Dåp i vann og dåp i Den Hellige Ånd.

Apostlenes Gjerninger starter med at Jesus sier farvel til apostlene før Han stiger opp og inntar sin plass ved Gud Faders høyre hånd. Jesus gir løftet om Den Hellige Ånd, og han gjør det ved å skille mellom dåpen Johannes gav og Den Hellige Ånds komme.

Johannes døpte med vann, men dere skal om noen få dager bli døpt med Den hellige ånd. (APG 1,5)

Johannes vitnet det samme om den dåpen han gav.

Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild.

(Matteus 3,11 og alle de andre evangeliene: Markus 1,8; Lukas 3,16; Johannes 1,33)

Peter legger merke til denne differensieringen, og bruker den til å forklare de mektige hendelsene i huset hos Kornelius.

Da husket jeg Herrens ord, at han sa: ‘Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd.’ (APG 11,16)

Så det er to typer dåp i Apostlenes Gjerninger, og de gamle teologene kalte disse baptismus flaminis (utøsingen av gavene fra Den Hellige Ånd) og baptismis fluminis (dåpen i vann som er et sakrament for tilgivelsen av syndene). 

Dåp i vann: Johannes, Jesus og Kirkens dåp (baptismis fluminis)

Av disse to typer dåp så er den første Johannes’ dåp, som senere ble befalt av Jesus (Matteus 28,12-20) og gitt til alle som omvendte seg på pinsedagen. Dette er den normale dåpen som fortsetter like til i dag. Vi ser mange av disse i Apostlenes Gjerninger, som APG 2,41; 8,12-16 og 36-38; 9,18; 10,47; 16,15 og 33; 18,8; 19,5; 22,16.

Dette er dåp med vann og ord for syndenes tilgivelse, og det kommer med (det teologene kaller) de «vanlige» Åndens gaver: tro, tillit til Gud, bekjennelse av Jesus, osv. Så Den Hellige Ånd blir gitt i dåpen i vann.

Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave. (APG 2,38)

Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. (Johannes 3,5)

For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. (1. Kor 12,13)

Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss  ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd, 
(Titus 3,5)

Og så må vi ikke glemme Jesu dåp (i Matt 3) hvor Den Hellige Ånd kommer ned i form av en due.

Vi ser at Den Hellige Ånd er tilstede i en «normal» dåp. Men det er en unik dåp som følger av apostlenes forkynnelse.

Dåp i Ånden og i Apostlenes Gjerninger (baptismus flaminis)

Dåpen i Ånden er en annen type dåp som, selv om den er relatert til dåp i vann, skjer noen utvalgte ganger i Apostlenes Gjerninger og i de apostoliske kirkene (slik vi ser i epistlene). Det er dåpen som er gitt løfte om ved Johannes og Jesus, og den skjer for første gang på pinsedagen.

Pinsedag, APG 2

Som vi ser ovenfor, så er løftet om dåp i Ånden funnet  Matteus 3,11, Markus 1,8, Johannes 1,33 og se nøye på hvordan APG 1,5 utvider dette løftet:

Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt. Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» (APG 1,7-8)

Dette er de siste ord fra Jesus som er nedskrevet av Lukas. Dette løftet blir oppfylt først på pinsedagen. 

Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne. (APG 2,1-4)

Noen ting å legge merke til: Mens disiplene var samlet (omtrent 120 av dem, se APG 1,15), så virker det tydelig ut fra teksten at Den Hellige Ånd falt på apostlene (de 12, uten Judas, men med Mathias). Videre, så hadde alle apostlene som ble døpt i Den Hellige Ånd på pinsedag, vært døpt tidligere (antagelig av Johannes eller en av de andre apostlene). Og, de hadde alle Den Hellige Ånd før pinsedag. For eksempel, så pustet Jesus Den Hellige Ånd på dem i Johannes 20,22:

Ta imot Den Hellige Ånd. (Joh 20,22)

Faktisk, så er det at de bekjenner Jesus et tegn på at de har mottatt Den Hellige Ånd.

Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd. (1. Kor 12,3)

Så dåpen med Den Hellige Ånd betyr ikke at Den Hellige Ånd ikke allerede er tilstede. For det tredje, så viser denne dåpen i Den Hellige Ånd seg ved tegn, og spesielt det å forkynne med fremmede (og hittil ukjente) språk. Legg merke til hvordan språkene som er nevnt oppfyller Jesu profeti om at de skulle være vitner i Jerusalem, Judea, Samaria og like til verdens ende i APG 1,8. Til slutt, så legg merke til at de som så dåpen i Den Hellige Ånd og hørte Peters forkynnelse ikke selv ble døpt med Den Hellige Ånd, men med vann. 

De som tok imot budskapet hans, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker. (APG 2,41)

Dåp og Den Hellige Ånd i Samaria, APG 8

Den andre gangen dåp i Den Hellige Ånd blir nevnt er i kapittel 8. Etter at Stefanus har blitt steinet og gjort til martyr så drar disiplene fra Jerusalem. Diakonen Filip drar ned til Samaria, forkynner Kristus og utførte mirakler (APG 8,5-7). Mange trodde og ble døpt (med vann), APG 8,12-13, inkludert Simon som holdt på med trolldom. 

Disiplene i Samaria sendte en beskjed til Jerusalem og apostlene Peter og Johannes hørte de gode nyhetene, dro ned til Samaria og døpte de nye troende med Den Hellige Ånd.

De kom ned og ba for dem, slik at de skulle få Den hellige ånd. 1For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd. (APG 8,15-17)

Legg merke til forskjellen mellom å døpe i Jesu navn og det å motta Den Hellige Ånd, og for det andre, at Den Hellige Ånd kommer gjennom håndspåleggelse av en apostel. Simon legger merke til dette: 

Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger. (APG 8,18)

Det som følger er en kontrovers om et ondt og griskt ønske om å få Den Hellige Ånds gaver. 

Dåp og Den Hellige Ånd i Kornelius’ hus

Den tredje hendelsen hvor vi ser dåp i Den Hellige Ånd er i Kornelius’ hus. Kornelius bodde i Cæsarea, og var en Centurion, altså en offiser i den romerske hæren. Dette er viktig å huske på fordi frem til dette punktet så hadde den kristne kirken bare bestått av jødiske og samaritanske konvertitter (selv om de jødiske konvertittene var fra hele verden), men ingen hedninger. Og selv om Jesus hadde beordret at kirken skulle nå ut til alle verdens nasjoner (Matteus 28,19), så gjenstod det fortsatt å holde hans befaling. Og legg merke til at disiplene var meget tilbakeholdne med å inkludere hedningene i kirken. Dette er jo egentlig konflikten i de siste to tredjedelene av Apostlenes Gjerninger.

Det som utfolder seg i APG 10 og 11 er en serie med hendelser som er igangsatt av Den Hellige Ånd for å etablere dåpens sakrament (f.eks. dåp i vann) for hedningene. Først så snakker Gud til Kornelius gjennom en engel i et syn og sier at han skal sende bud etter Peter (APG 10,1-8). Så ber Peter på taket dagen etterpå og får et syn av en duk med all slags ikke-kosher dyr, og Herren befaler Peter å spise.

Dagen etter, mens de var underveis og nærmet seg Jaffa, gikk Peter opp på taket for å be; det var ved den sjette time. Han ble sulten og ville spise. Mens de holdt på å lage maten, kom han i ekstase. Han så at himmelen hadde åpnet seg, og at noe dalte ned; det så ut som en stor duk som ble firt ned mot jorden etter de fire hjørnene. I den var alle slags firbeinte dyr og krypdyr som lever på jorden, og alle slags fugler under himmelen. Og en stemme sa til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!» Men Peter svarte: «Det kan jeg ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig og urent.» For andre gang talte stemmen til ham: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.» 1Dette hendte tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen. (APG 10,9-16).

Mens Peter forsøker å forstå det han har sett i synet, så kommer sendebudet fra Kornelius frem og ber ham om å komme. Den Hellige Ånd forteller Peter at han må gå sammen med sendebudet (APG 10,17-23). Peter reiser til Kornelius den neste dagen, og rapporterer at selv om reisen hans muligens var ulovlig i følge jødisk lov, så var synet med de urene dyrene Guds åpenbaring om at besøket var godt.

Neste dag ga han seg i vei sammen med dem, og noen av brødrene fra Jaffa fulgte med. Dagen etter nådde de Cæsarea. Kornelius ventet dem og hadde bedt sammen sine slektninger og nærmeste venner. Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius og møtte ham, kastet seg ned foran føttene hans og tilba ham. Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg, jeg er også bare et menneske.» Peter snakket med ham mens de gikk inn, og han så at mange mennesker hadde kommet sammen. Han sa til dem: «Dere vet at det ikke er tillatt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent. Derfor kom jeg da jeg ble budsendt, uten å gjøre innvendinger. Men nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud på meg?» (APG 10,23-29)

Kornelius forteller Peter om sitt syn av engelen (APG 10,30-33).
Peter forkynner evangeliet, og begynner med sin forståelse av at «Gud gjør ikke forskjell på folk» og begynner med Jesu liv, død og oppstandelse, og den kommende dommen som Jesus skal avholde. (APG 10,34-43) Så faller Den Hellige Ånd på alle som hører Peters preken (APG 10,44-48).

Dette er en unik hendelse. Den Hellige Ånd falt på de troende før de ble døpt med vann. Dette er den eneste gangen tingene skjer i denne rekkefølgen, og som vi ser så ble de jødiske troende forbløffet over dette. 

De troende av jødisk ætt som var kommet dit sammen med Peter, ble forskrekket over at Den hellige ånds gave også ble øst ut over hedningene. (APG 10,45)

Peter svarer på denne dåpen i Den Hellige Ånd med å kalle dette for vanndåpens gave.

Disse har fått Den hellige ånd slik som vi. Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt? (Apg 10,47).

Og alle som trodde ble døpt i Jesu Kristi navn.

Det vi ser her er at Herren løser opp den jødiske tradisjonen med å holde seg adskilt fra hedningene, og viser at også hedningene har et sted i Guds rike. Herren lærer Peter først ved synet av de urene dyrene, og deretter ved å utøse Den Hellige Ånd over hedningekristne. Denne spenningen som utgjør omtrent to tredjedeler av Apostlenes Gjerninger vises når Peter returnerer til Jerusalem og blir kritisert for å spise sammen med hedninger (APG 11,1-3). Peter gjenforteller disse hendelsene og konkluderer med

Og da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd over dem, akkurat som over oss i begynnelsen. Da husket jeg Herrens ord, at han sa: ‘Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd.’ Når Gud har gitt dem den samme gaven som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, at jeg skulle kunne hindre Gud?» Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de lovpriste Gud og sa: «Så har da Gud også latt hedningene få vende om til livet!»  (APG 11,15-18)

Dette er en unik hendelse i kirkehistorien. Herren løsner på apostlenes motvilje mot å gå til hedningene ved å øse ut sin Ånd på de udøpte hedningene. Dåp i vann følger tett etter dåpen i ild og vann. 

Dåp og Den Hellige Ånd og de tolv efeserne (APG 19,1-7)

Denne hendelsen i Paulus sitt virke i Efesos er det fjerde og siste gangen vi hører om dåp i Den Hellige Ånd i Apostlenes Gjerninger. Det er en vanskelig tekst på mange måter: Noen har sett denne teksten som at den lærer at Johannesdåpen ikke var komplett, og at de som ble døpt av Johannes måtte døpes på nytt i Jesu navn. 

Men det er ikke vanskelig gå se ut fra teksten at de tolv disiplene fra Efesos ble døpt med vann, og så, gjennom håndspåleggelse fra apostelen Paulus, så skjer Åndsdåpen.

«Da de hørte dette ble de døpt til Herren Jesu navn. Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de begynte å tale i tunger og profetere.» (APG 19,5-6).

Her ser vi igjen dåpen i Den Hellige Ånd som skjer gjennom håndspåleggelse fra apostlene (i dette tilfellet Paulus), og at det er fulgt av tegn og undre for å validere apostlenes forkynnelse.

Disse fire hendelsene er de fire som er nevnt når det gjelder dåp i Den Hellige Ånd i Apostlenes Gjerninger, som oppfyller løftet til Johannes og Jesus om at Han ville døpe med Den Hellige Ånd og ild. Det var helt åpenbart andre tilfeller med dåp i Den Hellige Ånd som ikke er omtalt i Apostlenes Gjerninger, men som vi leser om i brevene til Paulus, og spesielt i 1. Kor 12-14. Spørsmålet reiser seg nå om at selv om vi vet at kirken fortsatt døper med vann, er det slik at dåp i Den Hellige Ånd foregår slik den gjorde i Apostlenes Gjerninger ved Apostlene? 

Døper Jesus fortsatt med Den Hellige Ånd og ild i dag? Det er helt sikkert at Den Hellige Ånd blir gitt i vanndåpen (se APG 2,38, Joh 3,5, 1. Kor 12,13, Titus 3,5), og at Den Hellige Ånd er tilstede i kirken. Vi skal se på fire punkter som indikerer at denne unike dåpen i Den Hellige Ånd som fulgte apostlenes virke ikke er normativt for Herrens kirke.

Først, så er det slik at ikke alle som ble døpt med vann også ble døpt i Den Hellige Ånd. 

Faktisk, av de omtrent ni omtalene av dåp i Apostlenes Gjerninger, så er det bare to som etterfølges av dåp i Den Hellige Ånd, og en av hendelsene har dåp i Den Hellige Ånd før dåp i vann (APG 10). Pinsen er en unik hendelse hvor tre tusen ble døpt med vann etter at apostlene ble døpt i Den Hellige Ånd. Så vi ser allerede i APG at dåp i Den Hellige Ånd ikke er den normale og normative formen for dåp.

På den andre siden, så er alle som konverterer til den hellige kirken i APG, døpt med vann. Det er derfor kirken har lært at dåp i vann i den hellige treenighetens navn er et sakrament som virker tro og gir tilgivelse for syndene, men den unike åndsdåpen i Den Hellige Ånd ikke er et sakrament, men et tegn på Jesu unike virke (han steg opp til Guds høyre hånd), og til apostlene (sendt av Jesus for å forkynne Hans ord).

For det andre, slik nevnt ovenfor, så er det de samme tegnene som følger Jesu virke, som også følger apostlenes forkynnelse, og viser at deres ord var rent og rett (APG 2,22, Hebreerbrevet 2,4).

Peter hold sin første preken

Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud pekte ut for dere med mektige gjerninger og under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere. Alt dette kjenner dere til. (APG 2,22).

Tegnene som Jesus utførte var bevis for at han var utsendt fra Gud.

Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham. Også Gud har gitt sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og under og mange slags mektige gjerninger og ved å dele ut Den hellige ånds gaver etter sin vilje. (Heb 2,3b-4)

Tegnene Jesus utførte, og spesielt det å gi Den Hellige Ånd, er Faderens vitne for Jesu guddommelighet (se også Johannes 5,36).

For det tredje, så er dåp i Ånden direkte knyttet til apostlene (og hendene deres).

Se spesielt APG 8,18 og 19,6. Herren har nå apostlene foran seg, og ikke her på jorda. Sammen med dem forsvant tegnene de gjorde her på jorda som fulgte deres virke. Det som er igjen er selvsagt ordene deres, og spesielt apostlene Johannes, Peter, Jakob og Paulus. Tegnene de gjorde vitner og autoriteten tekstene deres har. 

For det fjerde, så profeterte profeten Joel denne spesielle utøsingen av Den Hellige Ånd (Joel 2,30-31, sitert av Peter når han forklarte pinse-mirakelet i APG 2,16-21). Joel 2,23-24 omtaler den begrensede naturen til denne spesielle hendelsen.

Fryd dere, Sions barn, gled dere i Herren deres Gud! For han gir dere regn i rett tid, han lar regnet falle som før, både høst og vår. (Joel 2,23)

En nærmere kikk på sammenhengen teksten står i forteller oss at Herren ville øse ut en dobbel dose av Hans Hellige Ånd i den første måneden, at disse gavene skulle komme i kirkens tidlige start. 

Det kan også være nyttig å merke seg løftet til Paulus i 1. Kor 13:

Kjærligheten tar aldri slutt. Profetier vil forsvinne, tungene vil tie, og kunnskap skal forgå. (1. Kor 13,8)

Konklusjon

Apostlenes Gjerninger står som et utrolig vitnesbyrd om Herren Jesu godhet og nåde mot sin kirke. Han holdt løftet om at Han skulle være med oss, helt til tidens ende (Matteus 28,10). Hans dåp fortsetter å vaske vekk syndene og planter sitt kongerike midt i blant oss. 

Tegnene og undrene som fulgte apostlene og dåpen i Den Hellige Ånd vitner om at deres doktrine og lære ble gitt av Gud. Lik profetene før dem og til og med Herren selv, så skulle miraklene som ble utført av apostlene peke på sannheten i Skriften. Vi, på samme måte som våre brødre og søstre som vitnet om mirakelet på pinsedag og ble døpt den dagen, skal fortsette å vie oss til apostlenes lære og fellesskap i brødsbrytelsen og bønnen (APG 2,24). Måtte Herren holde oss i Sine gaver til Han kommer igjen i herlighet. Amen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.