Stikkord: Den Hellige Ånd

Kategorier
Andre saker og ting

Den Hellige Ånd i tro

Den Hellige Ånd som en due

Apostlenes Gjerninger er boken om den første kristne kirken, og hvordan Den Hellige Ånd jobbet gjennom apostlene og spesielt gjennom Paulus.

I Apostlenes Gjerninger kapittel 8 står det om diakonen Filip som møter samaritanerne og forkynner for dem.

Men da de fikk tiltro til Filip, som forkynte evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, lot de seg døpe, både menn og kvinner. 13 Simon selv kom også til tro, og da han var blitt døpt, holdt han seg stadig til Filip og var overveldet av de tegn og mektige gjerninger han så.
Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned. De kom ned og ba for dem, slik at de skulle få Den hellige ånd. For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd.

Apostlenes Gjerninger 8,12-17 NBM11

Det er flere ting i denne teksten som kan være utfordrende for troen vår, hvis vi ikke leser den varsomt og nøye. Det kan virke som at samaritanene ikke mottok Den Hellige Ånd i dåpen, ettersom apostlene kom og la hendene på dem for at Ånden skulle komme over dem. Det er flere mulige tolkninger av dette, men vi kan holde fast på en sikker sak: Den Hellige Ånd blir gitt i dåpen. Hvis vi ikke holder fast på dette, så kan vi ledes til å tenke at heller ikke vi fikk Ånden da vi ble døpt. 

Men dersom vi gransker teksten nøye, så står det ikke at de ikke hadde Ånden, men at Ånden ikke hadde «kommet over dem» enda. Dette er en litt uvanlig uttalelse. At Ånden «kommer over dem» må bety noe annet enn at den ikke var kommet til dem.

Hvordan vet vi dette? I vers 12 og 13 står det at de trodde, og vi vet at ingen kommer til tro uten ved Den Hellige Ånd. 

Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til.

Romerne 8,9 NBM11

Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.

1. Korinterbrev 12,3 NBM11

Det går ikke an å tro på Jesus Kristus med mindre Den Hellige Ånd har gitt dem tro.

Dessuten viser den hellige treenigheten hva som skjer i dåpen, da Johannes døpte Jesus. En Hellige Ånd kom ned over Guds Sønn. Slik vet vi at Den Hellige Ånd og dåp er knyttet sammen. Dette er en stor trøst for oss, og er ikke noe som skal tas vekk fra oss.

Gjennom hele Bibelen, både i det gamle og det nye testamentet, så ser vi at tro og Ånden er knyttet sammen. Da Peter bekjente Jesus som Guds Sønn, så ble dette åpenbart for ham ved Den Hellige Ånd.

Men dåpen beskrives også av Jesus i Johannes kapittel 3 som å bli født på ny av vann og Ånden. Så selv om du allerede trodde, så ble du gitt Den Hellige Ånd i dåpen. 

Etter Jesu oppstandelse, så pustet han på disiplene og sa «Ta imot Den Hellige Ånd.» Hva er det som skjer? Hadde de Ånden fra før eller ikke?

Jesus sa også «Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere» i Apostlenes Gjerninger kapittel 1. Han snakket her om pinsedagen. Så hva blir det til? Fikk de Den Hellige Ånd da de først ble gitt tro? Eller ved dåpen? Eller på påskedagen? Eller pinsen? Hva blir det til?

Svaret er at alle er riktige. Den Hellige Ånd kommer ikke til oss bare en gang. Han kommer, og så kommer Han tilbake igjen. Noen ganger kommer han med forskjellige hensikter. I påsken gav Jesus Ånden med autoritet til å tilgi og binde synder. I pinsen gav Den Hellige Ånd kraft, tunger av ild, og evnen til å snakke på andre språk, og forkynne med frimodighet. 

Vi fortsetter å motta Den Hellige Ånd hver gang vi hører evangeliet forkynt. Han blir hos oss, og forlater oss ikke. Og likevel fortsetter Han med å komme til oss. 

Så tilbake til samaritanerne. Siden de hadde tro, så hadde de Den Hellige Ånd. Men Ånden hadde ikke «falt over dem». Det betyr at Han ikke hadde kommet med kraft og synlige tegn. Vi vet dette fordi det står i Apostlenes Gjerninger 8,18, at det nå var synlig at Den Hellige Ånd var gitt. Vi er derimot ikke blitt forklart hvordan dette var synlig, og hva som ble sett. Kanskje fikk de flammer på hodene sine, eller kanskje de fikk tungetale. Dette vet vi ingen ting om. Det vi vet er at Ånden falt over dem med en eller annen form for kraft. 

Hvorfor skjedde dette? Jeg tenker at det var for å vise disiplene at også samaritanerne kunne være troende. Dette virker ganske åpenbart for oss, men for disiplene var dette store nyheter. Vi ser holdningen ovenfor samaritanene i Lukas 9,54, da Jakob og Johannes spurte om «vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem?»

Dette hadde vært et tydelig tegn om dom fra Gud, dersom Kristus hadde godtatt det. Det er så frafalne disiplene mente at samaritanene var. 

Det er den samme Johannes vi leser om her i Apostlenes Gjerninger 8, som legger hendene på samaritanene, og ser Guds Ånd manifestere seg i dem. Kanskje noen av de samme folkene hadde blitt fortært av ild dersom Johannes hadde fått innvilget sitt tidligere ønske. Men nå fikk han oppleve at alle mennesker kan få Den Hellige Ånd, og få tro på Jesus. Til og med de vi tenker på som urene og utenfor Guds nåde, kan motta tilgivelse og liv. 

Og takk Gud, fordi hvis noen mennesker hadde vært for urene til å bli frelst, så hadde vi garantert vært fortapt. Vi var urene og avskyelige for Gud, og vi er det fortsatt i vår syndige legeme. Men for vår skyld utøste Han sitt dyrebare blod, slik han utøste det for samaritanene. For oss sendte Han sin Ånd, for å lede oss inn i sitt evige rike. Gjennom troen som Han har plantet i hjertene våre, kan til og med vi bli frelst!

Nå litt om Apostlenes Gjerninger kapittel 10. Mye av det samme skjer. Kornelius, en hedning og Centurion ved den romerske hæren, fikk beskjed fra Gud om å lete opp Peter. Peter kom hjem til ham og forkynte evangeliet til hele hans hus. Så benyttes den samme formuleringen som i kapittel 8: 

Mens Peter fremdeles talte, kom Den hellige ånd over alle som hørte Ordet.

Apostelenes Gjerninger 8,44 NBM11

Så begynte de å tale i tunger, som betyr å snakke på språk de ikke kan fra før. 

Igjen så viser Gud Peter og de andre apostlene at også hedningene kan ha tro og motta Guds Ånd. Det er ikke bare for jøder.

Hvis du er som meg, så talte du ikke i tunger da du fikk troens gave. Bør vi forvente at alle taler i tunger når de kommer til tro? Nei, fordi et slikt løfte står ikke i Bibelen. 

Gud bruker i denne teksten et mirakuløst tegn for å vise Peter og de andre apostlene sannheten om at Jesus kom for å frelse hele verden, og ikke bare jødene. Her er beviset for Åndens nærvær, som ellers ville vært usynlig. Gud brukte tydelige tegn for å tydelig vise at også hedninger er omfattet av løftet om frelse ved tro. De trengte ikke å konvertere til jødedom først, og de trengte ikke å overholde Moseloven. Gud ønsket å øse ut sin Ånd gjennom evangeliet!

Det skjedde på denne måten og i denne rekkefølgen for å vise at hovedpoenget ikke er Ånden, men evangeliet om Jesus som ble korsfestet for oss. Poenget er at Han er dommer over levende og døde, fordi Han er den eneste Veien til det evige livet. Bare blodet på Golgata kan frelse oss, og bare ved å bli vasket rene av blod, gjennom vann og Ånd kan vi motta Guds nåde som frelser oss fra fortapelsen. 

Skal vi jage etter Den Hellige Ånds gaver? Det kan vi, men Ånden gir gaver til dem han vil gi gaver. Ikke bekymre deg for dem. Ånden er ingen svekling som trenger vår tillatelse eller bebudelse for å gi oss av seg selv. 

La oss i stedet jage etter Kristus, på alle steder hvor Han har lovet oss at Han kan bli funnet. La oss vende om til dåpens vann ved å bekjenne syndene våre og motta syndenes forlatelse. La oss spise og drikke Hans legeme og blod i den hellige nattverd, og la oss høre Hans forkynnelse og Ord som proklamerer Hans uutgrunnelige nåde. 

Ironisk nok vil vi ved å jage etter Kristus, finne Den Hellige Ånd. Han er på de samme stedene. Over alt hvor tilgivelse blir øst ut, der er Ånden også øst ut. 

Så ikke sørg over tilsynelatende små gaver, men gå for det aller beste. Tørst etter evangeliet, så vil du få alt det andre i tillegg. 

Kategorier
Andre saker og ting

Dåp i Den Hellige Ånd i Apostlenes Gjerninger

Dåp i vann og dåp i Den Hellige Ånd.

Apostlenes Gjerninger starter med at Jesus sier farvel til apostlene før Han stiger opp og inntar sin plass ved Gud Faders høyre hånd. Jesus gir løftet om Den Hellige Ånd, og han gjør det ved å skille mellom dåpen Johannes gav og Den Hellige Ånds komme.

Johannes døpte med vann, men dere skal om noen få dager bli døpt med Den hellige ånd. (APG 1,5)

Johannes vitnet det samme om den dåpen han gav.

Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild.

(Matteus 3,11 og alle de andre evangeliene: Markus 1,8; Lukas 3,16; Johannes 1,33)

Peter legger merke til denne differensieringen, og bruker den til å forklare de mektige hendelsene i huset hos Kornelius.

Da husket jeg Herrens ord, at han sa: ‘Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd.’ (APG 11,16)

Så det er to typer dåp i Apostlenes Gjerninger, og de gamle teologene kalte disse baptismus flaminis (utøsingen av gavene fra Den Hellige Ånd) og baptismis fluminis (dåpen i vann som er et sakrament for tilgivelsen av syndene). 

Dåp i vann: Johannes, Jesus og Kirkens dåp (baptismis fluminis)

Av disse to typer dåp så er den første Johannes’ dåp, som senere ble befalt av Jesus (Matteus 28,12-20) og gitt til alle som omvendte seg på pinsedagen. Dette er den normale dåpen som fortsetter like til i dag. Vi ser mange av disse i Apostlenes Gjerninger, som APG 2,41; 8,12-16 og 36-38; 9,18; 10,47; 16,15 og 33; 18,8; 19,5; 22,16.

Dette er dåp med vann og ord for syndenes tilgivelse, og det kommer med (det teologene kaller) de «vanlige» Åndens gaver: tro, tillit til Gud, bekjennelse av Jesus, osv. Så Den Hellige Ånd blir gitt i dåpen i vann.

Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave. (APG 2,38)

Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. (Johannes 3,5)

For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. (1. Kor 12,13)

Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss  ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd, 
(Titus 3,5)

Og så må vi ikke glemme Jesu dåp (i Matt 3) hvor Den Hellige Ånd kommer ned i form av en due.

Vi ser at Den Hellige Ånd er tilstede i en «normal» dåp. Men det er en unik dåp som følger av apostlenes forkynnelse.

Dåp i Ånden og i Apostlenes Gjerninger (baptismus flaminis)

Dåpen i Ånden er en annen type dåp som, selv om den er relatert til dåp i vann, skjer noen utvalgte ganger i Apostlenes Gjerninger og i de apostoliske kirkene (slik vi ser i epistlene). Det er dåpen som er gitt løfte om ved Johannes og Jesus, og den skjer for første gang på pinsedagen.

Pinsedag, APG 2

Som vi ser ovenfor, så er løftet om dåp i Ånden funnet  Matteus 3,11, Markus 1,8, Johannes 1,33 og se nøye på hvordan APG 1,5 utvider dette løftet:

Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt. Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» (APG 1,7-8)

Dette er de siste ord fra Jesus som er nedskrevet av Lukas. Dette løftet blir oppfylt først på pinsedagen. 

Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne. (APG 2,1-4)

Noen ting å legge merke til: Mens disiplene var samlet (omtrent 120 av dem, se APG 1,15), så virker det tydelig ut fra teksten at Den Hellige Ånd falt på apostlene (de 12, uten Judas, men med Mathias). Videre, så hadde alle apostlene som ble døpt i Den Hellige Ånd på pinsedag, vært døpt tidligere (antagelig av Johannes eller en av de andre apostlene). Og, de hadde alle Den Hellige Ånd før pinsedag. For eksempel, så pustet Jesus Den Hellige Ånd på dem i Johannes 20,22:

Ta imot Den Hellige Ånd. (Joh 20,22)

Faktisk, så er det at de bekjenner Jesus et tegn på at de har mottatt Den Hellige Ånd.

Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd. (1. Kor 12,3)

Så dåpen med Den Hellige Ånd betyr ikke at Den Hellige Ånd ikke allerede er tilstede. For det tredje, så viser denne dåpen i Den Hellige Ånd seg ved tegn, og spesielt det å forkynne med fremmede (og hittil ukjente) språk. Legg merke til hvordan språkene som er nevnt oppfyller Jesu profeti om at de skulle være vitner i Jerusalem, Judea, Samaria og like til verdens ende i APG 1,8. Til slutt, så legg merke til at de som så dåpen i Den Hellige Ånd og hørte Peters forkynnelse ikke selv ble døpt med Den Hellige Ånd, men med vann. 

De som tok imot budskapet hans, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker. (APG 2,41)

Dåp og Den Hellige Ånd i Samaria, APG 8

Den andre gangen dåp i Den Hellige Ånd blir nevnt er i kapittel 8. Etter at Stefanus har blitt steinet og gjort til martyr så drar disiplene fra Jerusalem. Diakonen Filip drar ned til Samaria, forkynner Kristus og utførte mirakler (APG 8,5-7). Mange trodde og ble døpt (med vann), APG 8,12-13, inkludert Simon som holdt på med trolldom. 

Disiplene i Samaria sendte en beskjed til Jerusalem og apostlene Peter og Johannes hørte de gode nyhetene, dro ned til Samaria og døpte de nye troende med Den Hellige Ånd.

De kom ned og ba for dem, slik at de skulle få Den hellige ånd. 1For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd. (APG 8,15-17)

Legg merke til forskjellen mellom å døpe i Jesu navn og det å motta Den Hellige Ånd, og for det andre, at Den Hellige Ånd kommer gjennom håndspåleggelse av en apostel. Simon legger merke til dette: 

Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger. (APG 8,18)

Det som følger er en kontrovers om et ondt og griskt ønske om å få Den Hellige Ånds gaver. 

Dåp og Den Hellige Ånd i Kornelius’ hus

Den tredje hendelsen hvor vi ser dåp i Den Hellige Ånd er i Kornelius’ hus. Kornelius bodde i Cæsarea, og var en Centurion, altså en offiser i den romerske hæren. Dette er viktig å huske på fordi frem til dette punktet så hadde den kristne kirken bare bestått av jødiske og samaritanske konvertitter (selv om de jødiske konvertittene var fra hele verden), men ingen hedninger. Og selv om Jesus hadde beordret at kirken skulle nå ut til alle verdens nasjoner (Matteus 28,19), så gjenstod det fortsatt å holde hans befaling. Og legg merke til at disiplene var meget tilbakeholdne med å inkludere hedningene i kirken. Dette er jo egentlig konflikten i de siste to tredjedelene av Apostlenes Gjerninger.

Det som utfolder seg i APG 10 og 11 er en serie med hendelser som er igangsatt av Den Hellige Ånd for å etablere dåpens sakrament (f.eks. dåp i vann) for hedningene. Først så snakker Gud til Kornelius gjennom en engel i et syn og sier at han skal sende bud etter Peter (APG 10,1-8). Så ber Peter på taket dagen etterpå og får et syn av en duk med all slags ikke-kosher dyr, og Herren befaler Peter å spise.

Dagen etter, mens de var underveis og nærmet seg Jaffa, gikk Peter opp på taket for å be; det var ved den sjette time. Han ble sulten og ville spise. Mens de holdt på å lage maten, kom han i ekstase. Han så at himmelen hadde åpnet seg, og at noe dalte ned; det så ut som en stor duk som ble firt ned mot jorden etter de fire hjørnene. I den var alle slags firbeinte dyr og krypdyr som lever på jorden, og alle slags fugler under himmelen. Og en stemme sa til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!» Men Peter svarte: «Det kan jeg ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig og urent.» For andre gang talte stemmen til ham: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.» 1Dette hendte tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen. (APG 10,9-16).

Mens Peter forsøker å forstå det han har sett i synet, så kommer sendebudet fra Kornelius frem og ber ham om å komme. Den Hellige Ånd forteller Peter at han må gå sammen med sendebudet (APG 10,17-23). Peter reiser til Kornelius den neste dagen, og rapporterer at selv om reisen hans muligens var ulovlig i følge jødisk lov, så var synet med de urene dyrene Guds åpenbaring om at besøket var godt.

Neste dag ga han seg i vei sammen med dem, og noen av brødrene fra Jaffa fulgte med. Dagen etter nådde de Cæsarea. Kornelius ventet dem og hadde bedt sammen sine slektninger og nærmeste venner. Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius og møtte ham, kastet seg ned foran føttene hans og tilba ham. Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg, jeg er også bare et menneske.» Peter snakket med ham mens de gikk inn, og han så at mange mennesker hadde kommet sammen. Han sa til dem: «Dere vet at det ikke er tillatt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent. Derfor kom jeg da jeg ble budsendt, uten å gjøre innvendinger. Men nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud på meg?» (APG 10,23-29)

Kornelius forteller Peter om sitt syn av engelen (APG 10,30-33).
Peter forkynner evangeliet, og begynner med sin forståelse av at «Gud gjør ikke forskjell på folk» og begynner med Jesu liv, død og oppstandelse, og den kommende dommen som Jesus skal avholde. (APG 10,34-43) Så faller Den Hellige Ånd på alle som hører Peters preken (APG 10,44-48).

Dette er en unik hendelse. Den Hellige Ånd falt på de troende før de ble døpt med vann. Dette er den eneste gangen tingene skjer i denne rekkefølgen, og som vi ser så ble de jødiske troende forbløffet over dette. 

De troende av jødisk ætt som var kommet dit sammen med Peter, ble forskrekket over at Den hellige ånds gave også ble øst ut over hedningene. (APG 10,45)

Peter svarer på denne dåpen i Den Hellige Ånd med å kalle dette for vanndåpens gave.

Disse har fått Den hellige ånd slik som vi. Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt? (Apg 10,47).

Og alle som trodde ble døpt i Jesu Kristi navn.

Det vi ser her er at Herren løser opp den jødiske tradisjonen med å holde seg adskilt fra hedningene, og viser at også hedningene har et sted i Guds rike. Herren lærer Peter først ved synet av de urene dyrene, og deretter ved å utøse Den Hellige Ånd over hedningekristne. Denne spenningen som utgjør omtrent to tredjedeler av Apostlenes Gjerninger vises når Peter returnerer til Jerusalem og blir kritisert for å spise sammen med hedninger (APG 11,1-3). Peter gjenforteller disse hendelsene og konkluderer med

Og da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd over dem, akkurat som over oss i begynnelsen. Da husket jeg Herrens ord, at han sa: ‘Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd.’ Når Gud har gitt dem den samme gaven som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, at jeg skulle kunne hindre Gud?» Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de lovpriste Gud og sa: «Så har da Gud også latt hedningene få vende om til livet!»  (APG 11,15-18)

Dette er en unik hendelse i kirkehistorien. Herren løsner på apostlenes motvilje mot å gå til hedningene ved å øse ut sin Ånd på de udøpte hedningene. Dåp i vann følger tett etter dåpen i ild og vann. 

Dåp og Den Hellige Ånd og de tolv efeserne (APG 19,1-7)

Denne hendelsen i Paulus sitt virke i Efesos er det fjerde og siste gangen vi hører om dåp i Den Hellige Ånd i Apostlenes Gjerninger. Det er en vanskelig tekst på mange måter: Noen har sett denne teksten som at den lærer at Johannesdåpen ikke var komplett, og at de som ble døpt av Johannes måtte døpes på nytt i Jesu navn. 

Men det er ikke vanskelig gå se ut fra teksten at de tolv disiplene fra Efesos ble døpt med vann, og så, gjennom håndspåleggelse fra apostelen Paulus, så skjer Åndsdåpen.

«Da de hørte dette ble de døpt til Herren Jesu navn. Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de begynte å tale i tunger og profetere.» (APG 19,5-6).

Her ser vi igjen dåpen i Den Hellige Ånd som skjer gjennom håndspåleggelse fra apostlene (i dette tilfellet Paulus), og at det er fulgt av tegn og undre for å validere apostlenes forkynnelse.

Disse fire hendelsene er de fire som er nevnt når det gjelder dåp i Den Hellige Ånd i Apostlenes Gjerninger, som oppfyller løftet til Johannes og Jesus om at Han ville døpe med Den Hellige Ånd og ild. Det var helt åpenbart andre tilfeller med dåp i Den Hellige Ånd som ikke er omtalt i Apostlenes Gjerninger, men som vi leser om i brevene til Paulus, og spesielt i 1. Kor 12-14. Spørsmålet reiser seg nå om at selv om vi vet at kirken fortsatt døper med vann, er det slik at dåp i Den Hellige Ånd foregår slik den gjorde i Apostlenes Gjerninger ved Apostlene? 

Døper Jesus fortsatt med Den Hellige Ånd og ild i dag? Det er helt sikkert at Den Hellige Ånd blir gitt i vanndåpen (se APG 2,38, Joh 3,5, 1. Kor 12,13, Titus 3,5), og at Den Hellige Ånd er tilstede i kirken. Vi skal se på fire punkter som indikerer at denne unike dåpen i Den Hellige Ånd som fulgte apostlenes virke ikke er normativt for Herrens kirke.

Først, så er det slik at ikke alle som ble døpt med vann også ble døpt i Den Hellige Ånd. 

Faktisk, av de omtrent ni omtalene av dåp i Apostlenes Gjerninger, så er det bare to som etterfølges av dåp i Den Hellige Ånd, og en av hendelsene har dåp i Den Hellige Ånd før dåp i vann (APG 10). Pinsen er en unik hendelse hvor tre tusen ble døpt med vann etter at apostlene ble døpt i Den Hellige Ånd. Så vi ser allerede i APG at dåp i Den Hellige Ånd ikke er den normale og normative formen for dåp.

På den andre siden, så er alle som konverterer til den hellige kirken i APG, døpt med vann. Det er derfor kirken har lært at dåp i vann i den hellige treenighetens navn er et sakrament som virker tro og gir tilgivelse for syndene, men den unike åndsdåpen i Den Hellige Ånd ikke er et sakrament, men et tegn på Jesu unike virke (han steg opp til Guds høyre hånd), og til apostlene (sendt av Jesus for å forkynne Hans ord).

For det andre, slik nevnt ovenfor, så er det de samme tegnene som følger Jesu virke, som også følger apostlenes forkynnelse, og viser at deres ord var rent og rett (APG 2,22, Hebreerbrevet 2,4).

Peter hold sin første preken

Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud pekte ut for dere med mektige gjerninger og under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere. Alt dette kjenner dere til. (APG 2,22).

Tegnene som Jesus utførte var bevis for at han var utsendt fra Gud.

Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham. Også Gud har gitt sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og under og mange slags mektige gjerninger og ved å dele ut Den hellige ånds gaver etter sin vilje. (Heb 2,3b-4)

Tegnene Jesus utførte, og spesielt det å gi Den Hellige Ånd, er Faderens vitne for Jesu guddommelighet (se også Johannes 5,36).

For det tredje, så er dåp i Ånden direkte knyttet til apostlene (og hendene deres).

Se spesielt APG 8,18 og 19,6. Herren har nå apostlene foran seg, og ikke her på jorda. Sammen med dem forsvant tegnene de gjorde her på jorda som fulgte deres virke. Det som er igjen er selvsagt ordene deres, og spesielt apostlene Johannes, Peter, Jakob og Paulus. Tegnene de gjorde vitner og autoriteten tekstene deres har. 

For det fjerde, så profeterte profeten Joel denne spesielle utøsingen av Den Hellige Ånd (Joel 2,30-31, sitert av Peter når han forklarte pinse-mirakelet i APG 2,16-21). Joel 2,23-24 omtaler den begrensede naturen til denne spesielle hendelsen.

Fryd dere, Sions barn, gled dere i Herren deres Gud! For han gir dere regn i rett tid, han lar regnet falle som før, både høst og vår. (Joel 2,23)

En nærmere kikk på sammenhengen teksten står i forteller oss at Herren ville øse ut en dobbel dose av Hans Hellige Ånd i den første måneden, at disse gavene skulle komme i kirkens tidlige start. 

Det kan også være nyttig å merke seg løftet til Paulus i 1. Kor 13:

Kjærligheten tar aldri slutt. Profetier vil forsvinne, tungene vil tie, og kunnskap skal forgå. (1. Kor 13,8)

Konklusjon

Apostlenes Gjerninger står som et utrolig vitnesbyrd om Herren Jesu godhet og nåde mot sin kirke. Han holdt løftet om at Han skulle være med oss, helt til tidens ende (Matteus 28,10). Hans dåp fortsetter å vaske vekk syndene og planter sitt kongerike midt i blant oss. 

Tegnene og undrene som fulgte apostlene og dåpen i Den Hellige Ånd vitner om at deres doktrine og lære ble gitt av Gud. Lik profetene før dem og til og med Herren selv, så skulle miraklene som ble utført av apostlene peke på sannheten i Skriften. Vi, på samme måte som våre brødre og søstre som vitnet om mirakelet på pinsedag og ble døpt den dagen, skal fortsette å vie oss til apostlenes lære og fellesskap i brødsbrytelsen og bønnen (APG 2,24). Måtte Herren holde oss i Sine gaver til Han kommer igjen i herlighet. Amen!

Kategorier
Andakt

Lev et liv i Ånden

Tae kwon do courses are available for MCAS Cherry Point children and personnel. Serene A. Monk enrolled her son, Brandon, so he could learn discipline and self control. Serene said it’s the best thing she ever did for him.

Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. For kjøttets begjær står imot Ånden, og Åndens begjær står imot kjøttet. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke kan gjøre det dere vil. Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven. Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven! De som hører Kristus til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær.
(Galaterbrevet 5:16-24 BM11)

Denne teksten har det blitt talt mye om, og mange forskjellige mennesker har gjort et forsøk på å forklare hvordan en kristen bør være ut fra det som står i denne teksten.

Først og fremst vil jeg si at denne teksten oppmuntrer til gode gjerninger (eller frukter) hos dem som har Den Hellige Ånd ved tro. Det blir ikke sagt noen ting om å unngå gode gjerninger, og det står ingen ting om at vi skal tolerere dårlige gjerninger, og det står ingen ting om at vi skal motsette oss forkynnelse av Loven.

Tvert imot så står det ganske klart og tydelig at Gud helhjertet ønsker at kristne skal flykte fra og unngå kjødelige lyster, hvis de fortsatt vil ha Den Hellige Ånd.

Det går ikke an å både ha en kristen tro, og bøye seg for kjøttets begjær og lyster. Disse to kan ikke sameksistere. Paulus sier at de ligger i strid med hverandre. Det er en uløselig konflikt mellom dem. De kan ikke tolerere hverandre, og den sterkeste av dem vil kaste ut den svakeste.

Derfor nevner han noen av kroppens gjerninger som klart og tydelig ikke er av Ånden, og han sier samtidig at de som praktiserer og lever i slike gjerninger, ikke er i stand til å arve Guds rike. De har da mistet Den Hellige Ånd og troen. Men han viser også hvordan en kristen kan få styrke og bli utrustet til å stå imot kjøttets lidenskaper og begjær.

Den Hellige Ånd viser at vi har en nådig Gud. Da blir hjertene våre fylt av kjærlighet og et ønske om å adlyde Gud og til å flykte fra synd. Konsekvensen er at vi kristne kjemper imot og flykter fra kjøttets lyster, for å ikke gjøre Gud sint igjen. Og selv om alle vi kristne i denne konflikten kjenner på våre svakheter, så kan Loven likevel ikke fordømme oss, fordi gjennom troen er vi, og blir vi i Kristus.

Kategorier
Andakt

Sealed – Vi har fått Den Hellige Ånd

Ingen mennesker kan gjøre et annet menneske kristent. Ingen prester, ingen pastorer, ingen venner, ingen familie, ingen fremmede, ingen. Det er bare Guds verk dersom noen begynner å tro. Det heter at mennesket blir født på nytt, døpt av Den Hellige Ånd i Kristus.

For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. (1. Korinterbrev 12,13 BM11)

Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også gi deres dødelige kropp liv ved sin Ånd, som bor i dere. (Romerbrevet 8,11 BM11)

«Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.» (Johannes 3,8 BM11)

Vi blir født på nytt, inn i Guds familie. Den Hellige Ånd er den som forsikrer oss om at det er slik, og Han gjør at vi kan kalle Gud for Far. Ånden kommer og tar bolig i oss, og gjør oss til templer for seg. Men hva betyr dette?

Han gjør oss trygge på at vi tilhører Gud. Vi er født på ny, og det er derfor vår fødselsrett å få tilhøre Hans familie. I Galaterbrevet 4,5 brukes ordet «barnekår». Før vi kjente Jesus og Den Hellige Ånd tok bolig i oss, så kjente vi ikke Gud, og vi var ikke i Guds familie, men nå har vi fått barnekår hos Jesus.
I Efeserbrevet 1,13 sier Paulus at vi er beseglet med Den Hellige Ånd. «Segl» er et ord som har med eiendom å gjøre, og det forteller oss at Den Hellige Ånd gjør at vi er Jesu eiendom.

Paulus bruker i verset rett etter ordet «pant». «Pant» er noe som peker fremover. Akkurat som Odd Børretzen i reklamen for flaskepant som går hver jul. Der sier han «Jeg skulle ønske jeg kunne pantes når jeg er tom». Og det er det som er mulig. Depositumet er betalt, og det løses inn i Guds evige rike når du er tom og livet tar slutt.
Den Hellige Ånd er gitt oss som pant på det evige livet. Han er det første avdraget på den fremtidige frelsen som venter oss – og det betyr at vi allerede nå har fått det evige livet. Vi har allerede fått fremtiden!

I Romerbrevet 8,23 bruker Paulus ordet «førstegrøde». Det er et ord bønder er kjent med. Når man sår noe, så forventes det at noe spirer og gror, og så vokser det opp et eller annet. Den første avlingen er førstegrøden. Dersom du venter til det du har sådd har nådd full høyde eller er blitt så stort som du forventet, eller bedre, så er det en god førstegrøde. Hvis denne er god, så kan du være sikker på at hovedavlingen også vil bli det. Jesu oppstandelse er vår førstegrøde, og Den Hellige Ånd er førstegrøden av den avlingen Gud har i vente for oss.

Det siste ordet jeg vil trekke frem i dag er «visshet». Paulus bruker dette ordet i 1. Tessalonikerbrev 1,5, og minner oss på at evangeliet ikke kom med bare ord, men med kraft og Den Hellige Ånd og med full visshet. Ordet «visshet» betyr at det er så fullt at det renner helt over. Det er overbevisningen Den Hellige Ånd gir oss. Overbevisningen om at vi virkelig hører til.
Så selv om vi er svake, fulle av feil og synd, så har vi blitt gitt Den Hellige Ånd som kan veilede oss til full visshet om at vi tilhører den korsfestede og oppstandne herren Jesus Kristus, og får tro på ham.

Kategorier
Andakt

Utilgivelig synd

Den Hellige Ånd som en due

Jeg har kommet frem til Markus i leseplanen, og jeg leste i går et vers som jeg har tenkt veldig, veldig mye på.

De skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, sa: «Han har Beelsebul i seg! Det er ved hjelp av herskeren over de onde åndene at han driver de onde åndene ut.» Da kalte han dem til seg og talte til dem i lignelser: «Hvordan kan Satan drive ut Satan? Om et rike kommer i strid med seg selv, kan det riket ikke bli stående, og om et hus kommer i strid med seg selv, kan det huset ikke bli stående. Om nå Satan har reist seg mot seg selv og er kommet i strid med seg selv, kan han ikke bli stående. Da er det ute med ham. Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten at han først har bundet den sterke. Da kan han plyndre huset hans. Sannelig, jeg sier dere: Alt skal menneskene få tilgivelse for, både synder og spott, hvor mye de enn spotter. Men den som spotter Den hellige ånd, får aldri i evighet tilgivelse, men er skyldig i evig synd.» Dette sa han fordi de hadde sagt: «Han har en uren ånd i seg.» (Markus 3:22-30 BM11)

Man kan jo bli nervøs av mindre! Hva er det å spotte Den Hellige Ånd?
Jeg må først som sist innrømme at jeg ikke er den aller mest karismatiske av meg. Det skyldes nok oppvekst, menighetsfellesskap, og at jeg er som jeg er. Jeg har vært på noen møter der det sies at Den Hellige Ånd var sterkt til stede, men hvor jeg føler jeg gjennomskuer mye som menneskeskapt og av og til direkte ubibelsk. Det kan hende Den Hellige Ånd var aktiv, men jeg merka isåfall ikke noe til det.
Jeg har opplevd både falsk og ekte tungetale, jeg har sett mennesker knekke sammen i tårer og overgitt seg helt til Jesus, og jeg har opplevd helbredelse av en så absolutt overnaturlig art som en direkte konsekvens av bønn.

Jeg tror altså at Den Hellige Ånd er virksom, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har opplevd og sett Ånden i aksjon.

Men dersom jeg ser Den Hellige Ånd virksom i et annet menneske, og jeg mener det ikke kan være Den Hellige Ånd, og avviser det som en ond ånd, eller som menneskeskapt, har jeg da syndet på en slik måte som Jesus forteller om her?

Jeg tror det er tre spørsmål man må stille seg selv da.

1 – Finnes det virkelig en utilgivelig synd?
2 – Hvis det fins, hva er det?
3 – Hvordan burde vi leve i lys av det?

Først og fremst må det sier at tilgivelsen det er snakk om i bibelverset, er Guds tilgivelse. De gode nyhetene er at Gud allerede har tilgitt, og at Gud ikke holder noen synder mot deg. De dårlige nyhetene er at Gud aldri tilgir deg.

Jesus sier at en som spotter Den Hellige Ånd aldri skal tilgis. Når et menneske sier «Jeg skal aldri tilgi deg», så er det sjeldent så veldig alvorlig. Vi kan leve videre, og uansett er det veldig få som greier å få «aldri» til å faktisk blir til «aldri». Men dersom Gud sier «Jeg vil skal aldri tilgi deg», så mener han det faktisk. Om ti tusen år vil du fortsatt ikke være tilgitt, og hans ord står fast for evig tid.

Dersom du spotter Den Hellige Ånd, vil du altså være skyldig i all evighet. På samme måte som Guds nåde varer herfra og til evig tid, så varer slik Guds vrede til evig til. Gud er aldri nøytral til synd. Enten tilgir Han den, eller så straffer Han den. Å ikke bli tilgitt av Gud er å lide under konsekvensene av sin synd til evig til. Å avvise læren om helvete, er å avvise Jesu lære. Markus 3,29 er et av de aller klareste skriftstedene om å være «beyond forgiveness» til evig til. Og det er sagt av Jesus som elsket oss slik at han gav sitt liv for oss!

Så for å svare på det første spørsmålet, så er svaret ja. Det finnes utilgivelig synd.

Hva er så denne utilgivelige synden?

Vers 29 sier at den som spotter Den Hellige Ånd skal aldri få tilgivelse. Den utilgivelige synd er blasfemi mot Den Hellige Ånd. Men hva er det? Vers 30 peker på at vi skal forstå dette verset i lys av vers 20-27. Vers 30 sier

Dette sa han fordi de hadde sagt: «Han har en uren ånd i seg.»

I vers 22 sier de skriftlærde at Jesus er besatt av Beelsebul. Merk deg at Jesus ikke sier at disse skriftlærde har begått en utilgivelig synd! Han hører at de sier at han fikk sin kraft fra Satan, og ikke Den Hellige Ånd, og han sier «Den som spotter Den Hellige Ånd, får aldri tilgivelse». Det er altså en advarsel, heller enn en direkte fordømmelse. Vi vet rett og slett ikke om de gikk over grensa eller ikke. Kanskje begikk de den utilgivelige synden, kanskje ikke.
Det vi vet er at de så et verk av Den Hellige Ånd, og kalte det for Satans verk. De er hvertfall på kanten på vei mot evig, utilgivelig skyld.

Gjelder dette uansett hvilken måte man spotter på?

Vel, jeg er slett ikke sikker. Fordi Jesus sier i vers 28: «Alt skal menneskene få tilgivelse for, både synder og spott, hvor mye de enn spotter». Altså, alt skal bli gitt tilgivelse for. Ingen unntak er nevnt. Nøkkelen til å forstå den utilgivelse synden må ligge i forholdet mellom vers 28 og 29.
Vi er tilgitt alt, men synd mot Den Hellige Ånd er utilgivelig. Det er to absolutter.
Markus gjør det klart at synder er tilgitt dersom en vender om og tror på evangeliet.

Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. (Markus 1:4 BM11)

 

Etter at Johannes var blitt fengslet, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium og sa: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!» (Markus 1:14, 15 BM11)

For å få tilgivelse for syndene må man vende om, det vil si å slå fra seg synd, og stole på at Gud vet best, og la Hans nåde få virke i ditt liv. Så når Jesus sier i Markus 3,28 at alle synder skal bli tilgitt, så må det gjelde alle som vender om og tror.

Utilgivelig

Hvorfor er ikke vers 29 skrevet som et unntak fra regelen gitt i vers 28? Jeg tror grunnen er at blasfemi mot Den Hellige Ånd setter deg utenfor omvendelse, og dermed utenfor tilgivelse. Vers 29 er altså ikke et unntak fra vers 28. Han sier at alle synder og all blasfemi skal tilgis, og at blasfemi mot Den Hellige Ånd setter deg utenfor omvendelse. Du vil altså ikke være i stand til å vende deg fra synden. Jeg siterer ofte Johannes når det er snakk om Ånden.

Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: (Johannes 16:7, 8 BM11)

Når du synder mot Den Hellige Ånd, kan ikke Ånden være bosatt i deg, og du vil ikke overbevises om din synd, slik at du ikke kan vende deg fra den. Hvis en synd gjør det umulig for deg å omvende deg, så er det en utilgivelig synd, fordi tilgivelse bare er lovet for syndene du omvender deg fra.

Hva er så spesielt med blasfemi mot Den Hellige Ånd?

Jeg tror det kan ha noe å gjøre med den spesielle rollen Ånden har når det gjelder vår frelse. Hvis vi synder mot Gud etter å ha sett Hans herlighet, er det ille. Hvis vi synder mot Jesus etter å ha sett Hans herlighet, er det også ille. Men det er fortsatt håp! Gud sendte Jesus for å være en løsepenge for oss. Dette er en ekstern handling, utført av Gud, for å legge til rette for at vi skal kunne tro. Den Hellige Ånds oppgave er å ta bolig i oss, få oss til å se Guds frelsesverk for oss, og skape tro i oss.
Hvis vi spotter Gud eller Jesus, er det fortsatt håp, fordi Ånden kan ennå jobbe i oss, ydmyke oss og bringe oss til omvendelse. Men hvis vi sier til Ånden, som er den som peker på Jesus og overbeviser oss om vår synd, slik at vi kan omvende oss og bli frelst, at det er et Satans verk, da har vi satt oss utfor troen, omvendelsen og frelsen. Da har vi har fraskrevet oss det eneste som noen sinne kunne føre oss til frelse.

Den utilgivelige synden er altså en nedvurdering av Den Hellige Ånd som er av en slik grad at Ånden trekker seg bort fra deg for alltid, og du vil ikke få mulighet til å overbevises om din synd, så du aldri vender om, aldri blir tilgitt, og dermed aldri blir frelst.

3. Hvordan skal vi leve for å unngå å havne der?

Jeg skrev en gang om viktigheten av å forlate sin synd, og ikke se seg tilbake. Faktumet at det finnes en mulighet for å havne utfor frelsen, bør drive oss til å vende oss bort fra vår synd, og snu oss mot Jesus. Mange kristne ser ikke for seg at de ikke kan bli frelst, selv om de vet at de synder. De er ikke med på det Jesus sa i Markus 9,43 da han sa

Om hånden din lokker deg til fall, så hugg den av! Det er bedre for deg å gå lemlestet inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete, til ilden som aldri slukner, (Markus 9:43 BM11)

Hvis du graver deg ned i synd, og ikke vender om, så vil det skje at du ikke lenger ser at det er synd du holder på med. Det er en risiko for at du fryser ut Den Hellige Ånd fra livet ditt ved å ikke ta på alvor når Han peker på synden din og ber deg vende om. Da får du ikke muligheten til å bli overbevist om din synd, så du ikke vender om, og ikke blir frelst, uansett om du kaller deg kristen, går på møter, eller hva du nå måtte gjøre.

Det er som en musvåk som oppdager et kadaver på et stykke is som flyter på elva. Han lander og begynner å spise. Han vet at det er farlig fordi fossen nærmer seg. Men han ser på vingene sine og sier til seg selv: «Jeg kan fly i sikkerhet på et øyeblikk.» Og han fortsetter å spise. Like før isen går over kanten av fossen sprer han vingene sine for å fly, men klørne er frosset fast i isen. Den Hellige Ånd kan forlate den arrogante synderen.

Vend om og bli tilgitt!

Nådens tid er nå! Alle dine synder er allerede betalt for på korset, og du trenger å få gitt dem til Jesus så de kan korsfestes med Ham. Ved Guds nåde, vend deg bort fra din synd. Gjør det nå, i dag, fordi i morgen kan det hende du ikke er i stand til det.

Kategorier
Andakt

Kom deg ut, og hold deg ute!

Da det grydde av dag, skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så dere ikke blir revet bort på grunn av det onde som byen har gjort seg skyldig i!» Da han betenkte seg, tok mennene både ham og hans kone og hans to døtre i hånden, og de førte ham av sted og brakte ham i sikkerhet utenfor byen. For Herren ville skåne ham.
Da de hadde ført dem ut, sa en av mennene: «Fly for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten! Flykt opp i fjellene; ellers blir du revet bort!» Men Lot svarte: «Å nei, min herre! Du har jo vist godvilje mot din tjener. Stor er den troskap du har vist meg ved å berge mitt liv. 

(1. Mosebok 19:15-19a)

Det er lett å bli oppslukt av synd, og miste sin frelse.

Hvis vi ser på Sodoma, så var det en livlig by. En by fylt av energi og spenning. Det var et sånt sted som ble vekket til live når sola gikk ned. I Sodoma var «mangfold» et hedersord, fordi de elsket sine «mangfoldige livsstiler» som oppfordret til alle mulige former for skamløs og usømmelig adferd, og da spesielt homoseksualitet. Menn lå med menn, kvinner med kvinner. De hadde til og med dyr med. Paradise Hotel eller Big Brother hadde kunnet få en livstid med klipp til showene sine i Sodoma. Men folkene i Sodoma visste lite eller ingen ting om at Gud hadde tenkt å straffe dem for deres handlinger.

Gud lar deg bare gå så langt som til et visst punkt før han straffer deg for dine handlinger på en eller annen måte. Bibelen sier at «syndens lønn er døden!» (Romerbrevet 6,23)
Det betyr blant annet at det eneste som synden belønner, er døende.

I historien om Sodoma gjør Gud seg klar til å straffe dem for deres stolthet, likegyldighet og ulydighet mot Hans vilje, men den delen av denne historien som virkelig plager meg, er at dette stedet fanget Lots oppmerksomhet.

Jeg tror ikke Lot var en ond person. Lot ble oppslukt av livet i Sodoma.
Bibelen sier at

Lot så utover landet og la merke til at hele Jordan-sletten, like ned til Soar, var svært rik på vann, likesom Herrens hage, som Egypterlandet. Dette var før Herren hadde lagt Sodoma og Gomorra øde. Så valgte Lot seg hele Jordan-sletten og drog østover.

(1. Mosebok 13, 10-11)

Lot og Abraham hadde hengt mye sammen, men de begynte å krangle om vannrettigheter til kveg og slikt, så de skilte lag i stedet for å sloss og krangle. Gud ba dem da om å velge hvor de hadde lyst til å dra, og Lot fikk øye på Sodoma, og han syntes det så skikkelig bra ut!

Det Lot gjorde feil her, var å velge Sodoma, uten å spørre Gud først. Nå skal det sies at Lot ikke bosatte seg i Sodoma, men oppe på en ås utfor byen. Men til slutt.. Til slutt ble fristelsene i byen store.
Lydene i byen, lysene i byen, folkene i byen. De fanget oppmerksomheten hans, og drog Lot ned til byen.

Se hva som skjedde med Lot. Han flyttet fra teltet sitt utfor byen, til et hus i en av hovedgatene i byen.

Han tok med seg familien sin dit. Han lot døtrene sine vokse opp der og gå på Sodoma videregående. Kona hans ble med i Sodoma kvinneforening. Han ble en mann med innflytelse i byen, og var en av dem som ble sett ute på gata. Familien hans ble forelsket i Sodoma. Det mest triste var at han var fullstendig klar over det som foregikk rundt ham.
Han var fullt klar over ryktet byen hadde på seg. Men det han ikke så, var dommen som var på vei mot byen.

Du vet hva som skjedde med Sodoma hvis du har lest din Bibel. Gud sendte engler for å ødelegge stedet. Abraham prøvde å redde byen. Bibelen sier at han spurte om å få stedet spart om englene kunne finne hundre rettferdige i byen. Men englene kunne ikke finne hundre personer som var rettferdige. Så de letter etter 90. De lette etter femti. De lette etter ti. Men de kunne ikke finne ti stykker til sammen i hele Sodoma og Gomorra. Men takk Gud for barmhjertighet og nåde!

Stor er den troskap du har vist meg ved å berge mitt liv.

(1. Mosebok 19,19)

Jeg vil du skal vite at Gud har vist nåde mot deg, og at Han har vært meget tålmodig med deg. Men ikke ta Gud for en senil bestefar. På et eller annet tidspunkt kan det hende Guds tålmodighet tar slutt. Den siste gangen kan ha vært den siste gangen.

Ett siste lidenskapelig kyss kan lede til graviditet. En siste dram kan lede til alkoholisme. Et siste sniff eller et siste skudd kan føre til avhengighet.
En siste kamp.
En siste løgn.
En siste flørt.
Et siste raserianfall og du sitter kanskje fast. Det er derfor jeg skrev i tittelen «Kom deg ut, og hold deg ute».

La meg se om jeg kan kutte noen hjørner.. Lots kone ville bare se seg tilbake en siste gang, men problemet er bare at den siste gangen vil aldri være tilfredsstillende.

En gang til er aldri nok. En siste gang vil alltid ha enda en. Hvis du leser historien, så ser du at Lots kones siste gang, virkelig ble hennes siste gang.
Et siste blikk, ble hennes aller siste blikk.
En siste tanke, ble hennes aller siste tanke.
Bibelen sier at hun ble forvandlet til en saltstøtte.

Hvorfor akkurat salt? Hvorfor tok hun ikke bare fyr og forsvant?
Jo, du skjønner at Lots kones ulydighet var ikke bare et siste blikk tilbake. Det var en avvisning av Gud. Gud gjorde henne til en saltstøtte for å vise hva han mente om å bli avvist.

Nå, se på hva Jesus sier om salt:

Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan kan det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.

(Matteus 5,13)

Når vi er ulydige mot Gud, mister vi vår kraft, og vi blir udugelige og ubrukelige.
Ikke la det samme skje med deg som med Lots kone.
Gud ser etter lydige folk som vil sette smak på verden.
Hvis Gud har hjulpet deg ut av noe, så ikke se deg tilbake – for solen går ned, og snart blir det mørkt.
Så, uansett hvilken synd du lever i, så er det på tide å «Kom deg ut, og hold deg ute».

Det som er så flott med Gud, er at han KAN få deg ut av det!
Det er sikkert mange av dere som har vært i et eller annet, som bare Gud kan ha hjulpet deg ut av. Legg gjerne igjen en kommentar dersom det er tilfelle! Vi trenger vitnesbyrd til oppbyggelse!
Kanskje brukte du dop, men nå er du fylt av kjærlighet til Jesus!
Du brukte å drikke deg sanseløs, men nå er du fylt av Den Hellige Ånd!
Du brukte å skjelle ut folk, men nå velsigner du dem i Guds navn!

Jeg vet ikke med deg, men jeg har funnet ut at Gud er svaret på mine problemer:
– Gud er min vei ut av nødens dal.
– Gud er min kur mot å være ufullstendig.
– Gud er løsningen på mine bekymringer.
– Gud er mitt eneste håp for frelse!

I kirken har jeg lært at
– Bare Gud kan gi meg fred som overgår all forstand.
– Bare Gud kan lære meg å si, i hvilken som helst situasjon jeg enn måtte befinne meg i, at jeg har lært å være tilfreds.
– Bare Gud vil stå ved min side gjennom tykt og tynt.
– Bare Gud vil bære meg gjennom rett og galt, godt og ondt.
– Bare Gud er en venn som er nærmere enn en bror.
– Bare Gud vil fortsatt være der når alle andre har snudd ryggen og gått sin vei.
– Bare Gud vil gå gjennom vann, ild, storm og regn sammen med meg.

Ja, Gud har en plan for frelse og håp for ditt liv!
Men jeg har lært at Gud har bare en plan for frelse. Gud la ikke to eller sytten planer, men EN. Gud har ikke en egen plan for rike eller vellykkede folk, og en annen for fattige og mislykkede.

Gud har ikke en plan for hvite folk og en for sorte. Men Gud har en plan, og det er ikke en plan som kan tilpasses slik at du kan plukke litt fra den ene siden og litt fra den andre siden. Gud har bare EN plan! Og den planen er frelse av nåde, gjennom troen på Hans Sønn, Jesus Kristus!

Da Gud ødela Sodoma og Gomorra, brukte Gud engler for å redde Lot og hans familie fra misgjerningene. Gud har alltid noe eller noen han kan bruke for å få sine barn ut av synd og fangenskap.

– Under syndefloden brukte Gud en ark for å berge Noah og hans familie.
– Under tørketiden brukte Gud Josef og korn.
– Da det dukket opp en ny farao i Egypt som ikke kjente til avtalen med Josef og Israel, brukte Gud blod fra lam over dørstokkene. Og da dødsengelen så blodet, gikk han forbi huset.

Legg merke til, i teksten øverst i dette innlegget, at engelen dro til Lot og vekte han for å få han og hans familie bort derfra. De skyndte seg for å få han til å unnslippe det som skulle komme.

Men hva er det som skjer etterpå? Jo, Lot tok seg tid til å stå der og tenke. Han rørte seg ikke. Han stod der. Han fikk det ikke travelt. Han stod der, midt i byen. Det grusomme, korrupte og syndige stedet. Det er noen av oss som står og har betenkeligheter når vi egentlig burde latt skoene stå igjen, og løpt det vi greier!

Hva har Gud sagt at du skal komme seg bort fra?
Har har Gud sagt at du må legge igjen?
Du må komme deg ut, og holde deg ute! Ikke bli fortapt i betenkeligheter! Utnytt Guds godvilje, slik det er beskrevet i vers 19: «Du har jo vist godvilje mot din tjener.»

Ordet «godvilje» er i grunnteksten «gâdal chêsêd», som egentlig betyr «forstørret nåde».

Det er Guds nåde som ser forbi mine feil og misgjerninger.
Guds nåde sparer mitt liv når jeg ikke fortjener det.
Guds nåde hang Jesus opp på korset.
Guds nåde la han ned i graven.
Guds godvilje reiste ham opp tidlig en søndags morgen med all makt i hans hender!

Guds nåde vil få deg til å klappe i hendene!
Guds nåde vil få deg til å løpe!
Guds nåde vil få deg til å reise deg opp for å prise Herren!
Guds nåde vil få deg til å si amen!
Guds nåde vil gi deg en sang ikke engang englene kan!
Guds nåde vil føde deg på ny!

Har du nåde i livet ditt?
Har du prøvd Ham?

Takk Gud for at han har vist deg nåde. Nåde som kjenner våre behov bedre enn vi selv gjør. Nåde som lager en vei, på tross av oss. Til tross for at vi kommer til kort. Til tross for at vi er troløse. Takk Gud for hans nåde!

Det er på tide å komme seg ut, og holde seg ute!

Kategorier
Andakt

On Den Hellige Ånd

Johannes 16, 5-15

Nå går jeg bort til ham som har sendt meg. Og ingen av dere spør meg: Hvor går du hen? Men fordi jeg har sagt dere dette, har sorg fylt deres hjerte.
Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere.
Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: Om synd, fordi de ikke tror på meg. Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. Og om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.
Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men der han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere.
Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere.

Denne teksten handler kanskje først og fremst om Den Hellige Ånd, Sannhetens Ånd, som skal gi den hele og fulle sannhet. Men den handler også om elleve disipler som skulle få en stor og tilsynelatende umulig oppgave. Og til slutt handler alt om Jesus.

Vi starter med at Jesus snakker til disiplene sine. Han ser at de er triste og lei seg, og det er kanskje ikke så rart. Han har akkurat fortalt dem at han kommer til å dø, og at de deretter må gå ut i verden og fortelle om Ham. Jesus selv hadde jo møtt på en del mennesker som ikke likte han, og disiplene visste hvor vanskelig det kunne bli å møte folk av denne typen. De skulle ut til skeptiske og relativistiske grekere, til selvgode og overlegne romere som dessuten hatet jøder og alt som kom fra dem, og en god del andre folk som ikke syntes noe særlig om Israel.

Disiplene var stumme av sorg. De hadde sluttet å spørre Jesus om hvor han var på vei. De visste at Jesus var blitt upopulær i Jerusalem, og hadde kanskje en anelse om at folkemengden som ropte «hosianna», nå kanskje var tilbøyelige til å rope «korsfest». Hva vil skje når de blir etterlatt alene? De føler seg kanskje hjelpeløs og forlatt.

Det er da Jesus sier: «Det er til gagn for dere at jeg går bort»
Jeg tror han sa dette fordi det åpnet for nye muligheter, for ting som aldri hadde skjedd før! Den Hellige Ånd kommer og skal ta bolig i mennesker!
Guds verk får en ny dimensjon! Det blir globalt!
Det blir bevist at Jesus hadde rett, og at verden hadde feil.
Jesus døde, stod opp, og inntok plassen som seiersherre.
Så sendte han Ånden for å overbevise om synd, rettferdighet og dom, og til å fortsette Jesu undervisning av disiplene.

Dette med «overbevise» har vært tema for stridigheter siden oldkirken. Hva betyr det å «overbevise» og hvordan foregår dette? Ordet som brukes er opprinnelig gresk og betyr noe slikt som «trekke fram i lyset og avsløre», «overbevise og imøtegå» (ofte i forbindelse med en rettssak), eller til og med «bebreide og straffe». Det er det Ånden skal gjøre med synden, rettferdigheten og dommen.

Hva er så synd?
Synd kan være mange ting.
Kort oppsummert er synd å gjøre mot Guds vilje. Syndens innerste vesen er å ikke tro på Jesus og å ikke ta i mot budskapet fra Gud. Ordet som brukes i Bibelen om synd betyr det samme som å bomme på målet. Jeg har tidligere skrevet et innlegg der jeg har forklart dette (tror jeg).. Dersom synd er å ikke tro på Jesus og ikke ta imot budskapet fra Gud, så har man pr definisjon bomma på målet.

Hvem er så rettferdig?
Her finnes det flere tolkninger, alt etter hvem man spør.
Ordet for rettferdighet som brukes i grunnteksten forekommer bare en gang i Johannes evangelium.
Er det snakk om vår rettferdighet? Augustin og Luther mente det.
Meningen blir da at Ånden viser oss at det finnes bare en vei til rettferdighet: at Jesus gikk veien fra Golgata til Faderen. Han ble vår forsoner gjennom sitt liv, sin død og sin oppstandelse. Dette gjør at synder kan tilgis, og at vi kan stå rettferdige innenfor Gud.
Mange sier at rettferdigheten handler om Jesus selv, og dermed at rettferdigheten er Jesu Kristi rettferdighet. Her kan jeg bare si at Jesus endte sitt liv som urettferdig, dømt til døden av sitt eget folk som en bedrager og gudsbespotter.
Men Ånden viser at Jesus hadde rett.

Jesus var Den rettferdige, Den hellige, og Den som gikk Guds vei. Slik ble Guds vilje virkeliggjort. Jesu død ble til Djevelens og mørkets tap. Ånden viser oss at mørkets makt er brutt! Da Jesus ropte fra korset «Det er fullbragt», visste Satan at det var kroken på døra for eneveldet på jorda. Mennesker har fått se at Jesus hadde rett. Det er Åndens verk i verden!
Ånden får mennesker til å tro på Sannheten: At Jesus fullførte verket, slik det er beskrevet ved apostlene. Jesus sa til disiplene: «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.» Han hadde mer på lager, men disiplene var ikke klare til å bære det enda. Det betyr at de ikke kom til å forstå, huske eller ta i mot det. Det var mer Jesus hadde sagt, som de ikke forstod før etter oppstandelsen, da de hadde fått Den Hellige Ånd. Sannhetens Ånd formidlet resten av lærdommen til dem!

Ved Sannhetens Ånd fikk disiplene autoritet til tolkning og forklaring av Jesu liv og gjerning. Det er dem vi kan takke for evangeliene som forklarer Jesu frelsesverk for oss i dag. Det er Talsmannens verk, gjennom apostlene som har gitt ord og form til evangeliene. Det kommer fra Jesus. Sannhetens Ånd gjorde at det umulige ble mulig. Ånden gav oss bildet av Jesus Kristus som sier oss sannheten gjennom evangeliene. Ånden ledet apostlene og dermed også Kirken til hele sannheten om Jesus.

Det finnes noe grunnleggende og avgjørende i apostlenes og profetenes grunnvoll. Det er ikke uten grunn at Den nikenske trosbekjennelse omtaler kirken ikke bare som hellig og katolsk (i betydningen «allmenn» eller «alminnelig») men også som apostolisk. Jesus sammenfatter Åndens verk i tre punkter: Overbevisning om synd, rettferdighet og dom. Det er Ånden som overbeviser om synden, altså vantroen og opprøret mot Gud, og det er den som vitner om rettferdigheten fra Gud, vunnet for oss ved Jesus Kristus i det han fullbyrdet verket og forsonet oss med Faderen gjennom sin død og oppstandelse til sin Far.
Ånden vitner om dommen. Sannheten om dommen som i Jesu Kristi død seiret over Satan og alt som er vondt! Sannheten om seieren for tilgivelsen og barmhjertigheten som er uten grenser, slik at vi som burde stå under dommen, i stedet står under en nåde og barmhjertighet som er uten grenser.

Dette er det Ånden vitner om.