Kategorier
Andakt

Hold hviledagen hellig

En gang Jesus gikk langsmed kornåkrene på sabbaten, begynte disiplene å plukke aks der de gikk. Da sa fariseerne til ham: «Se der! Hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten?» Han svarte: «Har dere aldri lest hva David gjorde den gang han var i nød og både han og mennene hans sultet? Han gikk inn i Guds hus, den gang Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene, som ingen andre enn prestene har lov til å spise. Han ga også til dem som var med ham.» Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.»

Markus 2,23-28 NBM24

Dette er en tekst som har blitt diskutert og forsøkt utlagt på flere forskjellige måter. Noen har endt opp med at lørdagen er en dag man skal holde seg i ro, andre at det er søndag. Noen har sagt at man ikke får løfte en finger, mens andre har sagt at det ikke er så nøye. Hva handler dette avsnittet fra Markus om? Hvordan holder vi sabbaten hellig?

Fariseerne mente i alle fall at Jesus ikke holdt hvilkedagen hellig, eller i alle fall Jesus sine disipler. Og da ble jo Jesus medskyldig i lovbruddet, ettersom det var han som var mesteren deres.
Budet om å holde hviledagen hellig kommer fra Moses.

Husk sabbatsdagen og hold den hellig…
For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han.

2. Mosebok 20,8 og 20,11 NBM24

Noen har forklart dette med at vi jobber og sliter seks dager i uka, og vi trenger en dag i uka til å hvile fra arbeidet og nyte fruktene av vårt verk. Og det er mulig det er noe i det. Men jeg tror det handler om å nyte det Gud har gjort for oss!

Ja, vi kan bruke tid på å sitte ned, beundre skaperverket og skjønnheten rundt oss, og det er bra å gjøre! Men jeg tror også at vi må inkludere de tingene vi tar for gitt. Martin Luther skriver i sin forklaring til den første trosartikkelen:

Jeg tror at Gud har skapt meg og alle andre skapninger, at han har gitt meg legeme og sjel, øyne, ører og alle lemmer, fornuft og alle sanser og fremdeles oppholder alt dette; likeså at han har gitt meg klær og sko, mat og drikke, hus og hjem, ektefelle og barn, fe og alle gode ting. For alt dette er jeg skyldig å takke og love ham, tjene og lyde ham. Det er både visst og sant

Luthers lille katekisme, andre part. om Troen

Dette kan jo gjerne gjøres hver dag! Men det er altså slik at vi mennesker har en lei tendens til å glemme bort å takke Gud! Det er en av grunnene til at vi har fått en egen dag som er satt av til å akkurat dette. Vi skal stoppe opp og nyte Guds verk, akkurat slik Gud selv gjør. Det er en av de tingene det betyr å være skapt i Guds bilde.

Men jeg tror at det også ligger en enda dypere mening i dette budet. Luther har fått tak i dette i den lille katekismen.

Når Jesus sier at Menneskesønnen er Herre over sabbaten, så sier han at sabbaten ikke er en dag, men en person. Jesus er vår sabbat! Da Jesus ropte fra korset «Det er fullbrakt«, så er det akkurat det samme «fullbrakt» som ble sagt i skapelsesberetningen i 1. Mosebok. Men denne gangen handler det om en ny skapelse!

Jesus, i Hans mektige, utstrakte hender, naglet til korset, så har han skapt en ny pakt ved sitt dyrebare legeme og blod! Han gav seg selv til soning for våre synder, slik at vi fris ut av syndens og dødens slaveri!

Jesus er Guds hånd som har utfridd deg. Du trenger ikke gjøre noe mer, hverken for ditt liv eller for din frelse. Alt er ferdig. Guds Sønn, Menneskesønnen, har gjort alt klart for deg. «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vi gi deg sabbat for sjelen din«, sier han.

Sabbaten ble til for menneskene. For vårt beste. La oss derfor frykte og elske Gud så vi ikke forakter Guds ord, men holder det hellig, gjerne hører det og lærer det.

Måtte Guds hjelpe oss i det. Amen.

Kategorier
Andakt

Rabbi, du er Guds Sønn

Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»

Johannes 1,43-51 NBM11

Hvis noe er for godt til å virke sant, så er det som regel det.  «There´s no such thing as a free lunch”.

Det kan være at du blir skuffet når du blir lovet noe som viser seg å ikke bli noe av. Hvis dette skjer gjentatte ganger, så kan det gjøre at vi blir kyniske, at vi tror at alt er en løgn, og at ingen ting positivt vil skje. Det er på en måte den motsatte grøften av å være naiv.

Tenk å leve på den tiden Jesus kom til jorda! Gud hadde i lang tid lovet en Messias. Tenk å være Maria og Josef i tempelet og møte Anna, som lovpriste Gud da hun fikk se Jesus. Eller Simeon, som endelig kunne dø, fordi han hadde sett Herrens salvede! Hva tenkte Maria og Josef? 

Mange hadde drømt om å være i deres sko, og her var de. Var det virkelig sant? Kunne det virkelig være at dette var han de håpte det skulle være?

Jesus vokser opp og begynner å kalle disipler. Vi ser at Den Hellige Ånd virker, fordi folk kommer til tro, og folk følger etter Jesus. Jesus kaller Peter og Andreas, og så Filip. Filip løper til Natanael og sier «Vi har funnet han som Moses skrev om!»

Er det virkelig sant? Er Messias kommet? «Kom og se» svarer Natanael. Så han kommer og ser. Og det er jo kanskje like greit, å la Jesus selv få forklare og vise hvem han selv er. 

Så Nataniel møter Jesus, og Jesus sier «Se der, en sann israelitt, en som er uten svik.» Og Natanael så Jesus, ikke med bare øynene, men med hjertet. «Rabbi, du er Guds Sønn. Du er Israels konge.» svarer Natanael.

Det er sant som Fillip sa. Jesus er Messias. Guds Sønn, og konge. Se for deg Jesus´reaksjon. Et lite smil, og «Bare vent, du skal få se

«Du skal få se himmelen åpnet, og Guds engler skal gå opp og ned over Menneskesønnen

Dette er et bilde hentet fra da Jakob rømte fra sin bror Esau fordi han hadde stjålet fødselsretten. I 1. Mosebok 28, hadde Jakob en drøm, hvor han så en stige som var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og Guds engler gikk opp og ned på den. Og på toppen stod Herren. 

I drømmen gjentar Gud løftene sine til Abraham og Isak, at det skal komme en Messias. Etter at drømmen var over, så sa Jakob, 

Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!» Han ble redd og sa: «Hvor skremmende dette stedet er! Dette må være Guds hus, her er himmelens port..

1. Mosebok 28,16-17 NBM11

Vi vet, og Natanael visste, at Jesus er porten til himmelen. Han er veien dit.

Det er Jesus som har elsket oss, kalt oss og frelst oss. Han er oppfyllelsen av alle løftene Gud har til oss. Han er alt vi trenger. Han er Guds Sønn som kom for å frelse oss. Han er vår konge som regjerer for vårt beste. Han er den som har det evige livet fordi han døde for våre synder.

Det er ikke for godt til å være sant. Han er sannheten! Måtte vi som Natanael se Jesus i Ordet. Måtte vi ha alle Guds løfter over oss i livet, døden og oppstandelsen. Må vi fryde oss i Guds trofasthet til sine løfter, og hans kjærlighet til oss!

Kategorier
Andakt

Du er invitert!

Igjen talte Jesus til dem i lignelser: «Himmelriket kan sammenlignes med en konge som skulle holde bryllup for sønnen sin. Han sendte tjenerne sine til de innbudte og ba dem komme til bryllupet. Men de ville ikke komme. Da sendte han andre tjenere ut som skulle si til de innbudte: ‘Festmåltidet har jeg gjort i stand, oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!’ Men de brydde seg ikke om det; en gikk til sin åker og en annen til sin forretning. Resten av dem la hånd på tjenerne, mishandlet dem og slo dem i hjel. Da ble kongen sint og sendte ut troppene sine, som drepte disse morderne og brente byen deres. Så sa han til tjenerne: ‘Alt er ferdig til bryllupet, men de innbudte var ikke verdige. Gå derfor ut på veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner.’ Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de kunne finne, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær. Han spurte ham: ‘Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?’ Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ For mange er kalt, men få er utvalgt.» 

Matteus 22, 1-14 NBM11

Tenk at du er invitert! Som mennesker så har vi alle i en eller annen form et ønske om å være velkommen, inkludert, elsket og akseptert. Det er flott å bli invitert til fest og feiring, til middagsselskap og andre tilstelninger. Her kan man møtes og dele glede, og det er godt.

I teksten i dag så forteller Jesus om en meget hyggelig invitasjon. Verten er ingen hvemsomhelst. Det er kongen selv som inviterer til bankett for å feire sin sønns bryllup! Alt er gjort klart, og han sender ut tjenere for å be de inviterte om å komme og glede seg sammen med ham. Men de inviterte avviser invitasjonen. Og det kan jo være at det ikke passet så bra akkurat den dagen. Kanskje var det en kollisjon i kalenderen?

Så kongen sender ut tjenerne på nytt for å fortelle akkurat hvor bra denne festen blir, slik at de inviterte skal rydde plass i kalenderen. Men noen kommer med dårlige unnskyldninger, mens andre slår ihjel tjeneren som kom med budskapet. Kongen blir sint, selvsagt. Han sender ut hæren som tar livet av de som har gjort urett mot både kongen og tjenerne hans.

Så sender kongen ut enda flere tjenere, ut på veiene, for å be inn alle folk. Hallen skal fylles! Når festen skal til å starte, så ser kongen noen som sitter der uten å ha tatt på bryllupsklær.

«‘Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?’ Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ For mange er kalt, men få er utvalgt.»

Matteus 22,12-14

Akkurat denne lignelsen er som en knyttneve i ansiktet på de skriftlærde og fariseerne. Den slår også mot israelsfolket som gjentatte ganger ble invitert av Gud, kongen, til å bli med på feiringen av Sønnen, Jesus. Gud hadde sendt ut tjenere, profeter, til å fortelle folket at de måtte ta på bryllupsklær, men de inviterte hadde tatt profetene og mishandlet dem og slått dem i hjel.

Banketten, bryllupsfesten, som Gud holder til ære for sin Sønn, Jesus, verdens frelser, blir avvist av de inviterte.

Så hva gjør Gud? Jo, han utvider invitasjonen. Han sender tjenere ut til hele verden for å invitere alle mennesker til å komme og fylle hans rike. Han sender ut misjonærer, evangelister, diakoner, vanlige mennesker, og til og med prester for å invitere folk til å komme til festen! Invitasjonen går ut til hele verden.

Lignelsen avslutter like brutalt som den startet. Mange er inviterte, men få er utvalgte. Bare de som kler seg i Jesu tilgivelse og nåde blir regnet som rettferdige, rett kledd og vel forberedte til den evige bryllupsfesten. Må vi få være i skaren hvit som sne som står foran tronen og roper

Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet.

Åpenbaringen 7,10

Måtte vi høre og ta imot Guds nådige invitasjon til å sitte ved det evige festmåltidet! For en glede å leve for ham og med ham i evighet!

Kategorier
Andakt

Uendelig gjeld

Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!
Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden.
Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.
Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.
Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»

Matt 18,21-35 NBM11

Er det ikke rart hvordan vi ofte tenker at dersom noen har gjort noe galt, så vil vi at de skal straffes? Spesielt hvis det er en selv det er gjort urett mot! Men dersom det er jeg som har gjort noe galt mot noen, så ber jeg om nåde. Jeg skal ikke holdes ansvarlig! Det er jo ikke rettferdig..

Det er selve definisjonen på dobbel standard. 

Rettferdighet og nåde er to av de tingene Jesus snakket mest om. Peter kommer og spør «Hvor mange ganger skal jeg tilgi? Så mange som syv?» og Jesus svarer på en måte som sprenger grensene våre. Jeg tror ikke meningen var at vi skulle stoppe å tilgi noen ved 490 synder mot oss, men at det ikke skal finnes grenser for hvor mye tilgivelse vi skal gi.

For å illustrere så forteller Jesus en lignelse. En tjener skylder en enorm pengesum. 10.000 talenter. En talent er et vektmål, og en talent i gull kunne tilsvare opp mot 20 årslønner. Hvis vi regner om til dagens valuta, så er en årslønn omtrent en halv million. Så vi kan forestille oss at mannen skyldte omtrent 100 milliarder kroner. Det er en latterlig høy sum. Det kan aldri nedbetales av en privatperson, og i hvert fall ikke en tjener. Han ber om nåde for kongen, og han får ettergitt gjelden. 

Men så går denne tjeneren ut og møter en mann som skylder ham 100 denarer. Det er en omtrent en dagslønn. Hvis vi regner på samme måte som ovenfor, så er det snakk om omtrent 190.000 kroner. Det er mye penger, men det er ikke i nærheten av gjelden den første tjeneren fikk ettergitt!

Og hva skjer når disse to møtes? Jo, den første tjeneren tar strupetak og skal kvele mannen, for deretter å få han kastet i fengsel. Det er åpenbart hva Jesus forteller oss her. Kongen er Gud. Den første tjeneren er oss. Den andre tjeneren er vår neste. Den latterlig høye gjelden er våre synder mot Gud. Den mindre gjelden er andres synder mot oss. Det betyr ikke at andres synd mot oss ikke er ekte, smertefull og forferdelig! Men om vi sammenligner en milliard med 190.000, altså hvor mye Gud har tilgitt oss for synd vi har gjort mot kongenes konge, hva er da en synd eller til og med 490 synder begått mot oss av noen andre?

Kongen ettergir all gjeld! Det er ikke en eneste krone igjen. Ingen synder vi selv må ta oss av. Jesu død var komplett og betalte vår synd og skyld til fulle. Vår konge og Gud har tilgitt oss og rettferdiggjort oss. Vår skyld er betalt. 

Hør på dette: Forlat oss vår skyld, slik vi og forlater våre skyldnere. Kanskje er vi ikke i stand til å tilgi nå, men jeg tenker at det er noe vi må jobbe frem imot. Ikke vekk i fra. Vi må vende ansiktet riktig vei på en måte. Vi kan begynne med å løfte vår synd frem for Gud og be om tilgivelse, og søke å tilgi de som h ar gjort galt mot oss.

Kategorier
Andakt

Ta opp ditt kors

Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp. Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.» Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»  
Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort. Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme med kongsmakt.»

Matt 16,21-28 NBM11

Jesus snakker om hvorfor han kom til jorda. Han legger ut Faderens frelsesplan for hele menneskeheten og evangeliet at Han, Jesus, kom for å lide, dø og bli reist opp igjen for våre synders tilgivelse!

Stakkars Peter kunne ikke forstå hva som foregikk. Han protesterte! Han ventet en annen Kristus. En som kunne redde Israel fra romerne, og sørge for velstand og fremgang for nasjonen. Men Jesus visste hvorfor han var kommet. Jesus sa da til Satan, gjennom Peter «Vik bak meg!» 

Jesus kom nemlig ikke for å gjøre vår vilje, men Faderens vilje. Han kom for å ta opp sitt kors, bære det opp på Golgata og dø der i hendene på onde, hatefulle mennesker, for deretter å bli reist opp fra døden den tredje dagen etterpå. Han tok mine og dine synder, og bar dem med seg opp på korset, hvor de ble betalt for til fulle. Dette gjør at vi kan legge all vår skyld og synd på Jesus, og stole på at det da er borte for alltid.

Så kaller han også oss til å ta opp våre kors og følge ham. Vi misforstår ofte hva som menes med dette. Vi forstår nesten intuitivt at et kors innebærer noe vondt, men sykdom, vanskeligheter på jobb eller i relasjoner er ikke uten videre kors, fordi det er noe som kan skje med absolutt alle mennesker. Kristne som ikke-kristne. Våre kors er noe Jesus setter foran oss som vi må holde ut, fordi vi er hans etterfølgere. Fordi vi er troende, hans disipler. 

Å elske det uelskelige, å bry oss om de ensomme og bortglemte, å dele en klem med de man ikke kan røre, frivillig hjelpe de i nød, støtte og hjelpe de som er nye i våre sammenhenger, å gi til Herrens arbeid med glede for å bidra til at flere får høre om Jesus. Det er noen kors som Jesus setter foran oss

Og så til slutt, så sier Jesus, «For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort.»

Vi vet at vi ikke her blir lovet evig liv på grunn av det vi gjør, men heller at i det å bære våre kors, så viser vi hvilken tro det er som bor i hjertene våre, og vår takknemlighet for alt han har gjort for oss. Det er å sette sin lit til Jesu frelsesverk på korset! På hans stedfortredende lidelse og død, og hans triumf over ondskap og død og alt ondt i det han blir reist opp fra graven! Det er den troen, altså på Jesus og det han har gjort for deg, hvor det følger med et løfte om evig liv. 

Kategorier
Ukategorisert

Mørketid

Da Jesus fikk høre at Johannes var blitt fengslet, dro han tilbake til Galilea. Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum, ved sjøen, i Sebulons og Naftalis land. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:
          Sebulons land og Naftalis land,
           ved veien til havet,
           bortenfor Jordan,
           hedningenes Galilea,
           det folket som bor i mørke,
           har sett et stort lys,
           over dem som bor i dødsskyggens land,
           har lyset strålt fram.
Fra da av begynte Jesus å forkynne: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!» 

Matteus 4,12-17 NBM11

Nå er vi heldigvis ferdige med den mørkeste tiden av året. Her hvor jeg bor så var den mørkeste dagen i fjor den 21. desember. Da gikk sola opp 09.20 og gikk ned igjen 15.39. Det er litt over seks timer med dagslys.
Den 21. juni var det motsatt. Da stod sola opp 04.20 og gikk ikke ned igjen før 22.45! Da fikk vi 18 timer og 25 minutter med lys!

Om sommeren hender det at vi setter oss i bilen og kjører til Nord-Norge. Når du passerer polarsirkelen, så kan det hende at sola ikke går helt ned under horisonten på de lyseste dagene om sommeren. Da får man ekstremt mye lys.

Dette er merkbart både når man er ute og ser seg rundt, og når man ser inn i seg selv. Mørke er vanskelig. Det er flere som blir deprimerte på høsten og vinteren. Det er en glede og energi som våkner jo mer lys vi får, og jo mer lys vi utsettes for mens vi er våkne.

På sommeren hender det at vi legger oss midt på natten, og står opp akkurat når det passer oss, og vi har masse energi hele dagen.

Men selvsagt, mye lys kan også være vanskelig. Noen ganger har jeg gleden av å vekke barna mine. Da hender det av og til at jeg slår på lyset på rommet og synger en sang til dem.

Lyset kan være velkomment eller uvelkomment. Det kommer helt an på hva vi opplever der og da. Denne delen av kirkeåret vi er inne i nå kalles åpenbaringstiden. Vi minnes at lyset kom til vår jord. Her i Matteus-evangliet får vi en smakebit av hvordan lyset oppfattes både i form av Lov og Evangelium.

En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, og alt som kommer for dagen, er lys.

Efeserbrevet 5,8-14a NBM11

Jesu lys kaller oss til å våkne, og det lyser opp det som var gjemt i skyggene. Guds lys skinner, avslører, og kaller oss til omvendelse.

Matteus bruker dette bildet fra Jesaja for å beskrive Jesu gjerning. Og det første ordet vi hører fra Jesus er «Vend om!»

Akkurat som ungene mine, så er vår naturlige reaksjon på lys å forsøke å begrave hodet i mørket. Men Jesus kom for å lyse opp. Og mørket har ikke overvunnet lyset. Jesus kom ikke bare med Guds rike, men har ER Guds rike, og soloppgangen har begynt. Den nye dagen kommer.

Kategorier
Andakt

Til frihet

Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

Johannes 8,31-36 NBM11

En gang i året står det «Reformasjonsdagen» i bibelleseplanen min. Når vi tenker på reformasjonsdagen, så tenker vi kanskje på da Luther banket fast de 95 tesene på kirkedøra i Wittenberg, eller på noe en av de andre reformatorene gjorde. Men hvis vi feirer disse gjerningene til feilbarlige mennesker, så feirer vi tomhet.

Så i teksten som er satt opp på denne «reformasjonsdagen», så feirer vi friheten. «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» Det handler ikke om politisk eller sosial frihet, men friheten Jesus gir. Galaterne 5,1 sier:

Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen.

Gal 5,1 NBM11

Vi er fri til å leve for Jesus og for hverandre. Det er Guds gave. Han skaper denne friheten. Når Jesus sa «Bli i mitt ord», så brukte han et passivt ord, «bli». Det er å være, sitte ned i, stole på. Vi bare er, og får motta det Jesus gir.

Gud skaper troen i oss gjennom sitt Ord. Og han holder oss fast i troen gjennom det samme ordet. Uten Ordet, så dør troen vår, akkurat som kroppen dør hvis man ikke mottar næring.

Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.

Matt 4,4 NBM11

Guds ord er det som holder kirken i live. Men leser vi i Guds ord? Personlig kan jeg si at jeg skulle lest så mye mer! Jeg skulle hatt så mye mer kunnskap om Guds ord, og kjent Jesus så mye bedre!

Dette vet Guds fiende. Han vil ikke at vi skal høre Guds ord, fordi

Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.

Heb 4,12 NBM11

Derfor prøver han å få prester og pastorer og forkynnere av ulike slag til å vike vekk fra Guds ord. For uten Guds ord er vi slaver under synd.

Og på bunnen er vi alle slaver under denne synden.

For alle har syndet og mangler Guds herlighet

Rom 3,23

Og da er det en enorm lettelse å høre dagens bibeltekst! Jesus er evig, og får han frigjort oss er vi fri for evig!

Han er sentrum av Guds ord. Skriftene handler om Jesus og den dyrebare gaven vi er gitt i nettopp Jesus. Ånden blåste inn skriften fra 1. mosebok til Åpenbaringen, for å vise oss Jesus. Boken taler til våre hjerter sannheten om Jesus, og det er denne sannheten som vekker og nærer vår tro.

Å kjenne sannheten er derfor frihet, fordi Jesus er sannheten.

Vi hører at Jesus sier «Gå i fred, du er fri.» Og da er vi frie. Fri fra synd, dom og slaveri. Fri fra dødens makt, fri fra Lovens fordømmelse, fri til å leve som Guds barn. Fri til å leve med Gud i evighet.

Kategorier
Andakt

Et nådens år

I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham spredte seg over hele området. Han underviste i synagogene og fikk lovord av alle. Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:

Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.
Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de.
Da sa Jesus til dem: «Dere vil sikkert minne meg om dette ordtaket: ‘Lege, leg deg selv!’ Dere vil si: ‘Vi har hørt om alt som har skjedd i Kapernaum. Gjør det samme her på ditt eget hjemsted!’» Og han la til: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godt mottatt på hjemstedet sitt. Jeg sier dere som sant er: Det var mange enker i Israel den gang Elia levde, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det ble en stor hungersnød i hele landet. Likevel ble ikke Elia sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidon-landet. Og det var mange med hudsykdom i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Naaman.»
Alle i synagogen ble rasende da de hørte dette. De sprang opp og jaget ham ut av byen. De drev ham mot en skrent i åssiden der byen deres lå, og ville styrte ham utfor. Men han gikk midt gjennom flokken og dro bort. 

Lukas 4,14-30 N11BM

Ordet fra Jesaja understreker dette. Jesus forteller at han er kommet for å forkynne et godt budskap for fattige, gi fanger frihet, gi blinde synet, og sette undertrykte fri.
Han roper ut et nådens år fra Herren!

For de som hørte på måtte de første tankene ha vært at Israel skulle bli fritt, stort og sterkt igjen. Og så sier Jesus det utrolige! I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.

De første som hørte dette reagerte umiddelbart med begeistring. Det var herlige ord som kom ut av hans munn. Gode nyheter, frihet, Guds nåde. Men så begynner det å synke litt inn. 

Unge Jesus. Spirrevippen som vokste opp nedi gata. Og nå sitter han der og påstår at det er HAN som er Guds salvede? Det er til å bli upopulær av. Og nå står han i fare for å tape valget som Messias i provinsen! Hvis Jesus virkelig er Messias, hvorfor gjør han ikke like store ting her som på de andre stedene? Helbred noen da! Vi som er på hjemplassen din burde vel få litt spesialbehandling? Vi som er naboene dine!

Det virker som det er slik de har tenkt, de som hørte på Jesus.

Men det fungerer ikke slik. Vi fortjener ingen ting fra Gud. Vi fortjener bare vrede.

Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

1. Petersbrev 5,5 N11BM

Gud har et nådens ord og et nådens år. De som kjenner sin synd og sin tiggerstatus foran Gud, har han lovet å gi nåde. De gode nyhetene er tross alt til de fattige! Det er de Jesus er kommet for å hjelpe.

Så hva med oss? Ser vi at vi er fattige i ånden? Vi lite troende. Det er oss Jesus er kommet for å hjelpe. Ser vi at vi ikke har noe å komme med foran Gud? Vi har ikke noe egen rettferdighet vi kan presentere og være stolte over. Da har Gud gode nyheter til deg og meg. Du er rik, i ham. Han er din skatt og din rikdom. Han er din rettferdighet. Ta imot rikdommen av hans nåde. For det er akkurat det du får. Nådens år. 

Jesus kom fra himmelen til jorda for å gå hele veien til korset. Jesus var en profet som ikke ble mottatt på hjemstedet sitt. Han er hjørnesteinen som bygningsmennene vraket. Han ble utstøtt og foraktet av sine egne. Han kom til sine egne, mens hans egne tok ikke imot ham. 

Og han gikk hele veien til korset for å vinne din frihet! Han døde i vårt sted, og vant tilgivelse for oss. 

Og han stod opp og viste seg som seierherre over både liv og død. Alt vårt håp hviler på dette.

Vi som tror får være Guds barn. Vi er frelst og tilhører Ham. 

Vi har fått ny regjering. Og statsministre kommer og går. Men Jesus, Messias, den Salvede, har mektige, levende ord som gjør det de sier: Gode nyheter til de fattige. Frihet til fanger, Syn til blinde. Undertrykte får frihet. Et nådens år og en nådens evighet fra vår Gud. I dag er dette oppfylt mens dere hørte på. 

Kategorier
Andakt

Bryllupet som fikk vin

Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der.  Også Jesus og disiplene hans var innbudt. Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker. «Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de. Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham. 

Johannes 2,1-11 N11BM

Ingen vin. Det er krise. Så hva gjør Jesus? Ikke akkurat det vi forventet. Og er ikke det bare typisk Jesus? Han skaper noe ut av ingen ting, helbreder syke, reiser opp døde, forvandler vann til vin. Og ikke bare litt vin! Det var seks kar med plass til mellom 70 og 100 liter i hvert kar! Og det var ikke bare kvantitet. Det var av god kvalitet!
Det er ikke akkurat det de hadde forventet. Og alt dette skjedde uten at gjestene løftet en finger for å få det til.

Og slik er det i dag også.

Jesus gjør slik at sola stiger og går ned og planter gror. Han sørger for at jorda vår snurrer i en perfekt 23,5 graders akse og ikke forsvinner ut i det store intet.
Jesus gir deg luft å puste og ting å gjøre.
Han beskytter deg konstant mot både fysiske og åndelige farer. Han gjør alt. Og det på måter vi tar for gitt.

Hva med det åndelige? Hvilke behov har du på det området som Jesus har møtt og tilfredsstilt? Jo, han renset deg for synd og gir deg liv i stedet for død.

Dine behov er store, og hvordan møter Jesus dem?
Ikke på den måten vi hadde tenkt oss. Han møter dem med et løfte fra sin munn. Han snakker, og virkeligheten blir virkelig. Det skjer som han sier. «Jeg tilgir deg» sier han til deg.

Med litt vann og noen ord tar han deg inn i sin familie. Med en brødbit og litt vin og løfter knyttet til disse så beholder han deg i sin familie. Han møter dine behov med løfter fra Den Allmektige Gud.
Men Jesus stopper ikke der. Han gir deg fortsatt syndenes forlatelse, gitt i Hans navn. Han gir deg mer og mer i sin død og med sitt legeme og blod. Gitt og utøst for deg. Jesu kjærlighet for deg kommer ikke med noen dråper. Han heller ut rikelig. Og kvantiteten på hans kjærlighet er av den høyeste kvalitet.

Denne historien om bryllupet handler jo ikke om bryllupet, egentlig. Det handler om Jesus.
En detalj i fortellingen er at vannet som blir til vin blir til i renselseskar. Kar med vann som ble brukt til å rense seg. Og Jesus gjør dette til vin. Et symbol på hans blod. Jesu blod renser oss for all urett.
Og seks kar som kunne ta opp til 100 liter hver er nok vin til å forsyne hele landsbyen i overskuelig fremtid. Altså: Jesu blod er nok for alle.

En annen detalj vi skal ta med oss i dag er det at dette ikke var Jesus sitt problem. De var tomme for vin. Synd for dem. Og synd er det det er snakk om. Vår synd er vårt problem, men Jesus fikset vin, og Jesus fikser vår synd. 

Det at du skal dø er ditt problem, men Jesus kom ned og overvant døden, og gav deg sitt liv.

Det er derfor han er der, midt i ødemarken og forvandler vann til vin for et brudepar vi ikke engang vet navnet på. Derfor kom han fra himmelen til jorda for å ta din plass. Han levde hvert sekund av livet sitt i lydighet til Gud, frem til den dagen hans time var kommet. Og da gav han noe som er mye mer dyrebart enn god vin på en fest. Han gav sitt blod for å dekke over verdens synd og gjøre oss klare for den store bryllupsfesten i himmelen. Og på veien dit tar vi med oss tilgivelse for syndene våre, Jesu liv i bytte mot vårt, hans frelse som berger deg fra slaveriet, og hans garanti for ditt evige liv. Det er hans løfte og det er gaven med ditt navn på. 

Amen. 

Kategorier
Andakt

Fariseeren og tolleren

Til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen:
«To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’
Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» 

Lukas 18,9-14 NBM11

Jesus fortalte denne lignelsen til noen som mente seg å være mer rettferdige enn enkelte andre. Vi kjenner alle noen slike som synes å sette seg selv over andre mennesker.
Historien Jesus forteller er detaljert, klar og tydelig, og den inneholder en fariseer. De fariseerne som satt og hørte på må ha tenkt «Oi. Dette høres bra ut. Det handler jo om meg.» Og den andre personen er jo en toller! For en forferdelig person! Landsforræder! Som ikke bryr seg om å overholde hver tøddel i loven slik fariseerne mente seg å gjøre! Det er som å skyte fisk i en tønne. Tolleren har jo ikke en sjans. Han BURDE kalles en synder.

Se for deg reaksjonen når Jesus sier at det ikke var fariseeren som gikk hjem rettferdig den dagen. Den fantastiske fariseeren ble slått av den forferdelige tolleren. For en kontrast! Fariseerne som hørte på måtte ha forstått at denne historien ikke handlet om en tilfeldig fariseer og en toller, men at det handlet om livene deres. Og det handler om våre liv.

Vi har lært at fariseeren tok feil. Ikke fordi han prøvde å leve slik at han tilfredsstilte Gud, men ved å tro at han hadde noe å komme med foran Gud. Han levde ikke etter den siste setningen i vers 14: «For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»

For alle har syndet og mangler Guds herlighet.

Romerbrevet 3,23 NBM11

Det finnes ingen som gjør det gode, ikke en eneste.

Salme 53,4

Alle ble vi som urene, all vår rettferd som urent tøy.

Jesaja 64,5

Så vi bøyer oss og bekjenner vår synd, og erkjenner at vi fortjener fordømmelse og straff. Vi vender oss mot Gud og ber om nåde, i stedet for å ta det for gitt og at vi har et fortrinn over andre. Da tilgir Gud.

Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.

1. Johannes 1,9 NBM11

Og vi får gå hjem rettferdiggjorte. Vi er tilgitt og har fått fred med Gud.

Gud vil ikke at vi skal gå rundt og kjenne oss dårlige og ha dårlig samvittighet. På noen områder vil Han at vi skal være som fariseeren, og streve etter å leve etter Guds vilje og være hellige og gjøre det som er rett. Han vil ikke at vi skal tenke at vi er bedre enn andre.

Han vil at vi skal kjenne sannheten om oss selv og aldri glemme hvem vi er: Syndere som ikke fortjener noe godt fra Gud.

Og han vil at vi skal kjenne sannheten om hvem Han er: Den som gir oss alt godt og som sendte sin Sønn for å betale for all vår skyld og skam. Han har gitt oss alle ting i seg selv.

Da ser vi vekk fra oss selv, og vender oss mot Gud, slik tolleren gjorde. En omvendt synder som hviler i Guds nåde.

Kategorier
Andakt

Menneskefiskere

En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne.De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham. 

Lukas 5,1-11 NBM11

Hvis du reiser langt nok nord, nord for polarsirkelen, så kan du se midnattssol om sommeren. Solen går ikke ned under horisonten, og det er alltid lyst.

Da Jesus talte og forkynte for menneskene han møtte, så kastet han lys inn i de mørke stedene livene deres. Profetien fra Jesaja 9,2 om at folket som levde i mørket skulle få se et stort lys, ble virkeliggjort.

To båter var ute på fiske, og de hadde ikke fått fisk. De hadde store nett som ble kastet ut i det mørke vannet. De som har lest sin Bibel vet at mørkt vann er et bilde på kaoset i livet uten Gud.

Det er enkelt å se for seg dette mørket hvor du ikke kan se bunnen, og du vet ikke hvilken fisk du får opp hvis du drar i nettet. Slik er det rent psykisk også.

Jesus var i båten med Peter, og ba ham legge ut og kaste garnet ned i dypet. Så trakk de det opp, og det var overfylt. Det var så mye fisk i garnet at de måtte ha hjelp av en annen båt for å greie med mengden fisk.

Dette handler om evangeliet. Sjøen er verden, fiskene er folk. Nettet og hendene som senkes ned er forkynnelsen av evangeliet. Båten er Guds kirke. Der samles folk for å høre evangeliet og bli styrket i troen.

Jesus vil at folk skal komme til han ved å høre evangeliet. Vi blir fanget levende i nettet og dratt opp fra dypet og mørket, inn i lyset.

Peter så dette og ble overveldet. Han ble dratt frem i lyset av Jesus, og der får man se ting man vil holde skjult. Slik er det også med oss.

Vi er også syndige mennesker. Når Guds lys skinner på oss, så har vi samme reaksjon. Vi ønsker å skjule det som er feil med oss, og vi ønsker ikke at Gud skal få se det. Jesaja hadde det slik da han fikk se serafene som skjulte Gud, og han sa da

Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor i et folk med urene lepper

Jesaja 6,4 NBM11

Gud sendte da en seraf bort til Jesaja for å rense leppene med kull, og slik renser Gud også oss.

Guds Ords lys skinner på oss, og vi ser at vi ikke elsker Gud av hele vårt hjerte, hele vår sjel, all vår kraft og all vår forstand, og vi har ikke elsket vår neste som oss selv.

Vi kommer til kort. Men det er heldigvis ikke vi som skal svømme til Gud, men Gud som drar oss inn og frem i lyset. Hans ord forkynner tilgivelse.

Og slik har det vært i to tusen år. Folk hører evangeliet om at Jesus døde og tok vekk vår skyld og skam.

Han tok vekk vår uverdighet. Og lyset skinner der hvor evangeliet forkynnes. Folk blir forent med Kristus. Lyset har skint på oss og avslørt at vi er tilgitt og elsket av Gud. Gud ønsker å gi dette lyset til hele verden, også til deg.

Amen.

Kategorier
Andakt

Jesus – demonutdriver

En gang drev han ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folk undret seg. Men noen av dem sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at han driver de onde åndene ut.» Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham. Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem:
        «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver de onde åndene ut. Men hvis det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere. Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere.
    Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får det han eier, være i fred. Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra den sterke alle våpnene som han satte sin lit til, og fordeler byttet. Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.
    Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men uten å finne det. Da sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.’ Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.»
    Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.» Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’» 

Lukas 11,14-28 N11BM

Jesus advarer. Den onde ånden kan komme tilbake, enda verre.
Det er ikke nok å være døpt. Det er ikke nok å tro en liten stund og høre Guds ord en liten stund. Uten å lytte og ta det til hjertet.
Ondskapen er ute etter å skille oss fra Jesus. Og vi er sårbare.

Vi har så lett for å fokusere på de negative tingene. Hvis jeg sier «Så fin du var på håret» til kona mi, når hun har tatt på en ny kjole, så hører hun ikke det positive med det jeg sa, men tenker at kjolen ikke er fin. Vi fokuserer så lett på det negative i stedet for det positive. Vi har så lett for å tillegge mennesker vi er uenige med, dårlige motiver.

Men hva om vi befris fra alt dette onde vi har så lett for å fokusere på? Hvis vi befris fra alt ondt, men ikke fyller plassen med Den Hellige Ånd og Jesu ord, så står vi åpne og frie til å ende opp verre enn vi var før.

Hva er håpet vårt, og hva er løsningen? Jesus sier: Salige er de som hø- rer Guds ord og tar vare på det. Det er du som hører og som tar vare på det i hjertet ditt. Du tar ordet og setter det som et lys på et mørkt sted, som et mektig våpen mot alle fiender, og du går i tro mot det Ordet sier.

En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet.

Efeserne 5,8 N11BM

Gud har sendt en mann som er sterkere enn ondskapen. Han kaster ut alt ondt, men ikke nok med det. Han forsikrer oss ved sin lidelse og død og sin oppstandelse. Det er den samme Jesus som nå sitter ved Gud Faders høyre hånd og som beskytter sin kirke, altså fellesskapet av troende. Forstå at denne Jesus, som overvinner demoner, har bestemt å beskytte sin kirke med sitt Ord. Han har gitt oss sitt Ord her i verden for at vi skal høre det og kjenne det og for å bruke det mot demoner.

Denne Jesus har sendt sin Ånd til verden for å jobbe gjennom Ordet og beskytte sitt folk fra den onde. Jesus har gitt deg sitt hellige legeme og blod, og demonene er sjanseløse mot det. Jesus har sagt at vi skal be om Hans guddommelige beskyttelse og har lovet å være din beskytter.

Du har det som skal til for å kjempe mot djevelen og vinne, fordi Jesus vant og står som evig seierherre. Hold deg nært til Han som holder demoner unna, og som er mektig til å frelse selv oss.