Andaktsbloggen

Andakter, prekener og ditt og datt

  • Se der, Guds Lam

    Se der, Guds Lam

    Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg. Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.» Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»
    Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
    Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» – Messias betyr «Den salvede». Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter.

    Johannes 1,29-42

    Guds Lam er overskriften for i dag. Det er en setning som gir lite mening om du ikke er godt kjent i Bibelen. Men det er lite som forteller mer om kjernen i den kristne tro, enn akkurat dette ordet.

    Johannes døpte folk i elva og vasket av dem synd. Det kom noen skriftlærde og fariseere til ham for å spørre hva i alle dager han drev på med. De ønsket å presse han og gjøre han usikker på sin innflytelse og sitt oppdrag. Men Johannes gikk ikke i forsvar og ble ikke opprørt. Nei, Johannes legger vekt på å lede folk til Jesus, den lovede frelseren!

    Neste dag ser han Jesus kommer gående, og han peker og sier «Se der, Guds Lam som bærer bort verdens synd!». Johannes hadde ikke forstått hvem Jesus virkelig var før Gud åpenbarte det for ham da Jesus ble døpt. Da Jesus ble døpt kom Den Hellige Ånd ned i form av en due, og Gud selv snakket fra himmelen og sa «Dette er min Sønn, den elskede. I Ham har jeg min glede!». Jesus var ikke bare en profet, men Guds Sønn!

    I Det Gamle Testamentet så ser vi at Israelsfolket ofret dyr. Helt fra Adam dekte seg til for å skjule sin synd, til påskelammet som ble slaktet for å smøre blod på dørstokkene, så har lam vært dypt tilknyttet soning og forløsning for synd. 
    I tempelet i Jerusalem ble to lam ofret daglig, i tillegg til fugler og andre dyr. Det var hundrevis av offer hvert år. Et slikt ofringssystem viste en ting veldig tydelig: At synd er alvorlig. Bare død kan sone straffen vi fortjener.

    Denne bakgrunnen gjør at vi ser Johannes sine ord i et litt annet lys. Jesus er Lammet som ikke bare symboliserer offeret, men faktisk er offeret. Han tok på seg verdens synd og skyld, og bar det med seg opp på korset på dine og mine vegne. Der hvor tidligere offer bare pekte frem mot denne begivenheten, så fullbyrdet Jesu lidelse, død og oppstandelse dette en gang for alle. Når vi synger sanger om Guds Lam, så bør vi se for oss dette bildet: Gud løfter synden av oss og legger den på Jesus.

    Hvorfor er vi så likegyldige ovenfor dette? Det kan være to ting som står i veien for oss.
    Stolthet: Vi tror at vi er gode nok som vi er.
    Eller fortvilelse: Vi tror at vi ikke er verdige Guds kjærlighet. 
    Saken er den at alle syndere, altså alle mennesker, trenger Jesu offer, og tilgivelse for alle våre synder ligger åpent foran oss på grunn av dette offeret. 

    Så la oss slå følge med Andreas, Peter og de andre disiplene. Himmelens porter står åpne, og Jesus står med åpne armer og venter på deg. Reisen starter nå, og en dag er du framme. Da skal vi sovne inn, og Jesus reiser oss opp i Guds evige rike. Der er ingen tårer, ingen nød, ingen synd og ingen plage, ingen djevel, ingen død. For en underfull dag det skal bli!

  • Innlegg uten tittel 1045

    Hjemme hos meg står en julekrybbe laget av ull. Ulla kommer fra sauer som befinner seg utenfor Betlehem. Når jeg tar den frem, føles det nesten som om jeg pakker ut hele julehistorien. Figurene er små og myke, og jeg liker å tenke på at ulla kommer fra sauer som faktisk går rundt i områdene der Jesus ble født. Kanskje de vandrer rundt på akkurat de samme engene som gjeterne gjorde for over 2000 år siden?

    Når jeg setter julekrybben på plass, kjenner jeg at advent har begynt.
    Advent betyr å komme. Det er Jesus som skal komme. Han kom en gang, og han skal komme igjen. Det er noen julesanger som sier at vi venter på at barnet skal bli født, men det er jo ikke det vi gjør. Jesus ble født for litt over 2000 år siden, og han lever i dag. Og det er verdt å feire på juleaften, eller første juledag om du er mer vant til det.

    Advent bruker vi på å vente på julen. Når vi venter, kan det kjennes litt som når du venter på bursdagen din. Du vet den kommer, men det går sakte. Eller som når du skal åpne julekalenderen, men må vente til det blir morgen.

    Da jeg var liten, så hadde jeg en adventskalender med sjokolade inni. Ett år så fant jeg ut at det gikk an å åpne kalenderen i bunnen, dra ut alle sjokoladene, og så spise dem, uten at det så ut som om jeg hadde åpnet kalenderen i det hele tatt! Det var veldig bra akkurat mens jeg spiste opp all sjokoladen, men dagen etter var det veldig kjedelig. Søskenene mine hadde sine sjokoladebiter, men jeg hadde jo spist opp alle mine for hele desember. Det ble en lang adventstid.

    Men over til det viktige! Tenk på Gud et øyeblikk: Gud har skapt alt. Hele universet. Fra de bittesmå atomene som utgjør klærne du har på deg, til det største fjellet du kan tenke deg – Gud skapte det. Den minste skapningen du nesten ikke kan se – Gud skapte den også. Han laget snøfnuggene som faller når det snør, og han laget hjertet ditt som banker uten at du trenger å passe på det selv. Det er en enormt stor og virkelig mektig og kraftig Gud vi har.

    Og denne store Gud kom til jorda som en baby. Tenk deg: En celle stor i magen til Maria. Babyen vokste og ble født. En baby som ikke kan snakke, som må bæres, og som gråter når han er sulten. Gud ble så liten at han trengte hjelp til alt. Det er ganske fantastisk! Litt som om en kjempestor konge plutselig kom ridende inn i byen på en liten sykkel. Helt annerledes enn forventet.

    Jesus ble født i en stall. En stall på den tiden var mer som en hule i fjellet, og julekrybba jeg har ser også litt ut som en hule. Og den lukter antagelig litt som en stall på den tida. Litt av høy, litt av dyr. Ikke akkurat et sted man tenker at en baby burde bo. Men Gud valgte det enkle og lille. Det viser at Jesus kom for folk som oss – vanlige mennesker, helt vanlige familier.

    Hvis vi snur oss litt og ser ut på jordene som lå rundt Betlehem da Jesus ble født. Der satt en gjeng med vanlige mennesker og passet på noen sauer. De satt kanskje rundt et lite bål om natta og passet på sauene sine. Og plutselig kom englene! Det må ha vært som om hele himmelen tente seg på – som raketter på nyttårsaften, bare mye vakrere. Og englene sa:

    «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Den salvede, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
    «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»

    Lukas 2,10-14 NBM24

    I dag blir vi ofte litt opptatt av alt vi skal rekke: pakker, julemat, pynting, arrangementer og juleavslutninger. Det er ikke feil – det kan være koselig! Men midt i alt dette kan vi glemme å stoppe opp. Litt som hvis du løper så fort at du glemmer å se hvor du løper. Advent hjelper oss å stoppe opp og se Jesus.

    Jesus kom med fred, en fred som gjør at hjertet roer seg.
    Har du noen gang vært veldig urolig eller spent, og så kommer noen og legger en hånd på skulderen din og sier: «Det går bra»? Da kjenner du kanskje at du slapper litt mer av. Guds fred er litt sånn – bare enda større og dypere. Den kan fylle hele deg.

    Og du kan be Gud om den freden når som helst. Du kan si: «Gud, vær hos meg nå.» Da kan du stole på at Gud alltid hører.

    Julekrybben min minner meg på at Jesus kom for alle mennesker, overalt i verden.

    Og en dag skal mennesker fra alle verdens hjørner stå sammen foran Gud og synge den samme sangen som englene sang den natten Jesus ble født:
    «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden!»

  • Treenigheten

    Treenigheten

    Da svarte jødene: «Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og har en ond ånd i deg?» «Jeg har ingen ond ånd i meg», sa Jesus, «men jeg ærer min Far, og dere viser meg forakt. Jeg søker ikke min egen ære. Men det er en som gjør det, og han dømmer. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet se døden.» Jødene svarte: «Nå vet vi at du har en ond ånd i deg. Abraham og profetene døde, og du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet smake døden. Du er vel ikke større enn vår far Abraham? Både han og profetene er døde. Hvem gir du deg ut for å være?» Jesus svarte: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting verdt. Men det er min Far som gir meg ære, han som dere kaller deres Gud. Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner, slik som dere. Men jeg kjenner ham og holder fast på hans ord. Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag. Han fikk se den dagen og frydet seg.» «Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» sa jødene. Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.»
    Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot tempelplassen.

    Johannes 8,48-59

    Treenigheten. Det er litt vanskelig å forklare. Mange har prøvd, men endt opp med en eller annen form for vranglære. Tre i en. Det er vanskelig å forstå, men det er så viktig for troen! For at vi skal vite hva vi tror på, så har vi tre økumeniske trosbekjennelser i kirkene våre. Den apostoliske ca 100 e.kr.), den nikenske (325 e.kr.) og den athanasianske  (900 e.kr.) trosbekjennelsen. Disse holder frem det vi tror, og vokter oss fra falsk lære. 

    I dagens tekst så viser Jesus oss to personer i treenigheten. Jesus lærte, og fariseerne utfordret. De påstod å være barn av Abraham, men Jesus kalte dem djevelens barn. På grunn av dette så påstod de at Jesus var besatt. I responsen så sa Jesus at han ikke var ute etter egen vinning, men å forherlige Far i Himmelen. Han og Faderen er ett, altså Far og Sønn. To personer i guddommen.

    Han lover evig liv til alle som følger ham når han sa «Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet se døden.» Han hevdet å være ett med Gud da han sa «Før Abraham var, er jeg.» Fiendene hans forstod hva han sa, og de hatet ham for det. Det er derfor de «tok opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot tempelplassen.»

    Ordet «treenighet» står ikke i Bibelen, uansett hvor mye du leter. Men du finner bevis for en treenighet klart og tydelig gjennom hele Bibelen, fra begynnelsen til slutten. I 1. Mosebok så sier Gud, «La oss lage mennesker i vårt bilde». Det er flertallsord som brukes. Oss, vi, vårt. Far, Sønn og Hellig Ånd. 
    I Matteus så ser vi treenighet i Jesu dåp. «Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»

    Så bruker vi uperfekte eksempler for å forstå mysteriet. Et eple består av tre deler. Skinn, kjøtt og kjerne. Vann – flytende, gass og fast form. Men uansett hvilke eksempler vi bruker, så får vi ikke frem bildet av Skaperen, Frelseren og Helliggjøreren. Våre sinn kan ikke fatte den uendelige treenigheten!

    Hvem sier folk at jeg er, spurte Jesus. Jesus visste godt hvem han var. Og vi vet det. Kristus- den levende Guds Sønn. Frelser, den gode hyrde som gav sitt liv for tilgivelse, liv og evig frelse. 
    Han har åpenbart seg i Bibelen for oss. En Gud i tre personer. Han elsker oss så høyt at han gav seg selv. For det kan vi takke og tilbe!

  • Er du den som skal komme?

    Er du den som skal komme?

    Johannes fikk høre om alt dette gjennom disiplene sine. Han kalte to av dem til seg og sendte dem til Herren for å spørre: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Da mennene kom til Jesus, sa de: «Døperen Johannes har sendt oss til deg og spør: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Nettopp da helbredet Jesus mange for sykdommer og plager og onde ånder, og han ga mange blinde synet. Og han svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt:
    Blinde ser, lamme går,
    spedalske renses, døve hører,
    døde reises opp, og evangeliet forkynnes for fattige.
    Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.»
    Jesus vitner om Johannes
    Da sendebudene fra Johannes var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva gikk dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden? Nei! Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i praktfulle klær og lever i luksus, bor i slott. Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: mer enn en profet! Det er om ham det står skrevet:
    Se, jeg sender min budbærer foran deg,
    han skal rydde veien for deg.
    Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er ingen større enn Johannes. Men den minste i Guds rike er større enn han.

    Lukas 7,18-28 N24BM

    Døperen Johannes var en populær fyr! Han fortalte at Israels konge nå skulle komme. Han var fryktløs. Han var anerkjent som profet. Folk kom til han i ødemarken for å høre ham, og mange lot seg døpe av han. Han sa de måtte vende om fra syndene og tro på han som skulle komme. Og dersom de ikke vendte seg vekk fra synd, så ventet dom.

    Johannes forkynnelse gjorde ham også upopulær. Han ble arrestert av en korrupt hersker fordi kona hans var bestemt på å ta livet av han. Og Johannes mistet etter hvert livet på grunn av dette.

    Fra fengselet så hørte Johannes om hva som skjedde rundt Jesus. Han hørte at Jesus gjorde mirakler, men ikke at han dømte, selv om det var tydelig at folket ikke hadde vendt om fra syndene sine. Gud hadde sendt en profet til dem, og de hadde arrestert han. Hvis Kristus skulle seire over alle sine fiender, hvorfor satt da forløperen hans i fengsel?

    Dette førte tilsynelatende til en troskrise for Johannes. Hadde han misforstått enkelte ting om Kristus? Fra fengselscellen sendte han to av sine disipler til Jesus for å spørre om han virkelig var den som skulle komme, eller om de skulle se etter en annen. 

    Johannes virker som en vaklende følger av Jesus. Hvordan kunne Johannes gå fra å være et så tydelig vitne til å lure på om Jesus virkelig var Kristus, Frelseren? Johannes hadde selv opplevd Jesu dåp, da Den Hellige Ånd kom ned over Jesus, og Guds stemme kunne høres fra himmelen. «Dette er min Sønn». 

    Man kunne kanskje forvente at Jesus refser Johannes, men Jesus svarer med omsorg. Han gav Johannes sine disipler en beskjed som skulle overbringes Johannes.

    Blinde ser, lamme går,
    spedalske renses, døve hører,
    døde reises opp, og evangeliet forkynnes for fattige.. 

    Så fortalte Jesus folket at Johannes ikke var en vaklende, svak etterfølger. Johannes var tvert imot den største profeten av dem alle! Johannes var villig til å lide for det Gud ba han om å gjøre. Han var en trofast tjener. 

    Gud glemmer ikke det hans barn gjør for ham. Du er ikke et siv i vinden, bare fordi du har det vanskelig. Du er Guds elskede barn, du også. Ja, vi svikter, ja vi tviler, vi knekker, men Gud gir oss ikke opp. Han fortsetter å komme til oss og hjelpe oss, slik han gjorde med Johannes.

    Det er trøst i dette. Vi kan tenke at Gud er så stor at han må slå ned på oss i vår svakhet, men det er ikke det vi ser her. Vi ser en nådig og barmhjertig Gud som i stedet for å refse. En Gud som sendte en oppmuntrende beskjed til sin profet. 

    Vi tjener en uendelig mektig og hellig konge. Men la oss ikke glemme, spesielt når vi svikter og faller, at det er ingen som bryr seg mer om vår åndelige tilstand enn Han. Han bryr seg om deg i en slik grad at han sendte Jesus, sin eneste Sønn, for å leve det livet vi ikke klarer å leve, og for å dø den døden vi har fortjent å dø.

    Og ved hans oppstandelse har vi ved troen fått det evige livets gave. Takk og Amen.

  • Urenhet kommer innenfra

    Urenhet kommer innenfra

    Han kalte igjen folket til seg og sa: «Hør på meg alle, og forstå! Ikke noe av det som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent. Nei, det er det som går ut fra mennesket, som gjør mennesket urent.»
    Da han var kommet innendørs, bort fra mengden, spurte disiplene ham om lignelsen. «Forstår ikke dere heller noe?» sa han. «Skjønner dere ikke at ingen ting som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent? Det kommer jo ikke inn i hjertet, men bare ned i magen, og går ut og dit det skal.» Dermed slo han fast at all mat er ren. Og han la til: «Det som går ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet. Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.»

    Markus 7,14-23 NBM24

    I denne teksten så er Jesus i ferd med å avslutte en samtale med fariseerne og de skriftlærde. Fariseerne fremstod så helliggjorte og oppriktig troende. De fulgte Loven. De var det perfekte eksempelet på hvordan man skulle være om man virkelig trodde helhjertet på Gud. Slik så det i alle fall ut. Fariseerne hadde lagd seg et system som handlet om hva du kunne gjøre og ikke gjøre. Hvem du skulle være sammen med og ikke. Hva du skulle ha på deg og ikke. På utsiden så alt så greit ut.

    Men det de ikke hadde på plass var hjertet. Jesus legger frem en liste over ting som er negativt, og felles for alt han nevner er at det kommer fram hjertet: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet.

    I starten av kapittel 17 i Markus så kan du lese at fariseerne anklaget Jesu disipler for å ikke vaske hendene sine godt nok. Den store ironien er at mens fariseerne anklagde disiplene til Jesus for å være urene, så planla de drapet av Jesus. De var rene på hendene, men ikke i hjertet sitt.

    Vi ser det samme i dag. Hver gang det er et drap et eller annet sted, så spør vi «Hvordan kunne dette skje?» Eller dersom en eller annen kjent person blir tatt for vold, rusmisbruk og overgrep. Hvordan kunne dette skje? Han fremstod så normal, så god, så ren! Folk blir overrasket over at noe så fælt kunne komme ut av noen som fremstår så god. 

    Men dette gjelder oss! Vi ser det hver gang vi tror at vi kan gjøre noe og komme unna med det. Hver gang vi tenker noe stygt om andre mennesker. Eller hvis noen anklager oss for noe så forlanger vi at vi anses som uskyldige, mens vi forutsetter skyld hos andre. Det, og mye mer! 

    Og Jesus er ikke overrasket. Det er trist og det er dumt, men det er sant. Jesus kjenner våre tanker. Jesus kjenner våre hjerter, også når det er mørkt som kull. Han kjenner dybdene i oss mennesker.

    De gode nyhetene er at Jesus kom for å rense oss fra all urett! Ingen ting er for bortgjemt eller urent til at Jesus ikke vil ha noe med deg å gjøre. Han vet om alt. Og fordi han kjenner deg og elsker deg, så døde han, for deg. Han vet at dypt nede, så er vi fylt av gift. Og denne giften drakk Jesus opp. Hver eneste dråpe. Han kjenner deg fullt ut!

    Og fordi han kjenner deg fullt ut, så vet vi at du er tilgitt. Fra det minste lille til det mest skammelige i livet ditt, så har han betalt til fulle for å rense oss for all urett.

    Han tok med seg alt vårt som ikke er i overensstemmelse med Guds lov, og bar det med seg opp på korset. På korset hang han som var anti-fariseer. Anti-skriftlærd. Anti-deg. Den eneste som var helt ren og uskyldig. Han som ikke visste av synd, gjorde Gud til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.

    Det finnes en som vil få deg til å glemme alt dette. Å få deg til å tro at alt er fint. At om du bare er ren på utsiden så må du være ren på innsiden også. Dersom du bare leser nok i Bibelen, ber nok, faster, evangeliserer, er på gudstjeneste nok.
    At bare om det er galt på utsiden, så er det virkelig galt på innsiden også. Det gir på en måte mening, men det er ikke sant! 

    Fordi Jesus sier tydelig at vi er alle i samme båt her.

    For det står skrevet:
    Det finnes ikke én som er rettferdig,
    ikke en eneste.
    Det finnes ikke én som forstår,
    ikke én som søker Gud.
    Alle er kommet på avveier,
    alle er fordervet.
    Det finnes ikke én som gjør det gode,
    ikke en eneste.

    Romerbrevet 3,10-12 NBM24

    Den eneste som virkelig ser deg slik du virkelig er, og som elsker deg fullt ut, er Jesus. Uansett hva du har gjort, hvordan du er, hvordan du ser ut, hva du har tenkt, eller hva du mener, så har Jesus gitt livet sitt for deg.

    For Gud elsket verden så høyt, at han gav sin sønn den enbårne for at hver den som tror på han ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 

    Johannes 3,16 NBM211

  • Hold hviledagen hellig

    Hold hviledagen hellig

    En gang Jesus gikk langsmed kornåkrene på sabbaten, begynte disiplene å plukke aks der de gikk. Da sa fariseerne til ham: «Se der! Hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten?» Han svarte: «Har dere aldri lest hva David gjorde den gang han var i nød og både han og mennene hans sultet? Han gikk inn i Guds hus, den gang Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene, som ingen andre enn prestene har lov til å spise. Han ga også til dem som var med ham.» Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.»

    Markus 2,23-28 NBM24

    Dette er en tekst som har blitt diskutert og forsøkt utlagt på flere forskjellige måter. Noen har endt opp med at lørdagen er en dag man skal holde seg i ro, andre at det er søndag. Noen har sagt at man ikke får løfte en finger, mens andre har sagt at det ikke er så nøye. Hva handler dette avsnittet fra Markus om? Hvordan holder vi sabbaten hellig?

    Fariseerne mente i alle fall at Jesus ikke holdt hvilkedagen hellig, eller i alle fall Jesus sine disipler. Og da ble jo Jesus medskyldig i lovbruddet, ettersom det var han som var mesteren deres.
    Budet om å holde hviledagen hellig kommer fra Moses.

    Husk sabbatsdagen og hold den hellig…
    For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han.

    2. Mosebok 20,8 og 20,11 NBM24

    Noen har forklart dette med at vi jobber og sliter seks dager i uka, og vi trenger en dag i uka til å hvile fra arbeidet og nyte fruktene av vårt verk. Og det er mulig det er noe i det. Men jeg tror det handler om å nyte det Gud har gjort for oss!

    Ja, vi kan bruke tid på å sitte ned, beundre skaperverket og skjønnheten rundt oss, og det er bra å gjøre! Men jeg tror også at vi må inkludere de tingene vi tar for gitt. Martin Luther skriver i sin forklaring til den første trosartikkelen:

    Jeg tror at Gud har skapt meg og alle andre skapninger, at han har gitt meg legeme og sjel, øyne, ører og alle lemmer, fornuft og alle sanser og fremdeles oppholder alt dette; likeså at han har gitt meg klær og sko, mat og drikke, hus og hjem, ektefelle og barn, fe og alle gode ting. For alt dette er jeg skyldig å takke og love ham, tjene og lyde ham. Det er både visst og sant

    Luthers lille katekisme, andre part. om Troen

    Dette kan jo gjerne gjøres hver dag! Men det er altså slik at vi mennesker har en lei tendens til å glemme bort å takke Gud! Det er en av grunnene til at vi har fått en egen dag som er satt av til å akkurat dette. Vi skal stoppe opp og nyte Guds verk, akkurat slik Gud selv gjør. Det er en av de tingene det betyr å være skapt i Guds bilde.

    Men jeg tror at det også ligger en enda dypere mening i dette budet. Luther har fått tak i dette i den lille katekismen.

    Når Jesus sier at Menneskesønnen er Herre over sabbaten, så sier han at sabbaten ikke er en dag, men en person. Jesus er vår sabbat! Da Jesus ropte fra korset «Det er fullbrakt«, så er det akkurat det samme «fullbrakt» som ble sagt i skapelsesberetningen i 1. Mosebok. Men denne gangen handler det om en ny skapelse!

    Jesus, i Hans mektige, utstrakte hender, naglet til korset, så har han skapt en ny pakt ved sitt dyrebare legeme og blod! Han gav seg selv til soning for våre synder, slik at vi fris ut av syndens og dødens slaveri!

    Jesus er Guds hånd som har utfridd deg. Du trenger ikke gjøre noe mer, hverken for ditt liv eller for din frelse. Alt er ferdig. Guds Sønn, Menneskesønnen, har gjort alt klart for deg. «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vi gi deg sabbat for sjelen din«, sier han.

    Sabbaten ble til for menneskene. For vårt beste. La oss derfor frykte og elske Gud så vi ikke forakter Guds ord, men holder det hellig, gjerne hører det og lærer det.

    Måtte Guds hjelpe oss i det. Amen.

  • Rabbi, du er Guds Sønn

    Rabbi, du er Guds Sønn

    Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»

    Johannes 1,43-51 NBM11

    Hvis noe er for godt til å virke sant, så er det som regel det.  «There´s no such thing as a free lunch”.

    Det kan være at du blir skuffet når du blir lovet noe som viser seg å ikke bli noe av. Hvis dette skjer gjentatte ganger, så kan det gjøre at vi blir kyniske, at vi tror at alt er en løgn, og at ingen ting positivt vil skje. Det er på en måte den motsatte grøften av å være naiv.

    Tenk å leve på den tiden Jesus kom til jorda! Gud hadde i lang tid lovet en Messias. Tenk å være Maria og Josef i tempelet og møte Anna, som lovpriste Gud da hun fikk se Jesus. Eller Simeon, som endelig kunne dø, fordi han hadde sett Herrens salvede! Hva tenkte Maria og Josef? 

    Mange hadde drømt om å være i deres sko, og her var de. Var det virkelig sant? Kunne det virkelig være at dette var han de håpte det skulle være?

    Jesus vokser opp og begynner å kalle disipler. Vi ser at Den Hellige Ånd virker, fordi folk kommer til tro, og folk følger etter Jesus. Jesus kaller Peter og Andreas, og så Filip. Filip løper til Natanael og sier «Vi har funnet han som Moses skrev om!»

    Er det virkelig sant? Er Messias kommet? «Kom og se» svarer Natanael. Så han kommer og ser. Og det er jo kanskje like greit, å la Jesus selv få forklare og vise hvem han selv er. 

    Så Nataniel møter Jesus, og Jesus sier «Se der, en sann israelitt, en som er uten svik.» Og Natanael så Jesus, ikke med bare øynene, men med hjertet. «Rabbi, du er Guds Sønn. Du er Israels konge.» svarer Natanael.

    Det er sant som Fillip sa. Jesus er Messias. Guds Sønn, og konge. Se for deg Jesus´reaksjon. Et lite smil, og «Bare vent, du skal få se.»

    «Du skal få se himmelen åpnet, og Guds engler skal gå opp og ned over Menneskesønnen.»

    Dette er et bilde hentet fra da Jakob rømte fra sin bror Esau fordi han hadde stjålet fødselsretten. I 1. Mosebok 28, hadde Jakob en drøm, hvor han så en stige som var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og Guds engler gikk opp og ned på den. Og på toppen stod Herren. 

    I drømmen gjentar Gud løftene sine til Abraham og Isak, at det skal komme en Messias. Etter at drømmen var over, så sa Jakob, 

    Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!» Han ble redd og sa: «Hvor skremmende dette stedet er! Dette må være Guds hus, her er himmelens port..

    1. Mosebok 28,16-17 NBM11

    Vi vet, og Natanael visste, at Jesus er porten til himmelen. Han er veien dit.

    Det er Jesus som har elsket oss, kalt oss og frelst oss. Han er oppfyllelsen av alle løftene Gud har til oss. Han er alt vi trenger. Han er Guds Sønn som kom for å frelse oss. Han er vår konge som regjerer for vårt beste. Han er den som har det evige livet fordi han døde for våre synder.

    Det er ikke for godt til å være sant. Han er sannheten! Måtte vi som Natanael se Jesus i Ordet. Måtte vi ha alle Guds løfter over oss i livet, døden og oppstandelsen. Må vi fryde oss i Guds trofasthet til sine løfter, og hans kjærlighet til oss!

  • Du er invitert!

    Du er invitert!

    Igjen talte Jesus til dem i lignelser: «Himmelriket kan sammenlignes med en konge som skulle holde bryllup for sønnen sin. Han sendte tjenerne sine til de innbudte og ba dem komme til bryllupet. Men de ville ikke komme. Da sendte han andre tjenere ut som skulle si til de innbudte: ‘Festmåltidet har jeg gjort i stand, oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!’ Men de brydde seg ikke om det; en gikk til sin åker og en annen til sin forretning. Resten av dem la hånd på tjenerne, mishandlet dem og slo dem i hjel. Da ble kongen sint og sendte ut troppene sine, som drepte disse morderne og brente byen deres. Så sa han til tjenerne: ‘Alt er ferdig til bryllupet, men de innbudte var ikke verdige. Gå derfor ut på veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner.’ Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de kunne finne, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
    Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær. Han spurte ham: ‘Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?’ Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ For mange er kalt, men få er utvalgt.» 

    Matteus 22, 1-14 NBM11

    Tenk at du er invitert! Som mennesker så har vi alle i en eller annen form et ønske om å være velkommen, inkludert, elsket og akseptert. Det er flott å bli invitert til fest og feiring, til middagsselskap og andre tilstelninger. Her kan man møtes og dele glede, og det er godt.

    I teksten i dag så forteller Jesus om en meget hyggelig invitasjon. Verten er ingen hvemsomhelst. Det er kongen selv som inviterer til bankett for å feire sin sønns bryllup! Alt er gjort klart, og han sender ut tjenere for å be de inviterte om å komme og glede seg sammen med ham. Men de inviterte avviser invitasjonen. Og det kan jo være at det ikke passet så bra akkurat den dagen. Kanskje var det en kollisjon i kalenderen?

    Så kongen sender ut tjenerne på nytt for å fortelle akkurat hvor bra denne festen blir, slik at de inviterte skal rydde plass i kalenderen. Men noen kommer med dårlige unnskyldninger, mens andre slår ihjel tjeneren som kom med budskapet. Kongen blir sint, selvsagt. Han sender ut hæren som tar livet av de som har gjort urett mot både kongen og tjenerne hans.

    Så sender kongen ut enda flere tjenere, ut på veiene, for å be inn alle folk. Hallen skal fylles! Når festen skal til å starte, så ser kongen noen som sitter der uten å ha tatt på bryllupsklær.

    «‘Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?’ Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ For mange er kalt, men få er utvalgt.»

    Matteus 22,12-14

    Akkurat denne lignelsen er som en knyttneve i ansiktet på de skriftlærde og fariseerne. Den slår også mot israelsfolket som gjentatte ganger ble invitert av Gud, kongen, til å bli med på feiringen av Sønnen, Jesus. Gud hadde sendt ut tjenere, profeter, til å fortelle folket at de måtte ta på bryllupsklær, men de inviterte hadde tatt profetene og mishandlet dem og slått dem i hjel.

    Banketten, bryllupsfesten, som Gud holder til ære for sin Sønn, Jesus, verdens frelser, blir avvist av de inviterte.

    Så hva gjør Gud? Jo, han utvider invitasjonen. Han sender tjenere ut til hele verden for å invitere alle mennesker til å komme og fylle hans rike. Han sender ut misjonærer, evangelister, diakoner, vanlige mennesker, og til og med prester for å invitere folk til å komme til festen! Invitasjonen går ut til hele verden.

    Lignelsen avslutter like brutalt som den startet. Mange er inviterte, men få er utvalgte. Bare de som kler seg i Jesu tilgivelse og nåde blir regnet som rettferdige, rett kledd og vel forberedte til den evige bryllupsfesten. Må vi få være i skaren hvit som sne som står foran tronen og roper

    Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet.

    Åpenbaringen 7,10

    Måtte vi høre og ta imot Guds nådige invitasjon til å sitte ved det evige festmåltidet! For en glede å leve for ham og med ham i evighet!

  • Uendelig gjeld

    Uendelig gjeld

    Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!
    Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden.
    Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.
    Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.
    Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»

    Matt 18,21-35 NBM11

    Er det ikke rart hvordan vi ofte tenker at dersom noen har gjort noe galt, så vil vi at de skal straffes? Spesielt hvis det er en selv det er gjort urett mot! Men dersom det er jeg som har gjort noe galt mot noen, så ber jeg om nåde. Jeg skal ikke holdes ansvarlig! Det er jo ikke rettferdig..

    Det er selve definisjonen på dobbel standard. 

    Rettferdighet og nåde er to av de tingene Jesus snakket mest om. Peter kommer og spør «Hvor mange ganger skal jeg tilgi? Så mange som syv?» og Jesus svarer på en måte som sprenger grensene våre. Jeg tror ikke meningen var at vi skulle stoppe å tilgi noen ved 490 synder mot oss, men at det ikke skal finnes grenser for hvor mye tilgivelse vi skal gi.

    For å illustrere så forteller Jesus en lignelse. En tjener skylder en enorm pengesum. 10.000 talenter. En talent er et vektmål, og en talent i gull kunne tilsvare opp mot 20 årslønner. Hvis vi regner om til dagens valuta, så er en årslønn omtrent en halv million. Så vi kan forestille oss at mannen skyldte omtrent 100 milliarder kroner. Det er en latterlig høy sum. Det kan aldri nedbetales av en privatperson, og i hvert fall ikke en tjener. Han ber om nåde for kongen, og han får ettergitt gjelden. 

    Men så går denne tjeneren ut og møter en mann som skylder ham 100 denarer. Det er en omtrent en dagslønn. Hvis vi regner på samme måte som ovenfor, så er det snakk om omtrent 190.000 kroner. Det er mye penger, men det er ikke i nærheten av gjelden den første tjeneren fikk ettergitt!

    Og hva skjer når disse to møtes? Jo, den første tjeneren tar strupetak og skal kvele mannen, for deretter å få han kastet i fengsel. Det er åpenbart hva Jesus forteller oss her. Kongen er Gud. Den første tjeneren er oss. Den andre tjeneren er vår neste. Den latterlig høye gjelden er våre synder mot Gud. Den mindre gjelden er andres synder mot oss. Det betyr ikke at andres synd mot oss ikke er ekte, smertefull og forferdelig! Men om vi sammenligner en milliard med 190.000, altså hvor mye Gud har tilgitt oss for synd vi har gjort mot kongenes konge, hva er da en synd eller til og med 490 synder begått mot oss av noen andre?

    Kongen ettergir all gjeld! Det er ikke en eneste krone igjen. Ingen synder vi selv må ta oss av. Jesu død var komplett og betalte vår synd og skyld til fulle. Vår konge og Gud har tilgitt oss og rettferdiggjort oss. Vår skyld er betalt. 

    Hør på dette: Forlat oss vår skyld, slik vi og forlater våre skyldnere. Kanskje er vi ikke i stand til å tilgi nå, men jeg tenker at det er noe vi må jobbe frem imot. Ikke vekk i fra. Vi må vende ansiktet riktig vei på en måte. Vi kan begynne med å løfte vår synd frem for Gud og be om tilgivelse, og søke å tilgi de som h ar gjort galt mot oss.

  • Ta opp ditt kors

    Ta opp ditt kors

    Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp. Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.» Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»  
    Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort. Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme med kongsmakt.»

    Matt 16,21-28 NBM11

    Jesus snakker om hvorfor han kom til jorda. Han legger ut Faderens frelsesplan for hele menneskeheten og evangeliet at Han, Jesus, kom for å lide, dø og bli reist opp igjen for våre synders tilgivelse!

    Stakkars Peter kunne ikke forstå hva som foregikk. Han protesterte! Han ventet en annen Kristus. En som kunne redde Israel fra romerne, og sørge for velstand og fremgang for nasjonen. Men Jesus visste hvorfor han var kommet. Jesus sa da til Satan, gjennom Peter «Vik bak meg!» 

    Jesus kom nemlig ikke for å gjøre vår vilje, men Faderens vilje. Han kom for å ta opp sitt kors, bære det opp på Golgata og dø der i hendene på onde, hatefulle mennesker, for deretter å bli reist opp fra døden den tredje dagen etterpå. Han tok mine og dine synder, og bar dem med seg opp på korset, hvor de ble betalt for til fulle. Dette gjør at vi kan legge all vår skyld og synd på Jesus, og stole på at det da er borte for alltid.

    Så kaller han også oss til å ta opp våre kors og følge ham. Vi misforstår ofte hva som menes med dette. Vi forstår nesten intuitivt at et kors innebærer noe vondt, men sykdom, vanskeligheter på jobb eller i relasjoner er ikke uten videre kors, fordi det er noe som kan skje med absolutt alle mennesker. Kristne som ikke-kristne. Våre kors er noe Jesus setter foran oss som vi må holde ut, fordi vi er hans etterfølgere. Fordi vi er troende, hans disipler. 

    Å elske det uelskelige, å bry oss om de ensomme og bortglemte, å dele en klem med de man ikke kan røre, frivillig hjelpe de i nød, støtte og hjelpe de som er nye i våre sammenhenger, å gi til Herrens arbeid med glede for å bidra til at flere får høre om Jesus. Det er noen kors som Jesus setter foran oss

    Og så til slutt, så sier Jesus, «For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort.»

    Vi vet at vi ikke her blir lovet evig liv på grunn av det vi gjør, men heller at i det å bære våre kors, så viser vi hvilken tro det er som bor i hjertene våre, og vår takknemlighet for alt han har gjort for oss. Det er å sette sin lit til Jesu frelsesverk på korset! På hans stedfortredende lidelse og død, og hans triumf over ondskap og død og alt ondt i det han blir reist opp fra graven! Det er den troen, altså på Jesus og det han har gjort for deg, hvor det følger med et løfte om evig liv. 

  • Mørketid

    Mørketid

    Da Jesus fikk høre at Johannes var blitt fengslet, dro han tilbake til Galilea. Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum, ved sjøen, i Sebulons og Naftalis land. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:
              Sebulons land og Naftalis land,
               ved veien til havet,
               bortenfor Jordan,
               hedningenes Galilea,
               det folket som bor i mørke,
               har sett et stort lys,
               over dem som bor i dødsskyggens land,
               har lyset strålt fram.
    Fra da av begynte Jesus å forkynne: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!» 

    Matteus 4,12-17 NBM11

    Nå er vi heldigvis ferdige med den mørkeste tiden av året. Her hvor jeg bor så var den mørkeste dagen i fjor den 21. desember. Da gikk sola opp 09.20 og gikk ned igjen 15.39. Det er litt over seks timer med dagslys.
    Den 21. juni var det motsatt. Da stod sola opp 04.20 og gikk ikke ned igjen før 22.45! Da fikk vi 18 timer og 25 minutter med lys!

    Om sommeren hender det at vi setter oss i bilen og kjører til Nord-Norge. Når du passerer polarsirkelen, så kan det hende at sola ikke går helt ned under horisonten på de lyseste dagene om sommeren. Da får man ekstremt mye lys.

    Dette er merkbart både når man er ute og ser seg rundt, og når man ser inn i seg selv. Mørke er vanskelig. Det er flere som blir deprimerte på høsten og vinteren. Det er en glede og energi som våkner jo mer lys vi får, og jo mer lys vi utsettes for mens vi er våkne.

    På sommeren hender det at vi legger oss midt på natten, og står opp akkurat når det passer oss, og vi har masse energi hele dagen.

    Men selvsagt, mye lys kan også være vanskelig. Noen ganger har jeg gleden av å vekke barna mine. Da hender det av og til at jeg slår på lyset på rommet og synger en sang til dem.

    Lyset kan være velkomment eller uvelkomment. Det kommer helt an på hva vi opplever der og da. Denne delen av kirkeåret vi er inne i nå kalles åpenbaringstiden. Vi minnes at lyset kom til vår jord. Her i Matteus-evangliet får vi en smakebit av hvordan lyset oppfattes både i form av Lov og Evangelium.

    En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, og alt som kommer for dagen, er lys.

    Efeserbrevet 5,8-14a NBM11

    Jesu lys kaller oss til å våkne, og det lyser opp det som var gjemt i skyggene. Guds lys skinner, avslører, og kaller oss til omvendelse.

    Matteus bruker dette bildet fra Jesaja for å beskrive Jesu gjerning. Og det første ordet vi hører fra Jesus er «Vend om!»

    Akkurat som ungene mine, så er vår naturlige reaksjon på lys å forsøke å begrave hodet i mørket. Men Jesus kom for å lyse opp. Og mørket har ikke overvunnet lyset. Jesus kom ikke bare med Guds rike, men har ER Guds rike, og soloppgangen har begynt. Den nye dagen kommer.

  • Til frihet

    Til frihet

    Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

    Johannes 8,31-36 NBM11

    En gang i året står det «Reformasjonsdagen» i bibelleseplanen min. Når vi tenker på reformasjonsdagen, så tenker vi kanskje på da Luther banket fast de 95 tesene på kirkedøra i Wittenberg, eller på noe en av de andre reformatorene gjorde. Men hvis vi feirer disse gjerningene til feilbarlige mennesker, så feirer vi tomhet.

    Så i teksten som er satt opp på denne «reformasjonsdagen», så feirer vi friheten. «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» Det handler ikke om politisk eller sosial frihet, men friheten Jesus gir. Galaterne 5,1 sier:

    Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen.

    Gal 5,1 NBM11

    Vi er fri til å leve for Jesus og for hverandre. Det er Guds gave. Han skaper denne friheten. Når Jesus sa «Bli i mitt ord», så brukte han et passivt ord, «bli». Det er å være, sitte ned i, stole på. Vi bare er, og får motta det Jesus gir.

    Gud skaper troen i oss gjennom sitt Ord. Og han holder oss fast i troen gjennom det samme ordet. Uten Ordet, så dør troen vår, akkurat som kroppen dør hvis man ikke mottar næring.

    Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.

    Matt 4,4 NBM11

    Guds ord er det som holder kirken i live. Men leser vi i Guds ord? Personlig kan jeg si at jeg skulle lest så mye mer! Jeg skulle hatt så mye mer kunnskap om Guds ord, og kjent Jesus så mye bedre!

    Dette vet Guds fiende. Han vil ikke at vi skal høre Guds ord, fordi

    Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.

    Heb 4,12 NBM11

    Derfor prøver han å få prester og pastorer og forkynnere av ulike slag til å vike vekk fra Guds ord. For uten Guds ord er vi slaver under synd.

    Og på bunnen er vi alle slaver under denne synden.

    For alle har syndet og mangler Guds herlighet

    Rom 3,23

    Og da er det en enorm lettelse å høre dagens bibeltekst! Jesus er evig, og får han frigjort oss er vi fri for evig!

    Han er sentrum av Guds ord. Skriftene handler om Jesus og den dyrebare gaven vi er gitt i nettopp Jesus. Ånden blåste inn skriften fra 1. mosebok til Åpenbaringen, for å vise oss Jesus. Boken taler til våre hjerter sannheten om Jesus, og det er denne sannheten som vekker og nærer vår tro.

    Å kjenne sannheten er derfor frihet, fordi Jesus er sannheten.

    Vi hører at Jesus sier «Gå i fred, du er fri.» Og da er vi frie. Fri fra synd, dom og slaveri. Fri fra dødens makt, fri fra Lovens fordømmelse, fri til å leve som Guds barn. Fri til å leve med Gud i evighet.