Kategorier
Ukategorisert

Mørketid

Lys i mørke

Da Jesus fikk høre at Johannes var blitt fengslet, dro han tilbake til Galilea. Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum, ved sjøen, i Sebulons og Naftalis land. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:
          Sebulons land og Naftalis land,
           ved veien til havet,
           bortenfor Jordan,
           hedningenes Galilea,
           det folket som bor i mørke,
           har sett et stort lys,
           over dem som bor i dødsskyggens land,
           har lyset strålt fram.
Fra da av begynte Jesus å forkynne: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!» 

Matteus 4,12-17 NBM11

Nå er vi heldigvis ferdige med den mørkeste tiden av året. Her hvor jeg bor så var den mørkeste dagen i fjor den 21. desember. Da gikk sola opp 09.20 og gikk ned igjen 15.39. Det er litt over seks timer med dagslys.
Den 21. juni var det motsatt. Da stod sola opp 04.20 og gikk ikke ned igjen før 22.45! Da fikk vi 18 timer og 25 minutter med lys!

Om sommeren hender det at vi setter oss i bilen og kjører til Nord-Norge. Når du passerer polarsirkelen, så kan det hende at sola ikke går helt ned under horisonten på de lyseste dagene om sommeren. Da får man ekstremt mye lys.

Dette er merkbart både når man er ute og ser seg rundt, og når man ser inn i seg selv. Mørke er vanskelig. Det er flere som blir deprimerte på høsten og vinteren. Det er en glede og energi som våkner jo mer lys vi får, og jo mer lys vi utsettes for mens vi er våkne.

På sommeren hender det at vi legger oss midt på natten, og står opp akkurat når det passer oss, og vi har masse energi hele dagen.

Men selvsagt, mye lys kan også være vanskelig. Noen ganger har jeg gleden av å vekke barna mine. Da hender det av og til at jeg slår på lyset på rommet og synger en sang til dem.

Lyset kan være velkomment eller uvelkomment. Det kommer helt an på hva vi opplever der og da. Denne delen av kirkeåret vi er inne i nå kalles åpenbaringstiden. Vi minnes at lyset kom til vår jord. Her i Matteus-evangliet får vi en smakebit av hvordan lyset oppfattes både i form av Lov og Evangelium.

En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, og alt som kommer for dagen, er lys.

Efeserbrevet 5,8-14a NBM11

Jesu lys kaller oss til å våkne, og det lyser opp det som var gjemt i skyggene. Guds lys skinner, avslører, og kaller oss til omvendelse.

Matteus bruker dette bildet fra Jesaja for å beskrive Jesu gjerning. Og det første ordet vi hører fra Jesus er «Vend om!»

Akkurat som ungene mine, så er vår naturlige reaksjon på lys å forsøke å begrave hodet i mørket. Men Jesus kom for å lyse opp. Og mørket har ikke overvunnet lyset. Jesus kom ikke bare med Guds rike, men har ER Guds rike, og soloppgangen har begynt. Den nye dagen kommer.

Kategorier
Andakt

Til frihet

Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

Johannes 8,31-36 NBM11

En gang i året står det «Reformasjonsdagen» i bibelleseplanen min. Når vi tenker på reformasjonsdagen, så tenker vi kanskje på da Luther banket fast de 95 tesene på kirkedøra i Wittenberg, eller på noe en av de andre reformatorene gjorde. Men hvis vi feirer disse gjerningene til feilbarlige mennesker, så feirer vi tomhet.

Så i teksten som er satt opp på denne «reformasjonsdagen», så feirer vi friheten. «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» Det handler ikke om politisk eller sosial frihet, men friheten Jesus gir. Galaterne 5,1 sier:

Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen.

Gal 5,1 NBM11

Vi er fri til å leve for Jesus og for hverandre. Det er Guds gave. Han skaper denne friheten. Når Jesus sa «Bli i mitt ord», så brukte han et passivt ord, «bli». Det er å være, sitte ned i, stole på. Vi bare er, og får motta det Jesus gir.

Gud skaper troen i oss gjennom sitt Ord. Og han holder oss fast i troen gjennom det samme ordet. Uten Ordet, så dør troen vår, akkurat som kroppen dør hvis man ikke mottar næring.

Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.

Matt 4,4 NBM11

Guds ord er det som holder kirken i live. Men leser vi i Guds ord? Personlig kan jeg si at jeg skulle lest så mye mer! Jeg skulle hatt så mye mer kunnskap om Guds ord, og kjent Jesus så mye bedre!

Dette vet Guds fiende. Han vil ikke at vi skal høre Guds ord, fordi

Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.

Heb 4,12 NBM11

Derfor prøver han å få prester og pastorer og forkynnere av ulike slag til å vike vekk fra Guds ord. For uten Guds ord er vi slaver under synd.

Og på bunnen er vi alle slaver under denne synden.

For alle har syndet og mangler Guds herlighet

Rom 3,23

Og da er det en enorm lettelse å høre dagens bibeltekst! Jesus er evig, og får han frigjort oss er vi fri for evig!

Han er sentrum av Guds ord. Skriftene handler om Jesus og den dyrebare gaven vi er gitt i nettopp Jesus. Ånden blåste inn skriften fra 1. mosebok til Åpenbaringen, for å vise oss Jesus. Boken taler til våre hjerter sannheten om Jesus, og det er denne sannheten som vekker og nærer vår tro.

Å kjenne sannheten er derfor frihet, fordi Jesus er sannheten.

Vi hører at Jesus sier «Gå i fred, du er fri.» Og da er vi frie. Fri fra synd, dom og slaveri. Fri fra dødens makt, fri fra Lovens fordømmelse, fri til å leve som Guds barn. Fri til å leve med Gud i evighet.

Kategorier
Andakt

Et nådens år

I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham spredte seg over hele området. Han underviste i synagogene og fikk lovord av alle. Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:

Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.
Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de.
Da sa Jesus til dem: «Dere vil sikkert minne meg om dette ordtaket: ‘Lege, leg deg selv!’ Dere vil si: ‘Vi har hørt om alt som har skjedd i Kapernaum. Gjør det samme her på ditt eget hjemsted!’» Og han la til: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godt mottatt på hjemstedet sitt. Jeg sier dere som sant er: Det var mange enker i Israel den gang Elia levde, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det ble en stor hungersnød i hele landet. Likevel ble ikke Elia sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidon-landet. Og det var mange med hudsykdom i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Naaman.»
Alle i synagogen ble rasende da de hørte dette. De sprang opp og jaget ham ut av byen. De drev ham mot en skrent i åssiden der byen deres lå, og ville styrte ham utfor. Men han gikk midt gjennom flokken og dro bort. 

Lukas 4,14-30 N11BM

Ordet fra Jesaja understreker dette. Jesus forteller at han er kommet for å forkynne et godt budskap for fattige, gi fanger frihet, gi blinde synet, og sette undertrykte fri.
Han roper ut et nådens år fra Herren!

For de som hørte på måtte de første tankene ha vært at Israel skulle bli fritt, stort og sterkt igjen. Og så sier Jesus det utrolige! I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.

De første som hørte dette reagerte umiddelbart med begeistring. Det var herlige ord som kom ut av hans munn. Gode nyheter, frihet, Guds nåde. Men så begynner det å synke litt inn. 

Unge Jesus. Spirrevippen som vokste opp nedi gata. Og nå sitter han der og påstår at det er HAN som er Guds salvede? Det er til å bli upopulær av. Og nå står han i fare for å tape valget som Messias i provinsen! Hvis Jesus virkelig er Messias, hvorfor gjør han ikke like store ting her som på de andre stedene? Helbred noen da! Vi som er på hjemplassen din burde vel få litt spesialbehandling? Vi som er naboene dine!

Det virker som det er slik de har tenkt, de som hørte på Jesus.

Men det fungerer ikke slik. Vi fortjener ingen ting fra Gud. Vi fortjener bare vrede.

Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

1. Petersbrev 5,5 N11BM

Gud har et nådens ord og et nådens år. De som kjenner sin synd og sin tiggerstatus foran Gud, har han lovet å gi nåde. De gode nyhetene er tross alt til de fattige! Det er de Jesus er kommet for å hjelpe.

Så hva med oss? Ser vi at vi er fattige i ånden? Vi lite troende. Det er oss Jesus er kommet for å hjelpe. Ser vi at vi ikke har noe å komme med foran Gud? Vi har ikke noe egen rettferdighet vi kan presentere og være stolte over. Da har Gud gode nyheter til deg og meg. Du er rik, i ham. Han er din skatt og din rikdom. Han er din rettferdighet. Ta imot rikdommen av hans nåde. For det er akkurat det du får. Nådens år. 

Jesus kom fra himmelen til jorda for å gå hele veien til korset. Jesus var en profet som ikke ble mottatt på hjemstedet sitt. Han er hjørnesteinen som bygningsmennene vraket. Han ble utstøtt og foraktet av sine egne. Han kom til sine egne, mens hans egne tok ikke imot ham. 

Og han gikk hele veien til korset for å vinne din frihet! Han døde i vårt sted, og vant tilgivelse for oss. 

Og han stod opp og viste seg som seierherre over både liv og død. Alt vårt håp hviler på dette.

Vi som tror får være Guds barn. Vi er frelst og tilhører Ham. 

Vi har fått ny regjering. Og statsministre kommer og går. Men Jesus, Messias, den Salvede, har mektige, levende ord som gjør det de sier: Gode nyheter til de fattige. Frihet til fanger, Syn til blinde. Undertrykte får frihet. Et nådens år og en nådens evighet fra vår Gud. I dag er dette oppfylt mens dere hørte på. 

Kategorier
Andakt

Bryllupet som fikk vin

Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der.  Også Jesus og disiplene hans var innbudt. Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker. «Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de. Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham. 

Johannes 2,1-11 N11BM

Ingen vin. Det er krise. Så hva gjør Jesus? Ikke akkurat det vi forventet. Og er ikke det bare typisk Jesus? Han skaper noe ut av ingen ting, helbreder syke, reiser opp døde, forvandler vann til vin. Og ikke bare litt vin! Det var seks kar med plass til mellom 70 og 100 liter i hvert kar! Og det var ikke bare kvantitet. Det var av god kvalitet!
Det er ikke akkurat det de hadde forventet. Og alt dette skjedde uten at gjestene løftet en finger for å få det til.

Og slik er det i dag også.

Jesus gjør slik at sola stiger og går ned og planter gror. Han sørger for at jorda vår snurrer i en perfekt 23,5 graders akse og ikke forsvinner ut i det store intet.
Jesus gir deg luft å puste og ting å gjøre.
Han beskytter deg konstant mot både fysiske og åndelige farer. Han gjør alt. Og det på måter vi tar for gitt.

Hva med det åndelige? Hvilke behov har du på det området som Jesus har møtt og tilfredsstilt? Jo, han renset deg for synd og gir deg liv i stedet for død.

Dine behov er store, og hvordan møter Jesus dem?
Ikke på den måten vi hadde tenkt oss. Han møter dem med et løfte fra sin munn. Han snakker, og virkeligheten blir virkelig. Det skjer som han sier. «Jeg tilgir deg» sier han til deg.

Med litt vann og noen ord tar han deg inn i sin familie. Med en brødbit og litt vin og løfter knyttet til disse så beholder han deg i sin familie. Han møter dine behov med løfter fra Den Allmektige Gud.
Men Jesus stopper ikke der. Han gir deg fortsatt syndenes forlatelse, gitt i Hans navn. Han gir deg mer og mer i sin død og med sitt legeme og blod. Gitt og utøst for deg. Jesu kjærlighet for deg kommer ikke med noen dråper. Han heller ut rikelig. Og kvantiteten på hans kjærlighet er av den høyeste kvalitet.

Denne historien om bryllupet handler jo ikke om bryllupet, egentlig. Det handler om Jesus.
En detalj i fortellingen er at vannet som blir til vin blir til i renselseskar. Kar med vann som ble brukt til å rense seg. Og Jesus gjør dette til vin. Et symbol på hans blod. Jesu blod renser oss for all urett.
Og seks kar som kunne ta opp til 100 liter hver er nok vin til å forsyne hele landsbyen i overskuelig fremtid. Altså: Jesu blod er nok for alle.

En annen detalj vi skal ta med oss i dag er det at dette ikke var Jesus sitt problem. De var tomme for vin. Synd for dem. Og synd er det det er snakk om. Vår synd er vårt problem, men Jesus fikset vin, og Jesus fikser vår synd. 

Det at du skal dø er ditt problem, men Jesus kom ned og overvant døden, og gav deg sitt liv.

Det er derfor han er der, midt i ødemarken og forvandler vann til vin for et brudepar vi ikke engang vet navnet på. Derfor kom han fra himmelen til jorda for å ta din plass. Han levde hvert sekund av livet sitt i lydighet til Gud, frem til den dagen hans time var kommet. Og da gav han noe som er mye mer dyrebart enn god vin på en fest. Han gav sitt blod for å dekke over verdens synd og gjøre oss klare for den store bryllupsfesten i himmelen. Og på veien dit tar vi med oss tilgivelse for syndene våre, Jesu liv i bytte mot vårt, hans frelse som berger deg fra slaveriet, og hans garanti for ditt evige liv. Det er hans løfte og det er gaven med ditt navn på. 

Amen. 

Kategorier
Andakt

Fariseeren og tolleren

Til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen:
«To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’
Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» 

Lukas 18,9-14 NBM11

Jesus fortalte denne lignelsen til noen som mente seg å være mer rettferdige enn enkelte andre. Vi kjenner alle noen slike som synes å sette seg selv over andre mennesker.
Historien Jesus forteller er detaljert, klar og tydelig, og den inneholder en fariseer. De fariseerne som satt og hørte på må ha tenkt «Oi. Dette høres bra ut. Det handler jo om meg.» Og den andre personen er jo en toller! For en forferdelig person! Landsforræder! Som ikke bryr seg om å overholde hver tøddel i loven slik fariseerne mente seg å gjøre! Det er som å skyte fisk i en tønne. Tolleren har jo ikke en sjans. Han BURDE kalles en synder.

Se for deg reaksjonen når Jesus sier at det ikke var fariseeren som gikk hjem rettferdig den dagen. Den fantastiske fariseeren ble slått av den forferdelige tolleren. For en kontrast! Fariseerne som hørte på måtte ha forstått at denne historien ikke handlet om en tilfeldig fariseer og en toller, men at det handlet om livene deres. Og det handler om våre liv.

Vi har lært at fariseeren tok feil. Ikke fordi han prøvde å leve slik at han tilfredsstilte Gud, men ved å tro at han hadde noe å komme med foran Gud. Han levde ikke etter den siste setningen i vers 14: «For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»

For alle har syndet og mangler Guds herlighet.

Romerbrevet 3,23 NBM11

Det finnes ingen som gjør det gode, ikke en eneste.

Salme 53,4

Alle ble vi som urene, all vår rettferd som urent tøy.

Jesaja 64,5

Så vi bøyer oss og bekjenner vår synd, og erkjenner at vi fortjener fordømmelse og straff. Vi vender oss mot Gud og ber om nåde, i stedet for å ta det for gitt og at vi har et fortrinn over andre. Da tilgir Gud.

Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.

1. Johannes 1,9 NBM11

Og vi får gå hjem rettferdiggjorte. Vi er tilgitt og har fått fred med Gud.

Gud vil ikke at vi skal gå rundt og kjenne oss dårlige og ha dårlig samvittighet. På noen områder vil Han at vi skal være som fariseeren, og streve etter å leve etter Guds vilje og være hellige og gjøre det som er rett. Han vil ikke at vi skal tenke at vi er bedre enn andre.

Han vil at vi skal kjenne sannheten om oss selv og aldri glemme hvem vi er: Syndere som ikke fortjener noe godt fra Gud.

Og han vil at vi skal kjenne sannheten om hvem Han er: Den som gir oss alt godt og som sendte sin Sønn for å betale for all vår skyld og skam. Han har gitt oss alle ting i seg selv.

Da ser vi vekk fra oss selv, og vender oss mot Gud, slik tolleren gjorde. En omvendt synder som hviler i Guds nåde.

Kategorier
Andakt

Menneskefiskere

En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne.De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham. 

Lukas 5,1-11 NBM11

Hvis du reiser langt nok nord, nord for polarsirkelen, så kan du se midnattssol om sommeren. Solen går ikke ned under horisonten, og det er alltid lyst.

Da Jesus talte og forkynte for menneskene han møtte, så kastet han lys inn i de mørke stedene livene deres. Profetien fra Jesaja 9,2 om at folket som levde i mørket skulle få se et stort lys, ble virkeliggjort.

To båter var ute på fiske, og de hadde ikke fått fisk. De hadde store nett som ble kastet ut i det mørke vannet. De som har lest sin Bibel vet at mørkt vann er et bilde på kaoset i livet uten Gud.

Det er enkelt å se for seg dette mørket hvor du ikke kan se bunnen, og du vet ikke hvilken fisk du får opp hvis du drar i nettet. Slik er det rent psykisk også.

Jesus var i båten med Peter, og ba ham legge ut og kaste garnet ned i dypet. Så trakk de det opp, og det var overfylt. Det var så mye fisk i garnet at de måtte ha hjelp av en annen båt for å greie med mengden fisk.

Dette handler om evangeliet. Sjøen er verden, fiskene er folk. Nettet og hendene som senkes ned er forkynnelsen av evangeliet. Båten er Guds kirke. Der samles folk for å høre evangeliet og bli styrket i troen.

Jesus vil at folk skal komme til han ved å høre evangeliet. Vi blir fanget levende i nettet og dratt opp fra dypet og mørket, inn i lyset.

Peter så dette og ble overveldet. Han ble dratt frem i lyset av Jesus, og der får man se ting man vil holde skjult. Slik er det også med oss.

Vi er også syndige mennesker. Når Guds lys skinner på oss, så har vi samme reaksjon. Vi ønsker å skjule det som er feil med oss, og vi ønsker ikke at Gud skal få se det. Jesaja hadde det slik da han fikk se serafene som skjulte Gud, og han sa da

Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor i et folk med urene lepper

Jesaja 6,4 NBM11

Gud sendte da en seraf bort til Jesaja for å rense leppene med kull, og slik renser Gud også oss.

Guds Ords lys skinner på oss, og vi ser at vi ikke elsker Gud av hele vårt hjerte, hele vår sjel, all vår kraft og all vår forstand, og vi har ikke elsket vår neste som oss selv.

Vi kommer til kort. Men det er heldigvis ikke vi som skal svømme til Gud, men Gud som drar oss inn og frem i lyset. Hans ord forkynner tilgivelse.

Og slik har det vært i to tusen år. Folk hører evangeliet om at Jesus døde og tok vekk vår skyld og skam.

Han tok vekk vår uverdighet. Og lyset skinner der hvor evangeliet forkynnes. Folk blir forent med Kristus. Lyset har skint på oss og avslørt at vi er tilgitt og elsket av Gud. Gud ønsker å gi dette lyset til hele verden, også til deg.

Amen.

Kategorier
Ukategorisert

Luthersk omvendelse

«Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!»

Markus 1,15 (NBM11)

Når du hører ordet «omvendelse», så tenker du kanskje på noen som må slutte med et eller annet. En som må slutte å være utro, slutte å drikke seg full, slutte å lyve, slutte å banne. Du har jo allerede renset livet ditt, så du trenger ikke omvende seg. Eller hva?

Først og fremst, så trenger vi å høre at alle mennesker trenger å vende om.

For det andre, så er ikke omvendelse noe vi gjør eller presterer. Gud virker omvendelse i deg. 

For det tredje, så består ikke omvendelse av gjerninger alene. 

I Den augsburgske bekjennelsen, så skriver Melanchton at «boten er egentlig sammensatt av disse to delene: den ene er angeren eller den redsel som jages inn i samvittigheten når synden blir kjent, den andre er troen, som avles av evangeliet eller avløsningen, og som stoler på at syndene forlates for Kristi skyld» (Den augsburgske bekjennelse, artikkel XII).

I Melanchtons apologi legges det til at dersom noen vil legge til et tredje element, gode gjerninger, så vil de ikke protestere på det (Apologien XII v28). Men både i den augsburgske bekjennelsen og i apologien så er gjerningene en frukt av omvendelsen. De følger anger og tro, som er de to egentlige delene av omvendelsen. 

Anger

Anger er «den sanne skrekk som samvittigheten føler når den merker Guds vrede over synden og sørger over at den har syndet. En slik anger blir til når syndene blir anklaget av Guds ord.» (Apologi for den augsburgske bekjennelse, XII, art 29. Anger er en frykt og forferdelse i samvittigheten som føler Guds hat og vrede mot synd. For å gi et eksempel fra Bibelen, så siterer Melanchton Salme 38,4 og 8: «Skylden vokser meg over hodet lik en bør som er altfor tung. Jeg er kraftløs og knust, jeg skriker ut mitt hjertes klage.»

Anger er passiv. Det er noe som skjer i mennesker ved Guds Lov. Melanchton bruker Paulus´ språk i å «kle av dere kroppen», og at Gud «dreper» som eksempler på anger. På samme måte snakker Luther i De Smalkaldiske artikler om anger som noe som kommer av Loven. Sann anger er en passiv anger som skapes av Guds Lov, ikke noe vi fremprovoserer eller produserer selv.

Tro

Tro på Jesus, eller tro I Jesus; troen på at for Jesu skyld er syndene tilgitt – er noe som oppmuntrer, holder oppe, og gir liv til den angrende. Denne troen får tilgivelse, for den griper tilgivelsen for syndene som tilgis for Jesu skyld. Melanchton inkluderer troen som en del av omvendelsen. Luther plasserte også tro rett etter anger. De som gjennom omvendelse vet at de er fortapte og er klare til å ta imot Herren og Hans nåde gjennom tro.

Det er altså slik at anger og gjerninger ikke er frelsende. Bare troen gjør frelst. Anger og gjerninger har altså ikke noe med rettferdiggjørelsen å gjøre. Tro kan ikke eksistere i en ond intensjon om å synde (det er, et hjerte uten anger), og gode gjerninger følger frelsende tro. Anger og gjerninger gjør ikke fortjent til rettferdiggjørelse. 

Gjerninger

Hva så med gjerninger? Det er to sider av gjerninger og omvendelse. Gode gjerninger følger omvendelse. Gjerninger er frukt, befalt av Gud, som omvendelsen skal produsere. Melanchton stiller seg ikke kritisk til å føye gjerninger inn som en del av omvendelsen ved siden av anger og tro. Luther inkluderer gjerninger i de De Smalkaldiske artikler når han sier «Ingen av dere er noe, enten dre er åpenbare syndere eller hellige. Dere må alle bli annerledes og handle annerledes enn dere nå er og handler. Og det er det samme hvem dere er, hvor store, vise, mektige og hellige der mener å være. Her er ingen from.» (Schmalkaldiske artikler, III, III, 3)

Her er gjerninger inkludert sammen med anger i forkynnelsen av omvendelse. Og ingen slipper unna dette kallet til omvendelse.

Visshet og omvendelse

Omvendelse blir feil når man glemmer Kristus og troen, sier Luther. Dette skjer når omvendelse bare blir sett på som vår gjerning, og når det blir brukt i debatten om hva som er rett og hva som er galt. Luther skriver at sann omvendelse blander alt sammen og sier «Alt som er i oss er bare synd.» Sann omvendelse lærer oss å skjelne synd ved å si «Vi er fullstendig fortapt; det finnes ikke godt i oss fra hode til tå; og vi må bli absolutt nye og annerledes mennesker,» Den typen omvendelse fortsetter gjennom hele livet hos en kristen. En slik omvendelse forbereder hjertet for Kristus og hans gaver som mottas i tro.

Det er stor trøst i denne forståelsen av omvendelse. Å inkludere tro i omvendelsen løfter blikket ditt vekk fra deg selv og det halvhjertede forsøket på å vurdere om din omvendelse var genuin nok til å oppnå tilgivelse. I stedet, ved å inkludere tro, så pekes øynene dine på Jesus, slik at du kan finne trøst i tilgivelsen som tilbys deg i Jesus gjennom tro. Denne læren alene kan sette deg fri fra tvil, og gi deg sikkerhet i Jesus alene.

Kategorier
Andakt

Jesus – demonutdriver

En gang drev han ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folk undret seg. Men noen av dem sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at han driver de onde åndene ut.» Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham. Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem:
        «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver de onde åndene ut. Men hvis det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere. Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere.
    Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får det han eier, være i fred. Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra den sterke alle våpnene som han satte sin lit til, og fordeler byttet. Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.
    Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men uten å finne det. Da sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.’ Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.»
    Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.» Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’» 

Lukas 11,14-28 N11BM

Jesus advarer. Den onde ånden kan komme tilbake, enda verre.
Det er ikke nok å være døpt. Det er ikke nok å tro en liten stund og høre Guds ord en liten stund. Uten å lytte og ta det til hjertet.
Ondskapen er ute etter å skille oss fra Jesus. Og vi er sårbare.

Vi har så lett for å fokusere på de negative tingene. Hvis jeg sier «Så fin du var på håret» til kona mi, når hun har tatt på en ny kjole, så hører hun ikke det positive med det jeg sa, men tenker at kjolen ikke er fin. Vi fokuserer så lett på det negative i stedet for det positive. Vi har så lett for å tillegge mennesker vi er uenige med, dårlige motiver.

Men hva om vi befris fra alt dette onde vi har så lett for å fokusere på? Hvis vi befris fra alt ondt, men ikke fyller plassen med Den Hellige Ånd og Jesu ord, så står vi åpne og frie til å ende opp verre enn vi var før.

Hva er håpet vårt, og hva er løsningen? Jesus sier: Salige er de som hø- rer Guds ord og tar vare på det. Det er du som hører og som tar vare på det i hjertet ditt. Du tar ordet og setter det som et lys på et mørkt sted, som et mektig våpen mot alle fiender, og du går i tro mot det Ordet sier.

En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet.

Efeserne 5,8 N11BM

Gud har sendt en mann som er sterkere enn ondskapen. Han kaster ut alt ondt, men ikke nok med det. Han forsikrer oss ved sin lidelse og død og sin oppstandelse. Det er den samme Jesus som nå sitter ved Gud Faders høyre hånd og som beskytter sin kirke, altså fellesskapet av troende. Forstå at denne Jesus, som overvinner demoner, har bestemt å beskytte sin kirke med sitt Ord. Han har gitt oss sitt Ord her i verden for at vi skal høre det og kjenne det og for å bruke det mot demoner.

Denne Jesus har sendt sin Ånd til verden for å jobbe gjennom Ordet og beskytte sitt folk fra den onde. Jesus har gitt deg sitt hellige legeme og blod, og demonene er sjanseløse mot det. Jesus har sagt at vi skal be om Hans guddommelige beskyttelse og har lovet å være din beskytter.

Du har det som skal til for å kjempe mot djevelen og vinne, fordi Jesus vant og står som evig seierherre. Hold deg nært til Han som holder demoner unna, og som er mektig til å frelse selv oss.

Kategorier
Andakt

Smulene fra Herrens bord

Oslo 200805 Nattverd. Dette er Jesu legeme, dette er Jesu blod. Altervin. Oblat. Kristen. Kristne. Tro. Gudstro. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX

Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund. 

Matteus 15, 21-28 N11BM

En hund. Når man sitter og skal spise middag ved bordet, så ser hunden lengselsfullt opp på deg og venter på å få noe. Hvis barna har et eller annet på tallerkenen som de ikke liker, så er hunden mer enn glad for å få spise hva enn som blir sneket ned under bordkanten.

Kvinnen som kom til Jesus hadde en datter som var besatt av en ond ånd. Hun maste, og disiplene mente at Jesus skulle vise henne vekk. Hun kom i tillegg fra et område som var kjent for avgudsdyrkelse og utsvevende livsstil, og Moseloven forbød jødene å omgås slike. Så Jesus identifiserte henne som hund.

De fleste av oss ville blitt støtt av en slik beskrivelse. Det kan ha noe å gjøre med at vi ser på oss selv som at vi har både rett og krav på bedre behandling enn som så. Kvinnen derimot forstod hvem hun stod ovenfor. Hun visste at hun var en tigger foran Gud. Hun visste nok en del om hvem Jesus var, og at Gud ikke skyldte henne noe. Så hun aksepterte å bli kalt en hund, og gir et helt fantastisk svar til Jesus!

«Ja, jeg er en tiggende hund, akkurat slik du sier. Men selv de tiggende hundene får spise smulene som faller ned fra bordet.»

Hun aksepterer sin plass, og vender blikket mot Jesus.

Og så oss. Gud skylder heller ikke oss noen ting. Vi fortjener ingen ting av det vi ber om. Alt vi får er en nådens gave fra Gud. Det er tross alt ved nåde vi er frelst, så vi ikke skal skryte av oss selv.

Og se på smulene som faller ned til oss! Han gir oss alt vi trenger i livet. Han gir oss mat, omsorg, kjærlighet, tak over hodet! Han har plassert oss et sted hvor vi har det varmt og godt, vi har klær, og vi er beskyttet fra ondskap, vi har venner, familie og gode mennesker rundt oss som vil oss vel!

Og på toppen av alt så tilgir han oss, vasker vekk vårt overtredelser i dåpen, og gir sin Sønn som sonoffer for vår synd og skyld foran Gud. Han inviterer oss til å be og hører på oss når vi vender oss mot ham. Han gir oss Jesu legeme og blod i nattverden og lar oss få del i hans frelse og nåde. Han gir oss sitt Ord, og kaller oss sine barn.

Disse smulene faller fra Hans bord, og det er mer som skal falle. En dag vil han komme og hente oss hjem til sin himmelske festsal hvor det er dekket bord. Da får vi sitte til bords, og ikke bare nyte de smulene vi får her.

Er du lei av dårlig helse og skiftende skygger her på jorda? Jesus hører din bønn. Er du redd for hva fremtiden har i vente? Jesus kjenner alle ting. Guds nåde er stor. Du mottar det du trenger, til og med frelse for din sjel. Ikke vær for stolt til å snu deg mot Jesus i bønn. Fall på kne og tigg og be om hans nåde. Han hører og han elsker deg.

Når hundene spiser smulene som faller fra bordene hos oss, hvor mye mer skal ikke da gis oss som bor under Herrens bord?

Kategorier
Andakt

Rettferdiggjørelse

Da Jesus kom for å bli døpt av Johannes, så forsøkte Johannes å forhindre dette i å skje. Og det med rette! Johannes var ikke verdig å løse sandalremmen til Jesus, og her skulle han døpes til omvendelse for synder som han ikke hadde begått!
Matteus 3,13-17 NBM11

Jesus kom ikke for å bli renset for synder, men for å oppfylle all rettferdighet. Rettferdighet har med rettferdiggjørelse å gjøre. Det er som med livene våre. Å rettferdiggjøre noe er å si at det er ok eller akseptable. Vi rettferdiggjør adferden vår når vi gjør noe galt, sier noe galt, eller tenker på noe galt. Dette gjør vi hele tiden. «Jeg har mine grunner» kan vi si til oss selv. Gud bruker den samme måten å snakke på når han snakker om hvordan Han rettferdiggjør oss! Vi rettferdiggjøres av Gud på grunn av Jesus. Ikke på grunn av noe vi gjør. Ikke fordi vi er de vi er, eller hvor mye penger vi har, hvilken sosial status vi har, hvor mye utdannelse vi har, men på grunn av Jesu perfekte liv, død og oppstandelse. Derfor erklærer vår himmelske Far oss for rettferdige og tilgitte. Han rettferdiggjør oss.

Jesus måtte døpes for å oppfylle all rettferdighet. Ikke Jesu rettferdighet, men rettferdiggjørelsen av alle mennesker!

Så hvordan fungerer dette? Jesus kommer til Johannes, og går ut i vannet som vår stedfortreder, som en av oss, selv om han selv var uten synd. Jesus trengte ikke å vaskes ren i dette vannet, men han renset vannet for oss! Når folket kom for å vaske vekk syndene sine i vannet, så la de igjen syndene i vannet og steg rene opp. Når plettfrie Jesus kom og steg ned i vannet, så dro han til seg all synd, og tok de på seg selv. Da renset Jesus vannet som vi døpes i. Dette er en Guds plan til frelse for oss!

Guds løfte om frelse for hele menneskeheten ble åpenbart i personen Jesus Kristus, og vi ser dette tydelig når Jesus gikk ned i vannet for oss. Da åpnet Gud himmelen og sendte Den Hellige Ånd ned i form av en due, slik at alle kunne høre og se at denne mannen, Jesus fra Nasareth, var Guds hellige, rettferdiggjørende løfte som ble oppfylt.

Så kommer et nøkkelord i teksten. «La det skje». Johannes hører dette, og adlyder. Han forsøker ikke å rettferdiggjøre seg selv. «Da lot Johannes det skje» står det, og det er en formulering jeg ikke er så begeistret for. Dette kan hinte i retning synergisme, som om Johannes og Jesus sammen var ansvarlige for frelsen, og at uten Johannes så hadde ikke dette vært gjennomførbart. Spørsmålet er om du er ansvarlig for din rettferdiggjørelse, din tilgivelse og din frelse? Nei! Det er kun Jesus, og Han alene som står for disse tingene, og det samme gjelder for Johannes. 

Det greske ordet some r brukt i teksten er «apes» som betyr å gi slipp på, eller «la gå». Det er det samme ordet som brukes om tilgivelse i f.eks. Fader Vår. 

Så Johannes gav opp å gjøre ting på sin måte, og adlydte Gud. Gud jobbet.

Også i dag kan vi se at mennesker har tanker om hvordan ting skal være og fungere, og forsøker å hindre Gud i å gjøre sin gjerning. I kirken ser vi det i nattverden og i dåpen. 

I livene våre ser vi det over alt! Det kan oppleves ubehagelig å legge ned sitt eget og ha tillit til Gud. Vi forsøker å styre etter vårt eget kompass, for å si det slik. Vi dysser ned lov og evangelium for å unngå å støte folk, eller for å opprettholde et inntrykk av enighet og vennskap.

Men det gjør ikke fri. Ekte frihet er å se loven; At vi ikke strekker til, og at vi svikter Gud, oss selv, våre medmennesker og hele skaperverket på alle områder. Deretter at vi ser evangeliet; At Jesus tok på seg all synd og rettferdiggjør oss! 

På grunn av Jesus så er vi rettferdiggjorte og erklært uskyldige og hellige!

Amen!

Kategorier
Ukategorisert

Ordet er evig

Følgende er sakset fra en ukjent bok:

«Kva hjelp det å syngje
som elv i det aude?
Kva hjelp det å kyngje
med klokker for daude?

Kva hjelp det å skapa
all venleik i verda,
når Ordet lyt tapa
for svolten og sverda?»

Slik skrev dikteren og tvileren Tor Jonsson i et dikt. For dikteren var Ordet ikke et synonym for Jesus Kristus, men apostelen Johannes skriver med overbevisning:

I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud og Ordet var Gud

Joh 1,1 NBM11

Og Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss, og vi så hans herlighet.

Joh 1,14 NBM11

Det er ikke vanskelig å oppdage tilværelsens ondskap, for den finner frem til oss av seg selv. Det onde er en rød tråd i verdensveven. Når vi hører de verste skrekkhistorier husker vi hvor veldig ondskapens problem er – hvis det er en realitet som lar seg glemme. Naturkatastrofer, terror, konsentrasjonsleirer, global urettferdighet, sykdom og allslags lidelser skriker i våre ører. Og så er det alt som er skjult og ikke rammer oss. Men vi husker i alle fall bønnen:

Frels oss fra det onde

Matt 6,13 NBM11

Hvis vi vender oss fra verdensbildet og ser ærlig inn i vår sjel, er det ikke mye som trøster og bærer oss. «Jeg er i bunn og grunn ikke så forskjellig fra disse forferdelige skikkelsene,» skriver C.S. Lewis når han skildrer Hitler og Stalins ugjerninger. Vi har i alle fall vage anelser om de demoniske kreftene i oss selv. Riktignok kan vi identifisere oss med ofrene – «det kunne ha vært en av oss» – men vi registrerer også risikoen i vårt eget bryst.Himmelen vil imidlertid ikke tie for alltid, for det onde har én løsning: Jesus Kristus. Ordet. Vår ondskap var årsaken til korsfestelsen, men hans død er garantien for helbredelsen. De siste ordene i Bibelen: «Kom, Herre Jesus!» minner oss om bønnen: «Frels oss fra det onde.» For en underfull dag!

«Dei gløymest dei gjæve,
og alt det dei gjorde.
Men livet er æve,
og evig er Ordet»

skriver Tor Jonsson i den siste strofen. Når vi står uten ord, er Ordet iblant oss.

Kategorier
Andre saker og ting

Den Hellige Ånd i tro

Den Hellige Ånd som en due

Apostlenes Gjerninger er boken om den første kristne kirken, og hvordan Den Hellige Ånd jobbet gjennom apostlene og spesielt gjennom Paulus.

I Apostlenes Gjerninger kapittel 8 står det om diakonen Filip som møter samaritanerne og forkynner for dem.

Men da de fikk tiltro til Filip, som forkynte evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, lot de seg døpe, både menn og kvinner. 13 Simon selv kom også til tro, og da han var blitt døpt, holdt han seg stadig til Filip og var overveldet av de tegn og mektige gjerninger han så.
Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned. De kom ned og ba for dem, slik at de skulle få Den hellige ånd. For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd.

Apostlenes Gjerninger 8,12-17 NBM11

Det er flere ting i denne teksten som kan være utfordrende for troen vår, hvis vi ikke leser den varsomt og nøye. Det kan virke som at samaritanene ikke mottok Den Hellige Ånd i dåpen, ettersom apostlene kom og la hendene på dem for at Ånden skulle komme over dem. Det er flere mulige tolkninger av dette, men vi kan holde fast på en sikker sak: Den Hellige Ånd blir gitt i dåpen. Hvis vi ikke holder fast på dette, så kan vi ledes til å tenke at heller ikke vi fikk Ånden da vi ble døpt. 

Men dersom vi gransker teksten nøye, så står det ikke at de ikke hadde Ånden, men at Ånden ikke hadde «kommet over dem» enda. Dette er en litt uvanlig uttalelse. At Ånden «kommer over dem» må bety noe annet enn at den ikke var kommet til dem.

Hvordan vet vi dette? I vers 12 og 13 står det at de trodde, og vi vet at ingen kommer til tro uten ved Den Hellige Ånd. 

Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til.

Romerne 8,9 NBM11

Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.

1. Korinterbrev 12,3 NBM11

Det går ikke an å tro på Jesus Kristus med mindre Den Hellige Ånd har gitt dem tro.

Dessuten viser den hellige treenigheten hva som skjer i dåpen, da Johannes døpte Jesus. En Hellige Ånd kom ned over Guds Sønn. Slik vet vi at Den Hellige Ånd og dåp er knyttet sammen. Dette er en stor trøst for oss, og er ikke noe som skal tas vekk fra oss.

Gjennom hele Bibelen, både i det gamle og det nye testamentet, så ser vi at tro og Ånden er knyttet sammen. Da Peter bekjente Jesus som Guds Sønn, så ble dette åpenbart for ham ved Den Hellige Ånd.

Men dåpen beskrives også av Jesus i Johannes kapittel 3 som å bli født på ny av vann og Ånden. Så selv om du allerede trodde, så ble du gitt Den Hellige Ånd i dåpen. 

Etter Jesu oppstandelse, så pustet han på disiplene og sa «Ta imot Den Hellige Ånd.» Hva er det som skjer? Hadde de Ånden fra før eller ikke?

Jesus sa også «Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere» i Apostlenes Gjerninger kapittel 1. Han snakket her om pinsedagen. Så hva blir det til? Fikk de Den Hellige Ånd da de først ble gitt tro? Eller ved dåpen? Eller på påskedagen? Eller pinsen? Hva blir det til?

Svaret er at alle er riktige. Den Hellige Ånd kommer ikke til oss bare en gang. Han kommer, og så kommer Han tilbake igjen. Noen ganger kommer han med forskjellige hensikter. I påsken gav Jesus Ånden med autoritet til å tilgi og binde synder. I pinsen gav Den Hellige Ånd kraft, tunger av ild, og evnen til å snakke på andre språk, og forkynne med frimodighet. 

Vi fortsetter å motta Den Hellige Ånd hver gang vi hører evangeliet forkynt. Han blir hos oss, og forlater oss ikke. Og likevel fortsetter Han med å komme til oss. 

Så tilbake til samaritanerne. Siden de hadde tro, så hadde de Den Hellige Ånd. Men Ånden hadde ikke «falt over dem». Det betyr at Han ikke hadde kommet med kraft og synlige tegn. Vi vet dette fordi det står i Apostlenes Gjerninger 8,18, at det nå var synlig at Den Hellige Ånd var gitt. Vi er derimot ikke blitt forklart hvordan dette var synlig, og hva som ble sett. Kanskje fikk de flammer på hodene sine, eller kanskje de fikk tungetale. Dette vet vi ingen ting om. Det vi vet er at Ånden falt over dem med en eller annen form for kraft. 

Hvorfor skjedde dette? Jeg tenker at det var for å vise disiplene at også samaritanerne kunne være troende. Dette virker ganske åpenbart for oss, men for disiplene var dette store nyheter. Vi ser holdningen ovenfor samaritanene i Lukas 9,54, da Jakob og Johannes spurte om «vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem?»

Dette hadde vært et tydelig tegn om dom fra Gud, dersom Kristus hadde godtatt det. Det er så frafalne disiplene mente at samaritanene var. 

Det er den samme Johannes vi leser om her i Apostlenes Gjerninger 8, som legger hendene på samaritanene, og ser Guds Ånd manifestere seg i dem. Kanskje noen av de samme folkene hadde blitt fortært av ild dersom Johannes hadde fått innvilget sitt tidligere ønske. Men nå fikk han oppleve at alle mennesker kan få Den Hellige Ånd, og få tro på Jesus. Til og med de vi tenker på som urene og utenfor Guds nåde, kan motta tilgivelse og liv. 

Og takk Gud, fordi hvis noen mennesker hadde vært for urene til å bli frelst, så hadde vi garantert vært fortapt. Vi var urene og avskyelige for Gud, og vi er det fortsatt i vår syndige legeme. Men for vår skyld utøste Han sitt dyrebare blod, slik han utøste det for samaritanene. For oss sendte Han sin Ånd, for å lede oss inn i sitt evige rike. Gjennom troen som Han har plantet i hjertene våre, kan til og med vi bli frelst!

Nå litt om Apostlenes Gjerninger kapittel 10. Mye av det samme skjer. Kornelius, en hedning og Centurion ved den romerske hæren, fikk beskjed fra Gud om å lete opp Peter. Peter kom hjem til ham og forkynte evangeliet til hele hans hus. Så benyttes den samme formuleringen som i kapittel 8: 

Mens Peter fremdeles talte, kom Den hellige ånd over alle som hørte Ordet.

Apostelenes Gjerninger 8,44 NBM11

Så begynte de å tale i tunger, som betyr å snakke på språk de ikke kan fra før. 

Igjen så viser Gud Peter og de andre apostlene at også hedningene kan ha tro og motta Guds Ånd. Det er ikke bare for jøder.

Hvis du er som meg, så talte du ikke i tunger da du fikk troens gave. Bør vi forvente at alle taler i tunger når de kommer til tro? Nei, fordi et slikt løfte står ikke i Bibelen. 

Gud bruker i denne teksten et mirakuløst tegn for å vise Peter og de andre apostlene sannheten om at Jesus kom for å frelse hele verden, og ikke bare jødene. Her er beviset for Åndens nærvær, som ellers ville vært usynlig. Gud brukte tydelige tegn for å tydelig vise at også hedninger er omfattet av løftet om frelse ved tro. De trengte ikke å konvertere til jødedom først, og de trengte ikke å overholde Moseloven. Gud ønsket å øse ut sin Ånd gjennom evangeliet!

Det skjedde på denne måten og i denne rekkefølgen for å vise at hovedpoenget ikke er Ånden, men evangeliet om Jesus som ble korsfestet for oss. Poenget er at Han er dommer over levende og døde, fordi Han er den eneste Veien til det evige livet. Bare blodet på Golgata kan frelse oss, og bare ved å bli vasket rene av blod, gjennom vann og Ånd kan vi motta Guds nåde som frelser oss fra fortapelsen. 

Skal vi jage etter Den Hellige Ånds gaver? Det kan vi, men Ånden gir gaver til dem han vil gi gaver. Ikke bekymre deg for dem. Ånden er ingen svekling som trenger vår tillatelse eller bebudelse for å gi oss av seg selv. 

La oss i stedet jage etter Kristus, på alle steder hvor Han har lovet oss at Han kan bli funnet. La oss vende om til dåpens vann ved å bekjenne syndene våre og motta syndenes forlatelse. La oss spise og drikke Hans legeme og blod i den hellige nattverd, og la oss høre Hans forkynnelse og Ord som proklamerer Hans uutgrunnelige nåde. 

Ironisk nok vil vi ved å jage etter Kristus, finne Den Hellige Ånd. Han er på de samme stedene. Over alt hvor tilgivelse blir øst ut, der er Ånden også øst ut. 

Så ikke sørg over tilsynelatende små gaver, men gå for det aller beste. Tørst etter evangeliet, så vil du få alt det andre i tillegg.