Jesu yppersteprestelige bønn

Da Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa:
«Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg. For du har gitt ham makt over alle mennesker, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. Jeg herliggjorde deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre. Far, gi meg nå din herlighet, den herligheten som jeg hadde hos deg før verden ble til.
Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. De var dine, og du ga meg dem, og de har holdt fast på ditt ord. Nå vet de at alt som du har gitt meg, er fra deg. For jeg har gitt dem de ord du ga meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er gått ut fra deg, og de har trodd at du har sendt meg.
Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. Alt mitt er ditt, og det som er ditt, er mitt, og jeg er blitt herliggjort gjennom dem. Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett.

Johannes 17,1-11 NBM24

Kristus er sannelig oppstanden!

I dagens tekst så står vi sammen med disiplene i en spesiell ventetid. Jesus har forberedt dem på at han snart skal gå bort fra dem og vende tilbake til Faderen. I evangelieteksten fra Johannes 17 hører vi en del av det som ofte kalles Jesu yppersteprestelige bønn – den bønnen Jesus ber for sine disipler rett før han skal lide og dø på et kors.

Disiplene må ha kjent på sterke og skiftende følelser i denne tiden. Først frykt og fortvilelse da Jesus ble arrestert. Deretter sorg ved korsfestelsen. Så en redsel over at det samme som skjedde med Jesus skulle skje også dem. Til slutt en uendelig glede da de møtte den oppstandne Herren. Og til slutt ser jeg for meg at de kanskje satt med usikkerhet. Hva skal skje når Jesus ikke lenger er synlig hos dem?

Jesus vet hvordan de har det. Derfor ber han for dem. Han ber ikke bare for deres trygghet, men for at de skal bli bevart i troen. Han sier: «Hellige Far, bevar dem i ditt navn.» Det betyr: Hold dem fast i ditt ord. Hold dem nær til det de har hørt og trodd.

Jesus har vært deres hyrde. Han har undervist dem, beskyttet dem og gått sammen med dem. Nå overlater han dem til Faderen. Men han forlater dem ikke som foreldreløse barn. Han lover at de fortsatt skal være omsluttet av Guds omsorg.

Disiplene skal leve i verden, men de skal ikke være av verden. De har fått et nytt liv i Kristus. Derfor blir de fremmede for verdens måte å tenke på. Likevel sender Jesus dem nettopp inn i verden. De skal forkynne evangeliet slik at mennesker kan finne frelse og håp.

Det betyr ikke at livet blir enkelt. Jesus sier tydelig at verden vil stå imot dem, slik den stod imot ham. Apostlene kommer til å møte motstand, lidelse og forfølgelse. Men de blir ikke sendt ut alene. Jesus gir dem sitt ord, sin fred og løftet om Den hellige ånd.

Det samme gjelder oss.

Også vi lever i en verden som ofte styres av makt, rikdom, selvopptatthet og frykt. Men som kristne er vi kalt til noe annet. Vi er kalt til å leve i kjærlighet, sannhet og bønn. Vi er kalt til å være vitner om Kristus midt i verden.

Noen ganger kan vi kjenne oss svake i troen. Kanskje føler vi at vi ber for lite. Kanskje virker det som om Gud ikke svarer slik vi håpet. Men Jesus minner oss om at han fortsatt går i forbønn for oss. Han sitter ved Faderens høyre hånd og ber for sitt folk.

Det er en stor trøst.

For kristen tro handler ikke om at vi skal klare alt i egen kraft. Kirken bæres ikke av menneskelig styrke eller gode planer alene. Den bæres av Kristus selv. Når kirken holder fast ved Guds ord, holdes den samlet. Når vi vender oss bort fra Kristus som kirkens hode, oppstår splittelse og uro.

Derfor trenger vi stadig å vende tilbake til evangeliet. Vi trenger å høre Jesu ord på nytt. Vi trenger bønn og fellesskap. Der møter Kristus oss fortsatt.

Jesus lærer oss også noe viktig om bønn. Han ber høyt for disiplene slik at de skal høre det. Det må ha vært en enorm trøst for dem å høre Jesus be for dem personlig.

Slik er det også for oss. Det betyr noe å vite at noen ber for oss. Når mennesker sørger, kjemper eller kjenner seg alene, kan ordene «jeg ber for deg» gi håp og styrke.

Og vi får selv komme frimodig til Gud i bønn. I dåpen er vi blitt Guds barn. Derfor kan vi kalle Gud vår Far. Som en god far vender han seg ikke bort fra barna sine når de kommer til ham.

Jesus ber ikke om at disiplene skal tas ut av verden. Han ber om at de skal bli bevart i den. De er helliget – satt til side – ikke for å trekke seg bort fra andre mennesker, men for å tjene dem.

Det er også vårt kall.

Vi er sendt inn i denne verden for å vise Kristi kjærlighet i ord og handling. Vi skal be for dem vi er glade i, men også for dem vi er uenige med. Vi skal be for dem som håner oss eller står imot oss. Ikke for at de skal straffes, men for at de skal finne tro og håp.

Jesus er fortsatt hos sitt folk. Han kommer til oss gjennom ordet, dåpen og nattverden. Han gir oss Den hellige ånd og holder oss fast i troen.

Derfor kan vi leve med håp, også i en urolig verden.

For Jesus Kristus har ikke forlatt sin kirke. Han ber fortsatt for oss. Han leder fortsatt sitt folk. Og han gir oss løftet om det evige liv.

Amen.