Stikkord: nåde

Kategorier
Andakt

Smulene fra Herrens bord

Oslo 200805 Nattverd. Dette er Jesu legeme, dette er Jesu blod. Altervin. Oblat. Kristen. Kristne. Tro. Gudstro. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX

Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund. 

Matteus 15, 21-28 N11BM

En hund. Når man sitter og skal spise middag ved bordet, så ser hunden lengselsfullt opp på deg og venter på å få noe. Hvis barna har et eller annet på tallerkenen som de ikke liker, så er hunden mer enn glad for å få spise hva enn som blir sneket ned under bordkanten.

Kvinnen som kom til Jesus hadde en datter som var besatt av en ond ånd. Hun maste, og disiplene mente at Jesus skulle vise henne vekk. Hun kom i tillegg fra et område som var kjent for avgudsdyrkelse og utsvevende livsstil, og Moseloven forbød jødene å omgås slike. Så Jesus identifiserte henne som hund.

De fleste av oss ville blitt støtt av en slik beskrivelse. Det kan ha noe å gjøre med at vi ser på oss selv som at vi har både rett og krav på bedre behandling enn som så. Kvinnen derimot forstod hvem hun stod ovenfor. Hun visste at hun var en tigger foran Gud. Hun visste nok en del om hvem Jesus var, og at Gud ikke skyldte henne noe. Så hun aksepterte å bli kalt en hund, og gir et helt fantastisk svar til Jesus!

«Ja, jeg er en tiggende hund, akkurat slik du sier. Men selv de tiggende hundene får spise smulene som faller ned fra bordet.»

Hun aksepterer sin plass, og vender blikket mot Jesus.

Og så oss. Gud skylder heller ikke oss noen ting. Vi fortjener ingen ting av det vi ber om. Alt vi får er en nådens gave fra Gud. Det er tross alt ved nåde vi er frelst, så vi ikke skal skryte av oss selv.

Og se på smulene som faller ned til oss! Han gir oss alt vi trenger i livet. Han gir oss mat, omsorg, kjærlighet, tak over hodet! Han har plassert oss et sted hvor vi har det varmt og godt, vi har klær, og vi er beskyttet fra ondskap, vi har venner, familie og gode mennesker rundt oss som vil oss vel!

Og på toppen av alt så tilgir han oss, vasker vekk vårt overtredelser i dåpen, og gir sin Sønn som sonoffer for vår synd og skyld foran Gud. Han inviterer oss til å be og hører på oss når vi vender oss mot ham. Han gir oss Jesu legeme og blod i nattverden og lar oss få del i hans frelse og nåde. Han gir oss sitt Ord, og kaller oss sine barn.

Disse smulene faller fra Hans bord, og det er mer som skal falle. En dag vil han komme og hente oss hjem til sin himmelske festsal hvor det er dekket bord. Da får vi sitte til bords, og ikke bare nyte de smulene vi får her.

Er du lei av dårlig helse og skiftende skygger her på jorda? Jesus hører din bønn. Er du redd for hva fremtiden har i vente? Jesus kjenner alle ting. Guds nåde er stor. Du mottar det du trenger, til og med frelse for din sjel. Ikke vær for stolt til å snu deg mot Jesus i bønn. Fall på kne og tigg og be om hans nåde. Han hører og han elsker deg.

Når hundene spiser smulene som faller fra bordene hos oss, hvor mye mer skal ikke da gis oss som bor under Herrens bord?

Kategorier
Andakt

Et barn er oss født

Tvillinger

Jeg vet om ei jente som ble gravid utenfor ekteskapet, og familien presset henne for å få henne til å velge abort for å ikke «skitne til» familien som var etablerte i en menighet. Jeg vet om ei annen jente som ble gravid da hun var 16 år, og da hun kom på legekontoret så skrev legen ut en aborthenvisning uten å spørre henne om det var et ønsket valg.
Ei siste jente jeg kjenner ble sammen med en eldre mann, og ble gravid, og også hun ble anbefalt abort av legen hun møtte på første samtale på legekontoret.

Det har nettopp vært Oslo Symposium, og der ble vi minnet om alle de barna som ikke blir født i Norge i dag på grunn av at det ikke føles bekvemt å få barn «akkurat nå». Vi ble minnet på at vi bor i et land som tenker på barnet i mors mage som en celleklump, eller om det er gammelt nok til å ikke kunne aborteres, så kan det fortsatt nedgraderes til celleklump igjen dersom det er sykt eller «ikke kompatibelt med liv».
Jeg tror ikke svaret på dette problemet ligger i å endre lovene. Bare fordi lovene i et land endres, så endrer ikke lovene folkene, og det er hos folkene problemet ligger. Bare Guds ord og evangeliets kraft kan skape ekte endring i folks liv og hjerte. Svaret ligger i lov og evangelium som kaller folk til omvendelse og tro på Herren.

«Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkeslagene satte jeg deg.» (Jeremia 1:5 BM11)

Gud vet veldig godt hva han gjør med oss, selv før vi blir født. Jeg ble nylig trebarnsfar og har nå en sønn og to tvillingjenter. Da det første barnet mitt ble født så var det en sak i nyhetene om at ganespalte var selvstendig abortgrunnlag. Min sønn ble født med ganespalte, og jeg ytret meg da og sa at de som aborterte på det grunnlaget var uegnede til å bli foreldre og burde kastreres. Bakgrunnen for uttalelsen var min erfaring med at ganespalte ikke fører med seg større problemer enn man virkelig må regne med å få med et barn. Jeg vil fortsatt si at f.eks. kolikk, det å knekke et bein, ha skjeve tenner, en talefeil eller til og med dysleksi, er en mye større og mer alvorlig «defekt» enn en spalte i ganen som opereres bort etter ett år.
Hvis grunnlaget for å abortere bort barn med ganespalte er fordi man må mate barnet med flaske, være med på sykehuset under operasjonen, eller snakke med en logoped hvert fjerde år, så tenker jeg at man automatisk er diskvalifiserte til å bli foreldre. Og jeg kan virkelig ikke se så veldig mange flere bakdeler med å ha et barn med ganespalte.

Livet er ikke noe uhell. Gud formet oss i mors liv på samme måte som han formet verden i sin hånd.

For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt. (Salme 139:13-14 BM11)

Livet i seg selv er fantastisk! Vårt DNA har 3 milliarder kjemiske stoffer som definerer hvem vi er. Hvis vi tar ut DNA-et fra en celle og strekker det ut, vil det bli en ca to meter lang tråd. Hvis vi skulle lest av alle bokstavene i DNA-et vårt (gitt at vi kan sette C, T, A og G som verdier for de kjemiske stoffene), og vi leste en bokstav i sekundet dag og natt uten pause, så ville det tatt oss 96 år å bli ferdig med ett menneske.

Det som er utrolig er at det ikke har eksistert og ikke kommer til å eksistere noen som er helt lik deg. Mens vi vokste i mors liv, så skjedde det mirakler. Når øynene våre ble formet, så lå det et lag av hud over dem. Men på en eller annen måte så dukket det opp en åpning som spredte seg tvers over dette hudlaget, og plutselig hadde vi øyelokk!

Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg, summen av dem er ufattelig! Teller jeg dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg. (Salme 139:17-18 BM11)

Guds visdom og kjærlighet var virksom da Han formet oss i mors liv. Han gav oss evner, talenter og gaver, og han satte oss til å leve akkurat der vi er. Vi forstår ikke alltid hvorfor de som ønsker seg barn ikke får barn, og de som (i våre øyne) ikke egner seg som foreldre får barn. Hvorfor er noen barn født med enkelte utfordringer mens andre får gå gjennom livet uten de store plagene? Det gir en påminner om at syndens konsekvenser rammer oss alle i alle livets faser, helt inn i mors liv. Livet er en gave fra Gud.

Selv om dette er en syndig og fallen verden, så fortsetter Gud å gi liv til en ny generasjon. Gud bryr seg om hver enkelt av oss, og det er det som er så fantastisk! Tenk på Jeremia. Hvorfor gav Gud ham liv? Hva tenkte Gud? Hva var Guds plan for Jeremia? Gud planla at han skulle bli en profet og en taler. Han skulle fortelle folket om Guds kjærlighet.

Herren er nådig, vi går ikke til grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen. Din trofasthet er stor. (Klagesangene 3:22-23 BM11)

Det største uttrykket for Guds kjærlighet var enda ikke utført. Gud ville at hver enkelt av oss skulle vite om Hans kjærlighet for verden. Gud planla at et barn skulle fødes inn i verden. Et mirakelbarn! Guds egen Sønn! Livets Herre har ingen problemer med å arrangere en jomfrufødsel. Men det handler ikke bare om barnets fødsel, men også om barnets død! Gud sendte sin egen sønn til verden for å bli født og dø, men det livet og den døden skulle ikke være bortkastet!

Gud ville at hele verden skulle få vite om frelsen Han har forberedt for oss. Dette livet er det eneste vi har for å lære å kjenne denne fantastiske kjærligheten fra Gud! Livet er en nådens tid.

Gud, som brakte Jeremia inn i denne verden, hadde også ord for å trøste og holde ham oppe.

«Du skal ikke si: Jeg er ung! Overalt hvor jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du si. Vær ikke redd for dem, jeg er med deg og skal berge deg, sier Herren.» (Jeremia 1:7-8 BM11)

Jeremia kom til å oppleve vanskelige tider, men Herren sa «Jeg er med deg.» Når Gud sa «berge deg», så kan man bare begynne å ane hva Gud visste at Jeremia måtte gjennom.

Ser vi Guds hånd gjennom alle vanskelighetene og prøvelsene i livet? Ser vi at Han endret retningen vår fordi Han hadde en annen plan for livene våre enn vi selv hadde? Der hvor vi har sviktet Ham og valgt stikk motsatt vei av det Han hadde pekt ut for oss, der har han elsket oss likevel! Hvis vi ikke har vist respekt for det livet vi har blitt gitt, hvis vi har kastet bort nådetiden som er gitt oss, hvis vi har ødelagt egne eller andres liv, så er tiden kommet for å vende om og tro Gud. Bare hos Gud kan du finne fred for skylden som plager deg for synder som er begått.
Hvorfor har Gud gitt oss livet og en nådens tid for å vende tilbake til Ham? Hvilken hensikt har Han med livene våre?

Heldigvis så setter han nye liv til verden slik at det kristne budskapet kan bringes videre! Han setter til live mennesker som skal bli pastorer og forkynnere, forbedere og lovsangere! Han setter til live folk som skal få være med og spre evangeliet videre slik at folk i verden fortsatt skal ha en sjanse til å vende om og bli frelst!
Når vi oppdager denne kjærligheten Gud har vist oss, så er det også vårt ansvar å dele den. Det er en ting å sette et barn til verden, men en helt annen ting å vise dette barnet kjærlighet og omsorg. Bare det å være abortmotstander gjør ikke at du kan ta deg av et barn i tiden som kommer. Vi jubler når et barn er født, men så begynner det fulle ansvaret! Dette vet alle som har tatt seg av et barn. Barn handler om å ta det ansvaret som er gitt deg. Da kan det hjelpe å stole på at Gud tar seg av deg.

Han skapte deg av en grunn, og han har skapt barn av den samme grunnen. Han slipper deg ikke og forlater deg ikke. Faktisk så sa Jesus selv en gang

Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. (Matteus 28:20b BM11)

Det kan vi både vi som er foreldre og alle andre ha godt av å stole fullt og fast på av og til!

Kategorier
Andakt

Hva vil du jeg skal gjøre for deg?

Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på. De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.» Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, forbarm deg over meg!» De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, forbarm deg over meg!» Jesus stanset og ba at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!» Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud.

(Lukas 18: 35-43)

Det er to ting som slår meg med denne teksten. Det ene er at Jesus spør «Hva kan jeg gjøre for deg?». Dersom vi møtte en blind og fattig mann i dag, så kan vi regne med at han enten vil ha penger, eller synet tilbake. Og vi kan vel gå ut fra at Jesus visste at mannen var blind, og at det var en av disse to tingene mannen ville ha.

Det andre som slår meg er at Jesus sier «Din tro har frelst deg.»
Hva var det med denne mannens tro som gjorde at han ble frelst?

Vi kan lære to ting av disse to observasjonene jeg gjorde meg om teksten. For det første, så spør Jesus også oss om «Hva kan jeg gjøre for deg?». Det betyr at vi får lov til å komme til Jesus med det som ligger oss på hjertet, og vi kan få ha en forventning til at han hjelper oss. Kanskje svarer ikke Jesus akkurat slik vi tenker at han kommer til å gjøre. Dette leder oss inn på punkt nummer to igjen.

Jesus svarte «Din tro har frelst deg.»
Bartimeus hadde nok neppe dette i tankene når han henvendte seg til Jesus og ba om å få synet igjen. Men jeg tror ikke bartimeus forventninger om Jesu verbale respons er viktig. Det viktige er at Jesus gjør ham seende igjen. Bartimeus hadde ingen valg. Han henvendte seg til Jesus i desperasjon med rop om hjelp. Han trengte Jesus , og han var smertelig klar over det.

Trenger du Jesus?
Jesus ble hengt opp på et kors for å sone for hele verdens synd og skyld. Det betyr at det er kun Jesus som kan gjøre deg ren og rettferdig fremfor Gud.
Derfor tror jeg at alle trenger Jesus, hver dag. Jesus står og spør «Hva kan jeg gjøre for deg?». Legg frem de tingene du vet at bare Jesus kan hjelpe deg med, og stol på at han tar seg av det på best mulige måte. Da kan vi få svaret «Din tro har frelst deg.»

Kategorier
Andre saker og ting

Mormonere (Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige)

Når du snakker til våre mormonske venner om religiøse spørsmål, er det ikke uvanlig å høre dem fortelle oss: «Vi er kristne, akkurat som deg.» Det kan være mange grunner til et svar som dette. Kanskje mormonerne du snakker ikke egentlig forstår hva kristne har trodd på gjennom århundrene, eller det kan være at de egentlig ikke er kjent med det deres egen kirke står for. Det kan være at fordi både «vanlige kristne» og mormonere deler et ønske om å leve moralske liv, og at dette kvalifiserer dem til tittelen «kristen.» Imidlertid er denne påstanden tilbakebevist av det faktum at mange religioner vektlegger et sunt moralsk liv som en del av sin tro. Kristendommen, som en religiøs tro, er kjent for sin lære (doktrine), og ikke nødvendigvis for oppførselen til sine tilhengere (selv om jeg håper at kristne i sin tro reflekterer kristen moral i sin praksis).

En ting jeg har funnet, er at i de fleste tilfeller er det er svært sjeldent at den gjennomsnittlige siste-dagers-hellige er i stand til fullt ut å forklare den unike læren i mormonismen. I Mormoner-kirken har det vært lært at melk må gis før kjøtt. Siden mange mormonere vet at noen av deres unike læresetninger vil bli stilt spørsmål ved av deres evangeliske bekjente, gir de ofte en forklaring på mormonsk tro som er alt annet enn presis.

Det er vanskelig å forstå hvorfor mormonere vil si at de er kristne «akkurat som oss» gitt at grunnlaget for deres kirke forutsetter at alle bekjennende kristne kirker utenfor «siste dagers hellige»-kirken er i en tilstand av frafall. Tror da personene som gjør disse påstandene, at de også er «frafalne»? Uansett må du stille deg selv noen viktige spørsmål før du automatisk kan akseptere forestillingen om at de forskjeller som skiller kristne fra mormonere er ubetydelige. For eksempel, hvis din Mormonske venn egentlig er en «kristen akkurat som deg», betyr det at du mener:

 Gud har ikke alltid vært Gud?

Joseph Smith, grunnleggeren av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige lærte bort at

«Vi har trodd og ment at Gud var Gud fra evighet. Jeg vil motbevise den ideen, og ta bort sløret, slik at du kan se. Disse ideene er uforståelige for noen, men de er enkle. Det er det første prinsipp i evangeliet å kjenne Guds karakter med sikkerhet, og å vite at vi kan snakke med ham som en mann samtaler med en annen, og at han var en gang en mann som oss «(Teachings of the Prophet Joseph Smith, side 345, også sitert i Evangeliets Prinsipper, p.305).

I kontrast til dette sier Salmene 90:2

«Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, ja, fra evighet til evighet er du, Gud.»

Gud er et herliggjort, perfeksjonert menneske med en kropp av kjøtt og bein?

Joseph Smith sa,

«Gud selv var en gang som vi er nå, og er en opphøyet mann, som sitter på tronen i den fjerne himmelen! Det er den store hemmeligheten. Hvis sløret revnet i dag, og den store Gud som holder denne verden i dens bane, og som opprettholder alle verdener, og alle ting ved sin makt, gjorde seg synlig ,-jeg sier, hvis du skulle se ham i dag, ville du se ham som en mann i samme form som dere selv med både personlighet, utseende, og egenskapene som en mann, for Adam ble skapt i samme fasong, bilde og likhet med Gud, og mottok instruksjon fra, og gikk, snakket og konverserte med ham, som en mann snakker, og kommuniserte med hverandre«(Teachings of the Prophet Joseph Smith, side 345. Også sitert i Achieving a Celestial Marriage, p.129).
The Doctrines of Covenants,  som anses av Siste Dagers Hellige å være en del av Skriften, lærer at, «Faderen har en kropp av kjøtt og ben like følbart som menneskets» (130:22).

Jesus lærte at Gud Faderen var ikke en mann i det hele tatt. Faktisk sier Jesus i Johannes 4:24 :

«Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

Gud er bare en blant mange guder? 

Joseph Smith sa: «Jeg ønsker å erklære at jeg alltid og i alle menigheter når jeg har forkynt om emnet Guddommen, har det vært et mangfold av guder. Det har blitt forkynt av de eldste i femten år» (Discourses of the Prophet Joseph Smith, side 35).

Brigham Young, den andre presidenten i Siste Dagers Hellige-kirken, uttalte en gang,

«Hvor mange guder det er, vet jeg ikke. Men det var aldri en tid da det ikke var guder og verdener, og da menneskene ikke gikk gjennom de samme prøvelsene som vi nå går gjennom. Denne kursen har vært fra evighet, og det er og vil være i all evighet. Du kan ikke fatte dette, men når du kan, vil det være en sak til stor trøst for deg«(Brigham Young, Journal of 7:334 Discourses 8. oktober 1859).
Men, Jesaja 44:6,8 forteller oss at Bibelens Gud ikke kjenner noen andre guder.

«Jeg er den første, og jeg er den siste, og foruten meg er det ingen Gud … Er det noen Gud ved siden av meg? Jeg vet ikke om noen annen klippe.»

Gud er gift?

Gordon B. Hinckley, mormonismen sin 15. president, bemerket en gang i en konferansemelding: «Logikk og fornuft vil sikkert foreslå at hvis vi har en Far i himmelen, har vi en mor i himmelen. Den læren hviler godt i meg» («Døtre av Gud, «Daughters of God,” Ensign (Conference Edition), November 1991, side 100. Dete er også sitert i «The Teachings of Gordon B. Hinckley», side 257).

Mormonerapostelen Bruce R. McConkie skrev,

«Implisitt i den kristne sannhet at alle mennesker er åndsbarn av en evige Fader, er vanligvis den uuttalte sannheten at de også er avkom av en evig mor. En opphøyet og herliggjort Mann av Hellighet (Moses bok 6:57) kunne ikke være en far med mindre en kvinne av lik herlighet, fullkommenhet og hellighet var assosiert med ham som en mor. Unnfangelsen av barn gjør en mann til en far og en kvinne til en mor om vi har å gjøre med mannen i hans dødelige eller udødelige tilstand «(Mormons Lære, side 516).

Akkurat på samme måte som at det er ingenting i mormonismens unike skrift som nevner at Gud er gift med en «himmelsk mor,» er det ingenting som kan underbygge en slik lære i Bibelen heller.

Jesus er Lucifers åndelige bror?

Den 12. Mormonerpresident Spencer W. Kimball skrev,

«Lenge før du ble født, ble et program utviklet av skaperne … De viktigste personlighetene i dette store dramaet var en far Elohim, fullkommen i visdom, dømmekraft og person, og to sønner, Lucifer og Jehova. «(Teachings of Spencer W. Kimball, side 32-33).
Siden Det nye testamente hevder at det var gjennom Jesus er alt blitt skapt (Johnannes 1:3; Kolosserbrevet 1:16, 17), er det vanskelig å anta en slik familiær sammenheng. Lucifer er beskrevet som en engel og engler, ifølge Salme 148:1-5, er skapte vesener, ikke pro-skapte vesener i en seksuell forstand.

Jesus er den bokstavelige «Guds sønn» som ble født naturlig ved en udødelig far? 

I en brosjyre utgitt av Siste Dagers Helli- kirkens første presidentskap, sies det:

«Jesus Kristus er Guds Sønn av Elohim både som åndelig og kroppslig avkom. Det vil si, Elohim er bokstavelig talt Far av ånden i Jesus Kristus og også av kroppen hvor Jesus Kristus utførte sin misjon i kjødet, og hvis kropp døde på korset og etterpå ble tatt opp av prosessen med oppstandelsen, og er nå det udødeliggjorte tabernakel av den evige ånd av vår Herre og frelser» («The Father and The Son; A Doctrinal Exposition by The First Presidency and The Twelve,» 30. Juni, 1916. Gjengitt i «Articles of Faith», side 421).

Mormonerapostelen Bruce McConkie lærte at Gud steg ned fra sin trone for å «slå seg sammen med en som er begrenset og dødelig for å bringe frem, på samme måte som kjødet» (Bruce R. McConkie, The Mortal Messiah: From Bethlehem to Calvary, 1:315).

Bibelen beskriver inkarnasjonen av Kristus som et mirakel kjent som jomfrufødselen. Maria, Jesu mor ble gravid uten hjelp av mannen, hverken kroppslig eller på annen måte (Lukas 2:35).

Kristne er frelst av nåde kombinert med gjerninger? 

Mormons bok lærer i 2. Nephi 25:23, «For vi arbeider flittig med å skrive, å overbevise våre barn, og også våre brødre, å tro på Kristus, og bli forsonet med Gud, for vi vet at det er av nåde at vi er frelst, etter alt vi kan gjøre. »

President Spencer W. Kimball sa:

«En av de mest villedende doktriner stammer fra Satan, og som er løftet fram av mennesket, er at mennesket er frelst av Guds nåde alene, at troen på Jesus Kristus alene er alt som er nødvendig for frelse» («12th Prophet Spencer W. Kimball, The Miracle of Forgiveness», side 206; også sitert i «The Book of Mormon Student Manual», religion 121 og 122, 1996, side 36). .
Selv om kristne er frelst «til gode gjerninger» (Efeserne 2:10), kan ikke gode gjerninger rettferdiggjøre, eller gjøre den troende høyere ansett ovenfor Gud. Apostelen Paulus gjorde dette veldig klart da han skrev:

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.» (Efeserne 2:8-9).

Nåde er gitt av Gud bare etter at en person har nektet seg selv all ugudelighet? 

BYU professor Clyde J. Williams sa da han skrev for Mormonermagasinet Ensign,

«Det perfekte forholdet mellom Kristi forsonende nåde og den lydige innsatsen til menneskeheten er mektig oppgitt av Nephi: «Vi vet at det er ved nåde vi blir frelst, etter alt vi kan gjøre» (2. Nephi 25:23). Videre er vi invitert til å «komme til Kristus og bli fullkomne i ham» Når vi fornekter oss selv «all ugudelighet, da og bare da» er hans nåde tilstrekkelig for oss (Moroni 10:32)” (“Plain and Precious Truths Restored,” Ensign, Oktober 2006, side 53).
Mormonerapostlen Bruce McConkie skrev: «Og med mindre menn har muligheten til å velge å gjøre godt og arbeide rettferdig – og faktisk gjør det, kan de ikke bli frelst. Det fins ingen annen måte«(The Mortal Messiah 1:406).

Men i hans pastorale brev til Titus, skrev apostelen Paulus dette om den troendes frelse:

«Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig, han frelste oss ved det bad som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd»

Han fortsatte med å skrive at denne store godhet var rikelig

«øst ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, så vi ved hans nåde skulle stå rettferdige for Gud og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp.»(Titus 3:5-7 ).

Mennesker kan bli guder? 

Ifølge Encyclopedia of mormonismen,

«Logisk og naturlig, er det ultimate ønske hos et kjærlig Høyeste vesen å hjelpe sine barn til å nyte alt som han nyter. For Siste Dagers Hellige, betegner begrepet «guddommelighet» oppnåelsen av en slik tilstand, en av å ha alle guddommelige egenskaper og gjør slik Gud gjør og være som Gud «(2:553).

Brigham Young erklærte

«Herren skapte deg og meg for det formål å bli Guder som seg selv, når vi har blitt godkjente i vår nåværende kapasitet, og vært trofast med alle ting han setter inn i vår besittelse. Vi er skapt, vi er født for det uttrykkelige formål å vokse opp fra det lave stadiet manndom, til å bli guder lik vår Far i himmelen. Det er sannheten om det, akkurat som det er«(Brigham Young 8. august 1852, Journal of Discourses 3:93).
Historisk har en slik forestilling vært ansett blasfemisk av kristne. Aldri har kristne lært at menneskeheten har kapasitet til å bli ontologisk lik Gud. Som Gud selv sa gjennom profeten Jesaja:

«Før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal ingen komme» (Jesaja 43:10).

Mennesker må tro at Joseph Smith var en Guds profet for å komme til himmelen? 

«Det er i enhver betydning ingen større profet enn Joseph Smith … Joseph Smith var en profet, og all bakvaskelse og forhåpninger om det motsatte kan ikke motsi det faktum. Alle som har bekymringer for hans evige sjel bør gi oppmerksomhet til denne meldingen. Enhver mann som har levd siden dagene Joseph Smith levde er underlagt å akseptere ham som en profet fra Gud for å inngå i vår himmelske fars tilstedeværelse «(A. Theodore Tuttle, “Joseph Smith re-established fullness of true gospel, Church,” Church News, 17. mars, 2001, side 14).

Dette stemmer med hva Brigham Young sa i 1859:

«Fra den dag Prestedømmet ble tatt bort fra jorden til den avviklende scene av alle ting, må hver mann og kvinne har sertifikat for Joseph Smith, junior, som et pass til inngangen inn i herskapshuset hvor Gud og Kristus er – jeg med deg og du med meg. Jeg kan ikke gå dit uten hans [Joseph Smith] samtykke» (Brigham Young, 9. oktober 1859, Journal of Discourses 7:289).
Bibelen erklærer at Jesus er den kristnes levende profet og det er Jesus som kristne må lytte til og adlyde (5. Mosebok 18:15, Johannes 5:46, 6:44, 7:40, Apg 3:22, 23; 07:37 ; Hebreerne 1:1-2). Dommen har blitt gitt til Jesus alene ved Faderens autoritet.

«Og Far dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til Sønnen» (Johannes. 5:22).

Kristendommen opphørte å eksistere etter de tolv apostlenes død? 

Ifølge Siste Dagers Hellige-kirkens manual Evangeliets Prinsipper,

«En etter en ble apostlene drept. På grunn av forfølgelsen kunne ikke overlevende apostler møtes for å velge og ordinere menn til å erstatte de som var døde. Til slutt var lokale prestedømsledere de eneste som hadde myndighet til å dirigere de spredte grener av Kirken. Den perfekte organiseringen av Kirken eksisterte ikke lenger, og forvirring fulgte. Flere og flere feil krøp inn i Kirkens lære, og snart var ødeleggelsen fullført. Tiden da den sanne kirke ikke fantes på jorden kalles det store frafallet»(Evangeliets Prinsipper, side 105,).
Men Jesus lovet å være med sin kirke til «verdens ende (eller alder)» (Matteus 28:20).

Apostelen Johannes er fortsatt i live? 

«Doctrine and Covenants» 7:1-3 sier,

«Og Herren sa til meg: Johannes, min elskede, hva ønsker du? For hvis du spør om hva du vil, skal det gis deg. Og jeg sa til ham: Herre, gi meg makt over døden, så jeg kan leve og bringe sjeler til deg. Og Herren sa til meg: Sannelig, sannelig, jeg sier deg at siden du begjærer dette skal du vente til jeg kommer i min herlighet, og du skal profetere foran nasjoner, slekter, tungemål og folk» 
BYU Professor Robert Millet bemerket at ikke bare var apostelen Johannes ennå i live, men at de tre» nephittene» som nevnes i Mormons bok også lever i dag i en annen tilstand.

«Vi vet fra Mormons bok (se 3. Nephi 28:6) og fra moderne åpenbaring (se D&C 7) at Johannes ble oversatt-endret til en jordisk tilstand, slik at han ikke lenger er offer for virkningene av syndefallet, herunder fysisk lidelse, kroppslig forfall og død. Som de tre nephittene, er han fortsatt i tjeneste blant folkene på jorden og vil forsette med det inntil Jesus Kristi andre komme, da han og de vil bli endret fra dødelighet til udødelighet (se 3. Nephi 28:8, 27 – 30)»(«Selected Writings» av Robert L. Millet: «Gospel Scholars Series», side 85).
Jesus har aldri avgitt et slikt løfte. Det er klart at en slik konklusjon er basert på en misforståelse som Johannesevangeliet korrigerer i Johannes 21:22, 23.

Indianerne er «jødiske»? 

Joseph Smith sa

«At Amerika i gammel tid har vært bebodd av to ulike raser av mennesker. De første ble kalt jaredittene og kom direkte fra Babels tårn. Den andre kom direkte fra byen Jerusalem, omtrent seks hundre år før Kristus. De var hovedsakelig israelitter av etterkommerne til Josef. Jaredittene ble utryddet på den tiden israelittene kom fra Jerusalem, som arvet landet av dem. Den viktigste nasjonen i den andre rase falt i kamp mot slutten av det fjerde århundre. Resten er indianerne som nå bebor dette landet.»(Joseph Smith, Times and Seasons 3:707).

Harold B. Lee, mormonismen sin 11. president uttalte,

«Indianerne på det amerikanske kontinent er etterkommere av stammene Efraim, Juda, og Manasse, blir vi fortalt av Mormons bok. (Omni 15-19;. Jeg Nephi 5:14-16) Deres mørke hud er en forbannelse satt over dem på grunn av deres overtredelser, som på en dag som skal komme for deres etterkommere, skal løftes bort og de vil bli hvite og tiltalende idet de aksepterer evangeliet og vender seg til Herren» («Decisions for Successful Living», side 166-167.)
Genetiske bevis benekter en slik kobling. Moderne data konkluderer med at amerikanske indianere ikke er av hebraisk opphav, men er i stedet av asiatisk avstamning.

Edens hage lå i Missouri? 

Mormonerapostelen John A. Widtsoe skrev,

«De Siste Dagers Hellige vet, gjennom moderne åpenbaring, at Edens hage var på det nordamerikanske kontinentet, og at Adam og Eva begynte sin erobring av jorden i den øvre delen av det som nå er delstaten Missouri. Det virker veldig sannsynlig at barn av våre første jordiske foreldre flyttet nedover langs det fruktbare, hyggelige landet i Mississippi dalen. De store flommene som ofte skjer der gjør beskrivelsen i 1. Mosebok svært sannsynlig faktisk. Og hvis historikeren så flommen der, er det ikke usannsynlig at vannet dekket de høyeste punktene eller toppene, for fjellene er mer som åser der» (Evidences and Reconciliations, side 127).
Milton R. Hunter, en Mormon 70, uttalte, «Fra det foregående bevis, er det sikkert at Edens Hage lå i Amerika,i det som i dag er kjent som staten Missouri, og trolig den tilstøtende regionen» («Pearl of Great Price Commentary», side 109).

Ovennevnte representerer bare en liten mengde av de mange motstridende oppfatninger mellom mormonismen og bibelsk kristendom. Min bønn er at du tar deg tid til å nøye studere kravene Mormonerkirken gjør på sannhet, og sammenligne dem med hva Bibelen allerede erklærer. Ved å gjøre det vil du være bedre forberedt til å se hva mormonismen handler om.

Kategorier
Andakt

Kom deg ut, og hold deg ute!

Da det grydde av dag, skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så dere ikke blir revet bort på grunn av det onde som byen har gjort seg skyldig i!» Da han betenkte seg, tok mennene både ham og hans kone og hans to døtre i hånden, og de førte ham av sted og brakte ham i sikkerhet utenfor byen. For Herren ville skåne ham.
Da de hadde ført dem ut, sa en av mennene: «Fly for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten! Flykt opp i fjellene; ellers blir du revet bort!» Men Lot svarte: «Å nei, min herre! Du har jo vist godvilje mot din tjener. Stor er den troskap du har vist meg ved å berge mitt liv. 

(1. Mosebok 19:15-19a)

Det er lett å bli oppslukt av synd, og miste sin frelse.

Hvis vi ser på Sodoma, så var det en livlig by. En by fylt av energi og spenning. Det var et sånt sted som ble vekket til live når sola gikk ned. I Sodoma var «mangfold» et hedersord, fordi de elsket sine «mangfoldige livsstiler» som oppfordret til alle mulige former for skamløs og usømmelig adferd, og da spesielt homoseksualitet. Menn lå med menn, kvinner med kvinner. De hadde til og med dyr med. Paradise Hotel eller Big Brother hadde kunnet få en livstid med klipp til showene sine i Sodoma. Men folkene i Sodoma visste lite eller ingen ting om at Gud hadde tenkt å straffe dem for deres handlinger.

Gud lar deg bare gå så langt som til et visst punkt før han straffer deg for dine handlinger på en eller annen måte. Bibelen sier at «syndens lønn er døden!» (Romerbrevet 6,23)
Det betyr blant annet at det eneste som synden belønner, er døende.

I historien om Sodoma gjør Gud seg klar til å straffe dem for deres stolthet, likegyldighet og ulydighet mot Hans vilje, men den delen av denne historien som virkelig plager meg, er at dette stedet fanget Lots oppmerksomhet.

Jeg tror ikke Lot var en ond person. Lot ble oppslukt av livet i Sodoma.
Bibelen sier at

Lot så utover landet og la merke til at hele Jordan-sletten, like ned til Soar, var svært rik på vann, likesom Herrens hage, som Egypterlandet. Dette var før Herren hadde lagt Sodoma og Gomorra øde. Så valgte Lot seg hele Jordan-sletten og drog østover.

(1. Mosebok 13, 10-11)

Lot og Abraham hadde hengt mye sammen, men de begynte å krangle om vannrettigheter til kveg og slikt, så de skilte lag i stedet for å sloss og krangle. Gud ba dem da om å velge hvor de hadde lyst til å dra, og Lot fikk øye på Sodoma, og han syntes det så skikkelig bra ut!

Det Lot gjorde feil her, var å velge Sodoma, uten å spørre Gud først. Nå skal det sies at Lot ikke bosatte seg i Sodoma, men oppe på en ås utfor byen. Men til slutt.. Til slutt ble fristelsene i byen store.
Lydene i byen, lysene i byen, folkene i byen. De fanget oppmerksomheten hans, og drog Lot ned til byen.

Se hva som skjedde med Lot. Han flyttet fra teltet sitt utfor byen, til et hus i en av hovedgatene i byen.

Han tok med seg familien sin dit. Han lot døtrene sine vokse opp der og gå på Sodoma videregående. Kona hans ble med i Sodoma kvinneforening. Han ble en mann med innflytelse i byen, og var en av dem som ble sett ute på gata. Familien hans ble forelsket i Sodoma. Det mest triste var at han var fullstendig klar over det som foregikk rundt ham.
Han var fullt klar over ryktet byen hadde på seg. Men det han ikke så, var dommen som var på vei mot byen.

Du vet hva som skjedde med Sodoma hvis du har lest din Bibel. Gud sendte engler for å ødelegge stedet. Abraham prøvde å redde byen. Bibelen sier at han spurte om å få stedet spart om englene kunne finne hundre rettferdige i byen. Men englene kunne ikke finne hundre personer som var rettferdige. Så de letter etter 90. De lette etter femti. De lette etter ti. Men de kunne ikke finne ti stykker til sammen i hele Sodoma og Gomorra. Men takk Gud for barmhjertighet og nåde!

Stor er den troskap du har vist meg ved å berge mitt liv.

(1. Mosebok 19,19)

Jeg vil du skal vite at Gud har vist nåde mot deg, og at Han har vært meget tålmodig med deg. Men ikke ta Gud for en senil bestefar. På et eller annet tidspunkt kan det hende Guds tålmodighet tar slutt. Den siste gangen kan ha vært den siste gangen.

Ett siste lidenskapelig kyss kan lede til graviditet. En siste dram kan lede til alkoholisme. Et siste sniff eller et siste skudd kan føre til avhengighet.
En siste kamp.
En siste løgn.
En siste flørt.
Et siste raserianfall og du sitter kanskje fast. Det er derfor jeg skrev i tittelen «Kom deg ut, og hold deg ute».

La meg se om jeg kan kutte noen hjørner.. Lots kone ville bare se seg tilbake en siste gang, men problemet er bare at den siste gangen vil aldri være tilfredsstillende.

En gang til er aldri nok. En siste gang vil alltid ha enda en. Hvis du leser historien, så ser du at Lots kones siste gang, virkelig ble hennes siste gang.
Et siste blikk, ble hennes aller siste blikk.
En siste tanke, ble hennes aller siste tanke.
Bibelen sier at hun ble forvandlet til en saltstøtte.

Hvorfor akkurat salt? Hvorfor tok hun ikke bare fyr og forsvant?
Jo, du skjønner at Lots kones ulydighet var ikke bare et siste blikk tilbake. Det var en avvisning av Gud. Gud gjorde henne til en saltstøtte for å vise hva han mente om å bli avvist.

Nå, se på hva Jesus sier om salt:

Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan kan det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.

(Matteus 5,13)

Når vi er ulydige mot Gud, mister vi vår kraft, og vi blir udugelige og ubrukelige.
Ikke la det samme skje med deg som med Lots kone.
Gud ser etter lydige folk som vil sette smak på verden.
Hvis Gud har hjulpet deg ut av noe, så ikke se deg tilbake – for solen går ned, og snart blir det mørkt.
Så, uansett hvilken synd du lever i, så er det på tide å «Kom deg ut, og hold deg ute».

Det som er så flott med Gud, er at han KAN få deg ut av det!
Det er sikkert mange av dere som har vært i et eller annet, som bare Gud kan ha hjulpet deg ut av. Legg gjerne igjen en kommentar dersom det er tilfelle! Vi trenger vitnesbyrd til oppbyggelse!
Kanskje brukte du dop, men nå er du fylt av kjærlighet til Jesus!
Du brukte å drikke deg sanseløs, men nå er du fylt av Den Hellige Ånd!
Du brukte å skjelle ut folk, men nå velsigner du dem i Guds navn!

Jeg vet ikke med deg, men jeg har funnet ut at Gud er svaret på mine problemer:
– Gud er min vei ut av nødens dal.
– Gud er min kur mot å være ufullstendig.
– Gud er løsningen på mine bekymringer.
– Gud er mitt eneste håp for frelse!

I kirken har jeg lært at
– Bare Gud kan gi meg fred som overgår all forstand.
– Bare Gud kan lære meg å si, i hvilken som helst situasjon jeg enn måtte befinne meg i, at jeg har lært å være tilfreds.
– Bare Gud vil stå ved min side gjennom tykt og tynt.
– Bare Gud vil bære meg gjennom rett og galt, godt og ondt.
– Bare Gud er en venn som er nærmere enn en bror.
– Bare Gud vil fortsatt være der når alle andre har snudd ryggen og gått sin vei.
– Bare Gud vil gå gjennom vann, ild, storm og regn sammen med meg.

Ja, Gud har en plan for frelse og håp for ditt liv!
Men jeg har lært at Gud har bare en plan for frelse. Gud la ikke to eller sytten planer, men EN. Gud har ikke en egen plan for rike eller vellykkede folk, og en annen for fattige og mislykkede.

Gud har ikke en plan for hvite folk og en for sorte. Men Gud har en plan, og det er ikke en plan som kan tilpasses slik at du kan plukke litt fra den ene siden og litt fra den andre siden. Gud har bare EN plan! Og den planen er frelse av nåde, gjennom troen på Hans Sønn, Jesus Kristus!

Da Gud ødela Sodoma og Gomorra, brukte Gud engler for å redde Lot og hans familie fra misgjerningene. Gud har alltid noe eller noen han kan bruke for å få sine barn ut av synd og fangenskap.

– Under syndefloden brukte Gud en ark for å berge Noah og hans familie.
– Under tørketiden brukte Gud Josef og korn.
– Da det dukket opp en ny farao i Egypt som ikke kjente til avtalen med Josef og Israel, brukte Gud blod fra lam over dørstokkene. Og da dødsengelen så blodet, gikk han forbi huset.

Legg merke til, i teksten øverst i dette innlegget, at engelen dro til Lot og vekte han for å få han og hans familie bort derfra. De skyndte seg for å få han til å unnslippe det som skulle komme.

Men hva er det som skjer etterpå? Jo, Lot tok seg tid til å stå der og tenke. Han rørte seg ikke. Han stod der. Han fikk det ikke travelt. Han stod der, midt i byen. Det grusomme, korrupte og syndige stedet. Det er noen av oss som står og har betenkeligheter når vi egentlig burde latt skoene stå igjen, og løpt det vi greier!

Hva har Gud sagt at du skal komme seg bort fra?
Har har Gud sagt at du må legge igjen?
Du må komme deg ut, og holde deg ute! Ikke bli fortapt i betenkeligheter! Utnytt Guds godvilje, slik det er beskrevet i vers 19: «Du har jo vist godvilje mot din tjener.»

Ordet «godvilje» er i grunnteksten «gâdal chêsêd», som egentlig betyr «forstørret nåde».

Det er Guds nåde som ser forbi mine feil og misgjerninger.
Guds nåde sparer mitt liv når jeg ikke fortjener det.
Guds nåde hang Jesus opp på korset.
Guds nåde la han ned i graven.
Guds godvilje reiste ham opp tidlig en søndags morgen med all makt i hans hender!

Guds nåde vil få deg til å klappe i hendene!
Guds nåde vil få deg til å løpe!
Guds nåde vil få deg til å reise deg opp for å prise Herren!
Guds nåde vil få deg til å si amen!
Guds nåde vil gi deg en sang ikke engang englene kan!
Guds nåde vil føde deg på ny!

Har du nåde i livet ditt?
Har du prøvd Ham?

Takk Gud for at han har vist deg nåde. Nåde som kjenner våre behov bedre enn vi selv gjør. Nåde som lager en vei, på tross av oss. Til tross for at vi kommer til kort. Til tross for at vi er troløse. Takk Gud for hans nåde!

Det er på tide å komme seg ut, og holde seg ute!

Kategorier
Andakt

Nåde = revolusjon

Jeg heter Frank, og jeg har vært kristen i 8 år nå.
Jeg er kristen fordi jeg er elsket av Gud.

Før jeg ble kristen, tenkte jeg at alle kom til himmelen om man bare var snill. Så lenge jeg gjorde flere gode enn dårlige ting, så burde det da vel gå fint. Det var det jeg hadde hørt hvertfall.
Så leste jeg Bibelen. Der leste jeg at jeg måtte være som Gud for å få være sammen med Gud.

Jeg tenkte «jess, den er grei.» og satte i gang.
Etter to dager gav jeg opp, og la hele prosjektet på hylla. Jeg fant rett og slett ut at jeg ikke var god nok, og fortjente ikke å være sammen med Gud.
Jeg satte meg ned for å lese mer i Bibelen, for å finne ut om Jesus virkelig mente dette seriøst, og leste ut av teksten at alt jeg er og noen sinne kan bli, skyldes det Han har gjort for meg.

Da jeg innså det, ble jeg fri til å være ærlig og oppriktig om livet mitt. Jeg ble fri til å legge fram alle feil, fiaskoer og all min synd, og jeg innså at ting faktisk er som ting er. Jeg kunne ikke lenger lulle meg inn i en illusjon om at jeg var god nok, og at jeg kom til Guds rike ved egen maskin.

«Først når fasaden blir likegyldig, kan den egentlige tilstanden bli forandret»

Kirk Franklin kom med en bra uttalelse under konserten ved Sentrum Scene:

«I USA bruker folk så mye tid på å fikse ansiktet, fikse magen, fikse rumpa, fikse brystene, men de tar seg ikke tid til å fikse hjertet!»

Da jeg innså at Gud ikke brydde seg om det ytre, men kun var interessert i det jeg virkelig hadde, og at ikke engang det var godt nok, gav jeg som sagt opputsiden, og fant ut at kun nåden var god nok for meg.
Jesu Kristi kors og Guds nåde betyr kort sagt at det er trygt å være ærlig, virkelig og derfor sunn i møte med Gud.

Jesu kors, fordi troen på frelsesgjerningen er en inngang for nåden, og fordi nåden frelser.
Gud ville at jeg skulle leve evig, evig godt, og evig godt med seg selv, siden det er det eneste stedet man virkelig kan leve evig godt.
Jeg heter Frank, og jeg er frelst av nåden alene. Fordi Gud elsket meg først.

Kategorier
Andakt

Frelst av nåde, ved tro

Noen tanker om Romerbrevet kapittel 3, vers 22-24:

Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.

Da Gud skapte himmelen og jorden, sa han «Det er overmåte godt».
Menneskene hadde det helt fint. De hadde godt fellesskap med hverandre og med Gud.
De hadde nok å spise, nok å drikke, og de hadde ingen bekymringer. Det kan på mange måter sammenlignes med et spedbarn i magen til en god mor. Barnet har alt det trenger inne i magen. Temperaturen er bra, barnet får næring, og slipper å tenke på annet enn å eksistere og vokse.
En dag møtte mennesket på en slange i hagen, som fristet dem. Først Eva, så Adam. Begge falt for fristelsen, spiste av den forbudte frukten, og valgte å sette seg selv i førersetet, og dermed si «Jeg vet bedre enn Gud.»

Dette gjelder ikke bare Adam og Eva, men alle mennesker. Vi gjør støtt og stadig ting som strider mot Guds gode vilje for våre liv. Vi gjør ting som er galt, vi synder, og ingen av oss lever liv som er i samsvar med Guds gode vilje for oss. Og fordi Gud ikke tåler synd i det hele tatt, så kan vi ikke være sammen med ham lenger. Romerbrevet 6,23 sier at «Syndens lønn er døden«. Vi må dø som en straff for det gale vi gjør.

Vi mennesker prøver gjerne å leve godt nok, for å komme tilbake til Gud. Mange mennesker mener at dersom de bare lever bra og er snill mot dem rundt seg, så kommer de til himmelen. Det er en slags folketro på at dersom du gjør mer enn 50% rett, og dermed mindre enn 50% galt, så kommer du automatisk til Himmelen. Dessverre funker ikke det sånn. Vi kan uansett ikke klare å nå fram til Gud på egen hånd.

Helt fra den dagen da Adam og Eva ble vist ut fra hagen, jobba Gud med å få til en måte å få menneskene tilbake til seg. Han er så ufattelig glad i oss (han har tross alt skapt oss), at han ikke kunne tenke seg at vi alle bare skulle dø. Han ville vi skulle komme tilbake til han.
Og for å redde oss, sendte han Jesus til jorda.

Jesus levde som et menneske, opplevde alt vi opplever, ble frista og kjempa mot det. Og han levde et perfekt liv. Han gjorde mye som vi kan lære av: hvordan han forholdt seg til andre mennesker, og hvordan han brukte tida og kreftene sine. På slutten av livet ble han tatt til fange, pint og til slutt korsfesta. Og fordi han hadde levd et helt syndefritt liv, og så måtte dø, så tok han den straffa vi skulle ha. Da Jesus døde, betalte han for alt galt alle mennesker har gjort, fordi synden krever død.

Jesus ble hengt opp på korset, og led all den lidelse som måtte til for å betale for våre overtredelser. Han led den ultimate smerte da han ble forlatt av Gud. Deretter ble han sendt ned til dødsriket, som ikke kunne holde på ham, fordi han ikke hadde gjort noe galt!

Han ble sendt fra dødsriket tilbake til jorda, og deretter opp til Himmelen, hvor Han nå sitter ved Guds den allmektige Faders høyre hånd og venter på den rette tid til å komme tilbake for å dømme levende og døde.

Jesus har nøkkelen til dødsriket, og kan veien gjennom. Han har betalt for alle syndene dine, og du har fått tilbudet om å ta imot nåden gjennom troen på at Jesus allerede har betalt all din skyld, slik at du kan stå ren og rettferdig og skyldfri foran Gud på dommens dag.

Vi må velge. Vi kommer ikke automatisk til Himmelen. Gud vil at vi skal tro på det som står i Bibelen, og velge å komme til ham. Og dersom vi tror på Jesus, og tror at han er veien til Gud, så kommer vi tilbake til Gud

Kategorier
Andakt

Den nye nåden

1. Johannes 3,1

Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham.

 

Nåde slik vi ser det utviklet i Det Nye Testamente, var ukjent i Det Gamle Testamente.
Guds nåde ble øst over objekter i Guds favør. Men Guds kjærlighet og omsorg, barmhjertighet og mektige hånd kunne ikke måles opp mot Hans ufortjente frelse, retterdiggjørelse, og trosgaver og nådegaver.

Det Nye Testamentes ord for nåde, «charis», hadde en klassisk betydning.
Aristoteles definerte det som «overdragelse, fritt uten forventning om avkastning, hvor en finner det eneste motiv i dusør og fri åpenhjertighet av giver«. Mottakeren av dette var alltid en venn, men Det Nye Testamente la en ny mening til ordet, og gav det en fyldigere, rikere og mer betydningsfull mening.

1. Peters brev 2,19-20:

«For dette er takknemlighet (charis): For det er godt om noen finner seg i uforskyldte lidelser fordi han har Gud for øye. Om dere holder ut å bli straffet når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne.»

Men Kristus gikk enda lengre.
Når Han utvidet sin nåde, var det ikke bare til venner, ikke en gang til urettferdige slaveeiere, men til bitre fiender. Han forlot himmelen med et grusomt kors i sikte for skitne ormer som oss, stappfull av synd, utakknemlige, opprørske, uten verdi. De syndige objekter for Hans nåde vil spikre ham til treet, og likevel kom han til jorda. «Se hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss» starter teksten vår med. Bokstavelig talt lyder setningen «Hva slags fremmed kjærlighet».

Dette er en utenomjordisk kjærlighet. Denne type kjærliget og nåde er ikke menneskelig. Det kunne bare ha kommet fra hjertet av en nådig Gud. Man kunne aldri tenke seg en ordning for frelse som stedfortredende soning, der Gud selv vlle dø for syndere, hvor ingen jobb eller innsats fra mennesket er involvert.
Dette er sann nåde.

At Kristus kom til verden.