Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.
Matteus 15, 21-28 N11BM
En hund. Når man sitter og skal spise middag ved bordet, så ser hunden lengselsfullt opp på deg og venter på å få noe. Hvis barna har et eller annet på tallerkenen som de ikke liker, så er hunden mer enn glad for å få spise hva enn som blir sneket ned under bordkanten.
Kvinnen som kom til Jesus hadde en datter som var besatt av en ond ånd. Hun maste, og disiplene mente at Jesus skulle vise henne vekk. Hun kom i tillegg fra et område som var kjent for avgudsdyrkelse og utsvevende livsstil, og Moseloven forbød jødene å omgås slike. Så Jesus identifiserte henne som hund.
De fleste av oss ville blitt støtt av en slik beskrivelse. Det kan ha noe å gjøre med at vi ser på oss selv som at vi har både rett og krav på bedre behandling enn som så. Kvinnen derimot forstod hvem hun stod ovenfor. Hun visste at hun var en tigger foran Gud. Hun visste nok en del om hvem Jesus var, og at Gud ikke skyldte henne noe. Så hun aksepterte å bli kalt en hund, og gir et helt fantastisk svar til Jesus!
«Ja, jeg er en tiggende hund, akkurat slik du sier. Men selv de tiggende hundene får spise smulene som faller ned fra bordet.»
Hun aksepterer sin plass, og vender blikket mot Jesus.
Og så oss. Gud skylder heller ikke oss noen ting. Vi fortjener ingen ting av det vi ber om. Alt vi får er en nådens gave fra Gud. Det er tross alt ved nåde vi er frelst, så vi ikke skal skryte av oss selv.
Og se på smulene som faller ned til oss! Han gir oss alt vi trenger i livet. Han gir oss mat, omsorg, kjærlighet, tak over hodet! Han har plassert oss et sted hvor vi har det varmt og godt, vi har klær, og vi er beskyttet fra ondskap, vi har venner, familie og gode mennesker rundt oss som vil oss vel!
Og på toppen av alt så tilgir han oss, vasker vekk vårt overtredelser i dåpen, og gir sin Sønn som sonoffer for vår synd og skyld foran Gud. Han inviterer oss til å be og hører på oss når vi vender oss mot ham. Han gir oss Jesu legeme og blod i nattverden og lar oss få del i hans frelse og nåde. Han gir oss sitt Ord, og kaller oss sine barn.
Disse smulene faller fra Hans bord, og det er mer som skal falle. En dag vil han komme og hente oss hjem til sin himmelske festsal hvor det er dekket bord. Da får vi sitte til bords, og ikke bare nyte de smulene vi får her.
Er du lei av dårlig helse og skiftende skygger her på jorda? Jesus hører din bønn. Er du redd for hva fremtiden har i vente? Jesus kjenner alle ting. Guds nåde er stor. Du mottar det du trenger, til og med frelse for din sjel. Ikke vær for stolt til å snu deg mot Jesus i bønn. Fall på kne og tigg og be om hans nåde. Han hører og han elsker deg.
Når hundene spiser smulene som faller fra bordene hos oss, hvor mye mer skal ikke da gis oss som bor under Herrens bord?