Du er barnet

Nettopp da kom disiplene og spurte Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?» Da kalte han til seg et lite barn, stilte det midt iblant dem og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.

Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.
Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.

Ve denne verden som lokker til fall! Forførelsene må komme, men ve det mennesket som de kommer fra!
Om hånden eller foten din lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå lemlestet eller halt inn til livet enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild.Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha begge øyne og kastes i helvetes ild.

Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt. 

Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, lar han ikke da de nittini være igjen i fjellet og går og leter etter den som er kommet på avveier? Og skulle han finne den – sannelig, jeg sier dere: Da gleder han seg mer over denne ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill. Slik vil heller ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt.

Dersom din bror gjør en synd [mot deg], så gå og still ham til ansvar på tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. Men hvis han ikke hører, skal du ta med deg en eller to andre, for etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak være avgjort. Hvis han ikke hører på dem heller, skal du si det til menigheten. Men hvis han ikke engang vil høre på menigheten, skal han være for deg som en fra folkeslagene, eller som en toller.

Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.

Også dette sier jeg dere: Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»

Matteus 18,1-20 N24BM

I dagens tekst spør disiplene Jesus: «Hvem er den største i himmelriket?» Jesus svarer på en overraskende måte. Han kaller et lite barn fram, tar barnet inn til seg og setter det midt blant dem. Så sier han at den som tar imot et slikt barn, tar imot ham.

Dette barnet blir et bilde på noe viktig. Jesus vil vise disiplene, og oss, hvordan Guds rike fungerer.

Vi mennesker har lett for å tenke på styrke, betydning og prestasjoner. Vi beundrer dem som lykkes, som er sterke og klarer seg selv. Men Jesus peker på et barn. Et barn som er avhengig av andres omsorg. Et barn som må ta imot hjelp. Et barn som stoler på dem som elsker det.

Slik ønsker Jesus at vi skal forholde oss til ham.

Gjennom livet har vi kanskje vært vant til å klare oss selv. Vi har arbeidet, tatt ansvar og hjulpet andre. Men når årene går, oppdager mange at vi igjen må lære å ta imot hjelp. Det kan være vanskelig. Likevel minner Jesus oss om at vi alltid først og fremst er Guds barn.

Han elsker oss ikke på grunn av det vi har fått til. Han elsker oss fordi vi tilhører ham.

I dagens tekst taler Jesus også alvorlig om synd. Han sier at vi ikke skal føre andre bort fra troen eller være til hinder for at mennesker kommer nær Gud. Ordene hans er sterke, fordi han vet hvor dyrebare mennesker er.

Men når Jesus taler om synd, er målet aldri å knuse mennesker. Målet er å frelse dem.

Derfor sier han også at hvis noen har gjort noe galt mot oss, skal vi forsøke å gjenopprette forholdet. Vi skal ikke bare bære nag eller late som ingenting. Vi skal søke fred og forsoning.

Det er et viktig budskap, ikke minst for oss som har levd lenge.

Mange bærer på gamle sår. Noen husker ord som ble sagt for mange år siden. Andre kjenner på skyld over ting de gjerne skulle gjort annerledes. Kanskje finnes det relasjoner som aldri ble slik vi ønsket.

Jesus inviterer oss til å komme til ham med alt dette.

Han minner oss om at tilgivelse er mulig.

Noen ganger får vi anledning til å be hverandre om tilgivelse. Andre ganger er mennesker borte eller situasjonen kan ikke gjøres om. Da kan vi legge det fram for Gud. Han kjenner hele historien. Han vet hva vi bærer på.

Midt i denne teksten forteller Jesus om hyrden som har hundre sauer. Når én blir borte, går hyrden ut for å lete etter den. Og når han finner den, blir han fylt av glede.

Det er et av de vakreste bildene Jesus gir oss.

For vi er alle sammen denne sauen.

Noen ganger har vi gått våre egne veier. Noen ganger har frykt, sorg eller tvil ført oss bort fra tryggheten. Men Jesus gir ikke opp. Han leter etter den ene som er kommet bort.

Og når han finner den, kommer han ikke med harde anklager. Han løfter den opp og bærer den hjem.

Slik er Jesus!

Han kommer til oss når vi er slitne, ensomme, når kreftene svikter, når vi ikke klarer, når vi er redde og fortvilte. Og han sier: «Du tilhører meg.»

Det er kanskje dette som er det viktigste budskapet i dagens evangelium. Da Jesus tok barnet inn i armene sine, viste han hvordan han ser på oss. Disiplene var opptatt av hvem som var størst. Jesus var opptatt av barnet.

Slik er han fortsatt.

Han ser ikke først våre prestasjoner. Han ser ikke først våre feilgrep. Han ser ikke først det som har lykkes eller mislyktes i livet vårt. Han ser oss, og han kjenner navnet ditt. Han vet hva du har vært gjennom. Han vet hva du gleder deg over og hva du sørger over.

Og han åpner armene sine mot oss.

Kanskje kan vi se for oss dette bildet: Jesus sitter der med åpne armer, og barnet løper inn til ham. Jesus tar det opp, holder det tett inntil seg og sier: «Du er min.»

Det er det han sier til hver enkelt av oss: «Du er mitt barn.»

Du er verdifull. Du er elsket. Du er ikke glemt.

Derfor kan vi møte framtiden med tillit. Ikke fordi vi er sterke, men fordi Jesus er sterk. Ikke fordi vi alltid har gjort alt riktig, men fordi han er nådig. Ikke fordi vi vet hva morgendagen bringer, men fordi vi vet hvem som går sammen med oss.

Og når den dagen kommer da vi lukker øynene for siste gang her på jorden, ønsker Jesus å åpne dem på nytt hos seg, i sitt evige rike.

Det er derfor han kom. Det er derfor han døde og sto opp igjen. Det er derfor han fortsatt kaller oss til seg.

Så la oss hvile i den vissheten: Vi er barnet i Jesu armer. Vi er den sauen han fant. Vi er mennesker han elsker.

Og ingenting gleder ham mer enn å føre sine barn trygt hjem.

Amen.