«Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!»
Markus 1,15 (NBM11)
Når du hører ordet «omvendelse», så tenker du kanskje på noen som må slutte med et eller annet. En som må slutte å være utro, slutte å drikke seg full, slutte å lyve, slutte å banne. Du har jo allerede renset livet ditt, så du trenger ikke omvende seg. Eller hva?
Først og fremst, så trenger vi å høre at alle mennesker trenger å vende om.
For det andre, så er ikke omvendelse noe vi gjør eller presterer. Gud virker omvendelse i deg.
For det tredje, så består ikke omvendelse av gjerninger alene.
I Den augsburgske bekjennelsen, så skriver Melanchton at «boten er egentlig sammensatt av disse to delene: den ene er angeren eller den redsel som jages inn i samvittigheten når synden blir kjent, den andre er troen, som avles av evangeliet eller avløsningen, og som stoler på at syndene forlates for Kristi skyld» (Den augsburgske bekjennelse, artikkel XII).
I Melanchtons apologi legges det til at dersom noen vil legge til et tredje element, gode gjerninger, så vil de ikke protestere på det (Apologien XII v28). Men både i den augsburgske bekjennelsen og i apologien så er gjerningene en frukt av omvendelsen. De følger anger og tro, som er de to egentlige delene av omvendelsen.
Anger
Anger er «den sanne skrekk som samvittigheten føler når den merker Guds vrede over synden og sørger over at den har syndet. En slik anger blir til når syndene blir anklaget av Guds ord.» (Apologi for den augsburgske bekjennelse, XII, art 29. Anger er en frykt og forferdelse i samvittigheten som føler Guds hat og vrede mot synd. For å gi et eksempel fra Bibelen, så siterer Melanchton Salme 38,4 og 8: «Skylden vokser meg over hodet lik en bør som er altfor tung. Jeg er kraftløs og knust, jeg skriker ut mitt hjertes klage.»
Anger er passiv. Det er noe som skjer i mennesker ved Guds Lov. Melanchton bruker Paulus´ språk i å «kle av dere kroppen», og at Gud «dreper» som eksempler på anger. På samme måte snakker Luther i De Smalkaldiske artikler om anger som noe som kommer av Loven. Sann anger er en passiv anger som skapes av Guds Lov, ikke noe vi fremprovoserer eller produserer selv.
Tro
Tro på Jesus, eller tro I Jesus; troen på at for Jesu skyld er syndene tilgitt – er noe som oppmuntrer, holder oppe, og gir liv til den angrende. Denne troen får tilgivelse, for den griper tilgivelsen for syndene som tilgis for Jesu skyld. Melanchton inkluderer troen som en del av omvendelsen. Luther plasserte også tro rett etter anger. De som gjennom omvendelse vet at de er fortapte og er klare til å ta imot Herren og Hans nåde gjennom tro.
Det er altså slik at anger og gjerninger ikke er frelsende. Bare troen gjør frelst. Anger og gjerninger har altså ikke noe med rettferdiggjørelsen å gjøre. Tro kan ikke eksistere i en ond intensjon om å synde (det er, et hjerte uten anger), og gode gjerninger følger frelsende tro. Anger og gjerninger gjør ikke fortjent til rettferdiggjørelse.
Gjerninger
Hva så med gjerninger? Det er to sider av gjerninger og omvendelse. Gode gjerninger følger omvendelse. Gjerninger er frukt, befalt av Gud, som omvendelsen skal produsere. Melanchton stiller seg ikke kritisk til å føye gjerninger inn som en del av omvendelsen ved siden av anger og tro. Luther inkluderer gjerninger i de De Smalkaldiske artikler når han sier «Ingen av dere er noe, enten dre er åpenbare syndere eller hellige. Dere må alle bli annerledes og handle annerledes enn dere nå er og handler. Og det er det samme hvem dere er, hvor store, vise, mektige og hellige der mener å være. Her er ingen from.» (Schmalkaldiske artikler, III, III, 3)
Her er gjerninger inkludert sammen med anger i forkynnelsen av omvendelse. Og ingen slipper unna dette kallet til omvendelse.
Visshet og omvendelse
Omvendelse blir feil når man glemmer Kristus og troen, sier Luther. Dette skjer når omvendelse bare blir sett på som vår gjerning, og når det blir brukt i debatten om hva som er rett og hva som er galt. Luther skriver at sann omvendelse blander alt sammen og sier «Alt som er i oss er bare synd.» Sann omvendelse lærer oss å skjelne synd ved å si «Vi er fullstendig fortapt; det finnes ikke godt i oss fra hode til tå; og vi må bli absolutt nye og annerledes mennesker,» Den typen omvendelse fortsetter gjennom hele livet hos en kristen. En slik omvendelse forbereder hjertet for Kristus og hans gaver som mottas i tro.
Det er stor trøst i denne forståelsen av omvendelse. Å inkludere tro i omvendelsen løfter blikket ditt vekk fra deg selv og det halvhjertede forsøket på å vurdere om din omvendelse var genuin nok til å oppnå tilgivelse. I stedet, ved å inkludere tro, så pekes øynene dine på Jesus, slik at du kan finne trøst i tilgivelsen som tilbys deg i Jesus gjennom tro. Denne læren alene kan sette deg fri fra tvil, og gi deg sikkerhet i Jesus alene.