Kategorier
Preken

Hvordan er det å være kristen?

Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud. 

Paulus’ brev til filipperne kapittel 1, vers 9 til 11 (NBM11)

Dette er en preken for 15. søndag i treenighetstiden.

Hvordan er det å være kristen? 

Jeg har hørt noen si at man må sitte i ro, tie stille, og ikke ha det gøy. Det er vanskelig, tungt og begrensende å være kristen. Man må gi slipp på så mye, og det er så mange regler! Det er i alle fall det en del folk sier at de har hørt fra noen som vet noe om den saken.

Jeg har aldri forstått hvor dette kommer fra. Jeg har ikke opplevd kristendom på den måten. Jeg ser på det som at Jesus tok fangenskap og straff, så jeg kan være fri. Jesus gjorde jobben, og jeg får desserten. 

C.S Lewis skrev litt om dette i boken «Den siste striden» i Narnia-serien. Her skrev han at hovedpersonene var blitt fanget, og ble kastet inn i et bittelite, stinkende, mørkt skur. Når de var kommet inn i skuret, så fant de seg selv ute på en vidåpen eng, helt fri. Denne engen var på en måte et bilde på himmelen. 

Kristen tro er ikke at vi er fanget, men at vi er fri! Og det er ikke vi som må gjøre noe, men Gud som gjør. La meg utdype dette litt:

Det er Gud som gir oss tro, og Gud som holder oss fast i troen. Det er Gud som holder oss oppe og gir oss liv, og Gud som fyller oss med kjærlighet, kunnskap, visdom og dømmekraft. Det er Gud som frelser oss, og Gud som tar oss inntil seg. Det er Guds verk, alt sammen!

I dagens tekst stod det at «Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.». Det er altså Jesus som gjør gjerningen! Gud kommer til å gjøre denne gode gjerningen, som kalles «tro» i oss, til vi vokser til full modenhet i troen, og på den siste dagen reise oss opp til et evig liv.

Innebærer denne friheten at vi kan ignorere Guds bud, leve i frihet fra Gud, og gjøre som vi selv vil? Nei, for det ville vise at Gud ikke jobber i oss. Guds verk i oss bærer frukt, og denne vises i våre handlinger. Men det er Guds verk, og ikke vårt. Vi er mottakere, ikke opphavsmenn.

Det er Gud som møter oss i ord og sakrament, og som velsigner oss og gir oss alle gode ting. Gud utruster oss til å tjene og Han gir oss å forvalte det Han gir oss. 

Det er Gud som frir oss fra å være slaver under synd, til å være Guds barn. Vi vet at det er Gud som jobber og at det er Hans verk, fordi Han gjør dette på måter vi ikke forventer. Paulus skriver 

“Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft». Hvem skulle trodd at kjærlighet skal være rik på innsikt, altså kunnskap, og dømmekraft? Men Gud gjør det på denne måten.

Din kjærlighet til Gud fører til større kunnskap om Ham. Vi kan forstå at vi ved kjærlighet ønsker å vite mer om, og ha dypere kjennskap til, men så er det bare det at Bibelen sier at ingen kan kjenne Gud, eller forstå Gud, uten at tro at skapt i vedkommende først. Den Hellige Ånd gjør oss i stand til å forstå og tro.

«Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis.» 1. Kor 2,14 NBM11

Så Guds kjærlighet forandrer oss som ikke kan forstå, til å fryde oss i Den Hellige Ånd!

Og ved denne innsikten og dømmekraften, så virker Gud helliggjørelse i oss. 

Det er to helliggjørelser for oss kristne. Den første er Jesu hellighet som blir tilregnet oss. Den helligheten er fullstendig og gitt oss utenfra, og våre gjerninger kan ikke hverken trekke fra eller legge noe til denne. Så er det den typen hellighet som Jesus virker i oss i våre gjerninger. Dette er det vi oftest tenker på som helliggjørelse. Den viser seg i våre daglige gjerninger, og selv om vi aldri blir perfekte i dette livet, så viser dette seg etter som vi blir bedre kjent med Jesus og lar Han fornye våre liv. I begge tilfellene er det Jesu gjerning for oss og i oss. Dette er en «rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud.»

All vår rettferdighet er altså en frukt av Jesu rettferdighet. 

Alt vi som kristne er, er Guds verk og gave. I oss selv har vi ikke noe hellighet, eller noe ønske om dette, før Jesus kommer til oss! Vi er hjelpeløse, og det står faktisk at vi var døde i våre synder. Og midt i denne hjelpeløsheten vår sendte Gud sin Sønn for å gjøre det vi ikke makter og ikke kan. Gud sendte Jesus til å holde loven og leve under lovens løfte og trussel. Vi kjenner trusselen, fordi vi har fortjent den. «Syndens lønn er døden» står det i Romerbrevet 6,23. Vi glemmer at loven sier at dersom vi holder den i dens helhet, så skal vi leve evig. Vi glemmer det vekk, for hva er vel et løfte om noe vi ikke har mulighet til å få?

Så Jesus kom for å oppfylle løftet, og ta i fra oss forbannelsen og gi oss dette løftet i stedet!

Han levde det livet som fører til livet, og døden den døden våre liv har fortjent. Så stod han opp på den tredje dagen og viser oss at Faderens ord om at betalingen var fullført er troverdig. Våre synder er betalt og visket ut!

Rettferdigheten som vi ikke har i oss selv er gitt oss! Vi har ufortjent og av ren nåde mottatt evig liv i gave! 

Det mottas ved å ha kjennskap om det Han har gjort, og hvorfor, og ved å stole på Hans løfter om at Han er den Han sier at Han er, og at Han gjør det Han har lovet å gjøre for Jesu skyld. Og alt dette gis oss, slik at det ikke skal være overlatt til vår sviktende dømmekraft om Jesu forsonende verk er tilstrekkelig eller ikke.

Hvis dette beskriver deg, så kan vi ikke gjøre noe annet enn å gi takk og lov til Gud! Hvis Gud arbeider i deg, så vet du også hva Han har reddet deg fra, og du ønsker ikke å ha noen del i det! Synd blir den virkelig grusomme tingen det faktisk er! Vi kjemper for å bli hellige, og lengter etter å bli hellige, og kjemper for å drepe kjøttets onde gjerninger, akkurat slik Bibelen sier at vi vil. 

Og alt dette er Guds gave til oss.

Og det kan hende dette er noe av grunnen til at folk flykter fra kirken. Det handler ikke om regler, for ingen av oss greier å holde dem, og vi er avhengige av tilgivelse. Dessuten er loven innlysende klar, og vi er enige om at den er god og rett. Det er ikke det at å være kristen ødelegger alt som er moro. Vi har det gøy! 

Det er heller det at evangeliet gjør at Gud er i sentrum, og tvinger oss til å bekjenne at ingen ting av det som kommer fra oss er av noen verdi for Gud. Våre liv, vår rettferdighet og vårt håp er Guds verk og Guds gave. Jeg tror at det er den sannheten de ikke-troende ikke kan tåle. Jeg tror det er det de rømmer fra. Og jeg vet at det er denne sannheten som er den største trøst og hvilested! Min frelse avhenger ikke av meg – ikke av min vilje, ikke av mine gjerninger, og ikke en gang på hvor mye jeg tror! Den avhenger av Jesus Kristus, vår Herre og frelser. Amen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.