Stikkord: helliggjørelse

Kategorier
Preken

Hvordan er det å være kristen?

Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud. 

Paulus’ brev til filipperne kapittel 1, vers 9 til 11 (NBM11)

Dette er en preken for 15. søndag i treenighetstiden.

Hvordan er det å være kristen? 

Jeg har hørt noen si at man må sitte i ro, tie stille, og ikke ha det gøy. Det er vanskelig, tungt og begrensende å være kristen. Man må gi slipp på så mye, og det er så mange regler! Det er i alle fall det en del folk sier at de har hørt fra noen som vet noe om den saken.

Jeg har aldri forstått hvor dette kommer fra. Jeg har ikke opplevd kristendom på den måten. Jeg ser på det som at Jesus tok fangenskap og straff, så jeg kan være fri. Jesus gjorde jobben, og jeg får desserten. 

C.S Lewis skrev litt om dette i boken «Den siste striden» i Narnia-serien. Her skrev han at hovedpersonene var blitt fanget, og ble kastet inn i et bittelite, stinkende, mørkt skur. Når de var kommet inn i skuret, så fant de seg selv ute på en vidåpen eng, helt fri. Denne engen var på en måte et bilde på himmelen. 

Kristen tro er ikke at vi er fanget, men at vi er fri! Og det er ikke vi som må gjøre noe, men Gud som gjør. La meg utdype dette litt:

Det er Gud som gir oss tro, og Gud som holder oss fast i troen. Det er Gud som holder oss oppe og gir oss liv, og Gud som fyller oss med kjærlighet, kunnskap, visdom og dømmekraft. Det er Gud som frelser oss, og Gud som tar oss inntil seg. Det er Guds verk, alt sammen!

I dagens tekst stod det at «Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.». Det er altså Jesus som gjør gjerningen! Gud kommer til å gjøre denne gode gjerningen, som kalles «tro» i oss, til vi vokser til full modenhet i troen, og på den siste dagen reise oss opp til et evig liv.

Innebærer denne friheten at vi kan ignorere Guds bud, leve i frihet fra Gud, og gjøre som vi selv vil? Nei, for det ville vise at Gud ikke jobber i oss. Guds verk i oss bærer frukt, og denne vises i våre handlinger. Men det er Guds verk, og ikke vårt. Vi er mottakere, ikke opphavsmenn.

Det er Gud som møter oss i ord og sakrament, og som velsigner oss og gir oss alle gode ting. Gud utruster oss til å tjene og Han gir oss å forvalte det Han gir oss. 

Det er Gud som frir oss fra å være slaver under synd, til å være Guds barn. Vi vet at det er Gud som jobber og at det er Hans verk, fordi Han gjør dette på måter vi ikke forventer. Paulus skriver 

«Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft». Hvem skulle trodd at kjærlighet skal være rik på innsikt, altså kunnskap, og dømmekraft? Men Gud gjør det på denne måten.

Din kjærlighet til Gud fører til større kunnskap om Ham. Vi kan forstå at vi ved kjærlighet ønsker å vite mer om, og ha dypere kjennskap til, men så er det bare det at Bibelen sier at ingen kan kjenne Gud, eller forstå Gud, uten at tro at skapt i vedkommende først. Den Hellige Ånd gjør oss i stand til å forstå og tro.

«Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis.» 1. Kor 2,14 NBM11

Så Guds kjærlighet forandrer oss som ikke kan forstå, til å fryde oss i Den Hellige Ånd!

Og ved denne innsikten og dømmekraften, så virker Gud helliggjørelse i oss. 

Det er to helliggjørelser for oss kristne. Den første er Jesu hellighet som blir tilregnet oss. Den helligheten er fullstendig og gitt oss utenfra, og våre gjerninger kan ikke hverken trekke fra eller legge noe til denne. Så er det den typen hellighet som Jesus virker i oss i våre gjerninger. Dette er det vi oftest tenker på som helliggjørelse. Den viser seg i våre daglige gjerninger, og selv om vi aldri blir perfekte i dette livet, så viser dette seg etter som vi blir bedre kjent med Jesus og lar Han fornye våre liv. I begge tilfellene er det Jesu gjerning for oss og i oss. Dette er en «rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud.»

All vår rettferdighet er altså en frukt av Jesu rettferdighet. 

Alt vi som kristne er, er Guds verk og gave. I oss selv har vi ikke noe hellighet, eller noe ønske om dette, før Jesus kommer til oss! Vi er hjelpeløse, og det står faktisk at vi var døde i våre synder. Og midt i denne hjelpeløsheten vår sendte Gud sin Sønn for å gjøre det vi ikke makter og ikke kan. Gud sendte Jesus til å holde loven og leve under lovens løfte og trussel. Vi kjenner trusselen, fordi vi har fortjent den. «Syndens lønn er døden» står det i Romerbrevet 6,23. Vi glemmer at loven sier at dersom vi holder den i dens helhet, så skal vi leve evig. Vi glemmer det vekk, for hva er vel et løfte om noe vi ikke har mulighet til å få?

Så Jesus kom for å oppfylle løftet, og ta i fra oss forbannelsen og gi oss dette løftet i stedet!

Han levde det livet som fører til livet, og døden den døden våre liv har fortjent. Så stod han opp på den tredje dagen og viser oss at Faderens ord om at betalingen var fullført er troverdig. Våre synder er betalt og visket ut!

Rettferdigheten som vi ikke har i oss selv er gitt oss! Vi har ufortjent og av ren nåde mottatt evig liv i gave! 

Det mottas ved å ha kjennskap om det Han har gjort, og hvorfor, og ved å stole på Hans løfter om at Han er den Han sier at Han er, og at Han gjør det Han har lovet å gjøre for Jesu skyld. Og alt dette gis oss, slik at det ikke skal være overlatt til vår sviktende dømmekraft om Jesu forsonende verk er tilstrekkelig eller ikke.

Hvis dette beskriver deg, så kan vi ikke gjøre noe annet enn å gi takk og lov til Gud! Hvis Gud arbeider i deg, så vet du også hva Han har reddet deg fra, og du ønsker ikke å ha noen del i det! Synd blir den virkelig grusomme tingen det faktisk er! Vi kjemper for å bli hellige, og lengter etter å bli hellige, og kjemper for å drepe kjøttets onde gjerninger, akkurat slik Bibelen sier at vi vil. 

Og alt dette er Guds gave til oss.

Og det kan hende dette er noe av grunnen til at folk flykter fra kirken. Det handler ikke om regler, for ingen av oss greier å holde dem, og vi er avhengige av tilgivelse. Dessuten er loven innlysende klar, og vi er enige om at den er god og rett. Det er ikke det at å være kristen ødelegger alt som er moro. Vi har det gøy! 

Det er heller det at evangeliet gjør at Gud er i sentrum, og tvinger oss til å bekjenne at ingen ting av det som kommer fra oss er av noen verdi for Gud. Våre liv, vår rettferdighet og vårt håp er Guds verk og Guds gave. Jeg tror at det er den sannheten de ikke-troende ikke kan tåle. Jeg tror det er det de rømmer fra. Og jeg vet at det er denne sannheten som er den største trøst og hvilested! Min frelse avhenger ikke av meg – ikke av min vilje, ikke av mine gjerninger, og ikke en gang på hvor mye jeg tror! Den avhenger av Jesus Kristus, vår Herre og frelser. Amen.

Kategorier
Andakt

Meditasjon

Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin glede i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. (Salme 1:2 BM11)

Jeg har nettopp blitt trebarnsfar, og har kjent litt på følelsen av at tiden ikke alltid strekker til. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre, men som blir nedprioritert. Som å rydde i hagen, pusse opp garasjen, reise, spille musikk, og til og med be og lese i Bibelen. Det er når jeg leser i Guds ord, gjerne et brev eller en bok flere ganger, at jeg føler Gud snakker klarest til meg. Jeg ser ting, og kjenner på ting som treffer meg i det Gud sier til meg gjennom Hans Ord.
Guds ord bør være det første vi tenker på når vi står opp og det siste vi tenker på når vi legger oss om kvelden. Våre tanker burde være festet på Ham som er oppfyllelsen av vårt håp om evig liv. Mange tenker kanskje på det å grunne på Guds ord som brukt tid som blir tapt tid, og nedprioriterer å lese i Bibelen og være stille for Gud for å høre Hans stemme.
Tenk om alle hadde tenkt på å bruke tid med Gud på samme måte som Gud tenker på oss! Da hadde vi gjort Guds rike til første prioritet i livene våre.

For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt. Til den er det knyttet et løfte både for dette livet og for det som kommer. (1. Timoteus 4:8 BM11)

Når man trener kroppen, så får man apetitt, og gjør kroppen sterkere og mer utholdende. På samme måte vil øvelse på å bruke tid med Gud gjøre at du opplever mer nåde og kraft. Det handler om å være fokusert på Gud. Tenke på Hans storhet, Hans nåde og Hans kjærlighet. La Hans godhet og kjærlighet og perfeksjon fange hjertet ditt. Tenk på Hans guddommelighet og de himmelske saler Han forbereder for de trofaste.
Det er et konstant behov for personlig fellesskap med Gud. Vi må bruke tid med Ham som er kraftens opphav hvis vi skal stå sterke mot både åndelige og verdslige motstandere. Av og til må vi komme oss bort fra verdens mas og stress og menneskelige forstyrrelser, for å trekke oss tilbake til et stille sted og å lytte til Jesu stemme. Da kan vi få smake på Hans kjærlighet og oppleve Hans Ånd!

Men dette kan jo virke som en umulighet for oss. Vi har jo ikke tid!
Men hvis du tenker over hvordan ting egentlig er, så er det ikke slik at du mister tiden du bruker. Når du sikrer deg nåden og kraften som kommer fra Gud alene, så er det ikke du som gjør jobben! Det er Jesus som er den som gjør jobben i deg! Dessuten handler det om hvordan vi prioriterer. Tiden er der. Vi må bare benytte oss av den.

Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. (Johannes 15:5 BM11)

Meditasjon og oppriktig bønn vil føre deg videre på helliggjørelsens vei.

Kategorier
Preken

Adam og Kristus

Jesus er verdens viktigste person, med to unntak. Gud Fader og Den Hellige Ånd. Han er ikke viktigere. Han er lik med tanke på verdi, sannhet, rettferdighet, nåde, og visdom og alle andre guddommelige aspekter og sider. De tre personene i treenigheten er like og ett, men Jesus er overlegen alle andre i verden. Pastorer, prester, paver, misjonærer, fotballstjerner, filosofer, filmstjerner, og alle som noen sinne har levd eller kommer til å leve. Han er suveren i all evighet. Jesus skinner så uendelig klart mot vår syndige natur, slik at vi skal elske ham mer, beundre ham mer, følge ham mer oppriktig, glede oss i ham, adlyde ham, gjøre ham mer kjent. Alt eksisterer, inkludert ondskap, for å få Ham til å skinne klarere og sterkere. Alt eksisterer for å opphøye Jesus.

Herren skapte alt for et formål, også den urettferdige for ulykkens dag. (Ordspråkene 16,4 BM11)

Gud har gjort det slik at de ulydige er skyldige og verdige straff, Gud er fullstendig uten synd, samtidig som alle ting er lagd for Jesu herlighet.

Kristi herlighet skinner gjennom alle ting, til og med synd. Og det er slik fordi Gud vil det slik.
Jeg har i det siste vært opptatt av temaet «Hva er sannhet?». Eksistensialister og relativister har forsøkt å si at vi kan definere sannhet selv, med de fatale følger det kan få. I dagens opplyste samfunn blir flere drept og flere brutalt voldtatt og ødelagt enn noen sinne før. Flere ble drept forrige århundre enn alle tidligere århundrer til sammen. Det sier noe om at vi ikke har blitt bedre av å «finne vår egen sannhet». Guds sannhet er en helt annen:

«‘Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ (Matteus 22, 37-39 BM11)

Guds skapelse gir oss verdi. Vår verdi er begrunnet i at vi er skapt av Ham. Hvis du tror at vi er et kjemisk og biologisk produkt, så er det ikke vanskelig å fjerne menneskets verdi, og uten verdi kan du behandle alle som dine personlige eiendeler.
Slikt blir det verdenskriger av.

Saken er at Gud bestemmer hva sannhet er, og han bestemmer hvordan du er. Du bestemmer ikke hvordan Gud er. Gud er suveren, og bestemmer helt og holdent alt, fordi han eier alt.
Du er skapt av ham, derfor eier han deg og kan egentlig gjøre som han vil med deg.

Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet. Det var synd i verden også før loven kom, men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov. Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam. Adam er her et motstykke til ham som skulle komme. Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus. Og med gaven er det annerledes enn med den enes synd. For dommen over den ene førte til fordømmelse, men nåden mot de mange førte til frifinnelse, enda mange hadde falt. Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus.

Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige. Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre. (Romerbrevet 5, 12-21 BM11)

Forholdet mellom Adam og Jesus er designet av Gud for å herliggjøre Jesus.
Paulus tenker på forholdet mellom Adam og Jesus, og ser for seg at det er slik at Adam er et motstykke til Jesus. Og det er en del likheter mellom Adam og Jesus; Begge er avgjørende for menneskeheten. Men det er enorme forskjeller, og det er her Paulus legger inn trykket i avsnittet. Med Adam kom synden inn i verden, og med synden kom døden. Det skjedde en forandring i mennesket som ikke kan endres eller slettes ut av andre enn Gud selv. I stedet for den selvsagte kjærligheten til Gud og den glade lydigheten mot Ham, så kom den like selvsagte egoismen som først av alt søker sitt eget. Slik blir vi født, og denne arvesynden tar etter hvert form av syndige gjerninger hos oss alle. Døden er noe Gud innfører for å begrense hvor galt alt kan gå. Konkrete bud var ikke nødvendige. Loven kom jo lenge etter syndefallet. Det er ikke bare synd som skiller oss fra Gud. Det er den iboende egoismen.

Gjennom Adams fall fikk Guds fiende fotfeste i vår verden, og hele slekten kom inn under den dom som hører til synden. Og den dommen er den evige død. Hele tiden har djevelen stått og sett på at mennesker har ført seg selv til dommen, selv om de tror på Gud. Mennesker ble kalt rettferdige og ble gitt adgang til Guds rike, selv om de hadde brutt loven. Hvordan kan dette skje? Hvis Gud sier at synd må straffes, og han likevel lar folk «gå fri», så kan vi vel ikke kalle Ham rettferdig?

Så djevelen står på sidelinjen og ser folk som fortjener evig straff gå fri, og han roper til Gud «HVORDAN KAN DU LA DETTE SKJE?» Hvordan kan en rettferdig Gud som ikke tåler synd, og som har gitt befaling om at alle syndere skal straffes, la syndere gå ustraffet?

Det fins et svar på det. Gud gjorde noe som overgikk alle djevelens forventninger, og som utfordrer vår tanke og våre liv. Det utfordrer oss på en måte som overgår virkningene av syndefallet. Gjennom syndefallet fikk synden makt i verden, men Guds nådegave har ført oss til et helt annet sted enn verden. Den har gjort oss til konger og arvinger, slik at også vi kan være herrer over døden. Hva var det som skjedde?

Jesus kom med liv. Et nytt liv. Loven han oppfylte ble ikke gitt oss for at vi skulle forsøke å holde den og bevise oss rettferdige, men for at vi skal se at vi ikke har en sjanse. Han levde et plettfritt liv, ikke bare etter vår oppfatning av loven, men etter Guds oppfatning av perfeksjon. Han motstod alle fristelser vi hadde falt for med en gang. Paul Washer sa en gang at det ikke bare var en fristelse, men Fristelse med stor F. Sammenlign det med at jeg står ved siden av en vektløfter. Legg på en stang. Jeg er ikke helt veik, så en vektstang greier jeg. Legg på 50 kilo. Det går greit. Legg på 50 til, og det begynner å bli tungt, og jeg svetter. Legg på 50 til. Jeg skjelver, og knærne begynner å få problemer. Legg på 50 til, og jeg går i bakken. Vektløfteren tar 50 til, 50 til, 50 til, 50 til, 50 til, 50 til. Han står. Der vi falt for lenge siden, der står Jesus.
Det var fristelsene Jesus gikk gjennom, for å bevise sin herlighet. Han oppfylte HELE loven. Der ett menneske falt for en liten fristelse, står en mann imot uendelig mye.

Adam døde etter hvert, og det gjorde Jesus også. Jesus, før han døde, ba i hagen

Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil. (Matteus 26, 39 BM11)

Og da er det ikke selve korset det er snakk om. Det er Guds vrede som er i begeret, døden som Gud har lovet skal være syndens lønn, som djevelen har ventet på skal helles over dem som virkelig fortjener det, altså deg og meg. Så føres Jesus opp til Golgata og henges på korset, og DER forteller Gud til alle makter og myndigheter og for hele verden hvem som skal få syndens lønn! Det er ikke synderen, men den syndfrie! Det er Guds fulle vrede som utøses i sin fulle bredde og dybde over han som ikke har kjent synd! Du og jeg hadde blitt pulverisert under denne byrden, men Jesus holdt ut for deg og for meg. Det er ikke slik at han hadde det enklere enn oss fordi han er Gud, men guddommeligheten holdt han oppe til verket var fullført. Gud vendte ryggen til Jesus fordi Jesus ble synd for oss. Gud, som ikke kan vite av synd, ble synd for oss, så vi kan gå fri.

Da Adam åpnet seg for synden og trodde slangen mer enn Gud, så ble menneskeheten forgiftet. Alle har fått del i fallet og ulydigheten. Men da Kristus var lydig til døden og oppfylte all rettferdighet samtidig med at han døde for urettferdige, så gjorde han det mulig for oss urettferdige å få del i hans rettferdighet og på den måten bli rettferdige for Gud.
Og ikke bare betalte han for synden ved å dø. Han gikk ned i dødsriket og forkynte for dem som var der! Så etter å ha fullført sin gjerning også der, så stod han opp, og viste seg som seierherre også over døden! Jesus stod opp som et menneske, og gikk rundt i 39 dager før han fôr opp til himmelen. Det første mennesket i Himmelen! Han steg opp, og satte seg på sin rettmessige plass ved Guds høyre side på tronen. Som hersker over absolutt alle ting, døden inkludert.

Djevelen står målløs. Kristus tok bort alle muligheter for at han skulle vinne. Synden er uendelig syndig, men Jesus er uendelig ren. Ikke bare betalte han for oss, men han gir oss et liv sammen med seg. Det er en gave som er av ren nåde. Fordi vi har fått loven, så kan vi se hvor syndige vi er, og da ser vi at vi ikke fortjener nåden. Men nåden blir gitt til oss, og vi får ta imot den, uten å ha noen verdens ting å gi tilbake. Vi får bli Guds barn, adoptert inn i Hans familie, og medarvinger med Kristus! Du kan ikke tro at du duger slik du er, ikke engang om du forbedrer deg. Nettopp derfor er det klart at det er uendelig langt mellom oss og Gud, men Jesus går foran oss, og vi får gå bak ham.
Når vi går frem for domstolen, kledd i Kristi drakt, som er renere enn det hviteste hvitt, virkelig vasket i Hans blod, så er det ikke oss Gud ser, men Kristi fullførte verk på korset. Det er snakk om ufortjent lykke og trygghet, som overgår våre villeste forestillinger. Og idet vi tror vi har forstått omfanget at det og dybden i det, så ser vi at det strekker seg så uendelig mye lengre og dypere enn vi kan forestille oss.

Det er Jesu kjærlighet, som langt overgår kjærligheten Adam hadde. Adams synd er ingen ting i forhold til Jesu nåde. Det var Guds plan fra begynnelsen av. Adam, som representant for menneskeheten, ville være et bilde på Kristus som representant for en ny menneskehet. Gud bestemte at dette skulle være et bilde slik at Kristi herlighet skulle skinne enda klarere.

Jesus tok imot Guds fulle vrede, så du skulle få slippe. Han tok straffen så du kan gå fri. Du har fått invitasjonen til å ta Jesu rettferdighet og bli med til Guds evige rike.

Spørsmålet er da om du har tatt imot Guds store nåde og rettferdighetens gave?
Legg merke til at det står «gave». Det betyr gratis. Kristi rettferdighet er gratis. Vil du ha det som skatten i livet ditt? Motta og vitne om det. Og vær en levende del av fellesskapet av hellige.