pexels-photo-12850

Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. (Johannes 14:6 BM11)

Når du skal et sted så trenger du å vite hvor du skal, og du trenger en eller annen form for hjelp til å finne stedet. Det kan enten være et kart, en forklaring på hvordan du kommer deg dit, eller en annen form for veiledning.

La oss tenke oss at du har veldig lyst til å dra til Paris, og du bestemmer deg for å reise.
Du har billett, og du dukker opp på flyplassen og du ser et flightnummer på en skjerm: SK4885 til Paris.
Ved siden av flightnummeret står «Gate 4 – 21».
Du synes ikke det gir noe mening, men du går i den retningen og går ut ifra at noen vil si ifra når du kommer til riktig gate. Når du kommer til området med gatene, så ser du at ingen av gatene har noen informasjon om hvilken avgang de har.
Det er folk der, og flere fly som står og venter med folk om bord, men du vet ikke hvor noen av dem skal.
Du snur deg og spør noen andre «Vet dere hvilket fly som skal ti Paris?» og de svarer «Vi stod akkurat og diskuterte det. Kåre her liker den 747-en som står der, så han skal ta den, men 20 har alltid vært mitt lykketall, så jeg prøver den gaten.»
En dame i nærheten sier «Sønnen min har tatt et fly en gang, og det var fra gate 12, og han har vært i Paris, så jeg prøver det nummeret.» Du sier, «Men hvordan vet dere hvilket fly som går til Paris?»
«Jeg har vel like god sjans til å komme til Paris som noen andre?» sier de andre.
Du går til resepsjonen og spør hvilket fly som går til Paris, og resepsjonisten sier «Det er ikke vår jobb å fortelle dere hvilken gate dere skal bruke. Det ville vært ganske trangsynt, ville det ikke? Det er så mange fly med så mange hardtarbeidende folk om bord og oppriktige passasjerer. Ta et fly, alle går et sted.»

Ville det vært teit?

På samme måte er påstanden om at alle veien fører til Himmelen teit.
Hvis du ikke bryr deg om hvor du tilbringer evigheten, så er det ikke så nøye hvilken vei du tar. Men hvis du vil til Himmelen, så må du gå på riktig vei.

Jesus lover deg riktig vei, og Jesus leverer!

Han kan ta deg dit du har aller mest lyst til å dra; hjem til Gud.
Han kan gi deg det du aller helst vil ha; frihet fra synd og en mening med livet.
Og alle har tilgang på dette!

Du kan høre det Jesus sier og tenke at det er intolerant og arrogant. Eller du kan se den mest kjærlighetsfylte handlingen i historien; at Guds Sønn kom ned til oss og gir oss det vi trenger aller mest, nemlig seg selv.
Hva vil du gjøre med Jesus?
Ta i mot ham som Herre og frelser i ditt liv, og ikke vent! Det kan hende flyet går fra deg.

Les mer

3652053273_b1242bd869_b

I dag var jeg i en begravelse til en gutt som bare ble 21 år. Det virker så meningsløst at et liv tar slutt så tidlig. Presten sa at «Det er så mange år som ikke blir levd. Så mange ting som blir ugjort. Ting blir ikke slik vi planla.» Og det er noe sant i det.

Men så er det samtidig på en måte både enklere og mye vanskeligere. På den enkle siden er livet kun det øyeblikket vi har nå, for livet leves ikke i fortid eller fremtid, men akkurat her og akkurat nå. Vi har bare det øyeblikket vi er i nå. Så kan vi lengte frem imot det som ligger foran, og se tilbake på det som ligger bak, men det er her og nå som gjelder. Hva gjør vi med det vi har fått? Hvordan går vi med Gud i dag?

Så på den andre siden er det så vanskelig. Livet leves og forstås ut fra enten fortid eller fremtid. Vi blir alle formet av det som har hendt oss, eller det vi ser for oss skal hende.

Og det er veldig lov å se fremover på det som ligger foran oss.

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. (Åpenbaringen 21:4a BM11)

Døden er noe vi må bære med oss, et eller annet sted. Men det er ikke noe som er så populært å holde fram. Samfunnet vi lever i nevner døden i meget liten grad. Det er skremmende og skummelt å tenke på at vi selv en dag skal dø, eller at familie, ektefelle, barn, venner og kjente skal dø.

Vi som tror på Jesus trenger ikke å være redd for døden. Døden er ikke slutten, men et komma på veien videre. Gud har lovet oss evig liv der det ikke finnes sorg, smerte, skrik eller død.

I livet her og nå går det an å bære med seg dette perspektivet. Når døden får være nærværende i livet, er livet så dramatisk at det ryster våre grunnvoller. Det mangler ikke innhold og er slett ikke trist. Når vi velger bort det ukomfortable, og velger å fokusere på det som behager oss, så blir vi overfladiske og triste mennesker.

Men et menneske som har døden med seg, og lever livet ut ifra håpet om evig liv med Gud, vil i stedet se livets fantastiske storhet. Døden gjør oss friskere og mer levende! Døden viser oss livet på en måte som vi ikke er herre over og ikke kan kontrollere.

Det evige livet med Gud er fantastisk, nettopp fordi Gud er opphavet til alt som er godt.

Les mer

25749512041_e321e44843_b

Historien er full av menn og kvinner som har lagt ned livene sine for en større sak. Det er vidt kjent at Abraham Lincoln forutså at hans rolle i borgerkrigen i USA ville føre til hans død, men fortsatt så stod han på fordi han trodde at frihet for alle var en sak det var verdt å dø for. I sin siste tale før han døde, så sa han «Som alle andre, så vil jeg gjerne leve et langt liv. Lang levetid har sitt sted, men jeg er ikke bekymret for det akkurat nå.» Disse modige menn stod frimodig for sin sak når de ble truet med død. De følte dødens skygge nærme seg, men de hold ved å kjempe fremover i tro på at deres sak var verdt å dø for.

Bibelen forteller oss at Jesus Kristus visste at hans død var nødvendig for å fullføre oppdraget. Han sa

Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp. (Lukas 24:7 BM11)

Da tiden kom og Jesus skulle tas opp til himmelen, vendte han ansiktet mot Jerusalem; det var dit han ville dra. Han sendte bud foran seg, og de dro av sted og gikk inn i en samaritansk landsby for å skaffe ham husly. Men der ville de ikke ta imot ham, fordi hans ansikt var vendt mot Jerusalem. Da disiplene Jakob og Johannes fikk høre dette, sa de: «Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem?Men han snudde seg og talte strengt til dem. «Dere vet ikke hva slags ånd dere er av», sa han. «For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.»Så dro de til en annen landsby.
Mens de gikk der på veien, var det en som sa til ham: «Jeg vil følge deg hvor du enn går.» Jesus svarte: «Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på.»
Han sa til en annen: «Følg meg!» Men mannen svarte: «Herre, la meg først få gå hjem og begrave min far.» Da sa Jesus til ham: «La de døde begrave sine døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike.»
Det var også en annen som sa: «Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først få si farvel til dem der hjemme.» Men Jesus svarte: «Ingen som har lagt hånden på plogen og så ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.» (Lukas 9:51-62 BM11)

Det er en forskjell på å tro at saken din kan få deg drept og å vite at din død er nødvendig. Teksten over her viser at Jesus ville dra til Jerusalem. Dette var øyeblikket der Jesus gikk inn på veien mot ydmykelse, og lidelse som ville føre til hans korsfestelse og død. Du kan nesten høre nøden i ordene «Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på». Dette er Kristus Kongen, Herrenes Herre, Herskernes Hersker, Gud, den som stoppet vind og sa til bølgene, «Vær stille!» (Markus 4:39). Han er den som snakket inn i graven og sa «Lasarus, kom ut!» (Johannes 11:43). Dette er Guds Ord inkarnert, som går inn i dødsskyggens dal, legger sin hånd på plogen, vender ansiktet mot korset og ikke ser bort.

Når Martin Luther King Jr gav sin siste tale, så henviste han til Moses som stod på Pisga-fjellet og så ut over Det Lovede Land. Gud hadde tillat at han gikk opp på fjellet for å få se landet, Det Lovede Land. Han fikk ikke gå ned til landet sammen med folket sitt, men han visste at folket ville få det.

Jesus gikk ned til Jerusalem fra Oljeberget mens folket sang «Velsignet er han, kongen, som kommer i herrens navn!», men da han kom nærmere byen, så han på den og gråt (Lukas 19:41). Jesus visste at om fem korte dager så ville jubelropene til folkene endres til «Korsfest, korsfest!», og det ville være hans blod som ville renne i stedet for tårer.

Se for deg at jubelropene tiltar, og Jesus gråter. Men han fortsetter fremover fordi han vet at det eneste som kan åpne dørene til Det Lovede Land er hans blod. Det eneste som kan sette hans folk fri er hans død.

Vi vil gjerne klatre opp på fjellet for å se landet selv, men Jesus kommer ned fra Himmelen, legger hånden på plogen og roper ut «Det er fullbrakt!» og overgir seg selv til døden og åpner døren til Paradis for alle som tror. Historien er full av folk som dør for en sak. Men det er bare En som dødsengelen ikke kunne holde på. Det er bare en som har stått opp til evig liv. Tro på ham, og du skal ikke bare se Det Lovede Land, du skal få gå inn i det og være der i all evighet.

Les mer

IMG_1328

Denne talen begynner noe utradisjonelt. Jeg skal snakke om Jesus. Jesus var Gud selv, født som menneske.
Han ble født i en stall under meget uhygieniske forhold. Han ble plassert i et mat-trau etter fødselen. Jesus kunne valgt å blitt født i dag i et moderne sykehus i et land hvor barnedødeligheten er lik null, og menneskerettighetene blir respektert og anerkjent. Han kunne blitt født på Ullevål sykehus f.eks.

Men han kom ikke til jorda for å leve som oss som har alt. Han kom til oss på en ydmyk måte. Han satte aldri seg selv høyt i denne verdens øyne. Han hang med vanlige folk, og han valgte vanlige folk til disipler. Han identifiserer seg med oss, slik vi er.

Jesus gikk omkring og snakket med folk, fortalte historier og gjorde mirakler. Dette gjorde at han etter hvert fikk mange følgere. Av og til var det flere tusen folk som fulgte etter Jesus.

Dagen etter var det ennå mange mennesker på den andre siden av sjøen. De hadde sett at det var bare én båt der, og at Jesus ikke var gått om bord i den sammen med disiplene; de hadde dratt bort alene. Noen båter fra Tiberias la nå til nær stedet hvor Herren hadde bedt takkebønnen og de hadde spist brødet. Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham. De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»
Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de. «Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen. Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.» (Johannes 6:22-35 BM11)

«Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?»
Det er et innmari bra spørsmål!
De hadde sett miraklene, og hadde blitt nysgjerrige. Vi burde kanskje stille oss selv det samme spørsmålet: Hva vil du jeg skal gjøre? Hva er virkelig viktig? Hva er så viktig i livet at du vil at jeg skal forsøke å nå det?

Vi trenger å stille oss dette spørsmålet. Hva skal vi gjøre med livet?
Og da får vi et valg. Skal jeg gjøre A eller skal jeg gjøre B. Og valg kan ha stor betydning, fordi det kan handle om Guds velsignelse over livet ditt. Tenk det. Gud har skapt hele universet og holder det i sin hånd, og han har fullstendig kontroll på alt. Og så gir han oss valgfrihet!
Jeg kan få lov til å velge det som er viktigst i livet og ha hans velsignelse, eller jeg kan velge noe som ikke er så viktig, og så ikke ha hans velsignelse.

Så frykt da Herren og tjen ham helhjertet og trofast! Skill dere av med de gudene som fedrene deres dyrket på den andre siden av Eufrat og i Egypt, og tjen Herren! Men hvis det byr dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som fedrene deres dyrket bortenfor elven, eller gudene til amorittene, i det landet der dere nå bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren. (Josva 24:14-15 BM11)

Så svarte folket at de ville tjene Gud. Men så sier Josva noe som er verdt å legge merke til.

Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. Hvis dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, vil han igjen føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, hvor mye godt han enn har gjort mot dere før.» (Josva 24:19-20 BM11)

Verbet for «føre ulykke over» er det samme ordet som brukes når vi sier «forbannelse». Stammen i det hebraiske ordet for «forbannelse» betyr «veldig lett» eller «tomt».

Jeg tenker at når jeg velger bort Gud, så velger jeg å være tom. Vil jeg leve med Guds velsignelse eller ikke? Hvis jeg sier nei til Gud, så har jeg selv valgt å være tom og utenfor Guds velsignelse.

Så spørsmålet om hvilke gjerninger vi skal gjøre er veldig relevant! Og her er det Jesus svarte:

Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt. (Johannes 6:29 BM11)

Så det er det viktigste! Å tro på Jesus – fordi Jesus var den Gud sendte til jorda. Det som virkelig betyr noe i livet mitt er at jeg stoler på Jesus, at jeg lever slik han sa jeg skulle, og følger eksempelet han gav!

GJERNINGEN er å TRO. Det er kanskje ikke helt det vi så for oss? Mange mener at man må gjøre noe for å komme til Himmelen. F.eks å gjøre mer godt enn ondt, eller be så og så mange ganger om dagen. Men her sier Jesus at jobben består i at HAN gjorde jobben!
Jesu død og oppstandelse for oss er den eneste jobben som får jobben gjort!

Folkene som fulgte Jesus gjorde det nok for å få se mirakler, få se fem brød og to fisk mette 5000 folk, se folk bli helbredet, og kanskje til og med høre en god historie av og til. Alle elsker en god historie.. Jesus mettet folk med fisk og brød, det er greit, men de ble sultne igjen. Jesus sier «Jeg er livets brød. Den som spiser det brødet blir aldri sulten igjen.»

Det forteller oss to viktige ting:

1. Åndelige behov kommer foran kroppslige behov.

De åndelige behovene våre er viktigere enn de kroppslige. Og denne kampen taper vi ofte! Det er så fort gjort å miste synet for hva som er viktigst i livet når vi er så besatt av materialisme! Jeg er en gadgetfreak, og det er så mye ting jeg bare MÅ ha. Oppi alt så glemmer jeg fort å ha fokuset på det viktigste.

Vi tilber materielle ting. Vi tilber det skapte i stedet for skaperen.
Hva bli vi fortalt betyr noe?
Jobb, penger, utdannelse, fint hus, pen bil, pen kone eller mann.
Det er ikke noe galt i å ha noe av dette, men det er IKKE disse tingene som er viktigst. Jesus er ikke imot at vi eier ting, men han er imot at tingene eier oss!

Om rikdommen vokser, la deg ikke merke med det! (Salme 62,11b)

Jeg synes jobben min er viktig. Jeg jobber med å fortelle om Jesus! Men jobben min er ikke så viktig som at jeg ber om kvelden. Huset mitt er viktig, men det er kirka også. Det er viktig at familien min har mat på bordet, men det er også viktig å sørge for at de fattige har noe å spise. Det er greit å lykkes i livet, men ikke på bekostning av å kutte moralske hjørner.

Men tilbake til Jesus! Jesus hadde akkurat svart på hva man måtte gjøre, og så stilte de et oppfølgingsspørsmål:

Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre? (Johannes 6:30 BM11)

Det er egentlig ikke noe galt i å spørre, men Jesus så at de nok fulgte ham av feil grunn. Det er en grunn til at Jesus gjorde mirakler. Det var for å vise folk at han virkelig var Gud. Han gav dem en plattform for å tro. Men når vi har sett det, så er det på tide å spørre oss selv om hva vi skal gjøre med det? Hva lærte Jesus oss, og hvordan skal vi bruke det i våre liv?

2. Søk det Gud kan gi over det mennesker kan gi oss.

Folkemengden hadde sett Jesus få fem brød til å mette 5000 folk. I andre Mosebok kan vi lese om da Gud gav israelsfolket brød fra Himmelen. De kunne stå opp hver morgen og plukke det de trengte for å bli mette. Ville Jesus sørge for at det skjedde igjen?

Syv ganger i dette kapittelet sier Jesus at han er livets brød. Han var ikke det samme som Gud sendte til israelsfolket i ørkenen. De spiste brødet og døde, men den som spiser det brødet Jesus gir, skal leve evig.

Jesus vil løfte oss opp fra denne verdenen og opp til der han selv er.
Jeg skrev for snart to år siden at Jesus er et menneske fortsatt. Han stod opp i en kropp, og dro opp til himmelen og sitter ved Guds den Allmektiges høyre hånd og skal derfra komme igjen. Når vi ber, så ber vi til et menneske. Jesus vil løfte oss opp.

Les mer

PikiWiki_Israel_13177_Christianity_and_Islam

Dette innlegget har jeg gruet meg veldig til å skrive. Jeg har i mange år tenkt at jeg burde skrive noe om islam, og de siste dagers hendelser har ført meg dit hen at jeg nå har «tatt pennen fatt». Men jeg vet at jeg har en del lesere, og skulle feil folk lese dette innlegget, så kan det fort utstedes en fatwa, og jeg får en pris på hodet mitt. Og jeg skriver ikke ofte om ting som knyttes til dagens hendelser, men nå har det vært mye storm i media etter terrorangrepet i Paris, og vi hører det til stadighet når det har skjedd et eller annet forferdelig i islams navn: «Dette har ingen ting med islam å gjøre» eller «Den guden jeg tror på er ikke slik». Motsvaret vil da bli noe slikt som at man er uvitende og mangler kunnskap om islam og den islamske staten (IS). Mange lærer at islam er fredens og kjærlighetens religion, og at det handler om kjærlighet til alle og å ikke hate noen.

Da jeg den 11. september 2001 så på nyhetene at to fly hadde krasjet inn i World trade center, og hørte at en islamistisk organisasjon hadde tatt på seg ansvaret, så krevde det at jeg satte meg ned og tenkte meg om. Jeg hadde hørt så mange si at islam var fredelig, og det var en hel del personer som med mistro så på at dette skjedde i navnet til sin religion. «Hvordan kunne dette skje?»
Hvem kapret muslimsk tro og fire fly for å få islam til å virke voldelig? Det viser seg at det var bare begynnelsen. Og jeg tror at det fortsatt er bare begynnelsen.

Det er vers i Koranen som er ganske voldelige. Kapittel 9, vers 5 sier «drep avgudsdyrkerne hvor dere finner dem, pågrip dem, beleir dem, legg bakhold for dem overalt!» Det er ganske voldelig. Så vil kanskje en del si «Ja, men det er i konteksten av en krig hvor muslimene forsøkte å forsvare seg!» Så det er altså ikke et voldelig vers, men konteksten var selvforsvar? Er det virkelig slik?

Det kan virkelig se ut som at det ikke er tilfelle. Kapittel 9 er det mest voldelige kapittelet i Koranen. Det er det samme kapittelet som sier at de skal kjempe mot jøder og kristne til de betaler jizya og blir ydmyket. Kapittel 9 vers 111 sier at grunnen til at Allah har kjøpt deg og ditt (med løftet om et paradis) er at du kan drepe i kamp og bli drept. Med andre ord er en muslim en muslim for at han kan drepe og dø i kamp.

Er det dette muslimer blir fortalt? Hvis de har hørt disse versene, har de ganske enkelt ignorert dem?
Og er det virkelig slik at disse versene har blitt ansett som normative for den jevne muslim?
Hvis man ser på historisk islam, så finner man at kapittel 9 er det siste store kapittelet som har blitt skrevet. Med andre ord: rett før Muhammed dør, så er det som om han kaller sammen folket og sier «Jeg har litt flere instrukser å gi dere.» Det er neppe slik det foregikk, men det er uansett det siste Muhammed etterlot seg.
Det mest voldelige kapittelet i Koranen.

Hvis vi ser på Bibelen, så ser vi et helt annet bilde. Her vil kanskje noen si «Men hørte vi ikke Obama si at IS må knuses» eller «Det IS gjør nå er ikke noe verre enn korstogene», eller «Det er ikke verre enn ting som har skjedd i Det Gamle Testamente» og så videre.

Men, her har sammenheng alt å si. I Bibelen ser vi vold. Det kan vi ikke komme utenom. I Det Gamle Testamente så ser vi det, men det er ikke det siste ordet vi har fått. Det er ikke ordren som er gitt. Vi ble etterlatt med å vende det andre kinnet til! Den som lever ved sverdet dør ved sverdet, gi din fiende noe å drikke hvis de er tørste. Det er det vi har fått! Komplett nåde og fred!

I de første tidene islam eksisterte, så ble det skrevet mye om fred i Koranen. Kristne, jøder, og andre retninger ble fortalt at dersom de gjorde godt og fryktet Gud, så ville de bli berget på den siste dagen. Så mot slutten, så hører vi at alle som kommer frem for Allah uten islam som religion vil ikke bli akseptert. Islam beveger seg i motsatt retning av kristendommen.
Så har du islamske tradisjoner, hadith.

Vi som kristne har ofte en Sola Scriptura måte å tolke troen på. Katolikker vil kanskje forstå litt av dette med å tro på tradisjoner, men jeg går ut ifra at de fleste som leser dette ikke er katolske. Sola Scriptura handler om at Bibelen er eneste rettesnor. Muslimer er ikke slik. Koranen er deres største autoritet, men så har de en hel haug islamske tradisjoner som kalles hadith i tillegg. Og hadith er brillene en har på seg når en tolker koranen. De bruker ofte hadith for å se hvordan Muhammed levde og hva han gjorde. Men fordi det finnes så utrolig mange hadith, så kan folk peke på de fredelige og si «Slik levde Muhammed. Slik er islam». Så har du folk som de i IS som peker på de voldelige, og sier at slik var Muhammed. Slik er islam.» Hvem har rett? Kan islam da være akkurat det en vil at det skal være?

En fredelig muslim som sier at islam er en fredens religion lyver ikke. De kan oppriktig tro det, men de har ikke utforsket de opprinnelige kildene, eller sett på tidslinjen og hva som skjedde når. Til og med tidlig islam var ganske voldelig. Under Mohammeds tid var det ofte offensive kriger mot kristne og jøder. Og den fremstillingen av islamsk historie er det som gjør at folk lever ut sin tro på en voldelig og destruktiv måte. Hvis jeg hadde vært en troende muslim, og jeg hadde studert Koranen og hadith, og ville være trofast mot Muhammed, så er det slett ikke sikkert at jeg kunne latt være å dra til Syria og kjempe for IS nå.

Men heldigvis er jeg kristen, og jeg tror at Jesus viste oss hvem Gud er. Jeg leser om Jesus som sa «Velsign dem som forbanner deg». Det er ikke et liv som er enkelt å leve! Det krever rett og slett at man manner seg opp. Det er enkelt å slå tilbake når noen slår deg. Men Jesus har kalt oss til å vende det andre kinnet til.

Mohammed sier «slå», Jesus sier «ikke slå». Jesus gir en mye vanskeligere instruks. men resultatet er en bedre verden. Jesus praktiserte og forkynte toleranse, tilgivelse, fredfullhet, uselvisk kjærlighet, selvoppofrelse. Muhammed praktiserte og forkynte krig og vold, hat, intoleranse, kvinnehat, og undertrykkelse.

Jeg vet på hvem jeg tror.

Les mer

Bedu_children,_Aleppo,_Syria_-_1

Spenn beltet om livet og hold lampene tent! Vær lik tjenere som venter sin herre hjem fra bryllupsfest og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på. Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal binde opp kjortelen, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem. Ja, lykkelige er de som han finner våkne, selv om han ikke kommer før i andre eller tredje nattevakt.
Men det skal dere vite: Dersom husherren visste i hvilken time tyven kom, ville han ikke la ham bryte seg inn i huset. Vær forberedt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det. (Lukas 12:35-40 BM11)

Dette er en vanskelig tekst fordi den utfordrer oss. Er vi klare? Hvis Jesus kommer nå for å dømme verden, vet du umiddelbart om noe du ville gjort annerledes?
«Spenn beltet om livet» står det. Det betyr å være kledd for arbeid, ikke i finstasen for å ta seg bra ut i kirka! Hold lampene tent, det betyr å ikke bare vært kledd, men våken og beredt! Da står man i arbeidstøyet og er klar til å gjøre en innsats. Og her ligger det et viktig poeng, tror jzeg. Vi skal ikke bare sitte på baken og ikke bry oss om hva som skjer rundt oss. Det kristne livet er et liv i handling!

I Irak og Syria er det nå IS som kontrollerer hva som skjer. Der er det ulovlig å si at man er kristen. Kirker rives og brennes ned, og det er ulovlig å forsøke å etablere nye eller reparere de ødelagte. Dersom man blir tatt for å være kristen (eller ikke muslim), så blir man enten drept, forvist, bortført og torturert, eller dersom man har flaks så må man betale en ekstra høy skatt til IS.
De som styrer i kalifatet prøver å tvinge folket sitt til total lydighet gjennom overvåkning og trusler.
Det er streng sosial kontroll i disse områdene. Kvinnene må dekke seg til, og alle må faste under Ramadan. Kristne som har konvertert fra islam opplever den verste forfølgelsen, men alle kristne opplever et økende press med riving av hus, bortføring av familiemedlemmer, og slike ting.

Jeg liker å tenke på oss kristne som en familie. Dersom dette handlet om familien din, så hadde du handlet. Hvis familien din ble forfulgt og mishandlet, så hadde du foretatt deg et eller annet. Det å sitte og varme kirkebenken holder ikke. Hver dag krever handling. Hver dag er en gave fra Gud som vi skal bruke klokt til Hans ære. En gammel sang sier «Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet. Hver dag er på ny en nåde, som stiger fra himlen ned.»
Og her kommer arbeidsklær og tente lamper inn. Arbeidsklær er ikke bukse og kjeledress, og lampe er ikke en faktisk lampe. Det handler om å være klar. Og det handler om å bruke det vi har fått på en slik måte at du kan stå inne for det når Jesus kommer og skal hente oss opp til seg. Om det skjer nå, i morgen eller når vi dør er irrelevant. Hva har vi gjort med det vi har fått?

Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min egen kropp; jeg lider for hans kropp, som er kirken. Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord, det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige. Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blant dere, håpet om herligheten! Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke. (Kolosserbrevet 1:24-29 BM11)

Dette er de gode nyhetene om Jesus. Det er at Gud har elsket deg så høyt at han sendte sin eneste sønn for å ta hele verdens synd, motta Guds fulle straff for synden ved å dø på et kors, og så stå opp fra de døde og seire over både synd og død, slik at du kan slippe straffen, og få stole på at Jesus virkelig har nøklene til både døden og livet.
Ikke vær åndelig sovende! Ha din lampe tent! Jesus kan komme når som helst! Er du kledd for arbeid? Vi er Jesu kropp, Guds familie, og vi skal ikke være slappe kristne.

Paulus snakker også om å være en tjener av ordet, og å holde ut i lidelser. Troen på Jesus som døde, men stod opp igjen gir oss et stort håp. Det er et håp om et evig liv sammen med Ham. Det er håpet om dette som får mennesker til å satse alt og bli misjonærer i IS-kontrollerte områder. Kristne er fritt vilt i disse områdene, men det viser seg at en del muslimer i disse områdene som har fått hørt evangeliet, tar et standpunkt for Jesus når de med automatgeværet mot pannen blir stilt ovenfor valget om å gå «all in» for kalifatet eller bli skutt. Misjonærene har forstått hva Jesus har gjort, og hvordan de skal bruke det de har blitt gitt for Guds rike. Derfor kan de reise inn i et av de aller mørkeste stedene på jorda, fordi de vet at Jesus står klar med åpne armer når de fullfører løpet.

Og slik skal også vi stå beredte til å gjøre vår jobb. De går an å starte med å legge merke til mennesker. Hvis du går i kirka på søndager, så er det ofte kirkekaffe. Se etter de du ikke kjenner. Hils på våre søsken i troen. Knytt bånd. Og strekk ut en hjelpende hånd til de som kommer fra Syria nå som har opplevd grusomheter og forfølgelse. Hvis det er en ting vi har et stort forbedringspotensiale på, så er det å snakke om noe annet enn hva vi jobber med og hva vi har prestert her i livet, og å gi ære til Gud.

Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

Inviter hjem noen som er kommet hit fra Afghanistan, Irak eller Syria, eller et annet land med forfølgelse Vi er Jesu hender og føtter på jorda, og det er gitt oss et stort ansvar!
Jesus som døde og stod opp, som skal gi oss et evig liv sammen med seg har kalt oss. Vær med og gjør Hans gjerning der du bor.
Da er utfordringen gitt. Lykke til.

Les mer

2438632688_cc46c99f9d

Det er en bønn alle vi kristne har til felles. Det er bønnen Jesus selv gav oss, og jeg skal bruke den til å si noe om å være utfridd og frelst.

Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. *For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen. (Matteus 6,9-13 BM11)

Denne bønnen handler ikke om å få mer ting, eller større velstand. «Gi oss i dag vårt daglige brød» handler om å få det vi trenger akkurat nå. Det er en bønn om de grunnleggende behovene, fordi det lett kan bli en felle å ha for mye ting. Vi trenger de grunnleggende tingene fordi vi er mennesker, og Gud forstår det. Det vanskelige avsnittet her er «tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.» En annen oversettelse sier «slik også vi har tilgitt». Det peker på den ene siden på at vi som kristne bør og skal tilgi, men det betyr ikke nødvendigvis at vi mister frelsen dersom vi ikke tilgir noen et eller annet. Jeg tror det ligger et poeng i dette, og jeg tror det ligger i personen og verket til Jesus Kristus og hvordan vi oppfatter dette.
Jesus er Gud selv, født som et menneske. Han gikk rundt på jorda sammen med oss, og opplevde vanskeligheter, gode tider, og han identifiserte seg fullt og helt med oss. Til slutt, etter å ha levd et perfekt og totalt syndfritt liv på alle måter, ble han korsfestet, døde og ble begravd. Etter tre dager stod han opp igjen og viste seg som seierherre over døden!
Ikke bare betalte han for all vår synd ved å lide døden på korset, men han triumferte over alt vondt, over verden og viste seg som herre over både død og liv! Han for opp til Himmelen og sitter ved Gud Faders høyre hånd.

De ga ham et stykke stekt fisk, og han tok det og spiste mens de så på. (Lukas 24,42 BM11)

Den Jesus vi leser om i Bibelen var og er et menneske! Jesus stod opp fra de døde som et menneske av kjøtt og blod! Han kunne spise, og disiplene kunne ta på han. Det står videre at han ble rykket opp til Himmelen, og at Han lever og skal komme igjen. Dette mennesket lever enda, og han vil at du skal kjenne han. Han vil at jeg skal kjenne han, og jeg vil så gjerne være kjent av han!

Når vi tar imot Jesus og tror på Han og Hans verk på korset, så sier vi ja takk til å dekkes av Jesu frelsesverk. Tilgivelsen fra Gud er da ikke bare tilgivelse, men også forsoning. Det betyr at vi er tilgitt, men vi er også «nullstilt». Alt som var galt med oss er nå lagt på Jesus, og alt som var riktig med Jesus er blitt vårt. Det betyr ikke at vi ER riktige, men at Jesu rettferdighet og riktighet blir tilregnet oss. En pastor i en kirke jeg gikk i sa en gang at Guds verk kunne sammenlignes med at du blir syk, og får beskjed om at du med 100 prosent sikkerhet kommer til å dø. Du blir lagt inn på sykehus og faller i koma.
Når du våkner opp sitter kongen der på sengekanten og gråter av lykke. Han sier at han har rekvirert alle fly og helikoptre i Norge for å hente inn alle de beste legene i verden og brukt hele oljefondet på å utvikle en medisin som kan gjøre deg frisk.

Den samme pastoren sa også at det at Jesus er rettferdig og vi blir tilregnet Hans rettferdighet er at du får stå innenfor Gud, mens Jesus står foran deg. Så går han så nært inntil Gud at Gud ser bare Jesus og hans verk.

Det er det vi trenger hver dag. Jesu forsoningverk på korset. Det er det daglige brødet vi virkelig trenger, og når vi er gitt slik forsoning og frelse, så er det en veldig liten sak å tilgi andre hva enn det skulle være.

Les mer

2049368918_3da037733e_b

Ingen mennesker kan gjøre et annet menneske kristent. Ingen prester, ingen pastorer, ingen venner, ingen familie, ingen fremmede, ingen. Det er bare Guds verk dersom noen begynner å tro. Det heter at mennesket blir født på nytt, døpt av Den Hellige Ånd i Kristus.

For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. (1. Korinterbrev 12,13 BM11)

Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også gi deres dødelige kropp liv ved sin Ånd, som bor i dere. (Romerbrevet 8,11 BM11)

«Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.» (Johannes 3,8 BM11)

Vi blir født på nytt, inn i Guds familie. Den Hellige Ånd er den som forsikrer oss om at det er slik, og Han gjør at vi kan kalle Gud for Far. Ånden kommer og tar bolig i oss, og gjør oss til templer for seg. Men hva betyr dette?

Han gjør oss trygge på at vi tilhører Gud. Vi er født på ny, og det er derfor vår fødselsrett å få tilhøre Hans familie. I Galaterbrevet 4,5 brukes ordet «barnekår». Før vi kjente Jesus og Den Hellige Ånd tok bolig i oss, så kjente vi ikke Gud, og vi var ikke i Guds familie, men nå har vi fått barnekår hos Jesus.
I Efeserbrevet 1,13 sier Paulus at vi er beseglet med Den Hellige Ånd. «Segl» er et ord som har med eiendom å gjøre, og det forteller oss at Den Hellige Ånd gjør at vi er Jesu eiendom.

Paulus bruker i verset rett etter ordet «pant». «Pant» er noe som peker fremover. Akkurat som Odd Børretzen i reklamen for flaskepant som går hver jul. Der sier han «Jeg skulle ønske jeg kunne pantes når jeg er tom». Og det er det som er mulig. Depositumet er betalt, og det løses inn i Guds evige rike når du er tom og livet tar slutt.
Den Hellige Ånd er gitt oss som pant på det evige livet. Han er det første avdraget på den fremtidige frelsen som venter oss – og det betyr at vi allerede nå har fått det evige livet. Vi har allerede fått fremtiden!

I Romerbrevet 8,23 bruker Paulus ordet «førstegrøde». Det er et ord bønder er kjent med. Når man sår noe, så forventes det at noe spirer og gror, og så vokser det opp et eller annet. Den første avlingen er førstegrøden. Dersom du venter til det du har sådd har nådd full høyde eller er blitt så stort som du forventet, eller bedre, så er det en god førstegrøde. Hvis denne er god, så kan du være sikker på at hovedavlingen også vil bli det. Jesu oppstandelse er vår førstegrøde, og Den Hellige Ånd er førstegrøden av den avlingen Gud har i vente for oss.

Det siste ordet jeg vil trekke frem i dag er «visshet». Paulus bruker dette ordet i 1. Tessalonikerbrev 1,5, og minner oss på at evangeliet ikke kom med bare ord, men med kraft og Den Hellige Ånd og med full visshet. Ordet «visshet» betyr at det er så fullt at det renner helt over. Det er overbevisningen Den Hellige Ånd gir oss. Overbevisningen om at vi virkelig hører til.
Så selv om vi er svake, fulle av feil og synd, så har vi blitt gitt Den Hellige Ånd som kan veilede oss til full visshet om at vi tilhører den korsfestede og oppstandne herren Jesus Kristus, og får tro på ham.

Les mer

2580010_3af45253

Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. (1. Mosebok 1, 27 BM11)

Gud er den som har lagd oss.

Men hva betyr det å være skapt i Guds bilde?

Det har blitt skrevet en del om dette tidligere, og det fortsettes å skrive bøker om dette temaet. Hva er det å være skapt i Guds bilde? Handler det om utseende, om følelser, at vi går oppreist, at vi er moralske vesener? Handler om det evner eller om kunnskap? Er vi små guder, slik mormonerne eller tungvekterne i trosbevegelsen hevder, eller er vi kun materie, slik ateistene hevder? Det er mye galt som kan sies om dette.

Et bilde er først og fremst et bilde av noe. Statuen av Carl Johan utfor slottet er lagd for å se ut som Carl Johan. På kontoret mitt har jeg et maleri av ei kirke, og det er lagd for å se ut som ei kirke.
Et bilde er lagd for å avbilde virkeligheten. Det er der for at vi skal minnes om noe, og kunne tenke på det. Så hvis Gud har skapt oss i sitt bilde, og Gud er virkelig, og til og med Virkeligheten selv, så må jo det bety at vi skal vise hvem Han er!
Måten vi er skapt på, måten vi føler, interagerer, handler og er på, skal på en eller annen måte avsløre hvem Gud er.
Så folk skal kunne se på deg, hvordan du er, hvordan du oppfører deg, og tenke «Gud må være fantastisk!»
Det handler om hvordan vi bruker tiden vår, pengene våre, og hvordan vi møter de svakeste og mest utstøtte på stedet vårt. Hva har vi gjort for å vise folk rundt oss hvem Gud er?
Så hvordan kan vi vise hvem Gud er? Ved å glede og fryde oss i Ham! Da går vi rett til kilden for oss selv. I stedet for å bruke av oss selv for å vise hvem Gud er, så kan vi gå rett til Gud og hente kraft og styrke og inspirasjon derfra.

Ravi Zacharias leste denne historien fra Markus 12 en gang:

Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale eller la det være?» Men Jesus gjennomskuet hykleriet deres og sa til dem: «Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom hit med en denar og la meg få se den!» De ga ham en, og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» «Keiseren», svarte de. Da sa Jesus til dem: «Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud!» (Markus 12,14b-17a BM11)

Så stoppet han og sa «Her burde det vært et oppfølgingsspørsmål. Han burde spurt «Hva tilhører Gud?» og da hadde Jesus svart ham «Hvem sitt bilde er på deg?»

Vi er lagd for å vise hvem Gud er, og være i fellesskap med Ham. La oss da henvende oss til Ham for å hente alt vi trenger fra Kilden selv.

Les mer

Felsenkirche_Idar_Oberstein

Kirken er i sin natur et bygg av levende steiner. Kirken er ikke et hus, og ikke en forsamling, men den består av mennesker som er kalt av Gud. Vi er samlet for å utgjøre et nytt bygg som går langt ut over våre forsamlingslokaler. Vi er ødelagte, knuste steiner, uegnet for å konstruere et solid bygg, men Gud sier «Se, jeg gjør noe nytt!»

Det reises et bygg hvor Jesus er hjørnestein! Det er det bygget vi ble skapt til å være med og forme, hvor Gud er arkitekt og byggherre. Gud bygger, og vi tilhører. Og det er tvers gjennom Guds verk, fordi troen er det som forener oss som utgjør dette bygget, og troen er gitt av Gud. Det er ikke noe vi kan bidra med ut over å ta imot og tilhøre. Gud planter troen i oss og adopterer oss inn i sin familie. Vi får ta våre knuste, ødelagte liv og gi de til Jesus, og Han gir oss ved sin Hellige Ånd et helt nytt liv som er hans eget!

Da blir vi en solid og perfekt stein i Guds hus, hvor Jesus er alt i alle. Det er Jesus som er huset vi skal tilhøre, og det er til ham vi har vår tjeneste. Det er sted hvor det er godt å være, som gir ly for storm, og ro i sjelen. Huset er fylt med lys som skinner for deg når du er inne, og opplyst ute når du er hjemmefra så du finner vei i mørket. For det er det huset er. Hjem.

Det er det hjemmet Gud vet vi trenger, og vi får være der fordi Jesus dekker oss med ufortjent nåde! Det er godt å komme hjem, men så uendelig mye bedre å komme hjem til det hjemmet du er skapt for å tilhøre. Hjemme hos Gud!

Så er vårt mål at flere skal få tilhøre denne familien og dette bygget. La oss be både for den lokale og den verdensvide kirken. Be for de andre menighetene rundt deg, og be at alle kristne må bevares i en sann tro til det evige liv! Så vil vi til slutt få seierskransen, og møte Gud slik Han Er!

Vi kan få komme med våre ødelagte liv, så vil Jesus gi oss en ny start, og til slutt ta sin kirke til ekte!

Vi er hans hus og kirke nu, bygget av levende stene, som under kors med ærlig hu, troen og dåpen forene. Var vi på jord ei mer enn to, bygge dog ville han og bo hos oss i hele sin velde!

Les mer

Yom_Hashoah_candle

Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin glede i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. (Salme 1:2 BM11)

Jeg har nettopp blitt trebarnsfar, og har kjent litt på følelsen av at tiden ikke alltid strekker til. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre, men som blir nedprioritert. Som å rydde i hagen, pusse opp garasjen, reise, spille musikk, og til og med be og lese i Bibelen. Det er når jeg leser i Guds ord, gjerne et brev eller en bok flere ganger, at jeg føler Gud snakker klarest til meg. Jeg ser ting, og kjenner på ting som treffer meg i det Gud sier til meg gjennom Hans Ord.
Guds ord bør være det første vi tenker på når vi står opp og det siste vi tenker på når vi legger oss om kvelden. Våre tanker burde være festet på Ham som er oppfyllelsen av vårt håp om evig liv. Mange tenker kanskje på det å grunne på Guds ord som brukt tid som blir tapt tid, og nedprioriterer å lese i Bibelen og være stille for Gud for å høre Hans stemme.
Tenk om alle hadde tenkt på å bruke tid med Gud på samme måte som Gud tenker på oss! Da hadde vi gjort Guds rike til første prioritet i livene våre.

For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt. Til den er det knyttet et løfte både for dette livet og for det som kommer. (1. Timoteus 4:8 BM11)

Når man trener kroppen, så får man apetitt, og gjør kroppen sterkere og mer utholdende. På samme måte vil øvelse på å bruke tid med Gud gjøre at du opplever mer nåde og kraft. Det handler om å være fokusert på Gud. Tenke på Hans storhet, Hans nåde og Hans kjærlighet. La Hans godhet og kjærlighet og perfeksjon fange hjertet ditt. Tenk på Hans guddommelighet og de himmelske saler Han forbereder for de trofaste.
Det er et konstant behov for personlig fellesskap med Gud. Vi må bruke tid med Ham som er kraftens opphav hvis vi skal stå sterke mot både åndelige og verdslige motstandere. Av og til må vi komme oss bort fra verdens mas og stress og menneskelige forstyrrelser, for å trekke oss tilbake til et stille sted og å lytte til Jesu stemme. Da kan vi få smake på Hans kjærlighet og oppleve Hans Ånd!

Men dette kan jo virke som en umulighet for oss. Vi har jo ikke tid!
Men hvis du tenker over hvordan ting egentlig er, så er det ikke slik at du mister tiden du bruker. Når du sikrer deg nåden og kraften som kommer fra Gud alene, så er det ikke du som gjør jobben! Det er Jesus som er den som gjør jobben i deg! Dessuten handler det om hvordan vi prioriterer. Tiden er der. Vi må bare benytte oss av den.

Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. (Johannes 15:5 BM11)

Meditasjon og oppriktig bønn vil føre deg videre på helliggjørelsens vei.

Les mer

Tvillinger

Jeg vet om ei jente som ble gravid utenfor ekteskapet, og familien presset henne for å få henne til å velge abort for å ikke «skitne til» familien som var etablerte i en menighet. Jeg vet om ei annen jente som ble gravid da hun var 16 år, og da hun kom på legekontoret så skrev legen ut en aborthenvisning uten å spørre henne om det var et ønsket valg.
Ei siste jente jeg kjenner ble sammen med en eldre mann, og ble gravid, og også hun ble anbefalt abort av legen hun møtte på første samtale på legekontoret.

Det har nettopp vært Oslo Symposium, og der ble vi minnet om alle de barna som ikke blir født i Norge i dag på grunn av at det ikke føles bekvemt å få barn «akkurat nå». Vi ble minnet på at vi bor i et land som tenker på barnet i mors mage som en celleklump, eller om det er gammelt nok til å ikke kunne aborteres, så kan det fortsatt nedgraderes til celleklump igjen dersom det er sykt eller «ikke kompatibelt med liv».
Jeg tror ikke svaret på dette problemet ligger i å endre lovene. Bare fordi lovene i et land endres, så endrer ikke lovene folkene, og det er hos folkene problemet ligger. Bare Guds ord og evangeliets kraft kan skape ekte endring i folks liv og hjerte. Svaret ligger i lov og evangelium som kaller folk til omvendelse og tro på Herren.

«Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkeslagene satte jeg deg.» (Jeremia 1:5 BM11)

Gud vet veldig godt hva han gjør med oss, selv før vi blir født. Jeg ble nylig trebarnsfar og har nå en sønn og to tvillingjenter. Da det første barnet mitt ble født så var det en sak i nyhetene om at ganespalte var selvstendig abortgrunnlag. Min sønn ble født med ganespalte, og jeg ytret meg da og sa at de som aborterte på det grunnlaget var uegnede til å bli foreldre og burde kastreres. Bakgrunnen for uttalelsen var min erfaring med at ganespalte ikke fører med seg større problemer enn man virkelig må regne med å få med et barn. Jeg vil fortsatt si at f.eks. kolikk, det å knekke et bein, ha skjeve tenner, en talefeil eller til og med dysleksi, er en mye større og mer alvorlig «defekt» enn en spalte i ganen som opereres bort etter ett år.
Hvis grunnlaget for å abortere bort barn med ganespalte er fordi man må mate barnet med flaske, være med på sykehuset under operasjonen, eller snakke med en logoped hvert fjerde år, så tenker jeg at man automatisk er diskvalifiserte til å bli foreldre. Og jeg kan virkelig ikke se så veldig mange flere bakdeler med å ha et barn med ganespalte.

Livet er ikke noe uhell. Gud formet oss i mors liv på samme måte som han formet verden i sin hånd.

For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt. (Salme 139:13-14 BM11)

Livet i seg selv er fantastisk! Vårt DNA har 3 milliarder kjemiske stoffer som definerer hvem vi er. Hvis vi tar ut DNA-et fra en celle og strekker det ut, vil det bli en ca to meter lang tråd. Hvis vi skulle lest av alle bokstavene i DNA-et vårt (gitt at vi kan sette C, T, A og G som verdier for de kjemiske stoffene), og vi leste en bokstav i sekundet dag og natt uten pause, så ville det tatt oss 96 år å bli ferdig med ett menneske.

Det som er utrolig er at det ikke har eksistert og ikke kommer til å eksistere noen som er helt lik deg. Mens vi vokste i mors liv, så skjedde det mirakler. Når øynene våre ble formet, så lå det et lag av hud over dem. Men på en eller annen måte så dukket det opp en åpning som spredte seg tvers over dette hudlaget, og plutselig hadde vi øyelokk!

Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg, summen av dem er ufattelig! Teller jeg dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg. (Salme 139:17-18 BM11)

Guds visdom og kjærlighet var virksom da Han formet oss i mors liv. Han gav oss evner, talenter og gaver, og han satte oss til å leve akkurat der vi er. Vi forstår ikke alltid hvorfor de som ønsker seg barn ikke får barn, og de som (i våre øyne) ikke egner seg som foreldre får barn. Hvorfor er noen barn født med enkelte utfordringer mens andre får gå gjennom livet uten de store plagene? Det gir en påminner om at syndens konsekvenser rammer oss alle i alle livets faser, helt inn i mors liv. Livet er en gave fra Gud.

Selv om dette er en syndig og fallen verden, så fortsetter Gud å gi liv til en ny generasjon. Gud bryr seg om hver enkelt av oss, og det er det som er så fantastisk! Tenk på Jeremia. Hvorfor gav Gud ham liv? Hva tenkte Gud? Hva var Guds plan for Jeremia? Gud planla at han skulle bli en profet og en taler. Han skulle fortelle folket om Guds kjærlighet.

Herren er nådig, vi går ikke til grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen. Din trofasthet er stor. (Klagesangene 3:22-23 BM11)

Det største uttrykket for Guds kjærlighet var enda ikke utført. Gud ville at hver enkelt av oss skulle vite om Hans kjærlighet for verden. Gud planla at et barn skulle fødes inn i verden. Et mirakelbarn! Guds egen Sønn! Livets Herre har ingen problemer med å arrangere en jomfrufødsel. Men det handler ikke bare om barnets fødsel, men også om barnets død! Gud sendte sin egen sønn til verden for å bli født og dø, men det livet og den døden skulle ikke være bortkastet!

Gud ville at hele verden skulle få vite om frelsen Han har forberedt for oss. Dette livet er det eneste vi har for å lære å kjenne denne fantastiske kjærligheten fra Gud! Livet er en nådens tid.

Gud, som brakte Jeremia inn i denne verden, hadde også ord for å trøste og holde ham oppe.

«Du skal ikke si: Jeg er ung! Overalt hvor jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du si. Vær ikke redd for dem, jeg er med deg og skal berge deg, sier Herren.» (Jeremia 1:7-8 BM11)

Jeremia kom til å oppleve vanskelige tider, men Herren sa «Jeg er med deg.» Når Gud sa «berge deg», så kan man bare begynne å ane hva Gud visste at Jeremia måtte gjennom.

Ser vi Guds hånd gjennom alle vanskelighetene og prøvelsene i livet? Ser vi at Han endret retningen vår fordi Han hadde en annen plan for livene våre enn vi selv hadde? Der hvor vi har sviktet Ham og valgt stikk motsatt vei av det Han hadde pekt ut for oss, der har han elsket oss likevel! Hvis vi ikke har vist respekt for det livet vi har blitt gitt, hvis vi har kastet bort nådetiden som er gitt oss, hvis vi har ødelagt egne eller andres liv, så er tiden kommet for å vende om og tro Gud. Bare hos Gud kan du finne fred for skylden som plager deg for synder som er begått.
Hvorfor har Gud gitt oss livet og en nådens tid for å vende tilbake til Ham? Hvilken hensikt har Han med livene våre?

Heldigvis så setter han nye liv til verden slik at det kristne budskapet kan bringes videre! Han setter til live mennesker som skal bli pastorer og forkynnere, forbedere og lovsangere! Han setter til live folk som skal få være med og spre evangeliet videre slik at folk i verden fortsatt skal ha en sjanse til å vende om og bli frelst!
Når vi oppdager denne kjærligheten Gud har vist oss, så er det også vårt ansvar å dele den. Det er en ting å sette et barn til verden, men en helt annen ting å vise dette barnet kjærlighet og omsorg. Bare det å være abortmotstander gjør ikke at du kan ta deg av et barn i tiden som kommer. Vi jubler når et barn er født, men så begynner det fulle ansvaret! Dette vet alle som har tatt seg av et barn. Barn handler om å ta det ansvaret som er gitt deg. Da kan det hjelpe å stole på at Gud tar seg av deg.

Han skapte deg av en grunn, og han har skapt barn av den samme grunnen. Han slipper deg ikke og forlater deg ikke. Faktisk så sa Jesus selv en gang

Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. (Matteus 28:20b BM11)

Det kan vi både vi som er foreldre og alle andre ha godt av å stole fullt og fast på av og til!

Les mer