Meningen med livet

Jeg skal gå gjennom tre spørsmål som jeg har tenkt litt på.

· Hvorfor i all verden er jeg her?
· Hvorfor lever jeg?
· Hva er hele poenget?

 

 

Dette er tre store spørsmål, som de aller fleste av oss tenker på av og til. Noen ganger tenker vi slik når vi er deprimerte, og av og til når vi er i det filosofiske hjørnet.
Disse tre spørsmålene kan kobles sammen med to liv.

Med ditt liv, og livet til en som hverken kunne tale eller høre.

Det første spørsmålet som jeg lista opp, handler om vår eksistens. ”Hvorfor i all verden er jeg her?”
Ha dette i bakhodet når vi kikker litt nærmere på Markus 7, 31-37

Siden forlot han Tyros-området igjen. Han tok veien om Sidon og dro mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet. De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: ”Effata!” – det betyr: ”Lukk deg opp!”Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent. Folk var overveldet og forundret og sa: ”Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.”

Vi tenker som regel umiddelbart: Ja dette var et flott under.
Det første spørsmålet jeg skal stille er: Hvor er mannen?
Hvor mange som lider og har problemer i livet har ikke måttet rope:

”Hvorfor kom jeg ut av mors liv når jeg bare skulle oppleve møye og sorg og ende mine dager i skam?”

(Jeremia 20, 18)
Dette ble ropt av en som tilhørte Guds folk.
Et så dypt mørke kan man altså falle i, selv om man tilhører Guds utvalgte folk.. ”Hva var vitsen med livet mitt?” Hvorfor lever vi?
Dette har de flest av dere tenkt over.
”Hvorfor kom jeg ut av mitt mors liv?”

Han som var både døv og stum, kom etter all sannsynlighet ikke fra Guds folk.. Hva var HANS mål i livet? Det vet vi ikke. Men tror du ikke han følte seg nederst på lista over hvem som har det bra i livet? Han måtte sitte der, døv og stum, og ta i mot almisser. Er DET meningen med livet?

Det er mange som prøver å gi forskjellige svar på hva som er meningen med livet.
”Du må finne det i deg selv”, er en vanlig påstand. Dersom du går inn i en bokhandel i dag, har de nok en del hyllemeter om meningen med livet. Alt dreier seg da om å grave innover, og finne meningen i deg selv. Du må dra på kurs, drive med yoga, meditere, søke å opprette balanse mellom yin og yang i kroppen din, og holde åndene på din side.

For noen er meningen med livet å holde seg i live.
For noen er det å ha glede og fornøyelse. Det må skje noe! Et, drikk og vær glad. For noen er meningen å få ny iPod! PC, TV, bil, nytt hus, ny kone. Men etterpå blir man sittende og tenke ”ble livet så mye rikere?”
Men må BARE ha EN ny greie.. Få HAN eller HENNE som kjæreste.. Men etter en stund.. Hva da?

Meningen med livet er at Gud har skapt oss med et formål!
Han så deg og meg og Han hadde akkurat deg og den døvstumme i tankene. Han hadde en helt spesifikk mening med det livet. Hva er så den meningen?

Meningen med livet kan sammenfattes i

”I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt.”

(Efeserbrevet 1, 4)

Hvorfor skapte Gud deg?
Hva er poenget han la inn i ditt liv?
Hvorfor tror du en pappa og en mamma ønsker seg barn?
Tror du at det er fordi de kommende foreldrene tenker ”Vi TRENGER noen å oppdra strengt”?

Jeg som jobber med ungdom, har brukt noen timer på å forklare at det ikke er derfor foreldre får barn. Hele poenget er at foreldre har lyst til å ha barn å være glad i!

Det er jo ”I kjærlighet” han har skapt deg! Han vil vise kjærlighet, og han er kjærlighet for deg. Gud gir glede. Han skapte deg, for at du skulle ha det bra. Så kommer oppdragelse og irettesettelse som en konsekvens av det. Oppdragelse er til for å ta vare på barna. Enten et barn tror eller ikke, er det derfor foreldre er strenge.

Jeg husker en gang da jeg var liten, at jeg ikke fikk lov å leke med de skarpe kjøkkenknivene til mamma. Jeg syntes hun var dypt ubarmhjertig.
Slik forholder vi oss til Gud også av og til. Gud har satt mange begrensninger både gjennom naturen, og gjennom lover som er gitt oss gjennom Bibelen.

I kjærlighet har han utvalgt oss, før verden ble skapt.
Jeg er glad han skapte oss for kjærlighet, og ikke for å ha noen å sjefe over!
I teksten jeg skriver over, leser vi at Jesus går gjennom Dekapolis, og ser han som blir ført frem som er døv og stum. Jesus puttet fingrene i ørene hans, og tok spytt på tungen til den døvstumme mannen! Er det sånn man helbreder da? Spytt og gni og slikt? Hvorfor gjør han det? Kanskje det er døvespråk?

Kanskje det var Jesus sin måte å si ”Jeg skal gjøre noe med ditt øre og din tunge” på.
Uansett forteller dette noe om hvor tett på Jesus går!
Gud formet mennesket, og blåser inn i munnen på det, for å vekke det til live, sier 1. Mosebok! Munn til munn-metode kalles det. Ikke for å gjenopplive, men for å gi liv! Livspust, og vips, er det liv. Nærkontakt er naturlig for Gud.

Hans kjærlighet uttrykker seg ved hans ekstreme nærhet. Idet vi drikker hans blod, og spiser hans legeme i nattverden, får vi et enda tettere forhold til Jesus enn den døvstumme mannen. Vi får rett og slett Jesus inni oss! Jesu blod blir vårt blod, og Jesu legeme blir en del av vårt legeme. Vi drikker alle den samme vinen, og spiser det samme brødet. Det er den samme Kristus som er i oss. Det gjør oss til søsken i Jesus.

Så hele poenget med ditt liv, at Gud skapte deg, er for at du skulle bli elsket av Gud., og ha et nært og tett fellesskap med Ham.
Du ble skapt for å bli elsket av Gud.

Bibelen er ganske entydig på dette. Gud har aldri skapt deg med den hensikt å sende deg i fortapelsen.

”For så høyt har Gud elsket verden, at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”

(Johannes 3, 16)

Hele poenget er at du er elsket av Gud.
Spørsmålet er da ”Betyr mitt liv noe som helst?”
Mange opplever det som står i Jesaja 49, 4:

”Jeg har strevd forgjeves, til ingen nytte har jeg brukt opp min kraft.”

Sånn er hverdagen av og til.
Har du noen gang gjort en innsats over lang tid på noe du synes det var verdt å legge ned en innsats i, og etterpå måttet tenke; ”Var det noen vits i at jeg gjorde det?”, ”Var det til ingen nytte?”

Vet du hvor viktig det er for oss at det er til nytte det vi gjør?

Jeg leste en gang en fortelling fra andre verdenskrig fra en konsentrasjonsleir i Ungarn. De som jobbet i konsentrasjonsleiren ble utsatt for tortur. Tyskerne tok fangene og lot dem flytte alt utstyret til et jorde. Etterpå flyttet de det til et annet jorde, og så et annet jorde. Meningsløs flytting.. Det var hele jobben. Det ble fortalt at fangene som ellers gjorde mye for å overleve, ba om å bli skutt, fordi det var ingen mening i livet lenger. Uten mening i livet, er det ingen hensikt.

”Betyr mitt liv noe?”, er et naturlig spørsmål å stille.
Det fins forskjellige nivåer der folk arbeider for å ha en slags mening.
Det ene er overlevelsesnivået:
Nordmenns mål er weekend! Krympe arbeidsdagen, og vente på helg. Alt er slit, og så er målet å komme seg til helga. Puste ut, slappe av. Når weekendene blir små, handler det om å holde ut.

Så er det noen som holder på med noe de synes er gøy, de får et sukksess-nivå^:
Der tenker en ”Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så godt?”

Noe av det som er rart med Norge, er at alle statistikker sier at Norge er et av verdens beste land å bo i. Så leser man i avisen ”Hvorfor har vi det ikke bedre?” Bedre trikker, bedre skoler, bedre lønn, bedre mat, bedre alt..

Hvorfor er vi ikke lykkelige?
Vi har et vakuum. Et halvt år etter du har kjøpt ny bil, er livet ikke noe rikere.
Gud har formet deg.

”Så sier Herren, din skaper, han som har formet deg og hjulpet deg helt fra mors liv av”

(Jesaja 44, 2)

Ikke noen ny bil. Ikke noe ny TV. Ikke noe nytt hus. Ingen ny kone. Gud har aldri lovet deg noe av dette.
Fordi dypest sett er det bare én som kan gi mening i livet.
Gud så deg da du var i din mors liv.

Salmene sier at Gud har en tanke for deg.
Gud er like glad i alle. Har du tenkt at han er mindre glad i deg? Gud er fryktelig rettferdig, og kan derfor ikke være mer glad i meg enn i deg. Der er du! Midt i Guds kjærlighet!
Du passer inn i Guds plan!

”Herrens plan står fast for evig. Hans hjertes tanker fra slekt til slekt.”

(Salmene 33, 11)

Tror du denne døvstumme visste dette før han møtte Jesus? Tror du han visste at Gud hadde en plan for hans liv?
Tror du det var det som var i tankene da han ble helbredet? Jeg tror da han ble helbredet, så tenkte han ”Jeg har et behov her og nå”, men jeg håper han fant ut etterpå hvem som gjorde underet!

Det som er spennende, er at Guds ord er at han skapte deg, ikke bare for å elske deg, men for at du kan være evig.
Hvis dere har vært på symfonikonsert, eller på konsert med et orkester, så kan dere tydelig se for dere:
På konsert løfter dirigenten stokken, og så begynner orkesteret å spille. Det liv du lever nå, er den del idet dirigenten løfter taktstokken. Tenk deg nå at halve publikum reiser seg og går, og sier etterpå, når de kommer ut: ”Nei, dette var en dårlig konsert.”
Det er sånn mange lever.

De inviteres til fellesskap med Gud. De er nå i fasen der taktstokken løftes. Når symfonien starter, varer konserten evig.

Vi merker at jo lengre vi lever, får vi kropper som skranter. Vi kan leve lenge, men få lever over 100 år. Etter hvert, når du er over 100, så hører du av og til at noen dør av høy alder. De ulike delene av kroppen sier ”Nei nå har jeg gjort jobben min, nå kan jeg ikke gjøre så mye mer.”
Men det Gud har klart for oss, det er det evige legemet som ikke er gjort her, og som er den nye kropp, som vi har for bestandig.

Hva er meningen med livet!

”Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid?”

(Salmene 89, 47)

Tror du at Gud skapte deg for å holde det skjult for deg hvorfor han skapte deg?
Lager Gud en komplisert maskin, og kaster manualen før Han gir den til noen andre?

”Frykten for Herren er opphav til visdom, å kjenne Den Hellige er forstand.”

(Ordspråkene 15, 33)

”For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham.”

(Kolosserne 1, 16)

Du er skapt ved ham for ham og til ham.

”Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham.”

(Efeserne 1, 10)

Gud har den samme interesse av å vise deg at du hører hjemme i hans plan, som å vise meg det.

Frelst av nåde, ved tro

Noen tanker om Romerbrevet kapittel 3, vers 22-24:

Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.

Da Gud skapte himmelen og jorden, sa han “Det er overmåte godt”.
Menneskene hadde det helt fint. De hadde godt fellesskap med hverandre og med Gud.
De hadde nok å spise, nok å drikke, og de hadde ingen bekymringer. Det kan på mange måter sammenlignes med et spedbarn i magen til en god mor. Barnet har alt det trenger inne i magen. Temperaturen er bra, barnet får næring, og slipper å tenke på annet enn å eksistere og vokse.
En dag møtte mennesket på en slange i hagen, som fristet dem. Først Eva, så Adam. Begge falt for fristelsen, spiste av den forbudte frukten, og valgte å sette seg selv i førersetet, og dermed si “Jeg vet bedre enn Gud.”

Dette gjelder ikke bare Adam og Eva, men alle mennesker. Vi gjør støtt og stadig ting som strider mot Guds gode vilje for våre liv. Vi gjør ting som er galt, vi synder, og ingen av oss lever liv som er i samsvar med Guds gode vilje for oss. Og fordi Gud ikke tåler synd i det hele tatt, så kan vi ikke være sammen med ham lenger. Romerbrevet 6,23 sier at “Syndens lønn er døden“. Vi må dø som en straff for det gale vi gjør.

Vi mennesker prøver gjerne å leve godt nok, for å komme tilbake til Gud. Mange mennesker mener at dersom de bare lever bra og er snill mot dem rundt seg, så kommer de til himmelen. Det er en slags folketro på at dersom du gjør mer enn 50% rett, og dermed mindre enn 50% galt, så kommer du automatisk til Himmelen. Dessverre funker ikke det sånn. Vi kan uansett ikke klare å nå fram til Gud på egen hånd.

Helt fra den dagen da Adam og Eva ble vist ut fra hagen, jobba Gud med å få til en måte å få menneskene tilbake til seg. Han er så ufattelig glad i oss (han har tross alt skapt oss), at han ikke kunne tenke seg at vi alle bare skulle dø. Han ville vi skulle komme tilbake til han.
Og for å redde oss, sendte han Jesus til jorda.

Jesus levde som et menneske, opplevde alt vi opplever, ble frista og kjempa mot det. Og han levde et perfekt liv. Han gjorde mye som vi kan lære av: hvordan han forholdt seg til andre mennesker, og hvordan han brukte tida og kreftene sine. På slutten av livet ble han tatt til fange, pint og til slutt korsfesta. Og fordi han hadde levd et helt syndefritt liv, og så måtte dø, så tok han den straffa vi skulle ha. Da Jesus døde, betalte han for alt galt alle mennesker har gjort, fordi synden krever død.

Jesus ble hengt opp på korset, og led all den lidelse som måtte til for å betale for våre overtredelser. Han led den ultimate smerte da han ble forlatt av Gud. Deretter ble han sendt ned til dødsriket, som ikke kunne holde på ham, fordi han ikke hadde gjort noe galt!

Han ble sendt fra dødsriket tilbake til jorda, og deretter opp til Himmelen, hvor Han nå sitter ved Guds den allmektige Faders høyre hånd og venter på den rette tid til å komme tilbake for å dømme levende og døde.

Jesus har nøkkelen til dødsriket, og kan veien gjennom. Han har betalt for alle syndene dine, og du har fått tilbudet om å ta imot nåden gjennom troen på at Jesus allerede har betalt all din skyld, slik at du kan stå ren og rettferdig og skyldfri foran Gud på dommens dag.

Vi må velge. Vi kommer ikke automatisk til Himmelen. Gud vil at vi skal tro på det som står i Bibelen, og velge å komme til ham. Og dersom vi tror på Jesus, og tror at han er veien til Gud, så kommer vi tilbake til Gud

Det levende vannet

Johannes 4,5-26

og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket
Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter
vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette
time.
Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne:
«La meg få drikke.» Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun
sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få
drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. Jesus svarte: «Om du hadde kjent
Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og
han hadde gitt deg levende vann.» «Herre,» sa kvinnen, «du har ikke noe å dra
opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du så det levende vannet fra? Du er
vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv,
sønnene hans og buskapen drakk av den.» Jesus svarte: «Den som drikker av dette
vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal
aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som
veller fram og gir evig liv.» Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet,
så jeg ikke blir tørst igjen, og slipper å gå hit og hente opp vann.»
Da sa
Jesus til henne: «Gå og hent mannen din, og kom så hit.» «Jeg har ingen mann,»
svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann,» sa Jesus,
«For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er
sant.» «Herre, jeg ser at du er en profet,» sa kvinnen. «Våre fedre tilba Gud på
dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.» Jesus
sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette
fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke
kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den
time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og
sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må
tilbe i ånd og sannhet.» «Jeg vet at Messias kommer,» sier kvinnen – Messias er
det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» Jesus
sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»

Hva tenker du på når jeg sier ordet «vann»?
– det smaker ingen ting
– det lukter ingen ting
– det er flytende
– det kan drikkes
– man kan vaske seg med det
– det kan fordampe
– det kan fryse til is
– det er gøy å bade i det
– det holder kroppstemperaturen din på 37 grader
– det transporterer næring ut til hele kroppen din

Ingen ting kan leve uten vann!
Vi som bor her i Norge plages ikke noe særlig verken av tørke eller tørste som følge av vannmangel.
Likevel har vel de fleste av oss vært tørste en eller annen gang.
Hva skjer når du er tørst?
Jo, du får lyst til å drikke noe.
I bibelteksten som ble sitert over her får vi lese om Jesus. Han er ute og går i et veldig tørt landskap, omgitt av mye sand, og han er tørst.
Han måtte også ha vann, akkurat som oss. Den følelsen du har når du er tørst, den hadde også Jesus da han stod ved brønnen og spurte om å få vann. Jesus hadde de samme følelsene som du har. Vi kan kjenne oss igjen i Jesus. Men samtidig vet vi at Jesus er mer enn bare et menneske. Jesus var både Gud og menneske samtidig. Og likevel var han tørst, slik at vi skulle kunne kjenne oss igjen i han.
Damen som Jesus møtte var på mange måter en som folk flest ikke ville snakket med til vanlig. Hun var samaritaner. Jødene var aldri sammen med samaritanere. I tillegg var det litt rart for menn å snakke med kvinner de ikke kjente godt fra før, sånn helt uten videre.
Kvinnen var også alene ved brønnen. Damene gikk ofte i flokk for å hente vann, og småsnakket på veien, litt på samme måte som en sylubb eller en bibelgruppe. Denne dama var alene, og kan derfor ikke ha vært særlig populær. Likevel spør Jesus henne om å få noe å drikke. Men det er ikke det denne fortellingen egentlig
handler om.

Den handler om hvordan Jesus kommer bort og snakker med de som kanskje ikke er så innmari populære, og må gå alene til skolen. Jesus satte seg ned og snakka med denne dama, og i løpet av samtalen fant hun ut at Jesus virkelig er Messias, frelseren for alle folkeslag.
Fordi Jesus er kilden til det levende vannet.
Ved denne brønnen sier Jesus noe MEGET viktig.
Det levende vannet er Guds gave til oss.
Det finnes en kilde med levende vann, en kilde med vann som gir evig liv! Den som drikker seg utørst på vanlig vann, blir snart tørst og sliten igjen, men den som drikker av det vann Jesus snakker om, skal drikke seg utørst og aldri mer tørste. Det “levende vannet” er uttrykk for frelsesgodene som Jesus gir oss, et personlig tilegnet indre liv med Gud.
“Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.” V.24

Kilden er Jesus selv. Det er i ham vi skal få drikke oss utørste.
Det skjer noe med den som drikker vannet, som tar i mot ordet fra Jesus, som tar i mot Jesus selv: Ordet/vannet/Jesus gir nytt liv!
Jesu ord ved brønnen førte til omvendelse for den samaritanske kvinnen. Jesus spurte kvinnen etter å få vann, men kvinnen endte opp med å bli tilbudt levende vann fra Jesus.
Ingen ting kan leve uten vann, men ingen kan overleve uten det levende vannet!

Salme 121

Salme 121:

En sang ved festreisene.
Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene:
Hvor skal min hjelp komme fra?
Min hjelp kommer fra Herren,
han som skapte himmel og jord.
Han lar ikke din fot bli ustø,
din vokter blunder ikke.
Nei, han blunder ikke og sover ikke,
Israels vokter.
Herren er din vokter, Herren er din skygge,
han er ved din høyre hånd.
Solen skal ikke stikke deg om dagen
og månen ikke skade deg om natten.
Herren skal bevare deg fra alt ondt
og verne om ditt liv.
Herren skal bevare din utgang og din inngang
fra nå og til evig tid.

Det er ca 1990 år siden Jesus døde og stod opp igjen. Det tok mellom 400 og 600 år før evangeliet om frelse for alle folkeslag nådde frem til vår krok av verden.
På den tida var det vikingene som kontrollerte Norge. Du kan si at det fantes to typer mennesker på den tida. Det var bønder, som også fungerte som soldater og krigere, og så fantes det konger som regjerte over små områder der bøndene bodde.
Når en konge fikk nok av nabokongen, samlet han sammen bøndene, gav dem økser og spyd, og sendte dem over for å ta knekken på nabokongen.
Da gikk det gjerne hardt for seg, og folk ble frastjålet alt de hadde, drept, og så satte de gjerne fyr på husene til fienden etterpå.

På den tida var det mye som foregikk som i dag blir sett på som uakseptabelt.
Barn som ikke var ønsket ble satt ut i skogen for at ville dyr skulle spise dem, og det var vanlig å ha slaver.

Tenk deg nå at alle folkene som skulle fortelle om Jesus til vikingene ble plassert i en båt. Denne båten skulle over til Norge. Du sitter i båten, og en av de som sitter ved siden av deg begynner å fortelle om hvordan ting fungerer i Norge. Folk blir drept og plyndret, og den sterkestes rett gjelder. Øye for øye, tann for tann.
Ville du snudd båten?

Heldigvis gikk det ikke sånn!

Gud ville at evangeliet skulle komme til Norge. Det er mye som har skjedd med Norge etter at kristendommen kom til landet.
Folk fikk nye lover å forholde seg til, og dette gav håp og framtidsutsikter. Det gav et håp som er til å leve og dø for.
Det gav nye verdier. Det ble blant annet ulovlig å sette barn ut i skogen!
Nestekjærlighet ble et ideal, og man skulle nå være et medmenneske, i stedet for å slå ihjel naboen med en gang han gjorde noe galt.
Salme 121 starter med “Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra?”
Det er et rop om hjelp. Vi har veldig lett for å stoppe der, og ikke ta med oss resten av kapittelet. I dag er mange på leting etter hjelp. Over alt i Norge er det folk som søker etter noe større, og en mening med livet.
Det fins mange tilbud i nyreligiøse retninger, reklamekampanjer, og velmente råd og tips fra familie og venner. Det virker som om folk flest har en litt plukk-og-miks holdning til religion og tro. Man får tusen tilbud, og skrur sammen sin egen tro.
I kirka har vi bare ett tilbud.

Vi tror på EN Gud, og vi har EN tro.

Det handler om å gi identitet. Det handler om å bygge livet sitt på en fast grunnvoll, og å være seg bevisst den grunnvollen. “Min hjelp kommer fra Herren.”

Å ha én tro over livet sitt handler om å la den troen være grunnmuren i livet ditt. Den er en rettesnor for hvordan du skal leve livet ditt – en vokter, så foten din ikke blir ustø.
Troen bor i hjertet ditt, og holder deg i hånden når ytre farer nærmer seg.
Det går an å legge spørsmålene dine om livet og alle dets bekymringer i Herrens hender. Da går det an å stole på at Han hører din bønn og at Han vil ta seg av problemene. Det er som i klagesalmene, hvor det starter med en klage som rettes mot Gud. Deretter følges det opp med en takk og lovprisning for at Gud hører og tar seg av det du har klagd om.
Min mor pleide å si at “Det hjelper ikke å klage”. Men det er ikke sant.
Rett din klage til Gud, så tar han seg av saken!

Herren skal bevare oss fra alt ondt, men det skjer fortsatt mye vondt i verden. Det er et av de største ankepunktene ikke-kristne har mot oss kristne. Hvordan kan det finnes en allmektig og god Gud når det eksisterer så mye ondt i verden?
Det er et meget godt spørsmål. Det kalles “Det ondes problem”, og har blitt forsøkt besvart på tusen forskjellige måter. Men spørsmålet om hvordan Gud kan tillate det onde, sier egentlig ingen ting om at Gud ikke er der.
Gud hjelper oss gjennom vanskelighetene vi opplever ved at Han er tilstede sammen med oss. Han bevarer oss fra det onde ved at Han får en plass i livene våre. Ved å bekjenne, og ved å rette vår klage mot Gud, gir vi Gud en sjanse til å “lede oss til grønne enger og vann der vi finner hvile”.

Hva bygger du livet ditt på?

Det er viktig å spørre seg om av og til.
Vi har akkurat feiret grunnlovsdagen. Grunnloven gir oss vern og rettferdighet her i landet. Grunnloven er en del av grunnen til at Norge er Norge slik det er. Loven er der for å gjøre livet levelig. Den er ikke ufeilbarlig, og må derfor justeres når man finner et svakt punkt ved den. Grunnloven er noe av det som gjør at jeg er en nordmann. Dersom jeg ikke hadde fulgt noen av de norske lovene og reglene, hadde jeg på mange måter ikke vært norsk lenger. Jeg er meget glad for at jeg er en kristen nordmann, i stedet for en viking som plyndrer og dreper.

Det handler om vår identitet.

Hva er det vi bygger livet vårt på?
Troen vår er som et anker, festet i Jesus som er i Himmelen. Vi seiler gjennom livet, på vei mot Guds evige rike. Vi kan få leve i troen på Guds frelsesverk og la det få styre retningen båten vår går. Troen er noe som skal beholdes, fordi det er en tro på en som aldri vil forandres. Gud er i går og i dag den samme, ja til evig tid!
Gud er Gud om alle land lå øde, Gud er Gud om alle mann var døde.
Selv om hele verden skulle smuldre opp og forgå, er Gud den samme. Han som skapte himmelen og jorden har sagt at Han skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.

Omvendelse

Lukas 15:

Jesus sa: «En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.
Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.
Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden. Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. ‘Din bror er kommet hjem,’ svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’
Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»

Hvor mye penger som tilhører dine foreldre har du kastet bort på tull?
Hva sier foreldrene dine om du får 100,- av dem, og du kaster de ut av vinduet?
Hva om foreldrene dine hadde solgt huset sitt, og gitt halvparten av pengene til deg, ca 2 millioner, og du hadde brukt dem opp på å være på Liseberg eller Disney World i ett helt år? Hva hadde de sagt da? Hva hadde de gjort da om du forsøkte å komme hjem?

Dette var de første spørsmålene som dukket opp da jeg leste denne teksten i dag. Jeg må jo sette meg inn i situasjonen som hjemmeboende ungdom, helst på videregående skole, og da er det kanskje ikke Liseberg eller Disney World som er det helt store lenger. Uansett hvilken posisjon vi er i, så handler denne lignelsen om omvendelse. Å vende seg bort fra noe, og peke snuten hjemover igjen.

Fordi vi roter oss bort stadig vekk. Rett før denne teksten fra Lukas, så står lignelsen om sauen som ble funnet igjen, og om sølvmynten som ble funnet igjen. Disse to lignelsene er viktige å ha i bakhodet mens du leser ferdig dette innlegget.
På søndagsskolen så er det ofte man får se et bilde av en sau som står alene og forlatt oppe i en fjellvegg. Hyrden står litt nedfor, på vei opp for å hente sauen. Hyrden må klatre opp og gjøre en innsats for å hente sauen igjen. Hva tror du sauen tenker når den står der oppe i fjellveggen og ikke kommer seg hverken opp eller ned? Kanskje den tenker “Hvorfor er jeg så dum?”. Det er hvertfall spørsmålet vi burde stille oss selv av og til. Det burde vi hvertfall tenke, vi som er noen hakk smartere enn en sau, og likevel roter oss bort.

Poenget med lignelsen er at hyrden, altså Gud, vil ha oss med hjem igjen. Han leter alltid etter oss. Gud har også kontroll på flokken sin. Det er ikke lett å se at en sau er borte blant hundre sauer som vimser frem og tilbake. Han følger med oss, og merker om vi vender oss bort fra han og drar våre egne veier. Han legger ut etter oss, og vil ha oss hjem igjen.
Vi er skapt for å leve sammen med Ham, og det er det vi først og fremst er kalt til å gjøre.
I lignelsen om sølvmynten, kan vi lese noe om vår verdi for Gud. En slik mynt var en dags lønn. En dagslønn skulle dekke absolutt alt man trengte i løpet av en dag. Dersom dagslønna di forsvant, så hadde du ikke råd til mat den dagen. Damen i lignelsen hadde to sølvmynter, og valgte å lete skikkelig etter den, helt til hun fant den. Så kalte hun sammen til feiring!
Verdien vår gjør at Gud gjør alt Han kan for å få tilbake dem han har mistet.

Ut fra menneskelig logikk er det forståelig at faren i huset holdt fest når sønnen kom hjem igjen. Det er tilogmed forståelig at broren blr gretten. Det som imidlertid er litt vanskeligere å forstå, er at dette handler om meg og deg og alle.
Jeg, du, og alle folk vi liker og avskyr, er så verdifulle for Gud, at han vurderer det slik at han må gjøre alt han kan for å berge både dem og oss.

Vi er ingen ting sammenlignet med skaperen av himmel og jord.
Hvordan behandler vi folk som vi ikke liker noe særlig? Kanskje er vi ekle mot dem, eller vi bare overser dem? Dersom du ser langt nok ned på noen, blir de som luft for deg. Det er som om du ikke anerkjenner denne personens eksistens. Slik burde Gud behandlet oss.
I Jesaja 40, 6-7 kan vi lese om hvordan Gud burde behandlet mennesker

«Alle mennesker er som gress, all deres skjønnhet som blomster på marken. Gresset tørker bort, og blomstene visner Herrens ånde blåser på dem; ja, sannelig, folket er som gress. Gresset tørker bort, og blomstene visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.»

Tørketiden kommer, og gresset visner. Det er ikke verdt noen ting lenger. I samme kapittel i Jesaja kan vi lese om “For Herren er alle folk som ingen ting.”, og “Han lar fyrster gå til grunne”.
Vi er ingen ting i forhold til Gud, men Han verdsetter oss altså så høyt som det Jesus her har fortalt oss i lignelsene. Mektige menn behandler oss som luft. Gud burde behandlet oss som luft. Men det går ikke an å bry seg mer om oss enn det Gud gjør. “For så høyt har Gud elsket verden, at Han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”

Gud elsker oss mer enn kvinnen som mistet pengestykket, elsket pengen. Og han elsker oss mer enn hyrden elsket sauen. Han elsker oss som bare han, vår Far, kan elske oss.
Gud gjør alt han kan for å frelse deg, meg, og alle vi liker og ikke liker!
Alle disse lignelsene vi nå har vært innom, handler om omvendelse. Det tales lite om omvendelse nå for tida. Det tales mye om frelse og kjærlighet, men veldig lite om omvendelse. Kanskje er det fordi vi ikke vet hva synd er? Alle vet at det er synd å drepe, og synd å stjele, og synd å lyve og sånn. Men jeg er jo ikke kriminell, og jeg lyver ikke så mye. Hvertfall ingen store og alvorlige løgner. Trenger jeg omvendelse da? Kan det hende at vi har misforstått hva synd er?

Jesaja, kapittel 1, vers 1-4

Hør, du himmel, og lytt, du jord! For Herren taler: Barn har jeg fostret og oppdratt, men de har satt seg opp mot meg. En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe; men Israel kjenner ingen ting, mitt folk er uten forstand. Ve det syndige folk, et folk som er tynget av skyld, ætlinger av ugjerningsmenn, sønner som bare gjør ondt. De har gått bort fra Herren, har foraktet Israels Hellige og vendt ham ryggen.

Er vi dummere enn stut og esel?

Hva skjer når man vender noen ryggen? Jo, du bryter fellesskapet. Når du vender Gud ryggen, bryter du fellesskapet med Ham. Å vende om er å snu seg 180 grader fra noe, og tilsvarende mye mot noe annet som du tidligere hadde vendt ryggen.

Når man bryter et av budene, handler det om at man har brutt det første budet. Man har vendt seg bort fra Gud.
Det er ikke et spørsmål om å stjele eller begjære. Det er snakk om å ha tillit til at Gud forsørger deg, og skaffer deg alt du trenger.
Det er ikke et spørsmål om å lyve eller å komme med falskt vitnesbyrd, men å ha trygghet for at Gud elsker deg, og vil ha deg slik du er.
Det er ikke et spørsmål om drap eller baktalelse, men om at jeg har tiltro til at Gud dømmer rettferdig.
Det er heller ikke et spørsmål om man respekterer og følger foreldre og øvrighet i samfunnet, men om å innordne seg under Guds ordninger. Foreldre, ektefelle, samfunnets øvrighet.
Det er vår innbilske egoisme som gjør at vi vil dømme over Guds bud, og sette oss selv i Guds sted.
Vi er sauer som har gått oss vill, men Gud vender oss ikke ryggen, men prøver å finne oss igjen!
Vi tilhører Gud! Han har omsorg for oss.

Men hva er det han vil ha oss tilbake til? Hva er det som gjør at englene jubler og har fest når man vender om?
Det er fordi man vender seg tilbake til fellesskapet med Gud, og med alle dem som er sammen med han. Det er ikke selvsagt at vi vender om. Fordi når vi vender Gud ryggen, så får det konsekvenser.
veien tilbake er jo stengt. Den ble stengt på Adam og Evas tid. Moses ville gjerne se Gud. Men fikk til svar at ingen kunne se Gud og leve. Jeg skrev et innlegg den 28. mars der jeg blant annet omtalte tempelet i Jerusalem. I den gamle pakt kunne ingen andre enn øverstepresten gå inn for å gjøre noen spesielle ofre, og det bare en gang i året.
Da Jesus døde, revnet teppet i tempelet, og adgangen inn til Det Aller Helligste i tempelet ble åpnet. Gud har åpnet adgangen tilbake til seg. Han lot konsekvensene av vårt opprør gå ut over seg selv.

Jesus sier i Johannes 14, 23:

Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham.

Det betyr at den treenige Gud vil slå seg ned hos deg, som vil høre ham til. Han vil være din nærmeste venn. Det er Han som oppsøker deg. Du kan ikke makte å komme til Gud på egen hånd. Han søker etter deg når du kommer bort, og han har satt himmel og jord i bevegelse for å få tak i deg. Fordi du er så verdifull for han, var han villig til å gi sin egen sønn for å få deg hjem til seg!
Døden minner oss om konsekvensen av syndefallet, men oppstandelsen forteller oss om håpet om det nye livet, i Himmelen hos Gud, der vi kan være sammen med Gud til evig tid!

Gud eksisterer! 6/6

I motsetning til andre åpenbaringer av Gud, er Jesus Kristus det klareste, mest spesifikke bildet av en Gud som avslører seg selv til oss.

Hvorfor Jesus? Se på de store verdensreligionene, og du finner at Buddha, Muhammed, Konfucius og Moses alle identifiserte seg som lærere eller profeter. Ingen av dem hevdet noen gang å være lik Gud. Overraskende nok, gjorde Jesus akkurat dette. Det er det som skiller Jesus fra alle de andre. Han sa at Gud finnes, og at du ser på ham. Selv om han snakket om sin Far i himmelen, var det ikke fra en separert posisjon, men svært nær union, unik for alle mennesker. Jesus sa at alle som hadde sett ham hadde sett Faderen, og at alle som trodde på ham, trodde på Faderen.

Han sa: “Jeg er verdens lys, den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.” (Johannes 8,12 BM11)

Han hevdet å ha egenskaper som tilhører bare Gud: å kunne tilgi folk av sin synd, fri dem fra vanen med å synde, gi folk et rikere liv og gi dem evig liv i himmelen. I motsetning til andre lærere som fokuserte på ord og handling, pekte Jesus folk til seg selv. Han sa ikke “følg mine ord, og du vil finne sannheten.” Han sa:

 

Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.” (Johannes 24,6 BM11)

Hva gjorde Jesus som gir bevis for å hevde å være guddommelig? Han gjorde f.eks ting folk ikke kan gjøre. Jesus utførte mirakler, han helbredet folk … blinde, vanføre, døve. Han oppreiste til og med et par folk fra de døde. Han hadde makt over objekter … laget haugevis av mat ut av fem brød og to fisk, nok til å mate en menneskemasse på flere tusen. Han utførte mirakler over naturen … gikk oppå en innsjø, kommanderte en rasende storm til å stoppe, og alt gikk som han sa. Folk overalt fulgte Jesus, fordi han stadig møtte deres behov, og gjorde mirakuløse ting. Han sa at “hvis du ikke vil tro hva jeg har fortalt deg, bør du i hvertfall tro på meg basert på miraklene du ser.”

Jesus Kristus viste at Gud er mild, kjærlig, klar over vår selvsentrerthet og våre mangler, men at Gud likevel har et dypt ønske om en relasjon med oss. Jesus viste oss at selv om Gud ser oss som syndere som fortjener sin straff, var hans kjærlighet til oss førende og Gud kom opp med en annen plan. Gud selv tok form av et menneske og tok straffen for vår synd på våre vegne. Høres det latterlig ut? Kanskje, men mange kjærlige fedre ville gjerne byttet plass med sitt barn dersom barnet hadde kreft. Bibelen sier at grunnen til at vi ville elske Gud er fordi han elsket oss først.

Jesus døde i vårt sted, slik at vi kunne bli tilgitt. Av alle religioner som er kjent for menneskeheten, vil du bare gjennom Jesus se en Gud som kommer mot menneskeheten, og som gir en måte for oss å ha et forhold med ham på. Jesus gir et guddommelig hjerte av kjærlighet, møter våre behov, og drar oss til selg selv. På grunn av Jesu død og oppstandelse, gir han oss et nytt liv i dag. Vi kan bli tilgitt, fullt ut akseptert av Gud og oppriktig elsket av Gud.

Han sier: “Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.”

Dette er Gud, i aksjon.

Eksisterer Gud? Dersom du virkelig ønsker svaret på spørsmålet, så undersøk Jesus Kristus. Vi er fortalt at

“For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (Johannes 3,16 BM11)

Gud vil ikke tvinge oss til å tro på ham, men han kunne hvis han ville. I stedet har han gitt tilstrekkelig bevis for sin eksistens til at vi frivillig kan tro på Ham. Jordens perfekte avstand fra solen, de unike kjemiske egenskapene til vann, den menneskelige hjernen, DNA, antallet personer som vitner om å kjenne Gud, til den knugende følelsen i våre hjerter og sinn til finne ut om Gud er der, og kronen på verket: Guds åpenbaring gjennom Jesus Kristus.

Vil du bli kjent med Gud?
Det er i såfall din beslutning. Det er ingen tvang.
Hvis du vil bli tilgitt av Gud og komme inn i et forhold til ham, kan du gjøre det nå ved å be ham tilgi deg og komme inn i livet ditt. Jesus sa: “Se, Jeg står for døren [les: ditt hjerte] og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham [/ henne].” Hvis du vil gjøre dette, men ikke vet hvordan du skal sette ord på det, kan dette hjelpe:

Kjære Gud, hvis det fins en Gud. Frels min sjel, om jeg har en sjel. Amen.

Frelse kommer av nåde, ved tro. Tro på Jesus og at han tok den straffen du skulle hatt, og be om at dette skal gjelde også deg.

Gud ser på forholdet mellom deg og han som permanent. Jesus Kristus sa, med tanke på alle som tror på ham: “De hører min røst; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

Så, eksisterer Gud? Ser man på fakta jeg nå har lagt frem, kan man konkludere med at en kjærlig Gud eksisterer og kan bli kjent på en intim, personlig måte. Hvis du trenger mer informasjon om Jesu krav på guddommelighet, eller om Guds eksistens, eller hvis du har lignende viktige spørsmål, så gjerne legg igjen en kommentar!

Gud eksisterer! 5/6

Vi vet at Gud eksisterer fordi han forfølger oss. Han søker etter oss, for at vi skal komme nærmere Ham.
Jeg var en ateist en gang. Og som mange andre ateister, plaget spørsmålet om folks tro på Gud meg sterkt. Hva er det med ateister som gjør at det brukes så mye tid, oppmerksomhet og energi på å avvise noe vi ikke engang tror eksisterer?! Hva er årsaken til alt bryderiet? Da jeg var ateist, sa jeg at mine intensjoner var omsorg for de fattige, desillusjonerte folkene som fikk livene sine ødelagt av å tro på Gud … å hjelpe dem til å innse at håpet deres var dårlig fundert.
For å være ærlig, så jeg hadde også et annet motiv. Jeg ønsket å stadfeste min egen tro på at det ikke fantes noen Gud. Dersom jeg vant alle debattene jeg hadde med kristne, så ville det bevise at det ikke finnes noen Gud, og da ville jeg være fri fra spørsmålet.

Jeg innså ikke at årsaken til at temaet lå så tungt for meg, var at Gud trykte på problemet for å gjøre meg klar over at Han finnes. Jeg har funnet ut at Gud ønsker å bli kjent. Han skapte oss for at vi skulle kjenne ham. Han har omgitt oss med bevis for sin egen eksistens og han holder spørsmålet om sin eksistens foran oss. Det var som om jeg ikke kunne slippe å tenke på muligheten for at Gud finnes. Faktisk, den dagen jeg valgte å erkjenne Guds eksistens, begynte min bønn med, “Ok, du vinner …” Det kan være at den underliggende årsaken til at ateister er plaget av at folk tror på Gud, er fordi Gud er aktivt med dem.

Jeg er ikke den eneste som har opplevd dette. Malcolm Muggeridge, sosialistisk og filosofisk forfatter, skrev: “Jeg hadde en forestilling om at jeg på en eller annen måte, foruten søken, var forfulgt.” CS Lewis sa han husket, “… kveld etter kveld, følelsen når mitt sinn løftet enda et sekund av mitt arbeid, den stødige, formildende tilnærmingen av ham som jeg så inderlig ønsket å ikke møte. Jeg ga opp, og innrømmet at Gud var Gud, og knelte og ba: kanskje den natten, den mest nedslåtte og motvillige konverterte i hele England. ”

Lewis skrev så en bok med tittelen “Overrasket av Gleden” (Surprised by Joy) som et resultat av å kjenne Gud. Også jeg hadde ingen forventninger annet enn å rettmessig bekjenne Guds eksistens. Likevel over de følgende månedene og årene ble jeg forbløffet over hans kjærlighet til meg.

Gud eksisterer! 1/6

Ville du ikke være glad om noen bare kunne komme til deg og vise deg håndfaste bevis for at Gud eksisterer?
Ikke noe tull. Ingen utsagn som “Du må bare tro”.
Her er et tappert forsøk på å tilby deg noen indikasjoner på at Gud kan eksistere.

Men først, tenk over dette: Dersom en person motsetter seg selv muligheten for at det finnes en Gud, så kan noe bevis kan bli rasjonalisert eller bortforklart. Det er som om noen nekter for at mennesker har gått på månen, og ingen mengde beviser kan endre deres mening. Bilder av astronauter på månen, intervjuer med astronauter, månesteiner … alle bevisene vil bli verdiløse, fordi vedkommende allerede har konkludert med at folk ikke har reist til månen.

Når det gjelder muligheten for Guds eksistens, så sier Bibelen at det fins folk som har sett tilstrekkelig med bevis, men som undertrykker sannheten om Gud. På den annen side, så sier Gud til dem som ønsker å vite om Han er der: “Når dere søker meg, skal dere finne meg. Ja, søker dere meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren” – Jeremia 29, 13-14
Før du ser på indikasjoner på Guds eksistens, spør deg selv: Hvis Gud eksisterer, har jeg lyst til å kjenne ham da? Hvis svaret er nei, er ikke dette innlegget for deg.

Eksisterer Gud?
Kompleksiteten av planeten vår peker på en bevisst designer som ikke bare skapte vårt univers, men som også opprettholder det i dag.

Uendelig mange eksempler på Guds design kan vises. Her er noen få:

Jorden.. Størrelsen er perfekt. Jordens størrelse og tilhørende gravitasjon holder på plass et tynt lag av hovedsaklig hydrogen- og nitrogengass, som strekker seg 80 kilometer oppover fra jordoverflata.
Hvis jorden var mindre, ville en atmosfære være umulig, slik som hos planeten Merkur. Hvis jorda var større ville atmosfæren inneholde fritt hydrogen, slik som hos Jupiter. Jorden er den eneste kjente planeten som er utstyrt med en atmosfære som inneholder akkurat den rette gassblandingen for å opprettholde planter, dyr og menneskers liv.

Jorden er plassert i riktig avstand til solen. Temperatursvingningene vi har hos oss, går i grove trekk fra -40 til +50 grader. Hvis jorden var lengre vekk fra solen, ville alt ha fryst til. Dersom jorda hadde vært nærmere sola, ville alt brent opp, og vannet fordampe og forsvinne ut av atmosfæren. Selv en brøkdel forskjell i jordens posisjon i forhold til solen ville gjort livet på jorda umulig. Jorden holder denne perfekte avstanden til sola mens den roterer rundt sola i en hastighet på nesten 110.000 km/t. Den roterer også rundt sin egen akse, slik at hele overflaten på jorda blir tilstrekkelig oppvarmet og avkjølt hver eneste dag.

Månen vår har perfekt størrelse og perfekt avstand til jorden for å få passe gravitasjonskraft på havene våre, uten å falle ned og ødelegge jorda. Månen skaper tidevann og sørger for å holde havene våre i bevegelse, men likevel ikke i nok bevegelse til å oversvømme kontinentene.

Vann.. Fargeløst, luktfritt og uten smak. Og enda kan ingen levende vesen klare seg uten. Planter, dyr og mennesker består hovedsaklig av vann (mellom 70 og 80% av menneskekroppen består av vann). Egenskapene til vann er perfekt tilpasset liv:
Vann har et uvanlig høyt kokepunkt og frysepunkt. Vann gir oss mulighet til å leve i et miljø med varierende temperaturforandringer, samtidig som kroppen vår holder en jevn temperatur på 37 grader.
Vann er et universelt løsemiddel. Dette betyr at tusenvis av kjemikalier, mineraler og næringsstoffer kan føres gjennom hele kroppen og inn i de minste blodkarene. Vann er også kjemisk nøytralt. Uten å påvirke stoffene det bærer, kan vannet frakte mat, medisin, og mineraler ut til kroppen for å bli absorbert og brukt.
Vann har en unik overflatespenning. Vann kan derfor flyte oppover, mot tyngdekraften, inni planter for å gi livgivende næring til toppen av selv de høyeste trærne.
Vann fryser til is fra toppen og ned, og vannet som ikke er frosset holder isen flytende, slik at fisk kan leve om vinteren.
Nittisyv prosent av alt vannet på jorda befinner seg i havet. Men på jorda vår fins det et system som utvinner vannet i havet, fjerner saltet fra havvannet og distribuerer det rundt om kring i hele verden. Fordampingen tar havvannet, lar saltet ligge igjen, og danner skyer som lett kan fraktes av vinden for å spre vann ut over hele jorda slik at vegetasjonen, dyrene og menneskene kan holde seg i live. Det er et system for rensing og forsyning av vann som opprettholder livet på denne planeten. Rett og slett et system av gjenbrukt og resirkulert vann.

Hjernen … prosesserer en helt enorm mengde informasjon. Hjernen din tar imot alle farger og objekter du kan se, temperaturen rundt deg, trykket av føttene mot gulvet, lydene rundt deg, tørrhet i munnen, selv hvordan overflaten på tastaturet ditt føles mot fingrene dine. Hjernen din holder på, og behandler alle dine følelser, tanker og minner. Samtidig holder hjernen din oversikt over kroppsfunksjonene dine, som pustemønster, bevegelse i øyelokkene, sult og bevegelse av muskler i f.eks hendene dine. Hjernen din behandler mer enn syv millioner meldinger i sekundet.
Hjernen din sjekker viktigheten av disse meldingene, og filtrerer ut de som må behandles raskt, og tar bort de som er relativt uviktige.
Denne funksjonen gjør at du kan fokusere og fungere effektivt. Hjernen fungerer annerledes enn andre organer. Den har intelligens. Evnen til å resonnere, produsere følelser, å drømme, planlegge og iverksette tiltak, og evnen til å forholde seg til andre mennesker.

Øyet … kan skille mellom syv millioner forskjellige farger. Det har automatisk fokusering og håndterer forbløffende 1,5 millioner meldinger samtidig! Evolusjon fokuserer på endring og mutasjon innen eksisterende organismer. Likevel kan ikke evolusjon alene forklare fullt ut den opprinnelige kilden til øyet eller hjernen – starten på liv fra død materie.

Eksisterer Gud?

Helt siden Immanuel Kant gav ut Kritikk av den rene fornuft, utgitt i 1781, har det vært vanlig for tenkende folk å gå ut i fra at Guds eksistens ikke kan bevises. Faktisk har denne tanken blitt opphøyet til et dogme i amerikansk (og selvsagt en del andre lands) tenkning.
Årsaken til at jeg kjenner til at dette ikke blir stilt spørsmål ved, er reaksjonen jeg får når jeg stiller spørsmål ved denne tankegangen. Når noen sier “Du kan ikke bevise Guds eksistens!” ønsker jeg å spørre “Hvordan vet du det?” “Hvordan vet du hva jeg er i stand til?”

Hva mener folk flest når de bruker denne påstanden? Folk flest mener at jeg ikke kan komme opp med et filosofisk argument for Guds eksistens som vil overbevise alle tenkende mennesker. Det er umulig, sier de, for meg å gi et argument som vil tvinge frem et samtykke. Hvis mine argumenter ikke overbeviser den ivrigste ateist har jeg ikke bevist Guds eksistens, i følge dem. Siden jeg ikke kan overbevise en slik ateist til å tro, kan ikke mine argumenter telle som bevis i deres øyne. Hvis de ikke teller som bevis, hva nytte gjør de da?

Jeg godtar at jeg ikke kan gi et argument som vil overbevise alle tenkende mennesker.
Men hva forteller dette meg? Forteller dette meg noe om Gud? Nei, dette forteller meg mer om bevisers natur enn det gjør om hvorvidt Gud eksisterer.
Jeg kan ikke gi et argument som vil overbevise alle om at Gud eksisterer, uten mulighet for tvil.

Men dette er egentlig ikke noe problem.
Jeg kan nemlig ikke gi et argument for noen interessante filosofiske konklusjoner som vil bli akseptert av alle, uten mulighet for tvil.
Jeg kan ikke bevise utover muligheten for tvil – på en måte som vil overbevise alle filosofer – at Oslo egentlig er her som et sinnsuavhengig objekt.
Jeg kan ikke bevise at hele universet ikke poppet inn i tilværelsen for fem minutter siden, og at alle våre minner om fortiden ikke er illusjoner.
Jeg kan ikke bevise at de andre personene du ser rundt deg har sinn. Kanskje de er veldig smarte roboter.
Det fins ingen interessante filosofiske konklusjoner som kan bevises hinsides muligheten for tvil.
Det at argumentene for Guds eksistens ikke i seg selv produserer matematisk visshet, svekker ikke argumenter for Guds eksistens.
Den setter rett og slett spørsmålet om Guds eksistens i samme kategori som andre spørsmål, slik som for eksistensen av det ytre, sinnsuavhengig verden, og spørsmålet om hvordan vi vet at andre mennesker ikke er roboter.
Betyr dette at argumentene for Guds eksistens er ubrukelige? Ikke i det hele tatt.
Selvsagt, jeg kan ikke gi et argument som vil overbevise alle tenkende mennesker, men dette betyr ikke at jeg ikke har god grunn til å tro på Gud.
Faktisk, så kan enkelte av mine grunner for å tro være overbevisende for deg.
Selv om du ikke overtales til å tro at Gud finnes, kan ikke mine argumenter være ubrukelige.

Det er rimelig å tro at Oslo er reelt og at våre minner stort sett pålitelige, og at andre folks sinnsliv eksisterer. Det er rimelig å tro på disse tingene selv om de ikke kan påvises. Kanskje et argument for Guds eksistens vil overbevise deg om at troen på Gud er rimelig.
Så hvordan kan vi vite at Gud eksisterer? I stedet for å se etter konklusjoner som ikke kan motbevises, veier vi bevis og vurderer alternativer. Hvilket alternativ passer best overens med bevisene?

Anti-Janteloven

Kjære Gud.
Jeg går av og til rundt og tenker at jeg ikke er noe særlig.
Hvordan kan jeg, som er slik jeg er, vite noe som helst om noen ting?
Jeg vet jo så lite, og det merkes så godt.
Jeg føler ikke at jeg duger til noen ting.
Det føles ikke som om noen bryr seg om meg, og jeg er jo ikke bedre eller klokere eller mer kunnskapsrik enn noen andre. Jeg synes ikke noen har noe å lære av meg.
Kjære Gud, hva er jeg?

Du har sagt at jeg er enestående, og den eneste av mitt slag.
Ingen andre er som meg, og jeg har en verdi i meg selv som gjorde at du gav din Sønn for meg, slik at jeg kunne komme til deg.
Du har sagt at jeg kan noe som ingen andre kan.
Jeg har blitt ustyrt med helt spesielle nådegaver fra deg!
Du har sagt at jeg har noe jeg kan gi andre, som jeg kan være stolt over, fordi det kommer fra deg.
Du sier rett og slett at jeg duger som ditt verktøy, og at jeg har store, ubrukte ressurser som jeg kan få bruke til din ære.
Du sier at jeg kan lære mye av andre, gi mye til andre, og at jeg er ditt barn slik som jeg er.
Hva er jeg?
Jeg er ditt barn.

Noah og arken

Hva tenkte du når du så tittelen “Noah og arken”?

Noah var en gammel mann som fikk beskjed fra Gud om å bygge en båt, fordi det kom til å bli flom. Noah bygde båten, akkurat slik som Gud hadde sagt, og regnet kom, akkurat slik Gud hadde sagt.

Jeg har akkurat vært noen dager i Bergen, og det slo meg da jeg var der, at 40 dager med regn, slik Noah opplevde, ikke er noe å skryte av i Bergen. Noah var ikke særlig dreven i båtbygging, men han satte i gang etter Guds plantegninger, og satte opp den villeste passasjerlisten jeg kan tenke meg. To av hvert dyreslag på jorda. Og alle skulle inn i denne båten Noah hadde bygget.

Poenget med denne historien, er at Noah handlet i lydighet mot Guds befaling.

I 1. mos 7,16 står det

Hann og hunn av alt som lever, kom inn til ham, slik Gud
hadde sagt. Så lukket Herren døren etter ham.

Noah var ferdig med å bygge båten, vannet kom, og Gud lukket døren på båten. Legg merke til at Noah ikke stengte døren selv. Gud gjorde det.
Deretter drev arken rundt på havet mens det regnet i 40 dager og 40 netter.

Det var dårlig vær, og jeg går ut ifra at de måtte holde seg innedørs for å ikke ta inn vann. De hadde ikke glass på den tida,
og det er farlig å bruke ild inne i en båt, så de hadde det nok stummende mørkt der inne.

Hva tenker man på når man sitter i stummende mørke i 40 dager?
Jeg ser for meg at de kanskje tenkte “Hva mener Gud nå?”, “Er vi glemt?” eller “Hvordan ender dette?”. Mange spørsmål.
Er det forskjell på når Gud åpner en dør og når han lukker en dør?

Gud lukker dører, og vi føler oss innelåst. Tvil og vantro kan herske i våre tanker. Vi får det vanskelig, og føler på ensomhet.

1. mosebok 8,1 sier

Men Gud kom i hu Noah og alle ville dyr og alle husdyr
som var med ham i arken.

Gud fulgte med. Vannet trakk seg tilbake. Du er ikke glemt av Gud, selv om du føler deg innestengt i ditt
livs ark. Herrens plan står fast, og den gjelder deg.

Jobs bok 35,14

Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent
på ham!

Når dørene låses, er du ikke alene. Gud er nær i mørket. Jesus er verdens lys, og lyset skinner som kjent i mørket. Når det er helt mørkt, og noen tenner et lys, hva skjer da? Jo, det blir veldig enkelt å få øye på det lyset. I mørket har vi fokus på lyset.

Jesaja 43,2 sier

Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal
de ikke rive deg bort.

Jesaja var nok ikke født da Noah seilte rundt i båten, men jeg tror dette Guds løfte var virksomt også da.

Folkene i båten følte neppe dette mens de satt i mørket og ventet på hva Gud hadde i vente for dem. Men Guds omsorg er like sterk selv om vi føler på tvil og vantro!

I mørket kan vi få be “Herre, lær meg å vente på din time.” Vi skal få slippe ut av arken. Ut i lys, dag og
frihet! Jeg tror Noah opplevde fornyelse bak døra som Gud lukket igjen. Det kan skje med oss også i vårt livs ark. Det handler om å ha tillig og tro, og å handle i lydighet. Fordi Gud svikter aldri.

Vårt skyldbrev er slettet, og vi er satt fri! Gud er like trofast selv om vi tviler.

Åpenbaringen 3,7-11:

Dette sier Den hellige og sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som åpner så ingen kan stenge, og stenger så ingen kan åpne: Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og du har holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn. Se, jeg skal la noen komme fra Satans synagoge, slike som lyver og sier de er jøder, men ikke er det. De skal komme og kaste seg ned for føttene dine, og de skal forstå at jeg har elsket deg. Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tiden av prøvelser som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden. Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, så ingen tar seierskransen fra deg!

Dette er Jesu hilsen til deg.