Andaktsbloggen

Andakter, prekener og ditt og datt

  • Jehovas vitner – fjorten små punkter

    Jeg har flere ganger hatt folk fra Jehovas Vitner på døra, og bladd litt i Vakttårnet, og sett dem stå på gata og dele ut brosjyrer om verdens undergang. Hva er så galt med Jehovas Vitner? Tror vi ikke på omtrent det samme?

    Jeg har flere ganger stilt meg selv disse spørsmålene, og bestemte meg for å sett meg ned og google meg frem til noen punkter om hvor de tar feil.

    Jehovas Vitner ser på seg selv som en teokratisk organisasjon. Det betyr at de mottar instrukser om hva de skal gjøre, rett fra Gud. På grunn av dette, har ikke medlemmer i Jehovas lov til å stemme når det er valg, reise seg når nasjonalsangen spilles, vise respekt for flagget, eller delta i militæret.

    De feirer ikke jul eller påske eller andre dager som virker viktig for andre. De feirer ikke bursdag, og de synes morsdag er noe tull.

    I 1945 bestemte Vakttårnet at ingen kunne motta blod. Å gjøre det ville være syndig, og du ville mest sannsynlig ikke bli frelst ved Armageddon (jordas undergang).

    De har et sett med ekstra bøker som man ifølge Vakttårnet må lese for å forstå Bibelen. De sier at dersom man ikke leser disse bøkene sammen med Bibelen, så ender man opp i et åndelig mørke.

    De nekter å be sammen med folk som ikke er medlem av Jehovas Vitner.

    Jehovas Vitner har endret sin doktrine 148 ganger. Det i seg selv burde være nok til å fastslå at de ikke har patent på riktig tolkning av Guds ord.

    Jehovas Vitner har over 6 millioner medlemmer, og er spredt over 234 land i hele verden. De har over 500.000 heltidsmisjonærer over hele verden.

    Hva tror de på?

    Punkt 1:

    Jehovas Vitner tror at Jehova Gud skapte sin Sønn. «Det var derfor en tid da Jehova var helt alene i universet.» (Fra «La Gud være sann» side 25).

    I Johannes Evangelium 8,58 står det «Før Abraham var, er jeg.»

    Alle Bibler i hele verden sier «Jeg er», som er Guds måte å forklare sin natur på, bortsett fra Jehovas Vitners bibeloversettelse, som blasfemisk nok sier «Jeg har vært».

    Se ellers Jesaja 9:6, Johannes 5:18, 14:9, og Filipperne 2:6 for flere bevis på at Jesus var, er og blir den ene sanne Gud.

    I Johannes 1:23 siterer Johannes Døperen Jesaja 40:3 og forteller publikumet sitt at han rydder en vei for Herren – JHVH Gud selv, som inkarneres til å bli Jesus Kristus, Ordet (vers 14).

    Paulus sier i Filipperbrevet 2:11:

    «og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, Gud vår Far til ære!»

    Disse linjene er ikke noe Paulus finner opp helt selv. Han siterer Jesaja 45:23 som snakker om Herren JHVH Gud selv, Jesus Kristus, som er Guds bilde (2. Korinterbrev 4:4), og fullheten av Gud i menneskelig skikkelse (Åpenbaringen 1:8, Jesaja 41:4)

    Hvis Jesus ikke er evig, så kunne han ikke påtatt seg denne tittelen. Det var jo dette som førte til at Jesus ble korsfestet. Han tilgav synd, som bare Gud selv kunne gjøre, og gjorde det på den måten «offentlig» at han var Gud selv, fra evighet.

    «Jeg, Herren, er den første, og jeg skal være hos de siste.» (Jesaja 41:4)

    «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet» (Åpenbaringen 1:17-18)

    Det finnes bare en Gud, og Jesus Kristus er hans navn. Det burde være åpenbart at forfatterne av Det Nye Testamente klart og tydelig mente at Jesus er Gud selv, i kjøtt og blod.

    Punkt 2:

    Jehovas Vitner tror at Jesus egentlig er erkeengelen Mikael.

    For å forsøke å bevise dette, har de lagt til ordet «andre» fire ganger i Kolosserbrevet kapittel 1 vers 16 og 17. På den måten har de fått fram at Jesus var Guds første skapning. («Hjelp til å forstå Bibelen», side 920)

    Det greske ordet for «førstefødt» er «Prototokos». Når dette ordet er brukt om Jesus omhandler det ALLTID dominans eller plassering av rang (Romerbrevet 8:29), og ikke en fysisk fødsel.

    Jødisk kultur sa at den førstefødte sønnen skulle arve farens formue, selv om han kanskje ikke var yngst i søskenflokken. Israel, som ikke er den eldste nasjonen på jorda, kalles den førstefødte nasjonen av Gud (5. mos 4:20-22, Jeremia 31:9).

    Selv Kong David, som var den yngste i sin søskenflokk, er kalt Guds førstefødte (Salmene 89:21-28). Ingen engel i det Det Gamle eller Det Nye Testamente har noen gang mottatt tilbedelse, kjærlighet eller lydighet slik Jesus gjorde (Hebreerne 1:5-9)

    Apostelen Tomas sa til Jesus «Min Herre og min Gud» (Johannes 20,28). Tomas kalte altså Jesus med de samme ord man bruker på JHVH Gud.

    Punkt 3:

    Jehovas Vitner tror ikke at Jesus ble hengt opp på et kors, men på en påle.

    I mange hundre år har teister og ateister vært universelt enige om at Jesus Kristus døde på et romersk kors. Romerne var beryktet for sin råskap og sine fryktede korsfestelser. Det finnes også en hel del arkeologiske utgravinger og historiske nedtegnelser som forteller at romerne brukte kors, og ikke påler eller staker for å henge opp folk.

    Punkt 4:

    Jehovas Vitner tror at Jesus stod opp som et gudommelig, åndelig vesen.

    Etter Jesu oppstandelse var han fullt inkarnert, akkurat slik han var før han ble korsfestet og gravlagt. Disiplene gjorde også feilen i å anta at han var blitt en ånd og et gjenferd (Lukas 24:37-39).

    Jesus var fullt Gud og fullt menneske. Den eneste grunnen til at disiplne ikke kjente igjen Jesus med en gang de så han, var fordi Gud ikke anså disiplene som klare til å ta imot den oppstandne Herre og Frelser, Jesus Kristus (Lukas 24:16, 24:31).

    Punkt 5:

    Jehovas Vitner mener ordet «Jehova» eller «Elohiym» på hebraisk, er et entallsord, uten mulighet for å romme mangfold.

    Tvert imot, så kan ordet «JHVH» eller «Elohiym» enkelte steder bli flertall (1. mos 1:26, 3:22, 11:7)

    Punkt 6:

    Jehovas Vitner tror ikke at Gud er treenig. De mener at Satan står bak treenighetslæren. «Oppriktige personer som ønsker å kjenne den sanne Gud og tjene ham, synes det er litt vanskelig å tilbe en komplisert, trehodet Gud. Prestene som har slike ideer vil motsi seg selv i neste åndedrag ved å si at Gud skapte mennesket i sitt bilde, for ingen har vel noen sinne sett et menneske med tre hoder.» («La Gud være sann», side 101-102).

    Mennesket er skapt i bildet av den ene Gud (5. mos 6:4, Jesaja 43:10-12). Treenigheten er ikke noen satanisk, hedensk eler katolsk doktrine, men en Bibelsk sannhet som Skriften lærer (Salmene 2:7, Salomos ordspråk 30:4, Jesaja 49:6, Matteus 3:16-17). Også de tidlige kirkefedre var helt klare på at Gud var treenig.

    Punkt 7:

    Jehovas Vitner tror at Den Hellige Ånd er et upersonlig vesen. De har omdøpt Ånden til «Guds virksomme kraft».

    Den Hellige Ånd er en virkelig person med reelle egenskaper (Efeserbrevet 4:30, 1. tess 5:19), og er en guddom i seg selv (Apostlenes gjerninger 5:3-4).

    I Johannes 14:16 lovet Jesus å sende Talsmannen, Den Hellige Ånd. Det er to greske ord for «en annen». Det første er «allos» og det andre «heteros». Allos betyr «en annen av nøyaktig samme type», og heteros betyr «en annen av en annen type». Derfor er det greske ordet som er brukt om Den Hellige Ånd i alle tekster, «allos». Samme type.

    Punkt 8:

    De bruker Westcott og Horts oversettelse av Skriften. (Ny Verden oversettelse)

    Denne oversettelsen har endret over tre hundre vers for å støtte Vakttårnets særegne læresetninger. Følgen av denne manipueringen av Bibelen er blasfemi og bespottelse av doktriner og sannheter, som sannheten om Jesu Kristi guddommelighet og hans evige vesen (Johannes 1:1, 8:58, 1. Timoteus 2:6, APG 10:36, Kolosserbrevet 1:16-17, 2:9-10).

    Punkt 9:

    Når de døper konvertitter (folk som konverterer), så døpes de ikke til Faderen, Sønnen og Ånden, men til selve organisasjonen. De har greid å få til dette ved å snu litt om på formelen som sies når folk blir døpt:

    «… døper deg til denne Faderen og Sønnen og Åndsstyrte organisasjonen».

    De vil etter det bli slaver fram til Armageddon.

    Folk skal døpes TIL Faderen og Sønnen og Ånden, slik det står i Matteus 28:19. Alt annet er kjettersk!

    Punkt 10:

    Jehovas Vitner mener at Adam bare døde midlertidig i Edens hage.

    I 1. mosebok 2:17 advarer Gud Adam og sier at dersom han spiser av livets tre, vil han dø. Det er ingen ting som tyder på at Adam bare døde midlertidig. Adam og Eva fikk imidlertid veldig lang levetid, der de skulle fylle jorden.

    Punkt 11:

    Jehovas Vitner tror ikke frelsen er en gave fra Gud, men at man må jobbe for å fortjene den. Hvis man ikke banker på en dør når Armageddon kommer, kan man miste den. Det finnes ingen frelsesvisshet i Jehovas Vitner. Selv under tusenårsriket kan det hende de fortsatt svikter Gud og ender opp i Ildsjøen.

    Denne læren er litt for lik katolisismen til at jeg kan sluke den. Hvis man tar seg tid til å lese sin Bibel, vil man se at frelsen er øyeblikkelig (Markus 16:16, Lukas 23:43, Johannes 3:16, 5:24, APG 16:31, Romerbrevet 10:9) og evig (Johannes 10:29, APG 7:59-60, Romerne 8:1 og 8:38-39).

    I Romerne 4:1-8 forklarer Paulus hvordan en synder blir rettferdig for Gud:

    «Hva skal vi da si om Abraham, vår stamfar? Hva oppnådde han? Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.»

    En synder kan bare bli frelst gjennom Guds ufortjente nåde, og absolutt ingen ting annet (Romerbrevet 3:20, Galaterbrevet 2:16, Efeserbrevet 2:8).

    Punkt 12:

    Jehovas Vitner tror at alle folk har tre mulige «endestasjoner».

    1) Den salvede Jehovas Vitne vil regjere sammen med Jehova Gud i himmelen i all evighet.

    Konseptet med at bare 144000 får regjere sammen med Jehova Gud, er tatt fra Åpenbaringen 7:4 og 14:1. Dersom man ser nøyere på disse tekststedene, vil man se at de 144000 som nevnes faktisk er jødiske jomfruer fra Israels tolv stammer, beseglet av Den Hellige Ånd til å drive spesiell evangelisering under den store trengselen, ikke i kirkens alder.

    Jehovas Vitner tar feil i at disse setningene fra Bibelen gjelder dem, fordi Jehovas Vitner er overveiende hedninger, ikke jøder.

    2) Resten av de trofaste vitnene (ikke de 144000) vil leve evig på en paradisisk jord, men bare etter enorm innsats og misjonering på vegne av de trofaste 144.000 vitnene.

    To bibelsteder brukes for å vise til at utholdenhet og adskillelse fra resten av verden er avgjørende for adgang til himmelen og frelse (Matteus 10:22 og 24:13). Å «holde ut» eller «å tåle» kan her også oversettes med «å vinne». I dette tilfellet sier 1. Johannesbrev 5:4 følgende:

    «For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.»

    Derfor kan det å overvinne Satan/verden være synonymt med Jesu klare lære om at Guds barn må overvinne den onde, og dette bekrefter Johannes at nå har skjedd med alle som har blitt født på nytt som Guds barn (Titus 3:5).

    For det andre, kan Matteus 10:22 og 24:13 også tolkes til at det gjelder kun jøder under den store trengsel, og da vil deres utholdenhet være avgjørende for deres frelse. Ettersom vi lever i kirkens alder, og ikke i den store trengsel, vil ikke disse versene gjelde direkte på hverken jøde eller hedning i dag.

    Punkt 13:

    Jehovas Vitner tror at de som ikke er medlemmer at deres organisasjon vil bli ødelagt av Jehova Gud, og opphøre å eksistere. Det er ingen «evig straff» eller et «helvete» i Vakttårnets teologi. Tilintetgjørelse vil bli skjebnen for mange, tror de.

    Jesus gav en veldig klar, tydelig og dyster kommando i Matteus 7:13-14

    «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den porten og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.»

    Læren om helvetet er ganske klar kun i den ene setningen. Paulus snakker også om dette i 2. Tessalonikerbrev 1:9. Her snakker Paulus om evig straff, ikke tilintetgjørelse. I Matteus 8:12 står det at «… rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.»

    Åpenbaringen 20:15 sier «Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.»

    Doktrinen om helvetet er ikke satanisk eller frafallen, men en klar og skremmende beskjed for de uomvendte å ta tak i. Husk at Jesus snakket flere ganger om helvetet enn om himmelen.

    Punkt 14:

    Jehovas Vitner tror ikke at sjelen har noe liv i seg selv. De tror at når en person dør, så opphører sjelen å eksistere. Kroppen derimot sover/venter i graven til oppstandelsen.

    Det er to måter å forsøke å knekke denne påstanden fra Vakttårnet. Først, dersom det refererer til uomvendte døde, vil de forsøke å bruke Forkynneren 9:5. Men med en større forståelse av Skriften, kan man se at det lett kan bety at de døde ikke har noen forståelse for hva som har skjedd på jorda mens de har vært fysisk døde. Vi vet fra Lukas 16:19-31 at den rike mannen i dødsriket var veldig bevisst på sine omgivelser, men var ikke klar over hva som var skjedd på jorda mens han var død. Alt han ønsket å gjøre var å komme tilbake og advare sine uomvendte familiemedlemmer om de grusomheter som ventet dem.

    For det andre, er det minst fire steder i Det Nye Testamente som motsier påstanden om at sjelen ikke har noe liv før etter oppstandelsen (Lukas 23:43, 2. Kor 5:8, Filipperne 1:21-25 og 2. Timoteus 4:8)

    Apostelen Paulus var veldig tydelig på at når han døde, ville han gå rett inn i Herrens nærhet. Det finnes altså ingen skjærsild heller. Himmel eller Helvete, valget er ditt.

    Men det er en ting Jehovas Vitner er MYE bedre enn stort sett alle oss andre «vanlige kristne» på. Det er å ta Jesu ord om misjonsbefalingen på alvor. Jeg vet ikke om noen annen organisasjon som er så frampå med å fortelle om sin tro, som Jehovas. Dersom alle vi som er kristne hadde hatt samme innsatsvilje som dem, og ikke gjemt oss inne i de lune og komfortable kirkene våre, så kunne det kristne klimaet sett veldig annerledes ut.

    Mitt neste innlegg nå må bli om å ta Jesus på alvor, og se til å være kristen på utsiden også.

  • Gud eksisterer! 6/6

    I motsetning til andre åpenbaringer av Gud, er Jesus Kristus det klareste, mest spesifikke bildet av en Gud som avslører seg selv til oss.

    Hvorfor Jesus? Se på de store verdensreligionene, og du finner at Buddha, Muhammed, Konfucius og Moses alle identifiserte seg som lærere eller profeter. Ingen av dem hevdet noen gang å være lik Gud. Overraskende nok, gjorde Jesus akkurat dette. Det er det som skiller Jesus fra alle de andre. Han sa at Gud finnes, og at du ser på ham. Selv om han snakket om sin Far i himmelen, var det ikke fra en separert posisjon, men svært nær union, unik for alle mennesker. Jesus sa at alle som hadde sett ham hadde sett Faderen, og at alle som trodde på ham, trodde på Faderen.

    Han sa: «Jeg er verdens lys, den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Johannes 8,12 BM11)

    Han hevdet å ha egenskaper som tilhører bare Gud: å kunne tilgi folk av sin synd, fri dem fra vanen med å synde, gi folk et rikere liv og gi dem evig liv i himmelen. I motsetning til andre lærere som fokuserte på ord og handling, pekte Jesus folk til seg selv. Han sa ikke «følg mine ord, og du vil finne sannheten.» Han sa:

     

    «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» (Johannes 24,6 BM11)

    Hva gjorde Jesus som gir bevis for å hevde å være guddommelig? Han gjorde f.eks ting folk ikke kan gjøre. Jesus utførte mirakler, han helbredet folk … blinde, vanføre, døve. Han oppreiste til og med et par folk fra de døde. Han hadde makt over objekter … laget haugevis av mat ut av fem brød og to fisk, nok til å mate en menneskemasse på flere tusen. Han utførte mirakler over naturen … gikk oppå en innsjø, kommanderte en rasende storm til å stoppe, og alt gikk som han sa. Folk overalt fulgte Jesus, fordi han stadig møtte deres behov, og gjorde mirakuløse ting. Han sa at «hvis du ikke vil tro hva jeg har fortalt deg, bør du i hvertfall tro på meg basert på miraklene du ser.»

    Jesus Kristus viste at Gud er mild, kjærlig, klar over vår selvsentrerthet og våre mangler, men at Gud likevel har et dypt ønske om en relasjon med oss. Jesus viste oss at selv om Gud ser oss som syndere som fortjener sin straff, var hans kjærlighet til oss førende og Gud kom opp med en annen plan. Gud selv tok form av et menneske og tok straffen for vår synd på våre vegne. Høres det latterlig ut? Kanskje, men mange kjærlige fedre ville gjerne byttet plass med sitt barn dersom barnet hadde kreft. Bibelen sier at grunnen til at vi ville elske Gud er fordi han elsket oss først.

    Jesus døde i vårt sted, slik at vi kunne bli tilgitt. Av alle religioner som er kjent for menneskeheten, vil du bare gjennom Jesus se en Gud som kommer mot menneskeheten, og som gir en måte for oss å ha et forhold med ham på. Jesus gir et guddommelig hjerte av kjærlighet, møter våre behov, og drar oss til selg selv. På grunn av Jesu død og oppstandelse, gir han oss et nytt liv i dag. Vi kan bli tilgitt, fullt ut akseptert av Gud og oppriktig elsket av Gud.

    Han sier: «Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.»

    Dette er Gud, i aksjon.

    Eksisterer Gud? Dersom du virkelig ønsker svaret på spørsmålet, så undersøk Jesus Kristus. Vi er fortalt at

    «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Johannes 3,16 BM11)

    Gud vil ikke tvinge oss til å tro på ham, men han kunne hvis han ville. I stedet har han gitt tilstrekkelig bevis for sin eksistens til at vi frivillig kan tro på Ham. Jordens perfekte avstand fra solen, de unike kjemiske egenskapene til vann, den menneskelige hjernen, DNA, antallet personer som vitner om å kjenne Gud, til den knugende følelsen i våre hjerter og sinn til finne ut om Gud er der, og kronen på verket: Guds åpenbaring gjennom Jesus Kristus.

    Vil du bli kjent med Gud?
    Det er i såfall din beslutning. Det er ingen tvang.
    Hvis du vil bli tilgitt av Gud og komme inn i et forhold til ham, kan du gjøre det nå ved å be ham tilgi deg og komme inn i livet ditt. Jesus sa: «Se, Jeg står for døren [les: ditt hjerte] og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham [/ henne].» Hvis du vil gjøre dette, men ikke vet hvordan du skal sette ord på det, kan dette hjelpe:

    Kjære Gud, hvis det fins en Gud. Frels min sjel, om jeg har en sjel. Amen.

    Frelse kommer av nåde, ved tro. Tro på Jesus og at han tok den straffen du skulle hatt, og be om at dette skal gjelde også deg.

    Gud ser på forholdet mellom deg og han som permanent. Jesus Kristus sa, med tanke på alle som tror på ham: «De hører min røst; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.»

    Så, eksisterer Gud? Ser man på fakta jeg nå har lagt frem, kan man konkludere med at en kjærlig Gud eksisterer og kan bli kjent på en intim, personlig måte. Hvis du trenger mer informasjon om Jesu krav på guddommelighet, eller om Guds eksistens, eller hvis du har lignende viktige spørsmål, så gjerne legg igjen en kommentar!

  • Gud eksisterer! 5/6

    Vi vet at Gud eksisterer fordi han forfølger oss. Han søker etter oss, for at vi skal komme nærmere Ham.
    Jeg var en ateist en gang. Og som mange andre ateister, plaget spørsmålet om folks tro på Gud meg sterkt. Hva er det med ateister som gjør at det brukes så mye tid, oppmerksomhet og energi på å avvise noe vi ikke engang tror eksisterer?! Hva er årsaken til alt bryderiet? Da jeg var ateist, sa jeg at mine intensjoner var omsorg for de fattige, desillusjonerte folkene som fikk livene sine ødelagt av å tro på Gud … å hjelpe dem til å innse at håpet deres var dårlig fundert.
    For å være ærlig, så jeg hadde også et annet motiv. Jeg ønsket å stadfeste min egen tro på at det ikke fantes noen Gud. Dersom jeg vant alle debattene jeg hadde med kristne, så ville det bevise at det ikke finnes noen Gud, og da ville jeg være fri fra spørsmålet.

    Jeg innså ikke at årsaken til at temaet lå så tungt for meg, var at Gud trykte på problemet for å gjøre meg klar over at Han finnes. Jeg har funnet ut at Gud ønsker å bli kjent. Han skapte oss for at vi skulle kjenne ham. Han har omgitt oss med bevis for sin egen eksistens og han holder spørsmålet om sin eksistens foran oss. Det var som om jeg ikke kunne slippe å tenke på muligheten for at Gud finnes. Faktisk, den dagen jeg valgte å erkjenne Guds eksistens, begynte min bønn med, «Ok, du vinner …» Det kan være at den underliggende årsaken til at ateister er plaget av at folk tror på Gud, er fordi Gud er aktivt med dem.

    Jeg er ikke den eneste som har opplevd dette. Malcolm Muggeridge, sosialistisk og filosofisk forfatter, skrev: «Jeg hadde en forestilling om at jeg på en eller annen måte, foruten søken, var forfulgt.» CS Lewis sa han husket, «… kveld etter kveld, følelsen når mitt sinn løftet enda et sekund av mitt arbeid, den stødige, formildende tilnærmingen av ham som jeg så inderlig ønsket å ikke møte. Jeg ga opp, og innrømmet at Gud var Gud, og knelte og ba: kanskje den natten, den mest nedslåtte og motvillige konverterte i hele England. »

    Lewis skrev så en bok med tittelen «Overrasket av Gleden» (Surprised by Joy) som et resultat av å kjenne Gud. Også jeg hadde ingen forventninger annet enn å rettmessig bekjenne Guds eksistens. Likevel over de følgende månedene og årene ble jeg forbløffet over hans kjærlighet til meg.

  • Gud eksisterer! 4/6

    All instruering, all undervisning, all trening kommer med en hensikt. Noen som skriver en bruksanvisning gjør det med en hensikt og med en grunn.
    Visste du at i hver eneste celle i kroppen vår eksisterer det en svært detaljert instruksjonskode, omtrent som en lite dataprogram?

    Som du kanskje vet, er et dataprogram bestående av ettall og nuller, som dette: 110010101011000. Måten de er satt opp på forteller dataprogrammet hva det skal gjøre. DNA-koden i hver eneste av cellene våre er svært lik. Den består av fire kjemikalier som forskere har forkortet til A, T, G og C. Disse er ordnet i den menneskelige cellen slik som dette: CGTGTGACTCGCTCCTGAT (og så videre). Det er tre milliarder av disse bokstavene i hver celle i et menneske!

    Akkurat som du kan programmere telefonen din til å pipe for spesifikke årsaker, instruerer DNAet cellen. DNA er et tre-milliarder-bokstavers program som instruerer cellen til å handle på en bestemt måte. Det er en full instruksjonsmanual.

    Hvorfor er dette så fantastisk? Man må spørre seg selv…. hvordan endte dette informasjonsprogrammet opp i hver eneste menneskelig celle? Dette er ikke bare kjemikalier. Dette er kjemikalier som instruerer, som koder på en svært detaljert måte hvordan personens kropp skal utvikle seg.

    Naturligvis er biologiske årsaker fullstendig mangelfull som en forklaring når programmert informasjon er involvert. Du kan ikke finne presis informasjon som dette, en full instruks for hele cellens liv, uten at noen konstruerte den.

  • Gud eksisterer! 3/6

    Universet opererer med uniforme naturlover. Hvorfor det?

    Mye av livet synes å være usikkert, men se på hva vi kan regne med dag etter dag: gravitasjonskraften forblir stabil, en varm kopp kaffe forlatt på en benk blir kald, jorden roterer rundt seg selv på 24 timer, og lysets hastighet endres ikke – hverken på jorden eller i galakser langt fra oss.

    Hvordan er det at vi kan identifisere naturlovene som aldri endres? Hvorfor er universet så ryddig og så pålitelig?

    «De største vitenskapsmenn har blitt slått av hvor rart dette er. Det er ingen logisk nødvendighet for et univers som følger reglene, enn en som retter seg etter reglene i matematikk. Denne forbauselse springer ut fra erkjennelsen av at universet ikke er nødt til å oppføre seg slik. Det er lett å forestille seg et univers der forholdene endrer uforutsigbart fra ett øyeblikk til et annet, eller et univers hvor ting popper inn og ut av eksistens.» (Fra boken «What’s So Great about Christianity» av Dinesh D’Souza)

    Richard Feynman, en nobelprisvinner for Kvanteelektrodynamikk sa: «Hvorfor naturen er matematisk er et mysterium … Det faktum at det finnes regler i det hele tatt er et slags mirakel.»

  • Gud eksisterer! 2/6

    En god del forskere er overbevist om at universet vårt startet med en stor eksplosjon av energi og lys, som vi nå kaller The Big Bang. Dette blir omtalt som starten på alt: starten på universet, starten på rommet, og til og med starten på tiden.

    Astrofysiker Robert Jastrow, en selvutnevnt agnostiker, sa en gang at
    «Frøet til alt som har skjedd i universet ble plantet i det første øyeblikket; hver eneste stjerne, hver planet, hvert levende vesen i universet ble til som et resultat av hendelsene som ble satt i gang i det øyeblikket den kosmiske eksplosjonen fant sted. Universet ble plutselig til, og vi kan ikke finne ut hva som forårsaket det.»

    Steven Weinberg, en Nobelprisvinner i fysikk, sa dette om det øyeblikket eksplosjonen fant sted:
    «Universet var omtrent hundre tusen millioner grader celcius, og universet var fylt med lys.»

    Universet har ikke alltid eksistert. Det hadde en start … hva forårsaket den?
    Forskere har ingen forklaring.

  • Gud eksisterer! 1/6

    Ville du ikke være glad om noen bare kunne komme til deg og vise deg håndfaste bevis for at Gud eksisterer?
    Ikke noe tull. Ingen utsagn som «Du må bare tro».
    Her er et tappert forsøk på å tilby deg noen indikasjoner på at Gud kan eksistere.

    Men først, tenk over dette: Dersom en person motsetter seg selv muligheten for at det finnes en Gud, så kan noe bevis kan bli rasjonalisert eller bortforklart. Det er som om noen nekter for at mennesker har gått på månen, og ingen mengde beviser kan endre deres mening. Bilder av astronauter på månen, intervjuer med astronauter, månesteiner … alle bevisene vil bli verdiløse, fordi vedkommende allerede har konkludert med at folk ikke har reist til månen.

    Når det gjelder muligheten for Guds eksistens, så sier Bibelen at det fins folk som har sett tilstrekkelig med bevis, men som undertrykker sannheten om Gud. På den annen side, så sier Gud til dem som ønsker å vite om Han er der: «Når dere søker meg, skal dere finne meg. Ja, søker dere meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren» – Jeremia 29, 13-14
    Før du ser på indikasjoner på Guds eksistens, spør deg selv: Hvis Gud eksisterer, har jeg lyst til å kjenne ham da? Hvis svaret er nei, er ikke dette innlegget for deg.

    Eksisterer Gud?
    Kompleksiteten av planeten vår peker på en bevisst designer som ikke bare skapte vårt univers, men som også opprettholder det i dag.

    Uendelig mange eksempler på Guds design kan vises. Her er noen få:

    Jorden.. Størrelsen er perfekt. Jordens størrelse og tilhørende gravitasjon holder på plass et tynt lag av hovedsaklig hydrogen- og nitrogengass, som strekker seg 80 kilometer oppover fra jordoverflata.
    Hvis jorden var mindre, ville en atmosfære være umulig, slik som hos planeten Merkur. Hvis jorda var større ville atmosfæren inneholde fritt hydrogen, slik som hos Jupiter. Jorden er den eneste kjente planeten som er utstyrt med en atmosfære som inneholder akkurat den rette gassblandingen for å opprettholde planter, dyr og menneskers liv.

    Jorden er plassert i riktig avstand til solen. Temperatursvingningene vi har hos oss, går i grove trekk fra -40 til +50 grader. Hvis jorden var lengre vekk fra solen, ville alt ha fryst til. Dersom jorda hadde vært nærmere sola, ville alt brent opp, og vannet fordampe og forsvinne ut av atmosfæren. Selv en brøkdel forskjell i jordens posisjon i forhold til solen ville gjort livet på jorda umulig. Jorden holder denne perfekte avstanden til sola mens den roterer rundt sola i en hastighet på nesten 110.000 km/t. Den roterer også rundt sin egen akse, slik at hele overflaten på jorda blir tilstrekkelig oppvarmet og avkjølt hver eneste dag.

    Månen vår har perfekt størrelse og perfekt avstand til jorden for å få passe gravitasjonskraft på havene våre, uten å falle ned og ødelegge jorda. Månen skaper tidevann og sørger for å holde havene våre i bevegelse, men likevel ikke i nok bevegelse til å oversvømme kontinentene.

    Vann.. Fargeløst, luktfritt og uten smak. Og enda kan ingen levende vesen klare seg uten. Planter, dyr og mennesker består hovedsaklig av vann (mellom 70 og 80% av menneskekroppen består av vann). Egenskapene til vann er perfekt tilpasset liv:
    Vann har et uvanlig høyt kokepunkt og frysepunkt. Vann gir oss mulighet til å leve i et miljø med varierende temperaturforandringer, samtidig som kroppen vår holder en jevn temperatur på 37 grader.
    Vann er et universelt løsemiddel. Dette betyr at tusenvis av kjemikalier, mineraler og næringsstoffer kan føres gjennom hele kroppen og inn i de minste blodkarene. Vann er også kjemisk nøytralt. Uten å påvirke stoffene det bærer, kan vannet frakte mat, medisin, og mineraler ut til kroppen for å bli absorbert og brukt.
    Vann har en unik overflatespenning. Vann kan derfor flyte oppover, mot tyngdekraften, inni planter for å gi livgivende næring til toppen av selv de høyeste trærne.
    Vann fryser til is fra toppen og ned, og vannet som ikke er frosset holder isen flytende, slik at fisk kan leve om vinteren.
    Nittisyv prosent av alt vannet på jorda befinner seg i havet. Men på jorda vår fins det et system som utvinner vannet i havet, fjerner saltet fra havvannet og distribuerer det rundt om kring i hele verden. Fordampingen tar havvannet, lar saltet ligge igjen, og danner skyer som lett kan fraktes av vinden for å spre vann ut over hele jorda slik at vegetasjonen, dyrene og menneskene kan holde seg i live. Det er et system for rensing og forsyning av vann som opprettholder livet på denne planeten. Rett og slett et system av gjenbrukt og resirkulert vann.

    Hjernen … prosesserer en helt enorm mengde informasjon. Hjernen din tar imot alle farger og objekter du kan se, temperaturen rundt deg, trykket av føttene mot gulvet, lydene rundt deg, tørrhet i munnen, selv hvordan overflaten på tastaturet ditt føles mot fingrene dine. Hjernen din holder på, og behandler alle dine følelser, tanker og minner. Samtidig holder hjernen din oversikt over kroppsfunksjonene dine, som pustemønster, bevegelse i øyelokkene, sult og bevegelse av muskler i f.eks hendene dine. Hjernen din behandler mer enn syv millioner meldinger i sekundet.
    Hjernen din sjekker viktigheten av disse meldingene, og filtrerer ut de som må behandles raskt, og tar bort de som er relativt uviktige.
    Denne funksjonen gjør at du kan fokusere og fungere effektivt. Hjernen fungerer annerledes enn andre organer. Den har intelligens. Evnen til å resonnere, produsere følelser, å drømme, planlegge og iverksette tiltak, og evnen til å forholde seg til andre mennesker.

    Øyet … kan skille mellom syv millioner forskjellige farger. Det har automatisk fokusering og håndterer forbløffende 1,5 millioner meldinger samtidig! Evolusjon fokuserer på endring og mutasjon innen eksisterende organismer. Likevel kan ikke evolusjon alene forklare fullt ut den opprinnelige kilden til øyet eller hjernen – starten på liv fra død materie.

  • Eksisterer Gud?

    Helt siden Immanuel Kant gav ut Kritikk av den rene fornuft, utgitt i 1781, har det vært vanlig for tenkende folk å gå ut i fra at Guds eksistens ikke kan bevises. Faktisk har denne tanken blitt opphøyet til et dogme i amerikansk (og selvsagt en del andre lands) tenkning.
    Årsaken til at jeg kjenner til at dette ikke blir stilt spørsmål ved, er reaksjonen jeg får når jeg stiller spørsmål ved denne tankegangen. Når noen sier «Du kan ikke bevise Guds eksistens!» ønsker jeg å spørre «Hvordan vet du det?» «Hvordan vet du hva jeg er i stand til?»

    Hva mener folk flest når de bruker denne påstanden? Folk flest mener at jeg ikke kan komme opp med et filosofisk argument for Guds eksistens som vil overbevise alle tenkende mennesker. Det er umulig, sier de, for meg å gi et argument som vil tvinge frem et samtykke. Hvis mine argumenter ikke overbeviser den ivrigste ateist har jeg ikke bevist Guds eksistens, i følge dem. Siden jeg ikke kan overbevise en slik ateist til å tro, kan ikke mine argumenter telle som bevis i deres øyne. Hvis de ikke teller som bevis, hva nytte gjør de da?

    Jeg godtar at jeg ikke kan gi et argument som vil overbevise alle tenkende mennesker.
    Men hva forteller dette meg? Forteller dette meg noe om Gud? Nei, dette forteller meg mer om bevisers natur enn det gjør om hvorvidt Gud eksisterer.
    Jeg kan ikke gi et argument som vil overbevise alle om at Gud eksisterer, uten mulighet for tvil.

    Men dette er egentlig ikke noe problem.
    Jeg kan nemlig ikke gi et argument for noen interessante filosofiske konklusjoner som vil bli akseptert av alle, uten mulighet for tvil.
    Jeg kan ikke bevise utover muligheten for tvil – på en måte som vil overbevise alle filosofer – at Oslo egentlig er her som et sinnsuavhengig objekt.
    Jeg kan ikke bevise at hele universet ikke poppet inn i tilværelsen for fem minutter siden, og at alle våre minner om fortiden ikke er illusjoner.
    Jeg kan ikke bevise at de andre personene du ser rundt deg har sinn. Kanskje de er veldig smarte roboter.
    Det fins ingen interessante filosofiske konklusjoner som kan bevises hinsides muligheten for tvil.
    Det at argumentene for Guds eksistens ikke i seg selv produserer matematisk visshet, svekker ikke argumenter for Guds eksistens.
    Den setter rett og slett spørsmålet om Guds eksistens i samme kategori som andre spørsmål, slik som for eksistensen av det ytre, sinnsuavhengig verden, og spørsmålet om hvordan vi vet at andre mennesker ikke er roboter.
    Betyr dette at argumentene for Guds eksistens er ubrukelige? Ikke i det hele tatt.
    Selvsagt, jeg kan ikke gi et argument som vil overbevise alle tenkende mennesker, men dette betyr ikke at jeg ikke har god grunn til å tro på Gud.
    Faktisk, så kan enkelte av mine grunner for å tro være overbevisende for deg.
    Selv om du ikke overtales til å tro at Gud finnes, kan ikke mine argumenter være ubrukelige.

    Det er rimelig å tro at Oslo er reelt og at våre minner stort sett pålitelige, og at andre folks sinnsliv eksisterer. Det er rimelig å tro på disse tingene selv om de ikke kan påvises. Kanskje et argument for Guds eksistens vil overbevise deg om at troen på Gud er rimelig.
    Så hvordan kan vi vite at Gud eksisterer? I stedet for å se etter konklusjoner som ikke kan motbevises, veier vi bevis og vurderer alternativer. Hvilket alternativ passer best overens med bevisene?

  • Lys og salt

    De siste dagene har det kretset rundt et bilde på personalrommet på skolen jeg jobber på.
    Det er et bilde av den typen som ser ut som masse kaos, men så, når du studerer det veldig nøye, oppdager du at det er noen linjer der et sted.

    Bildet er sånn, at dersom du greier å flytte fokuset litt bort fra bildet, og ha fokuset festet f.eks 15 cm foran bildet, så vil det dukke opp en form av et helikopter.
    På arket vi hadde på personalrommet, dukket det opp en propell. Med slike bilder er det alltid slik at noen får til å se dette bildet, mens andre får det absolutt ikke til.
    Da er det gjerne slik at de som ser det, sier «Det er bare å flytte fokuset litt bort fra bildet, så vil alt åpenbare seg», mens de som ikke ser det enten tuller det bort med å si «Ja, jeg ser 20 helikoptre», eller «Det fins ikke noe helikopter».

    Sånn opplever mange Gud.
    Noen merker at Gud er tilstede, og at Han er virkelig og nær, mens andre greier ikke å se det i det heletatt, og nekter for at det går an. Nederst på arket med bildet vi hadde på personalrommet, stod det «Du klarer det nok». Sånn er det ikke nødvendigvis med Gud.

    Apostlenes gjerninger 17, 26-28a

    Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til

    Lukas 11,10

    For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for.

    Gud gjemmer seg ikke i en abstrakt virkelighet som ikke alle har umiddelbar tilgang på.
    Gud kaller på absolutt alle, og vil at alle skal få høre evangeliet. Gud er nærmere deg enn din egen skygge, og Han er hos deg akkurat nå.

    Du har direkte tilgang på Den Hellige Ånd, Gud selv, om du bare vil.
    Men det er snakk om prioritering. Hva setter du først, og hva er det du vil fram til med det du gjør?
    Spiller Gud på laget ditt, eller spiller du på Guds lag?
    Jobber du sammen med, ved siden av, eller for Gud?

    Å være kristen, betyr å ha Kristus i livet ditt. Det ligger i navnet.
    Ordet «kristen» ble opprinnelig brukt om de som trodde på Jesus, og som var «som Kristus». «Som Kristus» ble da til «Kristen».

    Hvordan gjør man da dette?
    Man MÅ ikke lese ut Bibelen på under ett år, men det kan være veldig lurt å lese i den av og til. Det er tross alt der det står om det vi tror på, og det er det vi bygger livet vårt på. Hva er da bedre enn å være sikker på sin grunnvoll?
    Mange av dere som leser dette, er elever ved en eller annen skole, mens noen av dere er studenter, eller er ansatte i en eller annen stilling. Jeg selv driver med tilrettelagt opplæring innen IKT ved en kristen videregående skole. Det at skolen er kristen, gjør at jeg ikke bare kan lære elevene at de ikke skal bruke CD-rommen som kaffekoppholder, eller at skjermen på laptopen ikke er egnet til å hvile albuene på. For all del, det er viktig å lære mye slikt, men det er bare en ting som kan være viktigst.

    Det viktigste av alt, er Jesus.
    Og det må få en konsekvens for hva jeg sier i timene.

    Det at jeg har tatt standpunktet om å bygge livet mitt på Jesus gir meg frimodighet til å skrive til deg nå, og si fra at Jesus står rett ved siden av deg!
    Han står ved deg, og ønsker at du skal lete etter han! Den som leter, han finner!

    Johannes 3,16

    For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

    Det jeg må fortelle deg med dette innlegget, er at Gud elsker deg så høyt, at han gav sin Sønn, for at du som tror på han, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
    Hvis du formidler dette videre, er du lys og salt akkurat der du er!
    Gud skapte oss, for å være sammen med seg, til evig tid.

    Dette livet er kort. Vi er satt her for å gjøre et valg.
    Med Gud, eller uten Gud. Gi folk rundt deg en sjanse til å ta det valget.

    Dette ble et noe rotete innlegg, men jeg håper jeg fikk frem poenget mitt. Jeg kan kanskje oppsummere med å si at Gud vil at alle skal være sammen med Ham, og Gud gir evig liv til alle som tror. Go tell it on the mountains!

  • Anti-Janteloven

    Kjære Gud.
    Jeg går av og til rundt og tenker at jeg ikke er noe særlig.
    Hvordan kan jeg, som er slik jeg er, vite noe som helst om noen ting?
    Jeg vet jo så lite, og det merkes så godt.
    Jeg føler ikke at jeg duger til noen ting.
    Det føles ikke som om noen bryr seg om meg, og jeg er jo ikke bedre eller klokere eller mer kunnskapsrik enn noen andre. Jeg synes ikke noen har noe å lære av meg.
    Kjære Gud, hva er jeg?

    Du har sagt at jeg er enestående, og den eneste av mitt slag.
    Ingen andre er som meg, og jeg har en verdi i meg selv som gjorde at du gav din Sønn for meg, slik at jeg kunne komme til deg.
    Du har sagt at jeg kan noe som ingen andre kan.
    Jeg har blitt ustyrt med helt spesielle nådegaver fra deg!
    Du har sagt at jeg har noe jeg kan gi andre, som jeg kan være stolt over, fordi det kommer fra deg.
    Du sier rett og slett at jeg duger som ditt verktøy, og at jeg har store, ubrukte ressurser som jeg kan få bruke til din ære.
    Du sier at jeg kan lære mye av andre, gi mye til andre, og at jeg er ditt barn slik som jeg er.
    Hva er jeg?
    Jeg er ditt barn.

  • Alkohol

    Jeg heter Frank, og jeg ble kristen da jeg var 17 år gammel.
    Jeg er kristen fordi jeg er elsket av Gud.

    Jeg kommer ikke fra en kristen familie. Min far var alkoholiker. Min mor er en ordentlig dame, og kasta ut min far da jeg var bitteliten, fordi han drakk for mye, og så hadde han ei dame på si. Den nye dama tok også til fornuft, og kasta han ut etter ei stund. Min far er ateist, min mor er en anelse nyreligiøs, og min stefar er inne i samisk folketro. Min mor har oppdratt meg stort sett alene, og hun har egentlig gjort en kjempegod jobb. Likevel har også jeg en slags fortid. Den skal jeg fortelle om nå.

    Første gang jeg smakte øl var hjemme hos en kompis av meg. Vi var vel ca 11-12 år gamle, og hadde knabba noen flasker fra faren i huset. Vi var alene hjemme, og brukte vel stort sett kvelden på å fortære en flaske hver. Det jeg husker best var at jeg ikke egentlig likte smaken.

    Første gangen jeg drakk hjemmebrent var på en fest på en hybel hos noen som gikk på videregående. Jeg var 13 år og drakk ikke så mye, bare nok til å bli «brisen». Da jeg var 14 år var jeg med i en gjeng som drakk jevnlig hver helg. Som regel kjøpte vi en halvliter hjemmebrent, men vi tok stort sett det vi fikk tak i.

    Da jeg var 15 år, drakk jeg en gang så mye at jeg besvimte og måtte passes på av en lege. Jeg og en kompis satt inne hos han og snakka om gamledager og shotta hjemmebrent og skylte ned med brus. Vi drakk en og en halv liter i løpet av et par timer. Etter denne episoden ble jeg ganske redd, fordi mamma ble virkelig oppmerksom på hva jeg holdt på med. Jeg roa ned en måneds tid, men fortsatte som før etterpå.

    Da jeg var 16 år ble jeg med i en gjeng som kaltes «Mandagsklubben» som var av den typen som drakk hele helga, og møtte opp bittelitt brisen på skola mandags morgen. Derav navnet..

    På denne tida begynte vi å tåle en del alkohol før det «kjentes» skikkelig, så vi måtte begynne tidlig på fredagen, helst torsdag, for å oppnå «full effekt» innen vi måtte på skola på mandagen. Noen av oss endte opp med å drikke ca tre liter hjemmebrent hver i løpet av et par-tre dager, og dette ble for dyrt i lengden. Vi begynte derfor å eksperimentere med andre ting.
    Hasj funka kjempebra i starten, helt til man ikke får den store effekten av det. Så forsøkte noen av oss å dra en stripe kokain. Så ble liksom ikke det nok heller, og det vi fortsatte med tyngre og tyngre saker, helt til jeg endte opp som første nordmann som ble tatt for besittelse av GHB. Jeg greide å snike meg unna rulleblad ved å angi en jeg visste pleide å oppbevare saker og ting, men som egentlig ikke hadde noe med oss å gjøre. Jeg slutta helt med å prøve ut nye ting etter den episoden. De andre fortsatte, så vidt jeg vet.

    Før jeg ble kristen, hadde jeg en noe rotete tankegang rundt alt dette med himmel, helvete og hvor jeg komme til å ende opp.
    På en side fornektet jeg blankt alt som hadde med tro å gjøre, og på en annen side tenkte jeg at alle kom til himmelen om man bare var snill. Jeg elsket å diskutere med kristne, fordi jeg alltid vant diskusjonen. Jeg vant fordi jeg ikke hørte på hva de hadde å si, men heller durte i vei med mine innøvde argumenter, og lukka ørene.

    Da jeg var ca 16 år, var det en dame i England som fikk et kall fra Gud om å dra til nordnorge. Hun kom til stedet hvor jeg gikk videregående, og starta ei bibelgruppe. Av en eller annen grunn begynte jeg å gå i den bibelgruppa. Jeg har spurt alle de som var med, og jeg har aldri blitt invitert med, og jeg skulle egentlig ikke visst om at gruppa eksisterte. Hver eneste samling var stort sett lik. Vi samlet oss hjemme hos Ruth (den engelske dama), sang to lovsanger, leste fra Bibelen, diskuterte det som stod der, drakk te og spiste kjeks. Ingenting fancy, og jeg hadde egentlig ingen grunn til å være der. Jeg, som vanligvis var glad i å diskutere og vise meg frem, ble den stille gutten i hjørnet.
    Jeg gikk i denne bibelgruppa i litt over to år før jeg fant ut at jeg trodde på det som stod der i boka.
    Innen den tid hadde jeg slutta å drikke, slutta å røyke, og hadde så vidt begynt å få øynene opp for hun jeg nå er gift med!
    Jeg kan fortelle ganske fantastiske ting om meg og henne en annen gang. I dag er det alkohol som er temaet.

    I Bibelsk sammenheng kan alkohol kalles en gråsone.
    Bibelen er kjempeklar på enkelte saker og ting. Om du lurer på om du skal ha en ekstra kjæreste på si, så er det ikke noe å be til Gud over. Gud har sagt veldig klart hva han mener om slikt. Det er ikke noe vits i å spørre hva Gud synes om å stjele i butikken eller sette fyr på huset til naboen. Andre ting står det klart og tydelig at man har lov å gjøre.
    Men altså, dette med alkohol er det verre med.
    Jeg vet ikke om jeg skal prøve å gjøre dette om til et sort/hvitt-tema, fordi Bibelen sier både ja og nei. Hvis jeg sier «Du må aldri røre alkohol», så tar jeg jo feil. Om jeg sier «Bare drikk», så tar jeg feil da og. Jeg vil derimot forsøke å gi noen perspektiver på hvordan man kan tenke rundt dette med alkoholbruk, og kanskje lærer du noe nytt underveis også?

    1. Kor 10,23-33 sier

    Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste. Alt kjøtt som selges på torget, kan dere spise med god samvittighet og uten å spørre hva det er. For jorden og alt som fyller den, hører Herren til. Hvis en ikke-troende inviterer dere, og dere sier ja til å komme, så spis også da med god samvittighet alt som blir satt fram, uten spørsmål. Men om noen sier: «Dette er offerkjøtt», så spis det ikke, av hensyn til den som sa det, og for samvittighetens skyld. Jeg mener da den andres samvittighet, ikke din! For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet? Hvis jeg tar imot dette med takk, hvorfor skal jeg da klandres for det jeg takker Gud for? Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære! La verken jøder, grekere eller Guds kirke få noe å utsette på dere! Selv prøver jeg på alle måter å komme alle i møte. Jeg søker ikke mitt eget beste, men alle de andres, så de kan bli frelst.

    Det det står her er: Bare fordi jeg KAN, betyr ikke at jeg burde.
    Jeg KAN klippe sertifikatet mitt i stykker og spise det, men det betyr ikke at det er smart.
    KAN jeg fjerne alle strømførende ledninger fra huset mitt? Jada, jeg er i stand til det, og det er ingen ting som forbyr meg å gjøre det. Bibelen sier ingen ting om at jeg ikke skal gjøre slike ting, men jeg ville vært ganske teit om jeg gjorde det.
    Det er saker og ting vi alle gjør som vi ikke burde ha gjort. Kristus gav oss frihet, men det er ikke frihet til å være idioter, eller til å synde.

    Hver gang du møter på en gråsone, hvor Bibelen ikke sier tydelig hva du skal eller ikke skal, så går det an å stille seg selv disse spørsmålene:
    – Er det til det beste?
    – Bygger det opp?
    – Binder det?

    Paulus sier i Efeserbrevet 5,18:

    Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser. Bli heller fylt av Ånden

    Så kommer det uunngåelige spørsmålet. «Er du avholds, Frank?»
    Nei, jeg er ikke det.

    Men så lenge jeg jobber med kristent ungdomsarbeid, eller har noen som helst som ser opp til meg på et eller annet område, så vil jeg ikke bli fersket med en ølboks i handa.
    Om jeg skulle komme til å sitte på en pub med en halvliter i handa, så har jeg sannsynligvis ikke drukket mer enn den ene halvlitern i løpet av hele kvelden, fordi Bibelen sier at man ikke skal drikke seg full, og jeg vil holde meg langt unna den grensa. Men dersom det nå knipses et bilde av meg som havner på facebook eller noe, og dere går inn og ser dette bildet, så vet jo ikke dere at jeg har begrensa meg til den ene halvlitern, eller den ene flaska. Jeg ser teit nok ut på bilder om dere ikke skal tro jeg er full i tillegg..

    Derfor drikker jeg ikke.
    Dersom du har tatt standpunktet om å være avholds, så vil jeg si at jeg respekterer deg enormt.
    Det viser at du har tenkt gjennom hele greia med alkohol og hva det gjør med folk.
    Alkohol er tross alt samfunnsproblem nr. 1, og om du ikke vil bidra til å holde oppe en slik statistikk, så får du herved en haug respekt fra meg.

    Hvert år dør 400 personer som direkte følge av alkoholinntak.
    70 – 80 prosent av alle oppdagede voldsepisoder har skjedd i forbindelse med at volds utøveren eller voldsofferet, eller begge to, har drukket alkohol.

    Så over til hva Bibelen sier om å drikke.
    3. Mosebok 10:9

    Vin eller sterk drikk må du og dine sønner ikke drikke når dere skal gå inn i møteteltet. For da kommer dere til å dø. Dette skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt

    Ordspråkene 31:4

    Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel,
    det sømmer seg ikke for konger å drikke vin,
    eller for fyrster å nyte rusdrikk.
    For da glemmer de lov og vedtekt
    og fordreier retten for alle undertrykte.

    1Timoteus 5:23

    Drikk ikke lenger bare vann, men bruk også litt vin for magen og fordi du så ofte er syk.

    Salmenes bok 104, 15

    Du lar gresset gro for dyrene og for menneskene vekster som de kan dyrke. Slik lar du brødet komme fra jorden og vinen som gjør menneskene glade.

    Som sagt, så er dette en gråsone i Bibelen. Her står det både at vin er godt og bra, at det ikke er godt og bra, og at det er sunt for magen. Et av de stedene jeg tenkte på først da jeg fikk dette temaet, var Galaterbrevet 5. Der står det noen virkelig beinharde ord om hva som skjer om man drikker for mye:

    Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. For det kjøttet vil, står imot Ånden, og det Ånden vil, står imot det kjøttet vil. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke er i stand til å gjøre det dere vil. Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven. Det er klart hva som kommer fra vårt kjøtt og blod: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.

    Ut fra disse versene kan man trekke konklusjonen at Bibelen ikke sier at det er galt å drikke alkohol, men at man ikke skal drikke seg full.

    Så hvor går grensa?
    Hvor mye kan man drikke før man er full? Er det et merkbart skille mellom full og ikke full? Nøyaktig hvor går den grensa?
    Det står ikke noe om dette i Bibelen. Kan det hende at det er fordi man ikke helt merker det selv før man har drukket litt for mye?
    Dette er en grense det er viktig å holde seg unna. Bibelen putter den på samme linje som avgudsdyrkelse og hor. Så står det at de som driver med slikt ikke skal arve Guds rike. Jeg har forresten sjekket opp ordet «festing» som omtales her, og den egentlige betydningen ligner mer på situasjonen man finner på en typisk hjemme-alene fest, med høy musikk, mye bråk og støy, folk som raver fulle rundt og ikke har kontroll på seg selv.
    Hold deg unna slikt.

    Mange bruker det at Jesus lagde vann om til vin som påskudd for å få drikke. Det er helt rett at Jesus lagde vann om til vin. Faktisk lagde han mellom 450 og 700 liter vin, selv om han bare utførte dette underet en gang. Noe de fleste ikke tenker så mye på når det gjelder akkurat denne episoden, er at vannet som Jesus brukte, var fra renselseskarene. Dette var svære og kjempetunge kar med vann som ble brukt til seremoniell rensing. Det var rett og slett vann som var en anelse hellig, og som ble brukt til å rense seg med. Når Jesus gjorde dette om til vin, har det kanskje en litt annen betydning enn bare det at det går an å drikke alkohol.

    Vin er et bilde på blod. Dette vet vi ut fra Jesu ord om nattverdsmåltidet. Når Jesus lager vannet i renselseskarene om til vin, så betyr det at blod renser fra synd. Det betyr at Jesu død på korset renser bort synden. Det at Jesus lagde såpass mye vin, betyr at det er rikelig med soning for våre synder. Bare noe å tenke over.
    Jeg vil avslutte med det viktigste.

    Jeg stilte spørsmålet om «Hvor nært grensa kan jeg gå før jeg er over den?»
    Dette spørsmålet gjelder på veldig mange områder Bibelen er mer eller mindre klar på. Det gjelder både alkohol, sex før ekteskapet, bilkjøring, og mye, mye mer. Spørsmålet er: Hvor mye kan vi gjøre før det er for mye? Hvor langt er for langt?

    Tenk deg at du får en unge. Du elsker denne ungen høyere enn noe annet på jorda. Ungen vokser opp og blir 6-7 år gammel, og begynner å være utendørs uten at du holder han i handa hele tida. Så får du vite at hver gang ungen er ute, går han nærmere og nærmere et stup. Han starta på ca 50 meter fra stupet, men hver eneste gang han er i området, går han nærmere og nærmere kanten. Han vil finne ut hvor nært kanten han kan komme.
    Hvor langt kan vi pushe grensa før vi er over?

    Hva med å slutte å balansere på kanten, og heller spørre seg selv «Hvor nært kilden kan jeg komme?»
    Vi er Guds barn. Hva synes vår Far om at vi balanserer på kanten?
    Hvorfor går vi nærmere kanten når Jesus står bak oss og roper?
    Gud har elsket deg med en slik kjærlighet at han gav sin egen sønn som betaling for alt du noen sinne har gjort galt, for at du skulle kunne komme HELT inntil han. DER kan du få være, omsluttet av Hans evige nåde og kjærlighet, og få være Hans barn i evighet.
    Du er adoptert av Gud, inn i Guds familie, og Han vil aldri miste deg. Du kan velge å gå fra han, men Han velger deg aldri bort.

    Se for deg at du blir rammet av en mystisk sykdom, og du faller om og besvimer. Du holder på å dø.
    Du våkner opp på sykehuset, og kong Harald sitter på sengekanten din. Han smiler og gråter, og sier at han har vært kjempebekymra. Han forteller videre at han sperra av alle flyplassene i Norge, slik at de kunne bruke alle flyene til å hente inn de beste legene i verden for å se på deg. Han hadde samla regjeringen og stortinget og alle hadde blitt enige om å bruke hele årets og neste års statsbudsjett og oljefondet på medisiner til å gjøre deg frisk.
    Slik er Gud for deg.

  • On Den Hellige Ånd

    Johannes 16, 5-15

    Nå går jeg bort til ham som har sendt meg. Og ingen av dere spør meg: Hvor går du hen? Men fordi jeg har sagt dere dette, har sorg fylt deres hjerte.
    Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere.
    Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: Om synd, fordi de ikke tror på meg. Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. Og om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.
    Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men der han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere.
    Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere.

    Denne teksten handler kanskje først og fremst om Den Hellige Ånd, Sannhetens Ånd, som skal gi den hele og fulle sannhet. Men den handler også om elleve disipler som skulle få en stor og tilsynelatende umulig oppgave. Og til slutt handler alt om Jesus.

    Vi starter med at Jesus snakker til disiplene sine. Han ser at de er triste og lei seg, og det er kanskje ikke så rart. Han har akkurat fortalt dem at han kommer til å dø, og at de deretter må gå ut i verden og fortelle om Ham. Jesus selv hadde jo møtt på en del mennesker som ikke likte han, og disiplene visste hvor vanskelig det kunne bli å møte folk av denne typen. De skulle ut til skeptiske og relativistiske grekere, til selvgode og overlegne romere som dessuten hatet jøder og alt som kom fra dem, og en god del andre folk som ikke syntes noe særlig om Israel.

    Disiplene var stumme av sorg. De hadde sluttet å spørre Jesus om hvor han var på vei. De visste at Jesus var blitt upopulær i Jerusalem, og hadde kanskje en anelse om at folkemengden som ropte «hosianna», nå kanskje var tilbøyelige til å rope «korsfest». Hva vil skje når de blir etterlatt alene? De føler seg kanskje hjelpeløs og forlatt.

    Det er da Jesus sier: «Det er til gagn for dere at jeg går bort»
    Jeg tror han sa dette fordi det åpnet for nye muligheter, for ting som aldri hadde skjedd før! Den Hellige Ånd kommer og skal ta bolig i mennesker!
    Guds verk får en ny dimensjon! Det blir globalt!
    Det blir bevist at Jesus hadde rett, og at verden hadde feil.
    Jesus døde, stod opp, og inntok plassen som seiersherre.
    Så sendte han Ånden for å overbevise om synd, rettferdighet og dom, og til å fortsette Jesu undervisning av disiplene.

    Dette med «overbevise» har vært tema for stridigheter siden oldkirken. Hva betyr det å «overbevise» og hvordan foregår dette? Ordet som brukes er opprinnelig gresk og betyr noe slikt som «trekke fram i lyset og avsløre», «overbevise og imøtegå» (ofte i forbindelse med en rettssak), eller til og med «bebreide og straffe». Det er det Ånden skal gjøre med synden, rettferdigheten og dommen.

    Hva er så synd?
    Synd kan være mange ting.
    Kort oppsummert er synd å gjøre mot Guds vilje. Syndens innerste vesen er å ikke tro på Jesus og å ikke ta i mot budskapet fra Gud. Ordet som brukes i Bibelen om synd betyr det samme som å bomme på målet. Jeg har tidligere skrevet et innlegg der jeg har forklart dette (tror jeg).. Dersom synd er å ikke tro på Jesus og ikke ta imot budskapet fra Gud, så har man pr definisjon bomma på målet.

    Hvem er så rettferdig?
    Her finnes det flere tolkninger, alt etter hvem man spør.
    Ordet for rettferdighet som brukes i grunnteksten forekommer bare en gang i Johannes evangelium.
    Er det snakk om vår rettferdighet? Augustin og Luther mente det.
    Meningen blir da at Ånden viser oss at det finnes bare en vei til rettferdighet: at Jesus gikk veien fra Golgata til Faderen. Han ble vår forsoner gjennom sitt liv, sin død og sin oppstandelse. Dette gjør at synder kan tilgis, og at vi kan stå rettferdige innenfor Gud.
    Mange sier at rettferdigheten handler om Jesus selv, og dermed at rettferdigheten er Jesu Kristi rettferdighet. Her kan jeg bare si at Jesus endte sitt liv som urettferdig, dømt til døden av sitt eget folk som en bedrager og gudsbespotter.
    Men Ånden viser at Jesus hadde rett.

    Jesus var Den rettferdige, Den hellige, og Den som gikk Guds vei. Slik ble Guds vilje virkeliggjort. Jesu død ble til Djevelens og mørkets tap. Ånden viser oss at mørkets makt er brutt! Da Jesus ropte fra korset «Det er fullbragt», visste Satan at det var kroken på døra for eneveldet på jorda. Mennesker har fått se at Jesus hadde rett. Det er Åndens verk i verden!
    Ånden får mennesker til å tro på Sannheten: At Jesus fullførte verket, slik det er beskrevet ved apostlene. Jesus sa til disiplene: «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.» Han hadde mer på lager, men disiplene var ikke klare til å bære det enda. Det betyr at de ikke kom til å forstå, huske eller ta i mot det. Det var mer Jesus hadde sagt, som de ikke forstod før etter oppstandelsen, da de hadde fått Den Hellige Ånd. Sannhetens Ånd formidlet resten av lærdommen til dem!

    Ved Sannhetens Ånd fikk disiplene autoritet til tolkning og forklaring av Jesu liv og gjerning. Det er dem vi kan takke for evangeliene som forklarer Jesu frelsesverk for oss i dag. Det er Talsmannens verk, gjennom apostlene som har gitt ord og form til evangeliene. Det kommer fra Jesus. Sannhetens Ånd gjorde at det umulige ble mulig. Ånden gav oss bildet av Jesus Kristus som sier oss sannheten gjennom evangeliene. Ånden ledet apostlene og dermed også Kirken til hele sannheten om Jesus.

    Det finnes noe grunnleggende og avgjørende i apostlenes og profetenes grunnvoll. Det er ikke uten grunn at Den nikenske trosbekjennelse omtaler kirken ikke bare som hellig og katolsk (i betydningen «allmenn» eller «alminnelig») men også som apostolisk. Jesus sammenfatter Åndens verk i tre punkter: Overbevisning om synd, rettferdighet og dom. Det er Ånden som overbeviser om synden, altså vantroen og opprøret mot Gud, og det er den som vitner om rettferdigheten fra Gud, vunnet for oss ved Jesus Kristus i det han fullbyrdet verket og forsonet oss med Faderen gjennom sin død og oppstandelse til sin Far.
    Ånden vitner om dommen. Sannheten om dommen som i Jesu Kristi død seiret over Satan og alt som er vondt! Sannheten om seieren for tilgivelsen og barmhjertigheten som er uten grenser, slik at vi som burde stå under dommen, i stedet står under en nåde og barmhjertighet som er uten grenser.

    Dette er det Ånden vitner om.