Stikkord: Jesus

For jeg skammer meg ikke over evangeliet

For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. (Romerbrevet 1,16 BM11)

Det handler ikke bare om doktrine og om læresetninger, men om Guds egen Sønn. Det er kraft til frelse, og det er aktivt i verden. Det er noe som griper inn i hverdagen vår og som stiller oss opp mot Guds speil. Evangeliet har med seg noe vi alle trenger, nemlig rettferdighet for Gud, og det er bare evangeliet som har med seg denne rettferdigheten.

I alle andre religioner så handler det om at vi må gjøre noe for å fortjene frelse eller utfrielse, og selv om du har oppfylt alt, så kan det fort hende du står i usikkerhet likevel. Slik har noen det med kristendommen også. Og det er kanskje ikke så rart når Bibelen snakker om at Guds lov er nedfelt i vår samvittighet, og dersom vi får dårlig samvittighet for noe, så har vi jo gjort galt imot Gud, og det er farlig! For å rettferdiggjøre oss selv da, så kommer vi fort inn på det de fleste tror, at så lenge man gjør gode ting, og er mer god enn ond, så fortjener man å bli frelst. Gud elsker gode mennesker, og du er da god, er du ikke?

Det er ikke det at det er helt feil. Paulus sier flere ganger at Gud skal belønne enhver etter sine gjerninger. Alle som gjør godt skal få belønning, men problemet er at det ikke er noen som er gode og som gjør godt. Ingen er gode etter Guds standard, og det må jo være Hans standard vi måler etter ettersom det er Hans himmel det er snakk om å komme til. Hele menneskeheten står skyldig fremfor han. Alle mennesker er skyldige i å ikke elske Gud slik han fortjener å bli elsket, og vi behandler ikke vår neste som oss selv. Selv om vi kanskje oppfatter oss selv som gode, så er Guds krav til oss mye høyere, og det med rette.

Vi er alle fylt av baktanker, hat, misunnelse og andre onde tanker og følelser. Men det er til oss Gud har kommet med sine gode nyheter! Evangeliet har med seg forklaringen på hvordan du kan ha et rett forhold til Gud. Evangeliet er en Guds kraft til frelse!

Vi er selv ikke i stand til å bli rettferdige for Gud, men i evangeliet – som er en gave fra himmelen – åpenbares den rettferdigheten vi selv ikke kan skaffe oss! Og evangeliene er svært klare på denne saken: Rettferdigheten kommer fra Gud, og blir gitt til oss gjennom troen på Jesus Kristus. Det handler altså ikke om hva du kan gjøre for Gud, men om hva Gud har gjort for deg!

Kristendommen er det eneste verdenssynet som fungerer på denne måten. Gud visste at vi var falne og svake mennesker, ute av stand til å leve opp til Hans standard. Så han kom ned til oss, levde sammen med oss, og ved at han oppfylte hele loven så ble han det første rettferdige mennesket som noen gang har levd, og som noen gang vil leve. Det gjorde han i stand til å ta på seg all vår synd, og lide den straffen som Gud hadde sagt måtte betales for å bøte for synden. Syndens lønn er døden, og Jesus døde. Den eneste virkelig rettferdige, og helt syndfrie, døde den døden syndere skulle hatt.

Men døden kunne ikke holde på ham, fordi han ikke hadde begått noen synd selv, og i kraft av sin guddommelighet, stod han opp for å vise at han er seierherre også over døden! Det betyr at Jesu rettferdighet betyr at vi kan få leve evig sammen med han!

Vi som ikke er i stand til å legge en millimeter til vår egen frelse, fikk Jesu rettferdighet og det evige liv i gave. Alt er av nåde, og nåden holder.

Og det er ikke noe å skamme seg over! Guds kraft som er i evangeliet er til for deg og meg, og det er noe vi kan få del i. Å tro på Jesus er altså å tro på hvem han er, og stole på at det han sa er rett.

Hvis du ikke har gjort det før, så vil jeg anbefale deg å lese et evangelium, og bli kjent med Jesus. Se hva han sier, og spør Gud om hvordan du kan dele videre det Bibelen gir deg!

2. august 2014
Hvem er Jesus for meg?

Jeg ble for noen dager siden bedt om å holde et innlegg på et møte over dette spørsmålet. Jeg takket selvsagt ja til å få si noen ord, men ti minutter etterpå, så raste det en del tanker gjennom hodet mitt. Hva er egentlig Jesus for meg? Man kan vektlegge spørsmålet på flere måter. Hvem er Jesus for MEG? Hvem ER Jesus for meg? Jeg må innrømme at jeg slet med det ganske lenge før jeg greide å stable tankene mine sånn noen lunde sammen.

Jeg endte opp med et bibelvers. Jesus spurte disiplene sine en gang

«Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» «Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. (Matteus 16, 13b-17 BM11)

Der ønsker jeg å være. Der at jeg kan si «Du er Messias, den levende Guds sønn», og at Jesus kan si til meg at «dette har Gud selv gitt deg å kjenne!» Men det er ikke lett å føle seg der alltid. Følelsen av å være frelst og av å «kjenne Jesus i hjertet» er slett ikke alltid der. Og da kan det være godt å minne seg selv på hvem Jesus er. Ikke bare for meg, men hvem Jesus faktisk ER!

Jesus er Gud selv, født som et menneske. Han gikk rundt på jorda sammen med oss, og opplevde vanskeligheter, gode tider, og han identifiserte seg fullt og helt med oss. Til slutt, etter å ha levd et perfekt og totalt syndefritt liv på alle måter, ble han korsfestet, døde og ble begravd. Etter tre dager stod han opp igjen og viste seg som seierherre også over døden!

Ikke bare betalte han for all vår synd ved å lide døden på korset, men han triumferte over alt vondt, over verden og viste seg som herre over både død og liv! Han for opp til Himmelen og sitter ved Gud Faders høyre hånd. Et menneske! Jesus stod opp fra de døde som et menneske av kjøtt og blod! Han kunne spise, og disiplene kunne ta på han. Dette mennesket lever enda, og han vil at du skal kjenne han. Han vil at jeg skal kjenne han, og jeg vil så gjerne være kjent av han!

Uten Jesus kan du kanskje leve til du blir 80 år, og så dør du. Med Jesus beveger du deg i en god retning, fordi Gud er god. Og denne vandringen fortsetter inn i evigheten! Det handler om en relasjon, og å bli kjent med din skaper og frelser. Det er universets Herre, verdens Frelser. Ikke bare min, men også din.

Paul Washer snakket en gang om et møte med en ung gutt som hadde sagt «Jeg vil bare ha Jesus!», og Paul Washer svarte «Du har ingen ting annet enn Jesus.».

Uten Jesus, har du i grunnen ikke noe håp, fordi livet er kort og døden er evig. Med Jesus har du et håp inn i evigheten, og det er et håp forankret i en grunn som holder! Du har fått til tilbud fra et levende menneske om evig liv sammen med Ham. Vil du ta imot tilbudet fra en Gud som elsker deg uten grenser?

Gud vil ha meg, og jeg må ha Gud.

Hvordan er det med deg?

13. juni 2014
Lov ham og pris ham, vår Frelser og venn
Jeg var på et møte i helga som ble etterfulgt av en lovsangskonsert, og det slo meg hvor forskjellige folk er i måten de lovsynger på. Noen sitter, noen står. Noen lukker øynene, noen har de åpne. Noen løfter hendene, mens andre folder de, eller har de i lommene. Finnes det en riktig eller en feil måte å lovsynge på? Finnes det en riktig eller feil måte å tilbe på?

Møtet i helga hadde høyt volum, elgitar og slagverk, og sanger med fart og rytme. En del folk liker det slik. Andre liker det rolig og kontemplativt. Noen liker moderne lovsang, inspirert av U2 og Coldplay, mens andre liker salmer spilt på piano bedre. Noen igjen liker viser, mens noen liker barokkinspirert orgelmusikk.
Noen folk leser bønnene sine fra et ark, noen forteller Gud det som dukker opp i hodet der og da, mens andre taler i tunger når de ber. Noen tar nattverd hver uke, noen annen hver uke, mens andre tar nattverd mye sjeldnere. Noen lovsynger i nydelige kirkebygg, noen i varehus, huler, eller hjemme hos folk. For enkelte er prekenen senteret i gudstjenesten, mens for andre er det en mindre del.

Så er spørsmålet mitt: Finnes det noe riktig eller galt i dette landskapet?
Ja, det tror jeg det er. Men det som gjør tilbedelse riktig eller galt har ingen ting med om du står eller sitter, eller folder hender eller løfter hender. En kvinne spurte en gang Jesus om den riktige måten å tilbe på, og da svarte han:

Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. (Johannes 4:23 BM11)

Å tilbe i ånd betyr at du mener det. At du tilber med innsiden ut, og ikke bare går gjennom følelsene du får der og da.
Å tilbe i sannhet betyr at du tilber den eneste sanne Gud, og ikke en eller annen avgud du har lagd deg. Det betyr at du er sann mot ordene og tankene du tar med deg inn i lovsangen. Du prøver ikke å imponere noen ved å stå og synge.

Gjennom historien så har kristne vært enige om enkelte nøkkelelementer i tilbedelse:
- Lovsang. Å gi lov og pris til Gud med ord og sang.
- Bekjennelse. Tilbedelse betyr å erkjenne hvem Gud er (hellig og god) og hvem vi er (ikke så hellige og ikke så gode) i relasjon til ham. Det betyr å innrømme og bekjenne vår synd, og akseptere Guds tilbud om syndenes forlatelse.
- Bønn. I lovsang og kanskje spesielt i tilbedelse, så snakker vi direkte til Gud om det som ligger oss på hjertet. Det er våre og andres behov). Men det er også å erkjenne hva som ligger på Guds hjerte (Hans ønske om kjærlighet og rettferdighet, og forsoning med verden)!
- Høre Guds ord. Det betyr å lese Bibelen. Det betyr å lytte til hva Gud sier til deg gjennom musikken, preken og alt annet som skjer i tilbedelsen.
- Huske Jesu offer. Dette skjer tydeligst gjennom nattverden. Å tenke på hvordan Gud har reddet oss fra syndens konsekvens er midtpunktet i tilbedelsen!
- Respondere på Guds kjærlighet. Tilbedelsen slutter ikke når møtet er over. Tilbedelse betyr at vi går fra møtet med en overbevisning om Guds storhet og godhet som gjør at vi adlyder og ærer Ham gjennom hele uken!
Før vi kommer sammen for å lovsynge vår Herre og Gud, så be om å få disse kvalitetene. Det vil gjøre at lovsangen blir mye mer betydningsfull og uunnværlig!
10. juni 2014
Hvorfor er det så mye ondskap i verden?

Jeg har noen spørsmål som dukket opp i hodet mitt mens jeg leste overskriften.

Hvorfor diskuterer vi problemet med ondskap, egentlig, hvis det ikke finnes noen Gud? Hva definerer hva ondskap er? For å ha ”ondt”, må man ikke da ha et objektivt ”godt”, som ondskap måles mot? Og hvis det finnes et objektivt ”godt”, må det ikke da finnes en Gud som har skapt det som er godt?

Hvem definerer hva objektiv moralsk ondskap er?

Hvordan forstår vi problemet med ”godt”?

Hvis det finnes ondskap, så må det finnes godhet, men hvorfor finnes det godhet, og ikke bare ondskap hele tiden?
Folk tror at det ondes problem er noe som bekjemper tro på Gud, men bare det at vi kan stille spørsmålet i utgangspunktet er å ta utgangspunkt i at det finnes en universell normativ kilde til en god verden, og at ondskap er en feil ved verden.

Hvordan svarer kristendommen på dette spørsmålet?
Når man går gjennom religionene og filosofiene i denne verden, er en av tingene som går igjen at ondskap blir forklart som at ”det er bare sånn det er”. I kristendommen er det ganske annerledes. Verdens opphav er treenigheten som i evighet elsker hverandre, og ut fra deres felles kjærlighet til hverandre og deres glede over hverandres eksistens lagde de sammen en verden som reflekterer den gleden og kjærligheten. Mennesker med fri vilje, skapt i Guds bilde, valgte å ikke lenger være bærere av det bildet. De ville være Gud selv. I stedet for å være månen som reflekterer solas lys, ville de være sola selv.
Som et resultat av den ulydigheten, og bruddet på pakten med Gud, er hele menneskeheten kastet ut i synd og fordervelse.

Det finnes ingen god filosofisk forklaring på det ondes problem, fordi det er utenfor vår fatteevne. Likevel fins det en historisk løsning på det ondes problem, og det er Jesu død, begravelse og oppstandelse!
Jobs bok i Bibelen har ofte vært utgangspunktet for å snakke om lidelsens problem, som er nært knyttet til det ondes problem. Der er spørsmålet ”Hvordan kan en god Gud tillate lidelse?” Der hører du mange svar frem og tilbake, på samme måte som mange teologer og filosofer snakker. Men etter å ha hørt på alle forslagene på svar, så sier Job

Jeg vet at min gjenløser lever. som den siste skal han stå fram i støvet. Når huden er revet av meg og kjøttet er borte, skal jeg se Gud. Mine øyne ser, det er jeg som får se ham, ikke en fremmed. Mitt indre fortæres av lengsel! (Jobs bok 19, 25-27 BM11)

Det er vårt håp. Jeg vet ikke hvorfor Gud tillater ondskap, men Bibelen sier en del om hva Han har gjort med det. Han har tatt på seg skylden vi ikke kan betale og har med det omgjort den dommen og forbannelsen som vi mennesker har lagt på verden. Han gjorde opp dommen og betalte prisen. Og han stod opp igjen, frigjort fra syndens og dødens bånd, så han kunne være den første frukten! Den første i en ny skapelse!

Så vi kan være sikker på at Han som stod opp fra de døde tredje dag etter skriftene er pålitelig når han sier at

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» (Johannes Åpenbaring 21, 24-25a BM11)

Frem til da kan jeg ikke si at jeg forstår Guds tanker.

Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg, summen av dem er ufattelig! Teller jeg dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg. (Salme 139, 17-18 BM11)

Jeg har ikke de filosofiske svarene, men det vil bli gjort klart! Hvordan kan jeg vite det? Jo, fordi det allerede har blitt det i Jesu død og oppstandelse.

21. mai 2014
Forsoning

Jeg tenker at forsoning kan være tre ting.

Du kan forsone deg med noe. Du kan bli forsont med noen, og Gud kan forsone seg med deg. La oss gå gjennom de tre i rekkefølge.

Vi har sikkert sett slike amerikanske TV-programmer der en eller annen lat mann kommer hjem fra jobben, og kona har jobbet hele dagen med klesvask og barnepass, og han setter seg rett ned og forventer at hun skal fortsette å jobbe mens han slapper av.
I andre tilfeller har vi kanskje en mann som slår kona si fordi hun ikke har gjort alt slik han så for seg.
Det står i Bibelen i første Johannes 1,8:

Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. (1. Johannes 1,8 BM11)

Dersom du slår kona di, så vit dette: Gud lar ikke en ugjerning gå ustraffet. Å mishandle en Guds datter vil utvilsomt få Guds vrede til å vendes mot deg, og det forferdelig å havne i Guds hender!

Hvis noen gjør noe galt mot deg, hvordan er det riktig å reagere?

Det heter at man må legge det vonde bak seg og gå videre i livet. Men hvordan gjør man det? Det fins ingen bruksanvisning på det!
Hva om noen gjorde noe som var så vondt mot meg at jeg ikke kan bare «la det gå»? Det gjør vondt, og tankene vil ikke forsvinne. Hvordan «legger du det bak deg»?

Jeg tror ikke det er mulig å legge alt mulig bak seg. Noen ting er så kjipe og vonde at de henger fast på deg resten av livet. Det gjør kanskje at dersom du forsøker å «legge det bak deg», og «komme deg videre i livet», så greier du ikke det. Da kan du få skyldfølelse på toppen av det hele, og ingen er tjent med å få sorg oppå sorg.
Den oppleste og vedtatte sannheten om at «du må komme deg videre i livet», går ikke an å leve opp til.
Den som leste opp og vedtok at «man må komme seg videre i livet, og glemme det», kan umulig ha blitt utsatt for noe spesielt ille.

Vi har kanskje et ganske teoretisk forhold til store krenkelser og svik. Uten å ha opplevd det kan vi tro det er enklere enn det rent faktisk er, å gå videre. Det betyr ikke at det ikke er viktig.
Hva er det verste noen har gjort mot deg?
Husker du hva det var? Kjenner du litt av følelsen enda?
Sånn er det nemlig. Hvis det du har opplevd er ille nok, så henger det med deg og påvirker deg hver dag resten av livet, og det er heller lite du kan gjøre med det.
For livet leves ikke i fortiden, det leves her og nå. Mange forfølges av fortidens spøkelser i en slik grad som gjør det er umulig å leve et god liv.

Tilgivelse og forsoning

Hva er forskjellen?
Tilgivelse er noe man bestemmer seg for. Det innebærer å si, først og fremst til seg selv, at man ikke vil bære nag.
Forsoning innebærer å akseptere og integrere det som har skjedd som en del av din historie det er mulig å leve med. Forsoning med andre innebærer både tilgivelse og fornyet tillit.
Forsoning innebærer at du blir venner med den som har gjort noe galt mot deg. Tilgivelse trenger ikke innebære dette.
Dersom vi mennesker er dårlige på tilgivelse, så er vi desto dårligere på forsoning.

Da Gud skapte mennesket

så skapte han det uten synd, men med mulighet for å synde. Jeg har noen ganger tenkt «kunne ikke Gud bare ha satt det teite treet oppå en klippe, der vi ikke kunne få tak i det?»
Da hadde hverken Adam eller Eva rukket opp for å hente frukten, og mennesket ville fortsatt levd i fred i hagen, tenkte jeg. Men etter å ha tenkt gjennom saken, så tror jeg ikke poenget er å frata oss muligheten. Hvis det ikke hadde vært treet, så hadde det vært noe annet.
Om Gud ikke hadde gitt oss muligheten til å synde, hadde vi ikke hatt frihet, egentlig. Med friheten så følger det at vi har mulighet til å synde og såre.
Og dette gjelder ikke bare mellommenneskelige forhold.

Saken er at vi har alle gjort noe som har såret Gud så mye at han ikke kan «la det gå». Du tenker kanskje «Jeg er da ikke så ille», eller «Gud tilgir meg nok», men husk hva jeg sa om tilgivelse og forsoning. Gud er både hellig og rettferdig, og han elsker oss. Det betyr at tilgivelse ikke er nok. Han vi ha et forhold til oss, og at vi skal stå i et far – barn forhold til Han. Da må det forsoning til.

Forsoning er et sammensatt ord

For og soning.
Gud sier at syndens lønn er døden. Vi har gjort så mye synd at vi virkelig fortjener døden, til og med etter menneskelig målestokk. Hvis du er uenig i min påstand, så tenk på et land hvor dødsstraff er tillatt. Så tenk deg at jeg er et skikkelig godt menneske. Jeg gjør så lite som fem synder om dagen. Det er fem lovbrudd på Guds hellige lov, hver dag. Hvis jeg lever til jeg blir 70, så har jeg utført 127.000 lovbrudd. Det er mer enn nok til å få deg dømt til døden i ganske mange land her på jorda, og det er etter en mye lavere målestokk enn Gud måler oss etter. Syndens lønn er altså døden, og det er en straff ingen kan unnslippe.

Gud så det, og ønsket ikke at vi skulle dø. Ikke på grunn av at det er noe elskelig med oss, men fordi Han er hellig og rettferdig. Han valgte da å ta straffen for våre lovbrudd på seg selv. Jesus tok straffen, så vi skulle slippe. Gud visste at vi ikke ville klare å leve perfekt, og derfor kom han ned til oss i stedet, for å forsone oss med seg selv. Jesus sonet, så vi ble forsonet.

Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og gav oss forsoningens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss. (2. Korinterbrev 5,18-19 BM11)

Jesus tok straffen, og går foran oss inn til Gud. Det betyr at vi kan stå rene og rettferdige foran Gud, fordi Gud ikke ser alt det gale vi har gjort, men bare Jesu plettfrie liv og vesen. Jesus betalte straffen ved å leve et syndefritt liv, og deretter betale syndens lønn.

Gud visste at vi kom til å trenge forsoning

Gjennom Jesus er du et perfekt menneske. Ved troen har du fått mange og store synder tilgitt, og det gjør at vi skylder andre å se gjennom Jesu briller, for å si det på den måten.

Se det positive i deg selv og andre!
For livet leves her og nå, og det er fullt av muligheter. De fleste mennesker vil oss bare godt og fortjener at vi stoler på dem. Veien dit er ikke alltid lett, men den er viktig og nødvendig.
Still deg selv spørsmålet: Hva er bra i livet mitt?
Hva betyr det for deg at Jesus har gjort deg ren og rettferdig? Har du tatt imot Jesus som din Herre og Frelser?
Hva har det å si for hvordan du kan møte andre mennesker?
Gud har forsonet seg med oss. Hvordan kan vi forsones med andre?

Det føles kanskje ikke lett å komme seg «dit» hvor man kan åpent og ærlig si «Jeg tror på Jesus, og at han døde for meg». Kanskje trenger du hjelp for å nå dit. Kanskje er du en av dem som alltid har trodd, og som står trygt i din barnetro. Kanskje er du tvilende og er usikker på hvordan du skal forholde deg til dette med Jesus. Uansett hvor du er, så tror jeg denne andakten har talt til deg. Hvis du trenger en til å hjelpe deg det siste stykket på veien mot Jesus, så ta kontakt med nærmeste kirke eller menighet som tror på Jesus som Herre og Frelser.
Tro. Det er det som skal til. Jesus har gitt sitt liv for deg, og alt han ber om til gjengjeld er at du skal tro på at han har gjort det han har gjort.

7. mai 2014
Ingen fordømmelse

Så er det da ingen fordømmelse for de som er i Kristus.
Å ikke ha noen fordømmelse er et juridisk språk. Det betyr å ha blitt funnet uskyldig i anklagen, at du slipper rulleblad og dom. Ved Guds nåde vil de som tror på Jesus Kristus ikke bli fordømt av Gud. Vi har gått over fra døden til livet!

Bibelen lærer oss at ethvert menneske vil bli stilt foran Guds trone for å få en endelig og avgjørende dom (2. Korinterbrev 5, 10), og Kristus selv vil være dommer. Men de kristne vil ikke bli funnet skyldige på dommens dag (Johannes 3, 18 og Matteus 25, 32-34).

Men det å ikke ha noen fordømmelse vil si mer enn frifinnelse på dommens dag. I Romerbrevet 8,1 snakker apostelen Paulus i presens, nåtid. Legg også merke til ordet ”derfor” som peker tilbake på Romerbrevet 7, 21-25. I kapittel 7 forteller Paulus om en kamp som alle troende erfarer. ”Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.” , og ”Jeg ulykkelige menneske!”
Paulus uttrykker sitt hat mot den syndige naturen som går til krig mot den nye naturen i Kristus. Paulus hater synden han begår, men han er også takknemlig for at han har blitt satt fri fra slaveri til synd. Han har nå muligheten til å gjøre det som er bra fordi Kristus har satt han fri.

Paulus tar dette et skritt videre i Romerbrevet 8 når han sier at troende ikke bare er fri fra syndens slaveri, men de er fri fra følelsene og tankene som har en tendens til å bringe med seg følelsen av fordømmelse for den kristne når han begår synden.
Kristne er fri fra ”syndens lov”, som betyr at selv om man vil begå synd, har loven ingen ting å fordømme han for, fordi Jesus har oppfylt loven helt perfekt. Fordi den troende er i Kristus, har en gleden av å bli regnet som rettferdig, rett og slett fordi Kristus er rettferdig!

For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro. (Filipperne 3, 9 BM11)

Paulus peker på at ekte kristne selv om de sliter med synd, ikke vil leve ”etter kjødet”, det vil si at de ikke vil leve i konstant synd. Paulus sier at vi ikke trenger å frykte fordømmelse fordi vi kan komme til Gud som vår kjærlige, tilgivende Far.

Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn. (Romerne 8, 15-16 BM11)

Kristne som stadig tenker tilbake på tidligere synd og skammer seg over den burde heller ”glemme det som er bak og strekke seg etter det som ligger foran. (Filipperne 3,13)
Som kristne må vi forstå at vår rettferdighet kommer fra Kristus og fra hans fullbrakte verk på korset, og ikke i det vi er eller gjør. Vi kristne kan finne trøst i vissheten om at vi har blitt adoptert inn i Guds familie, og har blitt gjort til arvinger og medarvinger sammen med Kristus (Romerne 8, 17).

For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. (Romerbrevet 8, 38-39)

10. april 2014
Det er bare Jesus som holder

Jesus led døden på korset for deg og meg. Han fikk smake Guds vrede over all synd, slik at Gud kunne ha fellesskap med deg.
Jesus stod opp igjen, slik at det ikke skal finnes fordømmelse for de som tror.

For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus. Han døde for oss for at vi skal leve sammen med ham enten vi våker eller sover. (1. Tess 5, 9-10 BM11)

Han har gjort det mulig for deg å tro på han.
Slik at enten du sover eller er våken, skal du kunne tro på Han og leve sammen med han.
Han døde for å ødelegge døden, synden, og alle mørkets makter. Han gjorde det på korset, for deg. Det er noen av dere som leser dette som ikke vil ha del i det Kristus har gjort, og som derfor ikke kan ha noe håp om noe annet enn fordømmelse. Les dette:
Jesus Kristus døde for dine synder. Legg ned opprøret, og ta imot evangeliet om Jesus, Guds sønn, den rettferdige som døde for dine synder. Han stod opp på den tredje dagen og triumferte over sine fiender. Han regjerer til han har lagt alle sine fiender under sine føtter. Tilgivelse for syndene og et rett forhold til Gud kommer gjennom troen på Jesus og det han har gjort for deg, og kun gjennom det.
Ved tro alene.
Ikke vær sterk i deg selv, for den styrken vil ikke være der når du trenger den. Tro på Jesus, han er det eneste som holder.

Les evangeliet, og la det styrke deg. Troen kommer fra ordene, og ordene står i Bibelen. Og det er bare troen som kan redde deg fra fordømmelsen.

22. februar 2014
Vranglære – hvordan forholde seg til det

Mine barn, dette er den siste tid. Dere har hørt at Antikrist skal komme, og mange antikrister har alt stått fram. Derfor vet vi at dette er den siste tid. De kom fra oss, men de var ikke av oss. Hadde de vært av oss, ville de blitt hos oss. Slik skulle det bli klart at ikke alle er av oss. Men dere er alle salvet av Den hellige og kjenner sannheten. Jeg skriver ikke til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den og vet at ingen løgn kommer fra sannheten. Og hvem er løgneren, om ikke den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen. Den som fornekter Sønnen, har ikke fellesskap med Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også fellesskap med Faderen. La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli værende i dere. For dersom det dere har hørt fra begynnelsen, blir i dere, vil også dere bli værende i Sønnen og i Faderen. Og dette er det han har lovet oss: det evige liv.
Når jeg skriver dette, tenker jeg på dem som fører dere vill. Men salven dere har fått fra ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. For hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i ham, slik den har lært dere. (1. Johannes 2, 18-27 BM11)

Vi nærmer oss tiden da Jesus skal komme igjen, og det vil bli mer og mer vanskelig å skille mellom usunn og sunn forkynnelse og lære. Bibelen gjør det helt klart at mange falske lærere (antikrister) vil komme for å bedra troende før den tiden kommer at Antikrist står i templet gjør seg selv til gud.

Forførelse kommer i mange former, men for enkelhets skyld skal vi diskutere de tre viktigste formene som vanligvis brukes til å spre falsk lære. Disse tre formene for bedrag er også de kriteriene som vanligvis brukes til å avgjøre om en gruppe kan kategoriseres som en sekt.

Bedrag er ofte pakket inn i sannhet.

Enhver person eller gruppe som ønsker å lure deg vil ikke komme rett ut og fortelle deg sine intensjoner. Hvis noen gikk opp til deg og sa: «La oss gå og tilbe Satan», så ville du vært i stand til å gjennomskue det ganske kjapt.

På den annen side, hvis noen kommer opp til deg og sier: «Vi tror at Jesus var en klok lærer med et godt hjerte, men han var bare et menneske», så burde du som kristen forstå at du akkurat har blitt servert et stort stykke vranglære. Alle andre har ikke like lett for å forstå hva som er feil med setningen.

Men jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus. (2. Korinterbrev 11,3 BM11)

Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til demoners lære fra løgnaktige hyklere med avsvidd samvittighet. Disse forbyr folk å gifte seg og krever avhold fra mat, den som Gud har skapt for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot den med takk. (1. Timoteus 4,1-3 BM11)

Forførelse forvrenger sannheten om hvem Jesus er.

Jeg er ikke kjent for å være rund i kantene, og jeg kommer av og til med uttalelser som kan støte folk. Jeg skal nå komme med enda en, men jeg tror og mener at det handler om kjernen i vår tro. Dersom en person eller menighet prøver å fortelle deg at Jesus ikke var Gud, at Han var bare en mann (eller noe annet enn Gud), da de er falske lærere om kristendommen. De er vranglærere og har plassert seg selv utenfor den kristne troen.

Som kristne er det en ting vi ikke kan være uenige om. Mange grupper hevder å være kristne, men hvis de fornekter Jesu guddommelighet, er de vranglærere. Bibelen gjør det klinkende klart at Jesus var og er Gud. Og, hvis noen kommer og sier til deg at vi kan bli guder vi også, så kan du med god samvittighet si til vedkommende at det har han ikke fra Bibelen, og han har dermed satt seg over Gud og kan ikke kalles en kristen.

Jeg kommer til å liste opp noen vers fra Bibelen her som sier noe om Jesu guddommelighet, og jeg vil oppfordre deg til å merke av stedene i Bibelen din, slik at når du blir kontaktet av folk som hevder at Jesus ikke er Gud, så kan du vise til hvorfor de tar feil.

Mange kristne er åndelig utslitt etter møte med sekter og grupper fordi de ikke vet hvordan de skal forklare hva de mener. Å bare si: «Vel, jeg tror slik og slik fordi det står i Bibelen» hjelper ikke når de blir utfordret til å vise hvor det står.

Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.» (Johannes 8,58 BM11)

Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss. (Matteus 1,23 BM11)

Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild.
Men om Sønnen: Din trone, Gud, står til evig tid, din herskerstav er rettferdighetens septer. (Hebreerbrevet 1,7-8 BM11)

Se også Johannes 10, 30-33, Johannes 1, 1, Mika 5, 2, 1. Timoteus 3, 16, og Johannes 5, 18 for å nevne noen. Det er litt vanskelig å argumentere for at Jesus ikke er Gud når Faderen selv sier til Jesus i Hebreerne 1, 8 : «Din trone, Gud» Det er ett vers som binder tungen på vranglærerne.

Vranglære sier at vi er frelst av gjerninger og ikke av nåde.

Alle kristne er frelst av Guds nåde og ikke av hva vi gjør eller har gjort. Vi har aldri og kommer aldri til å bli i stand til å fortjene frelse. Det er bare ved å tro på Jesus, og hans verk for oss på korset at vi blir frelst.

Mange sekter tror at hvis de gjør nok, eller gjør de riktige tingene, så blir de frelst. Alle som forteller deg at du må holde visse menneskeskapte lover for å bli frelst, er en vranglærer. Det er mange religiøse grupper som har en form for kristendom som pålegger loviskhet i Guds navn. Men husk at du er frelst enten av nåde eller av gjerninger. Det kan ikke være begge deler.

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. (Efeserbrevet 2,8-9 BM11)

I Galaterne 1, 6-9 blir vi bedt om å være forsiktig for ikke å bli lurt av vranglærere. Paulus tok falsk lære veldig seriøst. Han fortsetter med å si at hvis noen underviser et «annerledes» evangelium enn det han forkynte, så skulle de være forbannet. Det Paulus sier er «la dem dra til helvete!»
Dette er ganske sterke ord.

Det undrer meg at dere så raskt vender dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og til et annet evangelium, men det finnes ikke noe annet, det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi forkynte dere, forbannet være han! Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, forbannet være han! (Galaterbrevet 1,6-9 BM11)

Paul stopper ikke der. I Galaterne 3, 1-3 fortsetter han med å si at hvis vi godtar falsk undervisning da vi har blitt forhekset.

Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere, dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som den korsfestede? Svar meg på én ting: Fikk dere Ånden ved lovgjerninger eller ved å høre og tro? Er dere så uforstandige? Dere begynte ved Ånden, vil dere nå fullføre med kjøttet? (Galaterbrevet 3,1-3 BM11)

Paulus gjør det veldig klart at falsk lære er en alvorlig sak. Jeg oppfordrer deg med dette til å gjøre det til en prioritet å vite hva du mener. Vi lever i en tid da mange kristne faller for bedrag og vranglære. Menn og kvinner av Gud som burde vite bedre har falt for vranglære og er dermed på vei bort fra troen.

Som etterfølgere av Jesus Kristus er det viktig at vi er forankret i de grunnleggende prinsippene som Gud lagt ut for oss som troende. Mange har allerede begynt å føre vranglære inn i kirker og hjem. Vær forberedt. Vit hva du mener.

Husk, du er den eneste som er ansvarlig for hva du mener. Du kan ikke skylde på noen andre for dine beslutninger. Det er ikke opp til dine venner, din ektefelle, dine foreldre, eller din prest eller pastor å fortelle deg hva du skal tro. Det er opp til deg selv.

8. februar 2014
Tidsklemma

Tidsklemma.

Vi kjenner alle på den av og til, håper jeg.
Av og til føler jeg at jeg har fått så mye å gjøre at jeg ikke har tid til å lese i Bibelen og be. Enten føler jeg at jeg trenger søvn, og når jeg våkner opp, så er både kropp og sinn allerede i gang med å pløye gjennom dagens gjøremål. Og man får aldri nok søvn.
Jeg vet at jeg som driver en kristen blogg burde ta meg tid til å være sammen med Gud, og utvikle mitt forhold til Han. Jeg vet at jeg ikke kan gi videre noe uten å ha fått det først, og for å få noe fra Gud, må jeg ta meg tid til å lytte til Han. Men gjør jeg det?
Viser jeg med mine ord og handlinger at jeg ikke synes jeg har det for travelt, eller at jeg føler at jeg har «ting såpass på stell» at jeg ikke trenger å sette med ned ved Hans føtter?
Eller stoler jeg ikke på at å tilbringe tid med Gud er avgjørende for mitt liv, mitt ekteskap, min jobb, og for det jeg har å legge ut på denne nettsiden?

Denne uken har Gud minnet meg på hvorfor jeg er sliten, uinspirert, trøtt og umotivert til å lese i Bibelen. Jeg løper rundt og tjener Gud, men tar meg ikke tid til å sette meg ned ved Hans føtter og lytte til hva Han vil si til meg.

Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la det regne brød ned til dere fra himmelen. Hver dag skal folket gå ut og sanke en dagsrasjon. Slik vil jeg sette dem på prøve og se om de følger min lov eller ikke. (5. Mosebok 16:4 BM11)

Hver morgen sanket hver enkelt så mye mat som han trengte. Når solen begynte å varme, smeltet det., (5. Mosebok 16:21 BM11)

Israelittene spiste manna i førti år, til de kom til bebodd land. De spiste manna helt til de kom til grensen mot Kanaan (5. Mosebok 16:35 BM11)

Tusenvis av år før Gud sendte sin Sønn Jesus til jorda, viste han at vi har et behov for å tilbringe tid med livets brød fra Himmelen: Jesus selv!

Jesus er brødet fra Himmelen.
Jeg må spise det daglige brødet for å ha åndelig næring.
Jeg må plukke med meg så mye jeg trenger for i dag, men det vil ikke være nok for i morgen.
På morgenen er den beste tiden for å samle denne maten, før dagen starter.
Beskjeden Gud har til meg i dag vil forsvinne dersom jeg ikke plukker den opp og tar den med meg.
Dette er måten jeg vil få næring på frem til Han henter meg hjem til seg.

Jesus er ikke bare noe vi kan ta med oss, men Han var et godt eksempel for oss også. Jesus hentet påfyll hos Gud før viktige hendelser som: Da Jesus valgte sine tolv disipler, helbredelse av syke, forkynnelse, og utdrivelse av onde ånder.
Da han åpenbarte sin herlighet (Lukas 9:28 – 36)
Da Jesus ble døpt (Lukas 3:21 – 22)
Da han ble korsfestet (Matteus 26:36)

Hvis Jesus trengte styrke for å ta jobben Gud hadde plassert på hans skuldre, hvor mye mer trenger ikke jeg det da?

Det er sånn at når jeg forsømmer denne daglige rutinen, så kan det gå helt fint den dagen. Det kan gå ganske bra en god stund, men til slutt, etter en stund, har det mye å si. Brønnen tømmes, jeg blir sliten, uinspirert, trøtt og umotivert til å lese i Bibelen. Jeg blir en målskive for synd, stolthet og hardhjertethet. På grunn av dette er jeg tvunget til Hans føtter igjen, og jeg blir minnet på at jeg trenger Jesus og at det er godt å være hos Han. Jesus er mitt brød for dagen, og hos Han er det næring å få. Og Jesus lover at hvis jeg fylles opp av Han, skal jeg aldri sulte! For et løfte!

Bestem deg i dag du også for å tilbringe tid med Jesus hver dag! Bestem deg for at du ikke vil gå glipp av hva Han har å si til deg i dag! Han har et ord til deg i dag, som vil være borte i morgen. Be «Gi oss i dag vårt daglige brød»

14. januar 2014
Hva må til for å tro?

Evangeliene er spesielle tekster. De er skrevet ned for at vi skal komme til tro. Lukas sier i begynnelsen av sitt evangelium at det han har skrevet er for å vise at nyhetene er pålitelige.

Ved å lese, kommer man til tro på at Jesus er Messias, Guds sønn.

Men hva må til for at noen skal komme til tro?

I Johannes 20 møter vi Maria. Hun leter etter Jesus, og tror noen har tatt han. Hun har altså sett at graven er tom. Oppstandelsen har skjedd, men hun tror det ikke, og hun vet det ikke. Så møter hun en person som hun mistenker har flyttet på Jesus. Det er Jesus selv hun spør, men hun innser det ikke før Jesus sier navnet hennes. Da kommer hun til tro!

Disippelen Tomas hadde hørt de andre disiplene si at Jesus var blitt levende igjen, men han greide ikke å tro det. Han nektet for at døde kunne bli levende igjen, all fornuft tilsier at det ikke skal gå an. Han trengte et møte med Jesus, og det fikk han. Det førte til at Tomas sa «Min Herre og min Gud».

Det hjelper ikke å høre om Jesus for å tro på han. Det hjelper heller ikke å vite masse om han, og tro at han har eksistert. Man trenger å få et møte med Jesus. Ordene om Jesus må bli gjort virksomme av Jesus selv.

Johannes skrev for at mennesker som ikke hadde sett Jesus selv, skulle komme til tro. Vi trenger altså ikke se Jesus med øynene for å møte han og for å tro på han. «Salige er de som ikke ser, og likevel tror» står det i Bibelen.

Det står også «Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren.»

Å søke Jesus er å henvende seg til han. Jesus vil henvende seg til deg på en måte som gjør at du forstår at det er Han. Han står klar og venter på å få kontakt med deg. Søk Jesus av et helt hjerte, så vil han la deg finne det du leter etter!

9. januar 2014
Jesus kommer gjennom stormen

Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.» Han fortalte dem en lignelse: «Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.» (Lukas 21:25-36 BM11)

Jesus forbereder oss på at det kommer til å bli et voldsomt uvær før han kommer igjen. Himmelens krefter skal rokkes. Det betyr at strukturene som holder skaperverket sammen, kommer til å bli ristet, snudd opp ned, og tøyd. Havet kommer til å koke. Det kommer til å bli et slikt vær at folk blir redde. De vil bli slått av redsel over alt det fryktelige som kommer over verden.

– Men når det skjer, skal dere løfte hodet. Dere skal ikke være redde. Det er jeg som kommer gjennom stormen, sier Jesus.
Jeg kommer for å berge dere.

Du kommer til å bli redd. Jeg kommer til å bli redd. Men vi skal huske på det Jesus har sagt: Dere skal ikke være redde. Løft hodet! Det er jeg som kommer.
Det var akkurat som den gangen disiplene rodde over Genesaretsjøen. Plutselig kom Jesus på bølgene. De ble livredde fordi de trodde det var et spøkelse. Sånn blir det kanskje med oss også. Vi kommer til å bli livredde. Vi føler oss så svake. Men så kommer Jesus, og han sier: Frykt ikke, det er meg.

Sånn blir det på den dagen. Derfor sier han fra på forhånd om alle de forferdelige tingene som kommer til å skje, slik at vi kan være forberedt på hva som kommer. Det ser fælt ut, men det er en god ting. Det er som når treet i hagen skyter skudd om våren. Det er like før det blir sommer! Det er like før frelseren kommer, og vi kan være glade!
Det er det beste som kan skje! Slik vil Jesus lære oss til å tenke om den dagen vi kaller dommedag. Da blir det slutt på menneskenes stolthet, selvsikkerhet og synd. Det blir angst og redsel, og alt faller i grus. Det er et godt tegn, for det betyr at Jesus kommer. Det er slik Jesus lærer oss å tenke.

La alle andre senke hodet og krype i skjul. Dere skal rette dere opp og løfte hodet. Det er jeg som kommer.
Slik lærer Jesus oss å møte dommedag. Det skal være stor glede innerst inne i oss. Selv om kroppen vår skjelver – vi klarer ikke la være, så er det en stor glede innerst inne i oss. Det er Jesus som kommer!

Det ser fælt ut, men det er noe godt som skjer. For gjennom stormen som kommer, roper Jesus at vi ikke skal være redde. Han kan ikke komme på noen annen måte, for veldige murer står imot han. Verden har bygd store murer for å holde han ute. Men når han kommer, må alle disse murene ramle ned. Menneskenes stolthet og selvsikkerhet må bryte sammen. Det kan ikke skje på noen annen måte.
Men det er Jesus som kommer. Det er noe godt som skjer. Derfor kan vi være glade.

Kristne er nødt til å forsøke å lære dette slik at vi ikke mister troen når dette begynner å skje. Jesus har sagt det på forhånd. Han vet at noen kristne kommer til å møte dette. Det kan godt komme til å bli oss. Det har gått mange generasjoner med kristne i graven som aldri fikk oppleve det. Det er ille å måtte slippe alt, ikke ha kontroll med noen ting lenger, bare synke i mørke. Hvis vi ikke hadde Jesus, hadde vi hatt all grunn til å være fortvilt!
Det er mange av de som tror på Jesus som har begynt å rope «Jesus kom, kom snart! Vi holder ikke ut dette!».

Det er kanskje det Jesus har ventet på. At vi kristne skal begynne å rope på han. «Nå må du komme Jesus! Du må komme og rydde opp. Det er fælt i verden , og vi har det vondt!»

Og Jesus sier: Jeg kommer. Men da må dere være forberedt på at det kommer til å skje ganske voldsomme ting. Når jeg kommer, vil det bli et veldig stormvær, og da blir alle stolte mennesker på jord vettskremte. Men bare hold ut. Jeg kommer snart!

Ja vel, han kommer snart. Vi skal holde ut. Vi skal ikke gi oss. Vi skal stå fast på Gud ord og vitne om at det er Jesus, Herren. Han kom, og han kommer igjen nå.

Vi skal ikke gi etter når verden sier: «Det er ikke sikkert det er sant det som står i Bibelen. Det går sikkert an å lese på en helt annen måte enn det som står i Bibelen og i budene. Det andre har sagt kan være like rett.»
Vi skal holde fast på det Jesus har sagt. Vi skal holde det frem for verden, for det er sannheten. Vi skal ikke la oss skremme, og vi skal ikke gi opp. Vi skal holde ut til Jesus kommer. Han kommer snart! Hold ut!
Den som holder ut til enden, skal bli frelst. Det er et av løftene Jesus har gitt oss.

Det er dette som er vår oppgave nå, når det blir vanskelig å være kristen. Det ser ut som at verden rundt oss blir sterkere og tøffere, og det blir vanskeligere å tro på Jesus. Men vi har fått løftet om at dersom vi holder ut, skal vi bli frelst.
Og da skal vi ikke trenge å være redd for den store dagen da Jesus kommer!
For også for oss kristne er teksten om Jesus gjenkomst, dommedag, stor og skremmende. Selv om det er skummelt, og vi kjenner skuta rulle under føttene våre, så er det som om Jesus kommer gående mot oss på vannet for å redde oss. Vi skal få løfte hodet og være glade når alle disse tegnene begynner å gå i oppfyllelse. Tegnene om sol og måne og stjerner og himmelens krefter som blir rokket, og hav og brenninger bruser og menneskene blir livredde og fryktelige ting skjer. For Jesus er her. Sommeren er her. Det er Jesus som kommer!

Alle de vante tingene ramler sammen. Men hold fast på Guds ord. For Jesus sier: Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri i evighet forgå.

Når du holder fast i ordene, holder Jesus deg.

22. august 2013
Ekteskap vs. samboerskap

Lørdag kveld hørte jeg en flott andakt om samboerskap og ekteskap, og om samliv og realistiske og urealistiske forventninger.
Jeg skal forsøke å gjengi noen tanker jeg fikk underveis, og noen refleksjoner jeg som ektemann gjorde meg mens jeg satt og hørte på.

Ekteskapet er uten tvil under stort press. Samboerskap er den dominerende samlivsformen blant unge mennesker, og ekteskap blir sett på som skummelt og bakstreversk. Noen har enda den romantiserte tanken om selve bryllupsdagen, og noen kanskje drømmer om hvor fantastisk det vil være om man bare gifter seg, selv om man lever som samboere frem til dagen man sier sitt tja i kirka.
Samboerskap ble «oppfunnet» på sekstitallet som et opprør mot ektekskapet. Man ville leve sammen uten rammene et juridisk bindende ekteskapsløfte gav. Samboerskap er nå i dag mulig å få kontraktsfestet med en samboerskapskontrakt.
Det er i grunnen veldig likt et ekteskap dersom man skriver kontrakt. Samboerskap med kontrakt likestilles juridisk med ekteskapet, og regjering og storting har allerede lykkes med å sidestille heterofilt og homofilt samboerskap. Snart vil også Den Norske Kirke sidestille heterofilt og homofilt ekteskap som en gudgitt ordning, selv om Bibelen er meget tydelig på at Gud ikke gir sin velsignelse over homofilt samliv.

I praksis skriver veldig få kontrakt på samboerskapet sitt. Jeg har hørt 13%.
Dette fordi man er redd for spørsmålet «Stoler du ikke nok på meg? Trenger vi virkelig en kontrakt på dette?», og dersom man skriver en kontrakt så er samboerskapskontrakten likevel såpass lik ekteskapskontrakten at de like gjerne kunne giftet seg. Men det er for skummelt, fordi et ekteskap er bindende.
Så det som holder tilbake er likevel frykt for å binde seg. Derfor er et samboerskap en løsere og mer flyktig samlivsform enn et ekteskap. Det er et «ekteskap med bakdøra åpen». De aller fleste samboerskap oppløses etter en tid. Oppløsningsraten for samboere med barn er tre ganger så høy som for ekteskap med barn. Det er også sånn at de som først er samboere og deretter gifter seg, har dobbelt så stor sjanse, statistisk sett, for å skille seg dersom vi sammenligner med ekteskap som starter uten å ha samboerskap bak seg.
Vi har snart en skilsmisserate på 50% her i landet, og slik jeg ser det er det jammen ikke rart når vi hver dag bombarderes med verdier som strider rett imot Guds vilje for samlivet mellom en mann og en kvinne.
Bibelen har en ramme for samlivet, og det kalles ekteskapet. I Matteus 19 sier Jesus

Han svarte: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne og sa: ‘ Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. ’ Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» De spurte ham: «Hvorfor har da Moses bestemt at mannen skal gi kvinnen skilsmissebrev før han kan sende henne fra seg?» Han svarte: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses tillatt dere å skilles fra konene deres. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.» (Matteus 19:4-9 BM11)

Fyller samboerskap de vilkårene som skal til for å kalles ekteskap? Både ut fra samboerskapets idé og praksis og ut fra samfunnets innplassering av det som noe annet enn ekteskap ser vi at dette ikke samsvarer. Dersom samboerskap er ekteskap, er oppløsning av det å se som skilsmisse, med de konsekvenser det har for tenking omkring skilsmisse og gjengifte. Trolig har de rett som sier at samboerskapet for flertallet har avløst forlovelsestiden fram mot ekteskap. Men Guds ord åpner aldri for at denne tida før ekteskapsinngåelsen skal brukes til å foregripe ekteskapet som samlivsform med felles bord og seng.

Unge kristne er selvsagt forvirret. Vi har de siste årene lagt mye vekt på at å følge Jesus handler om tro alene, og det er på en side riktig. Men jeg vil stille spørsmålet om man virkelig tror på Jesus om man går rett imot det Han sier? Ta f.eks kvinnen som ble grepet i å ha sex utenfor ekteskapet.

Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»}} (Johannes 8:3-11 BM11)

Jesus sa til henne «Gå bort og synd ikke mer». Dette alene burde si oss at Jesus mener seksuelt samliv uten ekteskapet som ramme, er synd.

Generelt har vi tatt for lett på forkynnelsen og bibelundervisningen og slik skapt grobunn for tro uten vesentlig substans og med svekket relasjon til etterfølgelsen av Jesus. Troens gave har i liten grad blitt til troens lydighet. Da blir det vår oppgave å holde frem at det å tro er nok, men at troen er død uten gjerninger, og gjerninger er etterfølgelse.
Det blir ofte sagt at kristne miljøer er så opptatte av sex og at det er fælt og syndig, men det kunne ikke vært lengre fra sannheten. De gangene sex har vært tema i kirken, har jeg hørt utelukkende positivt om det. Det er Guds gave, og det er noe dyrebart og hellig vi har blitt gitt. De jeg har hørt snakke negativt om kirkens holdning til seksualitet, er folk som sjeldent eller aldri har vært i ei kirke.
Den seksuelle manien er et særpreg ved den allmenne kulturen.

Svært mange av våre medborgere sliter i sine liv og samliv med det bildet som tegnes av seksuell appetitt og forbruk i film og underholdning. I frykt for å stemples som seksualfiksert – fordi vi setter andre standarder enn omgivelsene, har altfor mange bedehus og kirker, leirer og lag holdt tilbake nødvendig veiledning om sex og samliv. Den seksualiserte kulturen som vi lever i, har likevel gjort slik veiledning mer nødvendig enn noen gang.

Han som holdt talen over dette, sa at de som vokser opp i dag har et bilde av seksualitet som hentet rett fra Paradise Hotel. Og det var ganske betegnende å høre hva de to spørsmålene deltagerne ble stilt da de skulle inn i huset. Det handlet ikke om de skulle ha det kjekt eller få nye venner der inne. Det første spørsmålet var «Skal du ha sex på TV?». Det andre spørsmålet var «Skal du ha sex første kvelden?».
Svarene som kom var mange «Det som skjer, det skjer.». Det var ei jente som var litt i tvil om hun skulle hoppe rett i det, og hun ble da sett på som den tilbakeholdne og kjipe deltageren.

Slike holdninger vokser barn og unge opp med i dag!
Det handler ikke om å dele noe fint sammen. Det handler ikke om å ta vare på hverandre og respektere hverandre. Det handler hvertfall ikke om å være trofast, tålmodig, velvillig, og om å forplikte seg på det andre mennesket!
Ekteskapet er noe helt annet. Det er innstiftet av Gud selv, og er den eneste rammen hvor begge partene og eventuelle barn kan føle seg trygge.
Vi trenger å bryte både de tabuer vi måtte ha i det kristne fellesskapet for å snakke om disse tingene, og vi trenger å bryte med angsten for å stemples som seksualfiendtlige i en kultur som reduserer sex fra relasjon, troskap og forplantning til teknikk og forbruk. Den beiske frukten er at halvparten av alle graviditeter i Oslo for unge under 25 år ender i abort. Og da holder vi utenfor alle som bruker angrepiller eller prevensjon som hindrer befruktede egg i å leve videre. Vi ofrer menneskeverdet for å kunne dyrke sex – Guds gode gave!, som en avgud.

Vi må snakke klart og tydelig når det gjelder dette. Vi må peke på ekteskapet som den beste samlivsformen, og vi har både statistikk og sunn fornuft til å underbygge våre påstander og holdninger. Når det gjelder ekteskap, er Bibelen, Jesus og Apostlene svært tydelig på at ekteskapet er den eneste rett samlivsform, og at det er ment for en mann og en kvinne. Dersom vi kan regne med at apostelen har rett i at den som driver hor, ikke skal arve Guds rike, må vi tørre å være tydelige i forkynnelsen. Vi må tale så tydelig at folk får gjort opp sine synder mot Guds sjette bud og reises opp til nytt liv og frimodig etterfølgelse, også om det er motkulturelt.

15. april 2013