Kategorier
Andre saker og ting

Jehovas vitner – fjorten små punkter

Jeg har flere ganger hatt folk fra Jehovas Vitner på døra, og bladd litt i Vakttårnet, og sett dem stå på gata og dele ut brosjyrer om verdens undergang. Hva er så galt med Jehovas Vitner? Tror vi ikke på omtrent det samme?

Jeg har flere ganger stilt meg selv disse spørsmålene, og bestemte meg for å sett meg ned og google meg frem til noen punkter om hvor de tar feil.

Jehovas Vitner ser på seg selv som en teokratisk organisasjon. Det betyr at de mottar instrukser om hva de skal gjøre, rett fra Gud. På grunn av dette, har ikke medlemmer i Jehovas lov til å stemme når det er valg, reise seg når nasjonalsangen spilles, vise respekt for flagget, eller delta i militæret.

De feirer ikke jul eller påske eller andre dager som virker viktig for andre. De feirer ikke bursdag, og de synes morsdag er noe tull.

I 1945 bestemte Vakttårnet at ingen kunne motta blod. Å gjøre det ville være syndig, og du ville mest sannsynlig ikke bli frelst ved Armageddon (jordas undergang).

De har et sett med ekstra bøker som man ifølge Vakttårnet må lese for å forstå Bibelen. De sier at dersom man ikke leser disse bøkene sammen med Bibelen, så ender man opp i et åndelig mørke.

De nekter å be sammen med folk som ikke er medlem av Jehovas Vitner.

Jehovas Vitner har endret sin doktrine 148 ganger. Det i seg selv burde være nok til å fastslå at de ikke har patent på riktig tolkning av Guds ord.

Jehovas Vitner har over 6 millioner medlemmer, og er spredt over 234 land i hele verden. De har over 500.000 heltidsmisjonærer over hele verden.

Hva tror de på?

Punkt 1:

Jehovas Vitner tror at Jehova Gud skapte sin Sønn. “Det var derfor en tid da Jehova var helt alene i universet.” (Fra “La Gud være sann” side 25).

I Johannes Evangelium 8,58 står det “Før Abraham var, er jeg.”

Alle Bibler i hele verden sier “Jeg er”, som er Guds måte å forklare sin natur på, bortsett fra Jehovas Vitners bibeloversettelse, som blasfemisk nok sier “Jeg har vært”.

Se ellers Jesaja 9:6, Johannes 5:18, 14:9, og Filipperne 2:6 for flere bevis på at Jesus var, er og blir den ene sanne Gud.

I Johannes 1:23 siterer Johannes Døperen Jesaja 40:3 og forteller publikumet sitt at han rydder en vei for Herren – JHVH Gud selv, som inkarneres til å bli Jesus Kristus, Ordet (vers 14).

Paulus sier i Filipperbrevet 2:11:

“og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, Gud vår Far til ære!”

Disse linjene er ikke noe Paulus finner opp helt selv. Han siterer Jesaja 45:23 som snakker om Herren JHVH Gud selv, Jesus Kristus, som er Guds bilde (2. Korinterbrev 4:4), og fullheten av Gud i menneskelig skikkelse (Åpenbaringen 1:8, Jesaja 41:4)

Hvis Jesus ikke er evig, så kunne han ikke påtatt seg denne tittelen. Det var jo dette som førte til at Jesus ble korsfestet. Han tilgav synd, som bare Gud selv kunne gjøre, og gjorde det på den måten “offentlig” at han var Gud selv, fra evighet.

“Jeg, Herren, er den første, og jeg skal være hos de siste.” (Jesaja 41:4)

“Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet” (Åpenbaringen 1:17-18)

Det finnes bare en Gud, og Jesus Kristus er hans navn. Det burde være åpenbart at forfatterne av Det Nye Testamente klart og tydelig mente at Jesus er Gud selv, i kjøtt og blod.

Punkt 2:

Jehovas Vitner tror at Jesus egentlig er erkeengelen Mikael.

For å forsøke å bevise dette, har de lagt til ordet “andre” fire ganger i Kolosserbrevet kapittel 1 vers 16 og 17. På den måten har de fått fram at Jesus var Guds første skapning. (“Hjelp til å forstå Bibelen”, side 920)

Det greske ordet for “førstefødt” er “Prototokos”. Når dette ordet er brukt om Jesus omhandler det ALLTID dominans eller plassering av rang (Romerbrevet 8:29), og ikke en fysisk fødsel.

Jødisk kultur sa at den førstefødte sønnen skulle arve farens formue, selv om han kanskje ikke var yngst i søskenflokken. Israel, som ikke er den eldste nasjonen på jorda, kalles den førstefødte nasjonen av Gud (5. mos 4:20-22, Jeremia 31:9).

Selv Kong David, som var den yngste i sin søskenflokk, er kalt Guds førstefødte (Salmene 89:21-28). Ingen engel i det Det Gamle eller Det Nye Testamente har noen gang mottatt tilbedelse, kjærlighet eller lydighet slik Jesus gjorde (Hebreerne 1:5-9)

Apostelen Tomas sa til Jesus “Min Herre og min Gud” (Johannes 20,28). Tomas kalte altså Jesus med de samme ord man bruker på JHVH Gud.

Punkt 3:

Jehovas Vitner tror ikke at Jesus ble hengt opp på et kors, men på en påle.

I mange hundre år har teister og ateister vært universelt enige om at Jesus Kristus døde på et romersk kors. Romerne var beryktet for sin råskap og sine fryktede korsfestelser. Det finnes også en hel del arkeologiske utgravinger og historiske nedtegnelser som forteller at romerne brukte kors, og ikke påler eller staker for å henge opp folk.

Punkt 4:

Jehovas Vitner tror at Jesus stod opp som et gudommelig, åndelig vesen.

Etter Jesu oppstandelse var han fullt inkarnert, akkurat slik han var før han ble korsfestet og gravlagt. Disiplene gjorde også feilen i å anta at han var blitt en ånd og et gjenferd (Lukas 24:37-39).

Jesus var fullt Gud og fullt menneske. Den eneste grunnen til at disiplne ikke kjente igjen Jesus med en gang de så han, var fordi Gud ikke anså disiplene som klare til å ta imot den oppstandne Herre og Frelser, Jesus Kristus (Lukas 24:16, 24:31).

Punkt 5:

Jehovas Vitner mener ordet “Jehova” eller “Elohiym” på hebraisk, er et entallsord, uten mulighet for å romme mangfold.

Tvert imot, så kan ordet “JHVH” eller “Elohiym” enkelte steder bli flertall (1. mos 1:26, 3:22, 11:7)

Punkt 6:

Jehovas Vitner tror ikke at Gud er treenig. De mener at Satan står bak treenighetslæren. “Oppriktige personer som ønsker å kjenne den sanne Gud og tjene ham, synes det er litt vanskelig å tilbe en komplisert, trehodet Gud. Prestene som har slike ideer vil motsi seg selv i neste åndedrag ved å si at Gud skapte mennesket i sitt bilde, for ingen har vel noen sinne sett et menneske med tre hoder.” (“La Gud være sann”, side 101-102).

Mennesket er skapt i bildet av den ene Gud (5. mos 6:4, Jesaja 43:10-12). Treenigheten er ikke noen satanisk, hedensk eler katolsk doktrine, men en Bibelsk sannhet som Skriften lærer (Salmene 2:7, Salomos ordspråk 30:4, Jesaja 49:6, Matteus 3:16-17). Også de tidlige kirkefedre var helt klare på at Gud var treenig.

Punkt 7:

Jehovas Vitner tror at Den Hellige Ånd er et upersonlig vesen. De har omdøpt Ånden til “Guds virksomme kraft”.

Den Hellige Ånd er en virkelig person med reelle egenskaper (Efeserbrevet 4:30, 1. tess 5:19), og er en guddom i seg selv (Apostlenes gjerninger 5:3-4).

I Johannes 14:16 lovet Jesus å sende Talsmannen, Den Hellige Ånd. Det er to greske ord for “en annen”. Det første er “allos” og det andre “heteros”. Allos betyr “en annen av nøyaktig samme type”, og heteros betyr “en annen av en annen type”. Derfor er det greske ordet som er brukt om Den Hellige Ånd i alle tekster, “allos”. Samme type.

Punkt 8:

De bruker Westcott og Horts oversettelse av Skriften. (Ny Verden oversettelse)

Denne oversettelsen har endret over tre hundre vers for å støtte Vakttårnets særegne læresetninger. Følgen av denne manipueringen av Bibelen er blasfemi og bespottelse av doktriner og sannheter, som sannheten om Jesu Kristi guddommelighet og hans evige vesen (Johannes 1:1, 8:58, 1. Timoteus 2:6, APG 10:36, Kolosserbrevet 1:16-17, 2:9-10).

Punkt 9:

Når de døper konvertitter (folk som konverterer), så døpes de ikke til Faderen, Sønnen og Ånden, men til selve organisasjonen. De har greid å få til dette ved å snu litt om på formelen som sies når folk blir døpt:

“… døper deg til denne Faderen og Sønnen og Åndsstyrte organisasjonen”.

De vil etter det bli slaver fram til Armageddon.

Folk skal døpes TIL Faderen og Sønnen og Ånden, slik det står i Matteus 28:19. Alt annet er kjettersk!

Punkt 10:

Jehovas Vitner mener at Adam bare døde midlertidig i Edens hage.

I 1. mosebok 2:17 advarer Gud Adam og sier at dersom han spiser av livets tre, vil han dø. Det er ingen ting som tyder på at Adam bare døde midlertidig. Adam og Eva fikk imidlertid veldig lang levetid, der de skulle fylle jorden.

Punkt 11:

Jehovas Vitner tror ikke frelsen er en gave fra Gud, men at man må jobbe for å fortjene den. Hvis man ikke banker på en dør når Armageddon kommer, kan man miste den. Det finnes ingen frelsesvisshet i Jehovas Vitner. Selv under tusenårsriket kan det hende de fortsatt svikter Gud og ender opp i Ildsjøen.

Denne læren er litt for lik katolisismen til at jeg kan sluke den. Hvis man tar seg tid til å lese sin Bibel, vil man se at frelsen er øyeblikkelig (Markus 16:16, Lukas 23:43, Johannes 3:16, 5:24, APG 16:31, Romerbrevet 10:9) og evig (Johannes 10:29, APG 7:59-60, Romerne 8:1 og 8:38-39).

I Romerne 4:1-8 forklarer Paulus hvordan en synder blir rettferdig for Gud:

“Hva skal vi da si om Abraham, vår stamfar? Hva oppnådde han? Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.”

En synder kan bare bli frelst gjennom Guds ufortjente nåde, og absolutt ingen ting annet (Romerbrevet 3:20, Galaterbrevet 2:16, Efeserbrevet 2:8).

Punkt 12:

Jehovas Vitner tror at alle folk har tre mulige “endestasjoner”.

1) Den salvede Jehovas Vitne vil regjere sammen med Jehova Gud i himmelen i all evighet.

Konseptet med at bare 144000 får regjere sammen med Jehova Gud, er tatt fra Åpenbaringen 7:4 og 14:1. Dersom man ser nøyere på disse tekststedene, vil man se at de 144000 som nevnes faktisk er jødiske jomfruer fra Israels tolv stammer, beseglet av Den Hellige Ånd til å drive spesiell evangelisering under den store trengselen, ikke i kirkens alder.

Jehovas Vitner tar feil i at disse setningene fra Bibelen gjelder dem, fordi Jehovas Vitner er overveiende hedninger, ikke jøder.

2) Resten av de trofaste vitnene (ikke de 144000) vil leve evig på en paradisisk jord, men bare etter enorm innsats og misjonering på vegne av de trofaste 144.000 vitnene.

To bibelsteder brukes for å vise til at utholdenhet og adskillelse fra resten av verden er avgjørende for adgang til himmelen og frelse (Matteus 10:22 og 24:13). Å “holde ut” eller “å tåle” kan her også oversettes med “å vinne”. I dette tilfellet sier 1. Johannesbrev 5:4 følgende:

“For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.”

Derfor kan det å overvinne Satan/verden være synonymt med Jesu klare lære om at Guds barn må overvinne den onde, og dette bekrefter Johannes at nå har skjedd med alle som har blitt født på nytt som Guds barn (Titus 3:5).

For det andre, kan Matteus 10:22 og 24:13 også tolkes til at det gjelder kun jøder under den store trengsel, og da vil deres utholdenhet være avgjørende for deres frelse. Ettersom vi lever i kirkens alder, og ikke i den store trengsel, vil ikke disse versene gjelde direkte på hverken jøde eller hedning i dag.

Punkt 13:

Jehovas Vitner tror at de som ikke er medlemmer at deres organisasjon vil bli ødelagt av Jehova Gud, og opphøre å eksistere. Det er ingen “evig straff” eller et “helvete” i Vakttårnets teologi. Tilintetgjørelse vil bli skjebnen for mange, tror de.

Jesus gav en veldig klar, tydelig og dyster kommando i Matteus 7:13-14

“Gå inn gjennom den trange port! For vid er den porten og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.”

Læren om helvetet er ganske klar kun i den ene setningen. Paulus snakker også om dette i 2. Tessalonikerbrev 1:9. Her snakker Paulus om evig straff, ikke tilintetgjørelse. I Matteus 8:12 står det at “… rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.”

Åpenbaringen 20:15 sier “Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.”

Doktrinen om helvetet er ikke satanisk eller frafallen, men en klar og skremmende beskjed for de uomvendte å ta tak i. Husk at Jesus snakket flere ganger om helvetet enn om himmelen.

Punkt 14:

Jehovas Vitner tror ikke at sjelen har noe liv i seg selv. De tror at når en person dør, så opphører sjelen å eksistere. Kroppen derimot sover/venter i graven til oppstandelsen.

Det er to måter å forsøke å knekke denne påstanden fra Vakttårnet. Først, dersom det refererer til uomvendte døde, vil de forsøke å bruke Forkynneren 9:5. Men med en større forståelse av Skriften, kan man se at det lett kan bety at de døde ikke har noen forståelse for hva som har skjedd på jorda mens de har vært fysisk døde. Vi vet fra Lukas 16:19-31 at den rike mannen i dødsriket var veldig bevisst på sine omgivelser, men var ikke klar over hva som var skjedd på jorda mens han var død. Alt han ønsket å gjøre var å komme tilbake og advare sine uomvendte familiemedlemmer om de grusomheter som ventet dem.

For det andre, er det minst fire steder i Det Nye Testamente som motsier påstanden om at sjelen ikke har noe liv før etter oppstandelsen (Lukas 23:43, 2. Kor 5:8, Filipperne 1:21-25 og 2. Timoteus 4:8)

Apostelen Paulus var veldig tydelig på at når han døde, ville han gå rett inn i Herrens nærhet. Det finnes altså ingen skjærsild heller. Himmel eller Helvete, valget er ditt.

Men det er en ting Jehovas Vitner er MYE bedre enn stort sett alle oss andre “vanlige kristne” på. Det er å ta Jesu ord om misjonsbefalingen på alvor. Jeg vet ikke om noen annen organisasjon som er så frampå med å fortelle om sin tro, som Jehovas. Dersom alle vi som er kristne hadde hatt samme innsatsvilje som dem, og ikke gjemt oss inne i de lune og komfortable kirkene våre, så kunne det kristne klimaet sett veldig annerledes ut.

Mitt neste innlegg nå må bli om å ta Jesus på alvor, og se til å være kristen på utsiden også.

Kategorier
Andakt

Lys og salt

De siste dagene har det kretset rundt et bilde på personalrommet på skolen jeg jobber på.
Det er et bilde av den typen som ser ut som masse kaos, men så, når du studerer det veldig nøye, oppdager du at det er noen linjer der et sted.

Bildet er sånn, at dersom du greier å flytte fokuset litt bort fra bildet, og ha fokuset festet f.eks 15 cm foran bildet, så vil det dukke opp en form av et helikopter.
På arket vi hadde på personalrommet, dukket det opp en propell. Med slike bilder er det alltid slik at noen får til å se dette bildet, mens andre får det absolutt ikke til.
Da er det gjerne slik at de som ser det, sier “Det er bare å flytte fokuset litt bort fra bildet, så vil alt åpenbare seg”, mens de som ikke ser det enten tuller det bort med å si “Ja, jeg ser 20 helikoptre”, eller “Det fins ikke noe helikopter”.

Sånn opplever mange Gud.
Noen merker at Gud er tilstede, og at Han er virkelig og nær, mens andre greier ikke å se det i det heletatt, og nekter for at det går an. Nederst på arket med bildet vi hadde på personalrommet, stod det «Du klarer det nok». Sånn er det ikke nødvendigvis med Gud.

Apostlenes gjerninger 17, 26-28a

Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til

Lukas 11,10

For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for.

Gud gjemmer seg ikke i en abstrakt virkelighet som ikke alle har umiddelbar tilgang på.
Gud kaller på absolutt alle, og vil at alle skal få høre evangeliet. Gud er nærmere deg enn din egen skygge, og Han er hos deg akkurat nå.

Du har direkte tilgang på Den Hellige Ånd, Gud selv, om du bare vil.
Men det er snakk om prioritering. Hva setter du først, og hva er det du vil fram til med det du gjør?
Spiller Gud på laget ditt, eller spiller du på Guds lag?
Jobber du sammen med, ved siden av, eller for Gud?

Å være kristen, betyr å ha Kristus i livet ditt. Det ligger i navnet.
Ordet “kristen” ble opprinnelig brukt om de som trodde på Jesus, og som var “som Kristus”. “Som Kristus” ble da til “Kristen”.

Hvordan gjør man da dette?
Man MÅ ikke lese ut Bibelen på under ett år, men det kan være veldig lurt å lese i den av og til. Det er tross alt der det står om det vi tror på, og det er det vi bygger livet vårt på. Hva er da bedre enn å være sikker på sin grunnvoll?
Mange av dere som leser dette, er elever ved en eller annen skole, mens noen av dere er studenter, eller er ansatte i en eller annen stilling. Jeg selv driver med tilrettelagt opplæring innen IKT ved en kristen videregående skole. Det at skolen er kristen, gjør at jeg ikke bare kan lære elevene at de ikke skal bruke CD-rommen som kaffekoppholder, eller at skjermen på laptopen ikke er egnet til å hvile albuene på. For all del, det er viktig å lære mye slikt, men det er bare en ting som kan være viktigst.

Det viktigste av alt, er Jesus.
Og det må få en konsekvens for hva jeg sier i timene.

Det at jeg har tatt standpunktet om å bygge livet mitt på Jesus gir meg frimodighet til å skrive til deg nå, og si fra at Jesus står rett ved siden av deg!
Han står ved deg, og ønsker at du skal lete etter han! Den som leter, han finner!

Johannes 3,16

For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Det jeg må fortelle deg med dette innlegget, er at Gud elsker deg så høyt, at han gav sin Sønn, for at du som tror på han, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Hvis du formidler dette videre, er du lys og salt akkurat der du er!
Gud skapte oss, for å være sammen med seg, til evig tid.

Dette livet er kort. Vi er satt her for å gjøre et valg.
Med Gud, eller uten Gud. Gi folk rundt deg en sjanse til å ta det valget.

Dette ble et noe rotete innlegg, men jeg håper jeg fikk frem poenget mitt. Jeg kan kanskje oppsummere med å si at Gud vil at alle skal være sammen med Ham, og Gud gir evig liv til alle som tror. Go tell it on the mountains!

Kategorier
Preken

Palmesøndag

Johannes 12:12-24

Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet være han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!
Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
Frykt ikke, Sions datter!
Se, din konge kommer,
ridende på en eselfole.
Dette skjønte ikke disiplene den gang. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»

Det var noen grekere blant dem som var kommet for å feire høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Historien om Jesus som red inn i Jerusalem kan ses på to forskjellige måter, eller på to forskjellige nivåer.
Det første er Jesus som rir inn i byen hvor det til vanlig bor ca 140.000 folk. Det var påske og da var det omtrent 2,5 millioner folk i byen. Ryktet om at Jesus var på vei hadde spredt seg. Han hadde gjort mange undre og tegn. Blant annet hadde han nettopp vekket Lasarus opp fra de døde, og dette var et klart og tydelig tegn på at han var Messias.
Mange folk hadde sett og hørt om det Jesus var i stand til, og kjempemange hadde møtt opp ved inngangen til Jerusalem for å ta imot han.
De ville gjøre han til konge over Israel, slik at landet kunne rive seg løs fra romerne, og bli stort og mektig slik det en gang hadde vært.
De ropte «Hosianna» mens de la ned palmegrener på bakken foran ham, da han red inn.
Mange tror at Hosianna betyr hurra, men det gjør det nok ikke. Det betyr «frels». De var nok passe lei av å være under romersk okkupasjon.
Vi leser også at saddukeerne, fariseerne og øverstepresten rottet seg sammen og ville få han henrettet.

Det andre nivået er at Jesus er på vei opp til Jerusalem, opp til tempelet, og opp til Det Aller Helligste.
Det Aller Helligste var det aller helligste stedet i hele verden, fordi der bodde Gud. Det lå innerst i tempelet i Jerusalem. Det var så hellig at det bare var én mann som fikk gå inn dit, én gang i året. Rommet var gjemt bort innerst i tempelet, som ikke hadde særlig mange vinduer. I tillegg, for å gjøre det HELT mørkt der inne, var rommet dekket til av et kjempestort og kjempetykt forheng. Det fantes ikke lys der inne i det heletatt.
Stedet var så hellig at ypperstepresten, som var mannen som fikk lov til å gå inn en gang i året, måtte ha et tau rundt foten da han gikk inn, fordi om han skulle omkomme mens han var der inne, kunne ingen gå inn og hente ham. Han måtte dras ut ved hjelp av dette tauet.
Det som skjedde når ypperstepresten gikk inn i Det Aller Helligste, var at han skulle si Guds navn, som er så hellig at det bare kunne uttales en gang i året. Deretter skulle det ofres et lytefritt lam, for å bøte for Israels synder.

Gud hater synd, og har bestemt at all synd må straffes med døden. Det som skjer når ypperstepresten gikk inn for å ofre et dyr for menneskenes skyld, var at Gud holdt igjen vreden og straffen, fordi han ventet på det endelige, siste, store offeret.
Jesus er det aller siste offerlammet. Hans liv ble gitt for at alle skal kunne leve i fellesskap med Gud.
Det er Gud som ofrer Jesus ved yppersteprestens hånd. Jesus gir jo sitt liv frivillig.
Jesus er altså ikke bare på vei opp mot Jerusalem. Han skal til alteret inne i Det Aller Helligste.

I Hebreerbrevet kan vi lese om at det foregår en parallell handling i Himmelen.
Det som skjer i Himmelen med vår synd, er at Jesus nærmer seg Faderen, nedlesset i vår synd, skam og alt som er vondt. Han går nærmere og nærmere Faderen i Det Aller Helligste. Så nært at Far og Sønn blir ett. Det er kun Jesus som blir til syne, nedlesset av synd. DA slipper Faderen løs sin straff, som er den straff Gud gir synd.

Jesus ba om å få slippe straffen, men fikk til svar at dersom hvetekornet ikke faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.
Det er det palmesøndag dreier seg om.
Å ri inn i Jerusalem, gå inn i tempelet, inn i Det Hellige, inn i det Aller Helligste, og gjøre det ene offer, som gjøres en gang for alle.

Det er bare da Gud kan tilgi all synd for alltid, og det er da det er frelse for både meg og deg. Dommeren tok steget ned fra tronen, ble et menneske, og tok på seg straffen du og jeg skulle hatt. Forsoningen ligger åpen ved troen på Jesu frelsesverk.
Han har gitt deg to valg:
Ta i mot syndenes forlatelse, eller bær din egen skyld.

Dø så bort fra synden, og lev for Guds rettferdighet!

Kategorier
Preken

Jesus og eselet

Johannes 12, 12-24:

Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet være han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!
Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:

Frykt ikke, Sions datter!
Se, din konge kommer,
ridende på en eselfole.
Dette skjønte ikke disiplene den gang. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»

Det var noen grekere blant dem som var kommet for å feire høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Det at Jesus rir på et esel, dukker opp to ganger i løpet av kirkeåret. Den første gangen ved inngangen til advent, da Jesus rir inn i Jerusalem og roper ut et nådens år fra Herren, og den andre gangen i påsken.
Nå har vi nettopp vært gjennom fastetida, og vi har fått hørt om da Jesus gikk opp mot Jerusalem for å fullføre verket, og vi går nå inn i «Den stille uke» som varer fra i dag, og frem til neste søndag (Da får man vite svaret på mysteriet på melkekartongene).

Den stille uke er en uke til ettertanke. Den er til for å tenke på hva Jesus gjorde for oss. Den er til for å tenke på lidelse, død og frelse.
Og så kan man stoppe opp underveis og tenke på nattverden på skjærtorsdag.
Min påske handler om å lese, spise sjokolade, være sammen med familie, og sist, men ikke minst, kirke.

Påske er kontrast, og kirken får frem denne kontrasten ekstra godt.
Påsken er tida da vinter blir til vår, hosianna blir korsfest, og Jesus dør og blir levende igjen. «Nytt liv av daude gror» er virkelig en linje som passer til påsken.

På palmesøndag red Jesus inn i Jerusalem, og det står at folket viftet med palmegrener.
Da jeg var mindre var dette et av de store mysteriumene i Bibelen for meg. Hvorfor i all verden stod de der med grener i hendene? Hvorfor la de dem ned på bakken foran eselet? Var det for at eselet ikke skulle bli skitten på beina?
Jeg er enda ikke helt sikker på hvorfor de vifta med palmegrenene, men jeg tror noe av årsaken var at folket var lykkelige. De jublet og ropte. De var fulle av forventninger til denne Jesus som var på vei opp til byen. De forventet en messias, og en Ny Tid!
De hadde hørt at han var i stand til å gjøre syke friske, gjøre sultne folk mette (han matet mange tusen mennesker med litt brød og et par fisk en gang), han kunne gjøre døde folk levende, og han kunne lage vann om til vin!
Jeg tror rett og slett det var feststemning i Jerusalem den dagen. Da er det litt merkelig at Jesus ble korsfestet etter under en uke..

Jeg tror noe av svaret på hvorfor det skjedde, var at Jesus ikke gav folket det de ville ha.
Han hoppet av eselet og gikk til tempelet, der han kastet ut selgere og svindlere, irriterte prestene og lederne i byen. Jesus var en av de mest politisk ukorrekte personene som må ha levd.
Men Jesu mål var aldri å bli politiker. Hans mål var frelse!

En liten digresjon:
Dersom jeg gjør ca 5 synder om dagen, som ikke er et helt urealistisk tall, og jeg lever til jeg blir 70, så har jeg utført 127.000 lovbrudd mot Guds lov. Det er medregnet noen år med færre synder enn gjennomsnittet.
127.000 lovbrudd er mer enn nok til å få dødsstraff i mange land (USA, Kina, Pakistan osv).

Det som skjedde på Langfredag var at Gud selv stilte seg på dommerstolen og sa «Jeg gir dere dødsstraff for deres synder. Men jeg vil selv ta straffen.»
Vi i Norge ville sikkert blitt sinte og synes denne måten å gjøre rettssaken på var urettferdig, men det var faktisk dette som skjedde Langfredag.
Gud sendte sin Sønn Jesus for å sone straffen VI egentlig skulle ha, og Han gjorde det ikke bare for oss, men for ALLE.

«Her er ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet.»

(Romerbrevet 3)
Straffen er allerede tatt av Jesus, og vi får forsoning med Gud gjennom å tro på vår stedfortreder på korset.

I den tida Jesus var i Jerusalem, antas det at det bodde ca 100.000 mennesker i byen, men i påskehøytiden var det omtrent 2,5 millioner pilgrimmer der i tillegg. Det var et yrende liv, og ettersom Jesus var en meget populær fyr, hadde de aller fleste i byen hørt om ham.
Man Måtte ha en mening om Jesus. De ropte hosianna palmesøndag, og korsfest på langfredag. Ble de revet med av strømmen? Ble de grepet av øyeblikkets stemning?
Ja, det er mulig.

Spørsmål til oss alle: Var vi tilstede i påskedramaet?
Jeg vil påstå: ja.
Det er kanskje lenge siden, og langt borte, men vårt medfødte opprør mot Gud ble spikret til korset.
Døperen Johannes som stod ved Jordan og døpte, sa en gang: «Se, der går Guds Lam som bærer verdens synd.»
I 1. Petersbrev 2, 24 står det:

«Han bar våre synder opp på korstreet, så vi skulle dø bort fra synden og leve for rettferdigheten.»

og i Titus 3, 5 står det:

«Han frelste oss ved det bad som gjenføder og fornyer ved Den Hellige Ånd»

Jesus gikk fra dåpen til døden.

Dåp for oss er en gjenfødelse til et nytt liv sammen med Jesus. Når vi dør, er det dette nye livet som lever videre.
Som vi alle vet, trenger liv næring.
Troens næring er kontakt med Jesus, Guds ord, bønn og nattverd.

Får det nye livet leve i oss?
Roper vi hosianna?
Hosianna er egentlig et rop om frelse.

«Timen er kommet da menneskesønnen skal bli forherliget» sa Jesus
Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Når et korn plantes i jorda, slår det rot, og en ny plante kommer opp.
Det frøet vi puttet i jorda visner og dør. Hvetekornet dør, slik at en ny plante kan komme opp.

Jesus brukte dette bildet om seg selv. Han måtte dø, slik at vi kunne få nytt liv.
Jeus kom ikke for å tilfredsstille menneskene, men for å frelse.
Han ble ikke kongen og krigsherren vi ønsket oss, men frelseren vi trengte.

Jesus fullførte Guds frelsesplan.

«For så høyt har Gud elsket verden, at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»