Stikkord: synd

Kategorier
Andre saker og ting

Mormonere (Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige)

Når du snakker til våre mormonske venner om religiøse spørsmål, er det ikke uvanlig å høre dem fortelle oss: «Vi er kristne, akkurat som deg.» Det kan være mange grunner til et svar som dette. Kanskje mormonerne du snakker ikke egentlig forstår hva kristne har trodd på gjennom århundrene, eller det kan være at de egentlig ikke er kjent med det deres egen kirke står for. Det kan være at fordi både «vanlige kristne» og mormonere deler et ønske om å leve moralske liv, og at dette kvalifiserer dem til tittelen «kristen.» Imidlertid er denne påstanden tilbakebevist av det faktum at mange religioner vektlegger et sunt moralsk liv som en del av sin tro. Kristendommen, som en religiøs tro, er kjent for sin lære (doktrine), og ikke nødvendigvis for oppførselen til sine tilhengere (selv om jeg håper at kristne i sin tro reflekterer kristen moral i sin praksis).

En ting jeg har funnet, er at i de fleste tilfeller er det er svært sjeldent at den gjennomsnittlige siste-dagers-hellige er i stand til fullt ut å forklare den unike læren i mormonismen. I Mormoner-kirken har det vært lært at melk må gis før kjøtt. Siden mange mormonere vet at noen av deres unike læresetninger vil bli stilt spørsmål ved av deres evangeliske bekjente, gir de ofte en forklaring på mormonsk tro som er alt annet enn presis.

Det er vanskelig å forstå hvorfor mormonere vil si at de er kristne «akkurat som oss» gitt at grunnlaget for deres kirke forutsetter at alle bekjennende kristne kirker utenfor «siste dagers hellige»-kirken er i en tilstand av frafall. Tror da personene som gjør disse påstandene, at de også er «frafalne»? Uansett må du stille deg selv noen viktige spørsmål før du automatisk kan akseptere forestillingen om at de forskjeller som skiller kristne fra mormonere er ubetydelige. For eksempel, hvis din Mormonske venn egentlig er en «kristen akkurat som deg», betyr det at du mener:

 Gud har ikke alltid vært Gud?

Joseph Smith, grunnleggeren av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige lærte bort at

«Vi har trodd og ment at Gud var Gud fra evighet. Jeg vil motbevise den ideen, og ta bort sløret, slik at du kan se. Disse ideene er uforståelige for noen, men de er enkle. Det er det første prinsipp i evangeliet å kjenne Guds karakter med sikkerhet, og å vite at vi kan snakke med ham som en mann samtaler med en annen, og at han var en gang en mann som oss «(Teachings of the Prophet Joseph Smith, side 345, også sitert i Evangeliets Prinsipper, p.305).

I kontrast til dette sier Salmene 90:2

«Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, ja, fra evighet til evighet er du, Gud.»

Gud er et herliggjort, perfeksjonert menneske med en kropp av kjøtt og bein?

Joseph Smith sa,

«Gud selv var en gang som vi er nå, og er en opphøyet mann, som sitter på tronen i den fjerne himmelen! Det er den store hemmeligheten. Hvis sløret revnet i dag, og den store Gud som holder denne verden i dens bane, og som opprettholder alle verdener, og alle ting ved sin makt, gjorde seg synlig ,-jeg sier, hvis du skulle se ham i dag, ville du se ham som en mann i samme form som dere selv med både personlighet, utseende, og egenskapene som en mann, for Adam ble skapt i samme fasong, bilde og likhet med Gud, og mottok instruksjon fra, og gikk, snakket og konverserte med ham, som en mann snakker, og kommuniserte med hverandre«(Teachings of the Prophet Joseph Smith, side 345. Også sitert i Achieving a Celestial Marriage, p.129).
The Doctrines of Covenants,  som anses av Siste Dagers Hellige å være en del av Skriften, lærer at, «Faderen har en kropp av kjøtt og ben like følbart som menneskets» (130:22).

Jesus lærte at Gud Faderen var ikke en mann i det hele tatt. Faktisk sier Jesus i Johannes 4:24 :

«Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

Gud er bare en blant mange guder? 

Joseph Smith sa: «Jeg ønsker å erklære at jeg alltid og i alle menigheter når jeg har forkynt om emnet Guddommen, har det vært et mangfold av guder. Det har blitt forkynt av de eldste i femten år» (Discourses of the Prophet Joseph Smith, side 35).

Brigham Young, den andre presidenten i Siste Dagers Hellige-kirken, uttalte en gang,

«Hvor mange guder det er, vet jeg ikke. Men det var aldri en tid da det ikke var guder og verdener, og da menneskene ikke gikk gjennom de samme prøvelsene som vi nå går gjennom. Denne kursen har vært fra evighet, og det er og vil være i all evighet. Du kan ikke fatte dette, men når du kan, vil det være en sak til stor trøst for deg«(Brigham Young, Journal of 7:334 Discourses 8. oktober 1859).
Men, Jesaja 44:6,8 forteller oss at Bibelens Gud ikke kjenner noen andre guder.

«Jeg er den første, og jeg er den siste, og foruten meg er det ingen Gud … Er det noen Gud ved siden av meg? Jeg vet ikke om noen annen klippe.»

Gud er gift?

Gordon B. Hinckley, mormonismen sin 15. president, bemerket en gang i en konferansemelding: «Logikk og fornuft vil sikkert foreslå at hvis vi har en Far i himmelen, har vi en mor i himmelen. Den læren hviler godt i meg» («Døtre av Gud, «Daughters of God,” Ensign (Conference Edition), November 1991, side 100. Dete er også sitert i «The Teachings of Gordon B. Hinckley», side 257).

Mormonerapostelen Bruce R. McConkie skrev,

«Implisitt i den kristne sannhet at alle mennesker er åndsbarn av en evige Fader, er vanligvis den uuttalte sannheten at de også er avkom av en evig mor. En opphøyet og herliggjort Mann av Hellighet (Moses bok 6:57) kunne ikke være en far med mindre en kvinne av lik herlighet, fullkommenhet og hellighet var assosiert med ham som en mor. Unnfangelsen av barn gjør en mann til en far og en kvinne til en mor om vi har å gjøre med mannen i hans dødelige eller udødelige tilstand «(Mormons Lære, side 516).

Akkurat på samme måte som at det er ingenting i mormonismens unike skrift som nevner at Gud er gift med en «himmelsk mor,» er det ingenting som kan underbygge en slik lære i Bibelen heller.

Jesus er Lucifers åndelige bror?

Den 12. Mormonerpresident Spencer W. Kimball skrev,

«Lenge før du ble født, ble et program utviklet av skaperne … De viktigste personlighetene i dette store dramaet var en far Elohim, fullkommen i visdom, dømmekraft og person, og to sønner, Lucifer og Jehova. «(Teachings of Spencer W. Kimball, side 32-33).
Siden Det nye testamente hevder at det var gjennom Jesus er alt blitt skapt (Johnannes 1:3; Kolosserbrevet 1:16, 17), er det vanskelig å anta en slik familiær sammenheng. Lucifer er beskrevet som en engel og engler, ifølge Salme 148:1-5, er skapte vesener, ikke pro-skapte vesener i en seksuell forstand.

Jesus er den bokstavelige «Guds sønn» som ble født naturlig ved en udødelig far? 

I en brosjyre utgitt av Siste Dagers Helli- kirkens første presidentskap, sies det:

«Jesus Kristus er Guds Sønn av Elohim både som åndelig og kroppslig avkom. Det vil si, Elohim er bokstavelig talt Far av ånden i Jesus Kristus og også av kroppen hvor Jesus Kristus utførte sin misjon i kjødet, og hvis kropp døde på korset og etterpå ble tatt opp av prosessen med oppstandelsen, og er nå det udødeliggjorte tabernakel av den evige ånd av vår Herre og frelser» («The Father and The Son; A Doctrinal Exposition by The First Presidency and The Twelve,» 30. Juni, 1916. Gjengitt i «Articles of Faith», side 421).

Mormonerapostelen Bruce McConkie lærte at Gud steg ned fra sin trone for å «slå seg sammen med en som er begrenset og dødelig for å bringe frem, på samme måte som kjødet» (Bruce R. McConkie, The Mortal Messiah: From Bethlehem to Calvary, 1:315).

Bibelen beskriver inkarnasjonen av Kristus som et mirakel kjent som jomfrufødselen. Maria, Jesu mor ble gravid uten hjelp av mannen, hverken kroppslig eller på annen måte (Lukas 2:35).

Kristne er frelst av nåde kombinert med gjerninger? 

Mormons bok lærer i 2. Nephi 25:23, «For vi arbeider flittig med å skrive, å overbevise våre barn, og også våre brødre, å tro på Kristus, og bli forsonet med Gud, for vi vet at det er av nåde at vi er frelst, etter alt vi kan gjøre. »

President Spencer W. Kimball sa:

«En av de mest villedende doktriner stammer fra Satan, og som er løftet fram av mennesket, er at mennesket er frelst av Guds nåde alene, at troen på Jesus Kristus alene er alt som er nødvendig for frelse» («12th Prophet Spencer W. Kimball, The Miracle of Forgiveness», side 206; også sitert i «The Book of Mormon Student Manual», religion 121 og 122, 1996, side 36). .
Selv om kristne er frelst «til gode gjerninger» (Efeserne 2:10), kan ikke gode gjerninger rettferdiggjøre, eller gjøre den troende høyere ansett ovenfor Gud. Apostelen Paulus gjorde dette veldig klart da han skrev:

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.» (Efeserne 2:8-9).

Nåde er gitt av Gud bare etter at en person har nektet seg selv all ugudelighet? 

BYU professor Clyde J. Williams sa da han skrev for Mormonermagasinet Ensign,

«Det perfekte forholdet mellom Kristi forsonende nåde og den lydige innsatsen til menneskeheten er mektig oppgitt av Nephi: «Vi vet at det er ved nåde vi blir frelst, etter alt vi kan gjøre» (2. Nephi 25:23). Videre er vi invitert til å «komme til Kristus og bli fullkomne i ham» Når vi fornekter oss selv «all ugudelighet, da og bare da» er hans nåde tilstrekkelig for oss (Moroni 10:32)” (“Plain and Precious Truths Restored,” Ensign, Oktober 2006, side 53).
Mormonerapostlen Bruce McConkie skrev: «Og med mindre menn har muligheten til å velge å gjøre godt og arbeide rettferdig – og faktisk gjør det, kan de ikke bli frelst. Det fins ingen annen måte«(The Mortal Messiah 1:406).

Men i hans pastorale brev til Titus, skrev apostelen Paulus dette om den troendes frelse:

«Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig, han frelste oss ved det bad som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd»

Han fortsatte med å skrive at denne store godhet var rikelig

«øst ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, så vi ved hans nåde skulle stå rettferdige for Gud og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp.»(Titus 3:5-7 ).

Mennesker kan bli guder? 

Ifølge Encyclopedia of mormonismen,

«Logisk og naturlig, er det ultimate ønske hos et kjærlig Høyeste vesen å hjelpe sine barn til å nyte alt som han nyter. For Siste Dagers Hellige, betegner begrepet «guddommelighet» oppnåelsen av en slik tilstand, en av å ha alle guddommelige egenskaper og gjør slik Gud gjør og være som Gud «(2:553).

Brigham Young erklærte

«Herren skapte deg og meg for det formål å bli Guder som seg selv, når vi har blitt godkjente i vår nåværende kapasitet, og vært trofast med alle ting han setter inn i vår besittelse. Vi er skapt, vi er født for det uttrykkelige formål å vokse opp fra det lave stadiet manndom, til å bli guder lik vår Far i himmelen. Det er sannheten om det, akkurat som det er«(Brigham Young 8. august 1852, Journal of Discourses 3:93).
Historisk har en slik forestilling vært ansett blasfemisk av kristne. Aldri har kristne lært at menneskeheten har kapasitet til å bli ontologisk lik Gud. Som Gud selv sa gjennom profeten Jesaja:

«Før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal ingen komme» (Jesaja 43:10).

Mennesker må tro at Joseph Smith var en Guds profet for å komme til himmelen? 

«Det er i enhver betydning ingen større profet enn Joseph Smith … Joseph Smith var en profet, og all bakvaskelse og forhåpninger om det motsatte kan ikke motsi det faktum. Alle som har bekymringer for hans evige sjel bør gi oppmerksomhet til denne meldingen. Enhver mann som har levd siden dagene Joseph Smith levde er underlagt å akseptere ham som en profet fra Gud for å inngå i vår himmelske fars tilstedeværelse «(A. Theodore Tuttle, “Joseph Smith re-established fullness of true gospel, Church,” Church News, 17. mars, 2001, side 14).

Dette stemmer med hva Brigham Young sa i 1859:

«Fra den dag Prestedømmet ble tatt bort fra jorden til den avviklende scene av alle ting, må hver mann og kvinne har sertifikat for Joseph Smith, junior, som et pass til inngangen inn i herskapshuset hvor Gud og Kristus er – jeg med deg og du med meg. Jeg kan ikke gå dit uten hans [Joseph Smith] samtykke» (Brigham Young, 9. oktober 1859, Journal of Discourses 7:289).
Bibelen erklærer at Jesus er den kristnes levende profet og det er Jesus som kristne må lytte til og adlyde (5. Mosebok 18:15, Johannes 5:46, 6:44, 7:40, Apg 3:22, 23; 07:37 ; Hebreerne 1:1-2). Dommen har blitt gitt til Jesus alene ved Faderens autoritet.

«Og Far dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til Sønnen» (Johannes. 5:22).

Kristendommen opphørte å eksistere etter de tolv apostlenes død? 

Ifølge Siste Dagers Hellige-kirkens manual Evangeliets Prinsipper,

«En etter en ble apostlene drept. På grunn av forfølgelsen kunne ikke overlevende apostler møtes for å velge og ordinere menn til å erstatte de som var døde. Til slutt var lokale prestedømsledere de eneste som hadde myndighet til å dirigere de spredte grener av Kirken. Den perfekte organiseringen av Kirken eksisterte ikke lenger, og forvirring fulgte. Flere og flere feil krøp inn i Kirkens lære, og snart var ødeleggelsen fullført. Tiden da den sanne kirke ikke fantes på jorden kalles det store frafallet»(Evangeliets Prinsipper, side 105,).
Men Jesus lovet å være med sin kirke til «verdens ende (eller alder)» (Matteus 28:20).

Apostelen Johannes er fortsatt i live? 

«Doctrine and Covenants» 7:1-3 sier,

«Og Herren sa til meg: Johannes, min elskede, hva ønsker du? For hvis du spør om hva du vil, skal det gis deg. Og jeg sa til ham: Herre, gi meg makt over døden, så jeg kan leve og bringe sjeler til deg. Og Herren sa til meg: Sannelig, sannelig, jeg sier deg at siden du begjærer dette skal du vente til jeg kommer i min herlighet, og du skal profetere foran nasjoner, slekter, tungemål og folk» 
BYU Professor Robert Millet bemerket at ikke bare var apostelen Johannes ennå i live, men at de tre» nephittene» som nevnes i Mormons bok også lever i dag i en annen tilstand.

«Vi vet fra Mormons bok (se 3. Nephi 28:6) og fra moderne åpenbaring (se D&C 7) at Johannes ble oversatt-endret til en jordisk tilstand, slik at han ikke lenger er offer for virkningene av syndefallet, herunder fysisk lidelse, kroppslig forfall og død. Som de tre nephittene, er han fortsatt i tjeneste blant folkene på jorden og vil forsette med det inntil Jesus Kristi andre komme, da han og de vil bli endret fra dødelighet til udødelighet (se 3. Nephi 28:8, 27 – 30)»(«Selected Writings» av Robert L. Millet: «Gospel Scholars Series», side 85).
Jesus har aldri avgitt et slikt løfte. Det er klart at en slik konklusjon er basert på en misforståelse som Johannesevangeliet korrigerer i Johannes 21:22, 23.

Indianerne er «jødiske»? 

Joseph Smith sa

«At Amerika i gammel tid har vært bebodd av to ulike raser av mennesker. De første ble kalt jaredittene og kom direkte fra Babels tårn. Den andre kom direkte fra byen Jerusalem, omtrent seks hundre år før Kristus. De var hovedsakelig israelitter av etterkommerne til Josef. Jaredittene ble utryddet på den tiden israelittene kom fra Jerusalem, som arvet landet av dem. Den viktigste nasjonen i den andre rase falt i kamp mot slutten av det fjerde århundre. Resten er indianerne som nå bebor dette landet.»(Joseph Smith, Times and Seasons 3:707).

Harold B. Lee, mormonismen sin 11. president uttalte,

«Indianerne på det amerikanske kontinent er etterkommere av stammene Efraim, Juda, og Manasse, blir vi fortalt av Mormons bok. (Omni 15-19;. Jeg Nephi 5:14-16) Deres mørke hud er en forbannelse satt over dem på grunn av deres overtredelser, som på en dag som skal komme for deres etterkommere, skal løftes bort og de vil bli hvite og tiltalende idet de aksepterer evangeliet og vender seg til Herren» («Decisions for Successful Living», side 166-167.)
Genetiske bevis benekter en slik kobling. Moderne data konkluderer med at amerikanske indianere ikke er av hebraisk opphav, men er i stedet av asiatisk avstamning.

Edens hage lå i Missouri? 

Mormonerapostelen John A. Widtsoe skrev,

«De Siste Dagers Hellige vet, gjennom moderne åpenbaring, at Edens hage var på det nordamerikanske kontinentet, og at Adam og Eva begynte sin erobring av jorden i den øvre delen av det som nå er delstaten Missouri. Det virker veldig sannsynlig at barn av våre første jordiske foreldre flyttet nedover langs det fruktbare, hyggelige landet i Mississippi dalen. De store flommene som ofte skjer der gjør beskrivelsen i 1. Mosebok svært sannsynlig faktisk. Og hvis historikeren så flommen der, er det ikke usannsynlig at vannet dekket de høyeste punktene eller toppene, for fjellene er mer som åser der» (Evidences and Reconciliations, side 127).
Milton R. Hunter, en Mormon 70, uttalte, «Fra det foregående bevis, er det sikkert at Edens Hage lå i Amerika,i det som i dag er kjent som staten Missouri, og trolig den tilstøtende regionen» («Pearl of Great Price Commentary», side 109).

Ovennevnte representerer bare en liten mengde av de mange motstridende oppfatninger mellom mormonismen og bibelsk kristendom. Min bønn er at du tar deg tid til å nøye studere kravene Mormonerkirken gjør på sannhet, og sammenligne dem med hva Bibelen allerede erklærer. Ved å gjøre det vil du være bedre forberedt til å se hva mormonismen handler om.

Kategorier
Andakt

Svikt dine elskede synder!

Det er få ting et menneske er villig til å ofre så mye for som at det skjulte i mitt liv skal forbli i det skjulte.

Det er få ting et menneske er villig til å investere så enormt i som dette at det navnløse i meg skal forbli navnløst, det anonyme forbli anonymt. Det bortstuede skal forbli bortstuet, det nedpressede skal forbli nedpresset.

Dette er syndens levende, alvorlige åndsmakt, at det legger beslag på min lojalitet.

Det er ingenting i mitt liv jeg har vært så lojal mot som mine nederlag.
De må ingen få vite om, ikke for noen pris. Det som skjer når jeg gir min lojalitet til mine synder, er at de får slippe så langt inn i sentrum i mitt eget sinn at jeg tror det er min egen stemme jeg hører. Og de sier: «Hvis mennesker får vite hvem du egentlig er, så er det slutt.» Og fordi disse stemmer stiger opp fra det innerste i mitt sinn, tror jeg det er min egen stemme jeg hører.

Men mine synder kom en dag sm fremmede inn i mitt liv, og om de har slått seg ned og tatt husvære hos meg og latt meg glemme at de er gjest, så vet Jesus at slik er det ikke!
Mine synder har ikke rett til, og krav på, å skrive historien om mitt liv. Alt kan bli annerledes. Men valget er: Hvem skal få styre min lojalitet, mine synder eller Kristus? Hvilket blod skal få flyte i mine årer, sine synders eller Kristus? Hvem skal få de sterkeste brorsbånd, mine synder eller Kristus?

Synden sitter så tett klistert inn i sentrum av mitt liv at den blir som blod i mine årer, og den forer min selvfordømmelse. Da feller jeg kanskje hardere dommer over meg selv enn Gud i himmelen noensinne vil gjøre.

Så sterk er syndens åndsmakt at den klarer fullstendig å fylle det rom i oss som Gud har skapt for Jesus, som Gud har skapt for nåden, som Gud har skapt for den fred Jesus alene kan legge inn i et menneskes hjerte.

Jesus kommer ikke inn, fordi det allerede er noen der. De har fylt opp hele plassen, de har latt meg tro at de er en del av mitt liv, og de taler fra dypet av min bevissthet; mine synder som gjør det mesterverk at de klarer å legge beslag på min lojalitet.

Derfor hadde jeg lyst til å la disse linjer munne ut med det smertefulle: «Svikt dem! Svik dine synder! Prisgi dem! La dem ikke lenger få din lojalitet!»

Når et menneske gir sine synder sin lojalitet, da bruker et menneske sine beste krefter på å motarbeide seg selv. Din oppmerksomhet, din årvåkenhet, din ydmykhet, din varme, din fintfølelse.
Det er nesten ikke noe igjen til deg og dine nærmeste, fordi dine synder har tatt hele potten.

Mennesker som er fanget i det garn at de er blitt lojale med sin fortid, med sine nederlag, med sine uoppgjortheter, med sine synder, lever langt under sitt potensiale. Fordi de bruker sine beste krefter til å motarbeide seg selv. De tror synden er deres – for tid og evighet. Og synden er kamuflasjens mester.

Når synden blir konturløs, blir nåde et fremmedord, og Jesus forsvinner fra våre øyne.

Ta deg derfor tid til å ta et oppgjør med din synd! Svikt dine synder! Vend dem ryggen og snu blikket mot Jesus!

Kategorier
Andakt

Kom deg ut, og hold deg ute!

Da det grydde av dag, skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så dere ikke blir revet bort på grunn av det onde som byen har gjort seg skyldig i!» Da han betenkte seg, tok mennene både ham og hans kone og hans to døtre i hånden, og de førte ham av sted og brakte ham i sikkerhet utenfor byen. For Herren ville skåne ham.
Da de hadde ført dem ut, sa en av mennene: «Fly for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten! Flykt opp i fjellene; ellers blir du revet bort!» Men Lot svarte: «Å nei, min herre! Du har jo vist godvilje mot din tjener. Stor er den troskap du har vist meg ved å berge mitt liv. 

(1. Mosebok 19:15-19a)

Det er lett å bli oppslukt av synd, og miste sin frelse.

Hvis vi ser på Sodoma, så var det en livlig by. En by fylt av energi og spenning. Det var et sånt sted som ble vekket til live når sola gikk ned. I Sodoma var «mangfold» et hedersord, fordi de elsket sine «mangfoldige livsstiler» som oppfordret til alle mulige former for skamløs og usømmelig adferd, og da spesielt homoseksualitet. Menn lå med menn, kvinner med kvinner. De hadde til og med dyr med. Paradise Hotel eller Big Brother hadde kunnet få en livstid med klipp til showene sine i Sodoma. Men folkene i Sodoma visste lite eller ingen ting om at Gud hadde tenkt å straffe dem for deres handlinger.

Gud lar deg bare gå så langt som til et visst punkt før han straffer deg for dine handlinger på en eller annen måte. Bibelen sier at «syndens lønn er døden!» (Romerbrevet 6,23)
Det betyr blant annet at det eneste som synden belønner, er døende.

I historien om Sodoma gjør Gud seg klar til å straffe dem for deres stolthet, likegyldighet og ulydighet mot Hans vilje, men den delen av denne historien som virkelig plager meg, er at dette stedet fanget Lots oppmerksomhet.

Jeg tror ikke Lot var en ond person. Lot ble oppslukt av livet i Sodoma.
Bibelen sier at

Lot så utover landet og la merke til at hele Jordan-sletten, like ned til Soar, var svært rik på vann, likesom Herrens hage, som Egypterlandet. Dette var før Herren hadde lagt Sodoma og Gomorra øde. Så valgte Lot seg hele Jordan-sletten og drog østover.

(1. Mosebok 13, 10-11)

Lot og Abraham hadde hengt mye sammen, men de begynte å krangle om vannrettigheter til kveg og slikt, så de skilte lag i stedet for å sloss og krangle. Gud ba dem da om å velge hvor de hadde lyst til å dra, og Lot fikk øye på Sodoma, og han syntes det så skikkelig bra ut!

Det Lot gjorde feil her, var å velge Sodoma, uten å spørre Gud først. Nå skal det sies at Lot ikke bosatte seg i Sodoma, men oppe på en ås utfor byen. Men til slutt.. Til slutt ble fristelsene i byen store.
Lydene i byen, lysene i byen, folkene i byen. De fanget oppmerksomheten hans, og drog Lot ned til byen.

Se hva som skjedde med Lot. Han flyttet fra teltet sitt utfor byen, til et hus i en av hovedgatene i byen.

Han tok med seg familien sin dit. Han lot døtrene sine vokse opp der og gå på Sodoma videregående. Kona hans ble med i Sodoma kvinneforening. Han ble en mann med innflytelse i byen, og var en av dem som ble sett ute på gata. Familien hans ble forelsket i Sodoma. Det mest triste var at han var fullstendig klar over det som foregikk rundt ham.
Han var fullt klar over ryktet byen hadde på seg. Men det han ikke så, var dommen som var på vei mot byen.

Du vet hva som skjedde med Sodoma hvis du har lest din Bibel. Gud sendte engler for å ødelegge stedet. Abraham prøvde å redde byen. Bibelen sier at han spurte om å få stedet spart om englene kunne finne hundre rettferdige i byen. Men englene kunne ikke finne hundre personer som var rettferdige. Så de letter etter 90. De lette etter femti. De lette etter ti. Men de kunne ikke finne ti stykker til sammen i hele Sodoma og Gomorra. Men takk Gud for barmhjertighet og nåde!

Stor er den troskap du har vist meg ved å berge mitt liv.

(1. Mosebok 19,19)

Jeg vil du skal vite at Gud har vist nåde mot deg, og at Han har vært meget tålmodig med deg. Men ikke ta Gud for en senil bestefar. På et eller annet tidspunkt kan det hende Guds tålmodighet tar slutt. Den siste gangen kan ha vært den siste gangen.

Ett siste lidenskapelig kyss kan lede til graviditet. En siste dram kan lede til alkoholisme. Et siste sniff eller et siste skudd kan føre til avhengighet.
En siste kamp.
En siste løgn.
En siste flørt.
Et siste raserianfall og du sitter kanskje fast. Det er derfor jeg skrev i tittelen «Kom deg ut, og hold deg ute».

La meg se om jeg kan kutte noen hjørner.. Lots kone ville bare se seg tilbake en siste gang, men problemet er bare at den siste gangen vil aldri være tilfredsstillende.

En gang til er aldri nok. En siste gang vil alltid ha enda en. Hvis du leser historien, så ser du at Lots kones siste gang, virkelig ble hennes siste gang.
Et siste blikk, ble hennes aller siste blikk.
En siste tanke, ble hennes aller siste tanke.
Bibelen sier at hun ble forvandlet til en saltstøtte.

Hvorfor akkurat salt? Hvorfor tok hun ikke bare fyr og forsvant?
Jo, du skjønner at Lots kones ulydighet var ikke bare et siste blikk tilbake. Det var en avvisning av Gud. Gud gjorde henne til en saltstøtte for å vise hva han mente om å bli avvist.

Nå, se på hva Jesus sier om salt:

Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan kan det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.

(Matteus 5,13)

Når vi er ulydige mot Gud, mister vi vår kraft, og vi blir udugelige og ubrukelige.
Ikke la det samme skje med deg som med Lots kone.
Gud ser etter lydige folk som vil sette smak på verden.
Hvis Gud har hjulpet deg ut av noe, så ikke se deg tilbake – for solen går ned, og snart blir det mørkt.
Så, uansett hvilken synd du lever i, så er det på tide å «Kom deg ut, og hold deg ute».

Det som er så flott med Gud, er at han KAN få deg ut av det!
Det er sikkert mange av dere som har vært i et eller annet, som bare Gud kan ha hjulpet deg ut av. Legg gjerne igjen en kommentar dersom det er tilfelle! Vi trenger vitnesbyrd til oppbyggelse!
Kanskje brukte du dop, men nå er du fylt av kjærlighet til Jesus!
Du brukte å drikke deg sanseløs, men nå er du fylt av Den Hellige Ånd!
Du brukte å skjelle ut folk, men nå velsigner du dem i Guds navn!

Jeg vet ikke med deg, men jeg har funnet ut at Gud er svaret på mine problemer:
– Gud er min vei ut av nødens dal.
– Gud er min kur mot å være ufullstendig.
– Gud er løsningen på mine bekymringer.
– Gud er mitt eneste håp for frelse!

I kirken har jeg lært at
– Bare Gud kan gi meg fred som overgår all forstand.
– Bare Gud kan lære meg å si, i hvilken som helst situasjon jeg enn måtte befinne meg i, at jeg har lært å være tilfreds.
– Bare Gud vil stå ved min side gjennom tykt og tynt.
– Bare Gud vil bære meg gjennom rett og galt, godt og ondt.
– Bare Gud er en venn som er nærmere enn en bror.
– Bare Gud vil fortsatt være der når alle andre har snudd ryggen og gått sin vei.
– Bare Gud vil gå gjennom vann, ild, storm og regn sammen med meg.

Ja, Gud har en plan for frelse og håp for ditt liv!
Men jeg har lært at Gud har bare en plan for frelse. Gud la ikke to eller sytten planer, men EN. Gud har ikke en egen plan for rike eller vellykkede folk, og en annen for fattige og mislykkede.

Gud har ikke en plan for hvite folk og en for sorte. Men Gud har en plan, og det er ikke en plan som kan tilpasses slik at du kan plukke litt fra den ene siden og litt fra den andre siden. Gud har bare EN plan! Og den planen er frelse av nåde, gjennom troen på Hans Sønn, Jesus Kristus!

Da Gud ødela Sodoma og Gomorra, brukte Gud engler for å redde Lot og hans familie fra misgjerningene. Gud har alltid noe eller noen han kan bruke for å få sine barn ut av synd og fangenskap.

– Under syndefloden brukte Gud en ark for å berge Noah og hans familie.
– Under tørketiden brukte Gud Josef og korn.
– Da det dukket opp en ny farao i Egypt som ikke kjente til avtalen med Josef og Israel, brukte Gud blod fra lam over dørstokkene. Og da dødsengelen så blodet, gikk han forbi huset.

Legg merke til, i teksten øverst i dette innlegget, at engelen dro til Lot og vekte han for å få han og hans familie bort derfra. De skyndte seg for å få han til å unnslippe det som skulle komme.

Men hva er det som skjer etterpå? Jo, Lot tok seg tid til å stå der og tenke. Han rørte seg ikke. Han stod der. Han fikk det ikke travelt. Han stod der, midt i byen. Det grusomme, korrupte og syndige stedet. Det er noen av oss som står og har betenkeligheter når vi egentlig burde latt skoene stå igjen, og løpt det vi greier!

Hva har Gud sagt at du skal komme seg bort fra?
Har har Gud sagt at du må legge igjen?
Du må komme deg ut, og holde deg ute! Ikke bli fortapt i betenkeligheter! Utnytt Guds godvilje, slik det er beskrevet i vers 19: «Du har jo vist godvilje mot din tjener.»

Ordet «godvilje» er i grunnteksten «gâdal chêsêd», som egentlig betyr «forstørret nåde».

Det er Guds nåde som ser forbi mine feil og misgjerninger.
Guds nåde sparer mitt liv når jeg ikke fortjener det.
Guds nåde hang Jesus opp på korset.
Guds nåde la han ned i graven.
Guds godvilje reiste ham opp tidlig en søndags morgen med all makt i hans hender!

Guds nåde vil få deg til å klappe i hendene!
Guds nåde vil få deg til å løpe!
Guds nåde vil få deg til å reise deg opp for å prise Herren!
Guds nåde vil få deg til å si amen!
Guds nåde vil gi deg en sang ikke engang englene kan!
Guds nåde vil føde deg på ny!

Har du nåde i livet ditt?
Har du prøvd Ham?

Takk Gud for at han har vist deg nåde. Nåde som kjenner våre behov bedre enn vi selv gjør. Nåde som lager en vei, på tross av oss. Til tross for at vi kommer til kort. Til tross for at vi er troløse. Takk Gud for hans nåde!

Det er på tide å komme seg ut, og holde seg ute!

Kategorier
Andakt

Skyld

Denne andakten blir i lengste laget, men det er kun fordi det er mye å si om dette temaet. Dagens tema er «Skyld»:

Skyld er noe vi føler fordi vi har gjort noe galt.

Skyldfølelse er i utgangspunktet en god ting. Det hjelper oss til å forstå når vi har gjort noe galt.

Har du en samvittighet som forteller deg når du gjør noe galt? Jeg tror og mener at alle er født med en fungerende samvittighet. Den er som et tannhjul med kvasse kanter som gnager i oss når vi gjør noe galt. Dersom vi behandler den dårlig, blir kantene slipt ned, og vi kan komme til å ikke føle at den er der etter en stund.

Angrer du like mye på ting du gjør galt nå, som for ti år siden? Ikke med mindre du har gjort veldig lite galt, eller bærer på mye skam.

Ingen av oss en ufeilbarlig samvittighet.
Det er ting vi gjør helt galt, hvor vår samvittighet ikke kicker inn, og det er stunder vi gjør alt rett, og likevel har vi dårlig samvittighet.

Skyldfølelse kan deles i to typer.

Den berettigede skyldfølelsen.

Som f.eks hvis jeg stjeler penger fra kassa i resepsjonen og bruker dem på å kjøpe ny TV. Da har jeg all grunn til å føle skyld, og til og med skam.

Så er det den uberettigede skyldfølelsen.

Det er skyld jeg selv har diktet opp. Som når jeg har gitt tilbake pengene, fått tilgivelse fra resepsjonisten og rektor, sonet et år i fengsel, og likevel har en gnagende skyldfølelse for det jeg gjorde. Jeg har da betalt for det jeg har gjort, og fått tilgivelse, og likevel blir jeg plaget av skyldfølelse. Da er det noe galt.

Mange folk rundt i Norge i dag forteller seg selv at de er gode nok til å komme til Himmelen. De mener at de ikke har skyld, eller hvertfall ikke skyld nok til å ikke fortjene å være sammen med Gud. På en annen side har du tusenvis av folk som Gud har erklært rene og rettferdige som likevel føler på skyldfølelse.

Du har all rett til å føle deg skyldig hvis:

  1. Du ikke har bedt Gud om tilgivelse for din synd, og stoler ikke på at Jesus har betalt hele straffen for din synd ved å dø på korset for deg. Kristus alene er i stand til det gudommelige mirakel å utslette all skyld.
  2. Du ønsker ikke at Gud skal ta dine synder fra deg. Å ikke ville bli reddet fra synden er som en druknende mann som nekter å bli reddet opp fra havet. Hvis du ikke har intensjoner om å gi opp en bestemt synd, vil du dø i synden. Syndene du elsker er like dødelige som syndene du forakter.

Dersom du ikke stoler på Jesus for tilgivelse, eller ikke ønsker å leve et syndfritt liv, spiller det ingen rolle hva du føler eller ikke føler. Du er skyldig uansett.

Hvis du derimot stoler på Jesus, og at det han gjorde var nok, og ønsker å leve et syndfritt liv, smiler Gud til deg. Alle følelser av frykt, skam eller skyld er bare en illusjon, på lik linje med frykten for innbruddstyver i huset når det bare er vinden som suser. Følelsene er der, og de kan være ubehagelige, men de er grunnløse. De har ingen rot i virkeligheten.

Les i Bibelen. Finn ut at den lærer at Jesus, og bare Jesus kan fjerne din synd. Når du setter din tro til Gud, det vil si at du stoler på at han vet det beste og vil det beste for deg, vil du gå for det Gud vil for deg, selv om det kanskje koster litt av og til. Dette er bare en beslutning og en sinnstilstand.

Det kan hende det er noen synder du har litt vanskelig for å gi slipp på. Jeg vet jeg har det. Men dersom vi stoler på at Gud vet best og vil det beste, og vi vet at Gud ikke vil synd, så er det beste for oss å høre på Gud, og ikke synde. Det gir mening, ikke sant?

Du kommer til å betale tilbake pengene du har stjålet, forteller sannheten om en løgn du har fått folk til å tro på, holder fartsgrensa, og så videre.

Og det betyr at du velger å tilgi andre, fordi du er tilgitt av Gud.

Syndens lønn er døden, og den syndfrie Guds Sønn døde for deg. Hvorfor trenger du å straffe deg selv da? Han har allerede tatt din straff! Er du moralsk konkurs? Nei!

Din konto hos Gud har stått i minus siden din første synd, men Jesus har betalt det du skyldte og vel så det, og brent bankboken!

Ved å si «Jesus, ta min synd og gjør meg ren», og gir deg selv til Ham, foregår det en gudommelig utveksling. Jesus tar din synd på seg (det var det som drepte ham), og hans perfeksjon blir din. Jesu hellighet gjennomstrømmer hele ditt vesen, og skyller bort alle spor etter din synd. Det gjør at du er gullende ren og perfekt i Guds øyne!

Den allmektige Gud kan omfavne deg og glede seg over deg på samme måte som han gleder seg over sin egen, syndfrie Sønn. Hver eneste lille smule eller skramme som måtte være igjen etter synden i deg, utsletter Jesus fordi han døde for dine synder. Bibelen sier dette om og om igjen, men ingen steder står det at du kommer til å føle at dette har skjedd. Det handler om å velge å tro på en åndelig virkelighet, i stedet for dine indre følelser.

Kategorier
Andre saker og ting

Skriftemål

Hva er skriftemålet?
Skriftemålet omfatter to stykker: Det ene at man bekjenner synden, det andre at man mottar avløsningen eller syndsforlatelsen av vår skriftefar som av Gud selv, og ikke tviler på dette, men fullt og fast tror at syndene dermed er tilgitt hos Gud i Himmelen.

Hvilke synder skal man da skrifte?
For Gud skal man bekjenne seg syndig i alle synder, og så dem vi ikke vet om, slik som vi gjør i Fadervår. men for vår skriftefar skal vi bare bekjenne de synder vi vet om og føler i hjertet.

Hva er det for synder?
Her skal du tenke på din stand og sammenligne deg med de ti bud, om du er far, mor, sønn, datter, husbond, hustru eller tjener, og om du har vært ulydig, truo, doven, sint, frekk og hissig, om du har gjort ondt mot noen i ord eller gjerninger, om du har stjålet, vært forsømmelig, vørsløs eller gjort skade for noen.

Vær vennlig og lær meg en enkel måte å skrifte på:
Slik skal du si til han du skrifter for: «Kjære skriftefar, vær vennlig og hør skriftemålet mitt, og tilsi meg syndenes forlatelse for Guds skyld.» «Si fram!»
«Jeg arme synder bekjenner at jeg er skyldig for Gud i alle synder. Særlig bekjenner jeg for deg at jeg er en tjener, pike osv., men jeg tjener dessverre min herre med utroskap. For de og de ganger har jeg ikke gjort det de ba meg om. jeg har tirret dem og fått dem til å bruke grov munn på meg, jeg har forsømt meg og vært årsak til at det skjedde skade. Jeg har også vært uforskammet i ord og gjerning, jeg har vært vred på mine arbeidskamerater, knurret og bannet mot min husmor osv. Alt dette gjør meg ondt, og jeg ber om nåde. jeg vil gjøre det bedre i framtiden.»

En husfar eller husmor kan si slik:
«Særlig bekjenner jeg for deg at jeg ikke har ledet mitt barn, mine tjenere og min hustru med troskap til Guds ære. Jeg har bannet, vært et dårlig eksempel med mine stygge ord og gjerninger, gjort min nabo skade og baktalt ham, solgt til for høye priser, ikke levert fullgode varer og fusket med vekten.» Og det som han ellers har gjort mot Guds bud og det man burde kunnet vente av ham.

Men hvis noen ikke føler seg tynget av slike eller enda større synder, da skal han ikke være engstelig for det eller lete etter og dikte opp flere synder, og på den måten gjøre skriftemålet til en plage. Nevn derimot en eller to synder som du vet om, for eksempel slik: «Særlig bekjenner jeg at jeg en gang har bannet, likeså en gang har ført usømmelig tale, en gang forsømt det og det.» Derved kan du la det være nok.
Men hvis du slett ikke vet om noen synd (noe som vel ikke er mulig), så nevn heller ikke noen spesielt, men ta imot tilgivelsen etter det alminnelige skriftemål som du for Guds åsyn avlegger for din skriftefar. Så skal skriftefaren si: «Gud være deg nådig og styrke din tro. Amen»
Videre:
«Tror du også at min tilgivelse er Guds tilgivelse?
Svar:
«Ja, kjære skriftefar.»
Så skal han si:
«Deg skje som du tror. Etter vår Herre Jesu Kristi befaling forlater jeg deg dine synder i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen. Gå bort i fred.»

Men de som er sterkt tynget i samvittigheten, etter er bedrøvet og anfektet, dem vil en skriftefar vel vite å trøste og hjelpe fram til troen ved flere ord fra Skriften. Dette skal bare være en alminnelig måte å skrifte på for det enkle folk.

Kategorier
Andakt

De ti bud

1. Du skal ikke ha andre guder enn meg.
Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg, men jeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.
2. Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren lar ikke den som misbruker hans navn, være skyldfri.
3. Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer. For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig.
4. Du skal hedre din far og din mor, så du får leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg.
5. Du skal ikke slå i hjel.
6. Du skal ikke bryte ekteskapet.
7. Du skal ikke stjele.
8. Du skal ikke vitne falskt mot din neste.
9. Du skal ikke begjære din nestes hus.
10. Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.

Jeg har plukket opp noen tanker når det gjelder disse budene.
Den første er fra ateistene. De sier «Budene er regler, tredd over hodet på oss for å kontrollere oss. De må være skapt av en ond og maktsyk Gud.»
Til det har jeg å si:
Budene hjelper oss til å leve.
De er Guds trafikkregler for å unngå kaos.
Dersom alle hadde fulgt alle budene, hvordan hadde da verden sett ut?
Dersom vi i tillegg fulgte Jesu tolkning av budene, hvor mye bedre hadde ikke DA verden sett ut?

Den andre tanken jeg har greid å luke ut, kommer fra kristne. Den tanken sier «Disse budene gjelder ikke lenger, fordi Jesus døde for våre synder» eller kort fortalt «Vi trenger ikke bry oss om budene, fordi vi er gode nok som vi er.»
Til den tanken kan jeg si: Det står ingen steder at du ikke trenger å overholde budene. Det står at du ikke kommer til å greie det.
Du skal likevel forsøke. Til og med Jesus sa: «Gå bort og synd ikke mer.»
Målet med livet er å ha nært samfunn med Gud, og å leve i fred med andre, og ha fred på jorden.
Å synde er å bomme på målet.

Kategorier
Andakt

Frelst av nåde, ved tro

Noen tanker om Romerbrevet kapittel 3, vers 22-24:

Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.

Da Gud skapte himmelen og jorden, sa han «Det er overmåte godt».
Menneskene hadde det helt fint. De hadde godt fellesskap med hverandre og med Gud.
De hadde nok å spise, nok å drikke, og de hadde ingen bekymringer. Det kan på mange måter sammenlignes med et spedbarn i magen til en god mor. Barnet har alt det trenger inne i magen. Temperaturen er bra, barnet får næring, og slipper å tenke på annet enn å eksistere og vokse.
En dag møtte mennesket på en slange i hagen, som fristet dem. Først Eva, så Adam. Begge falt for fristelsen, spiste av den forbudte frukten, og valgte å sette seg selv i førersetet, og dermed si «Jeg vet bedre enn Gud.»

Dette gjelder ikke bare Adam og Eva, men alle mennesker. Vi gjør støtt og stadig ting som strider mot Guds gode vilje for våre liv. Vi gjør ting som er galt, vi synder, og ingen av oss lever liv som er i samsvar med Guds gode vilje for oss. Og fordi Gud ikke tåler synd i det hele tatt, så kan vi ikke være sammen med ham lenger. Romerbrevet 6,23 sier at «Syndens lønn er døden«. Vi må dø som en straff for det gale vi gjør.

Vi mennesker prøver gjerne å leve godt nok, for å komme tilbake til Gud. Mange mennesker mener at dersom de bare lever bra og er snill mot dem rundt seg, så kommer de til himmelen. Det er en slags folketro på at dersom du gjør mer enn 50% rett, og dermed mindre enn 50% galt, så kommer du automatisk til Himmelen. Dessverre funker ikke det sånn. Vi kan uansett ikke klare å nå fram til Gud på egen hånd.

Helt fra den dagen da Adam og Eva ble vist ut fra hagen, jobba Gud med å få til en måte å få menneskene tilbake til seg. Han er så ufattelig glad i oss (han har tross alt skapt oss), at han ikke kunne tenke seg at vi alle bare skulle dø. Han ville vi skulle komme tilbake til han.
Og for å redde oss, sendte han Jesus til jorda.

Jesus levde som et menneske, opplevde alt vi opplever, ble frista og kjempa mot det. Og han levde et perfekt liv. Han gjorde mye som vi kan lære av: hvordan han forholdt seg til andre mennesker, og hvordan han brukte tida og kreftene sine. På slutten av livet ble han tatt til fange, pint og til slutt korsfesta. Og fordi han hadde levd et helt syndefritt liv, og så måtte dø, så tok han den straffa vi skulle ha. Da Jesus døde, betalte han for alt galt alle mennesker har gjort, fordi synden krever død.

Jesus ble hengt opp på korset, og led all den lidelse som måtte til for å betale for våre overtredelser. Han led den ultimate smerte da han ble forlatt av Gud. Deretter ble han sendt ned til dødsriket, som ikke kunne holde på ham, fordi han ikke hadde gjort noe galt!

Han ble sendt fra dødsriket tilbake til jorda, og deretter opp til Himmelen, hvor Han nå sitter ved Guds den allmektige Faders høyre hånd og venter på den rette tid til å komme tilbake for å dømme levende og døde.

Jesus har nøkkelen til dødsriket, og kan veien gjennom. Han har betalt for alle syndene dine, og du har fått tilbudet om å ta imot nåden gjennom troen på at Jesus allerede har betalt all din skyld, slik at du kan stå ren og rettferdig og skyldfri foran Gud på dommens dag.

Vi må velge. Vi kommer ikke automatisk til Himmelen. Gud vil at vi skal tro på det som står i Bibelen, og velge å komme til ham. Og dersom vi tror på Jesus, og tror at han er veien til Gud, så kommer vi tilbake til Gud

Kategorier
Andakt

Å elske seg selv

Sa Jesus at vi skulle lære å elske oss selv?
Bibelen sier at i de siste tider skal menneskene bli selvopptatte (les: kjærlighet til seg selv, jmf 2. Timoteus 3,2). Siden de siste tider i Bibelen blir omtalt som noe som straks skulle dukke opp, er det greit å trekke konklusjonen at vi er i de siste tider akkurat nå. Det viser seg spesielt godt i at til og med kirkene har begynt å praktisere egenkjærlighet, ved å bytte ut kjærlighet til Gud og Hans ord, med kjærlighet til alle mennesker.
Kom Jesus for å lære oss hvordan vi kan elske oss selv, gi oss syndenes tillatelse, og slippe alle inn i Himmelen?

Nei. Jesus kom først og fremst for å betale for dine synder, slik at du kan bli med ham til himmelen når du en gang skal dø. Det kostet Gud dyrt å se sin egen Sønn korsfestet, og dine synder er derfor ikke noe du kan ta lett på. Dersom jeg krasjer bilen min, og min far 100.000 kroner for å få bilen fikset, så skylder jeg min far å være mer forsiktig med bilen neste gang jeg er ute og kjører. Sammenligningen er ikke fullverdig, fordi våre liv er uendelig mye mer verdt enn en bil, og Jesu offer på korset var uendelig mye større enn vi kan tenke oss til.

Absolutt alle mennesker som blir født, dør. Det betyr at du også en gang skal dø.
Jesus døde for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Er du forberedt på døden?
Hvor langt vil egenrettferdighet, selvopptatthet, pengegriskhet, brautende, hovmodig og spottende adferd føre deg?
Hva oppnår du med å være ulydig ovenfor foreldrene dine, være utakknemlig og uten respekt for det hellige? Være ukjærlig og uforsonlig, baktalende, ubehersket, rå og ondsinnet? Ved å være svikefull, oppfarende og innbilsk?
Jesus kom for å frelse deg fra alt det.
Kun ved Jesus kan du komme deg velberget ut av livet, og inn i Livet

Kategorier
Andakt

Den nye nåden

1. Johannes 3,1

Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham.

 

Nåde slik vi ser det utviklet i Det Nye Testamente, var ukjent i Det Gamle Testamente.
Guds nåde ble øst over objekter i Guds favør. Men Guds kjærlighet og omsorg, barmhjertighet og mektige hånd kunne ikke måles opp mot Hans ufortjente frelse, retterdiggjørelse, og trosgaver og nådegaver.

Det Nye Testamentes ord for nåde, «charis», hadde en klassisk betydning.
Aristoteles definerte det som «overdragelse, fritt uten forventning om avkastning, hvor en finner det eneste motiv i dusør og fri åpenhjertighet av giver«. Mottakeren av dette var alltid en venn, men Det Nye Testamente la en ny mening til ordet, og gav det en fyldigere, rikere og mer betydningsfull mening.

1. Peters brev 2,19-20:

«For dette er takknemlighet (charis): For det er godt om noen finner seg i uforskyldte lidelser fordi han har Gud for øye. Om dere holder ut å bli straffet når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne.»

Men Kristus gikk enda lengre.
Når Han utvidet sin nåde, var det ikke bare til venner, ikke en gang til urettferdige slaveeiere, men til bitre fiender. Han forlot himmelen med et grusomt kors i sikte for skitne ormer som oss, stappfull av synd, utakknemlige, opprørske, uten verdi. De syndige objekter for Hans nåde vil spikre ham til treet, og likevel kom han til jorda. «Se hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss» starter teksten vår med. Bokstavelig talt lyder setningen «Hva slags fremmed kjærlighet».

Dette er en utenomjordisk kjærlighet. Denne type kjærliget og nåde er ikke menneskelig. Det kunne bare ha kommet fra hjertet av en nådig Gud. Man kunne aldri tenke seg en ordning for frelse som stedfortredende soning, der Gud selv vlle dø for syndere, hvor ingen jobb eller innsats fra mennesket er involvert.
Dette er sann nåde.

At Kristus kom til verden.

Kategorier
Andakt

On Den Hellige Ånd

Johannes 16, 5-15

Nå går jeg bort til ham som har sendt meg. Og ingen av dere spør meg: Hvor går du hen? Men fordi jeg har sagt dere dette, har sorg fylt deres hjerte.
Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere.
Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: Om synd, fordi de ikke tror på meg. Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. Og om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.
Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men der han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere.
Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere.

Denne teksten handler kanskje først og fremst om Den Hellige Ånd, Sannhetens Ånd, som skal gi den hele og fulle sannhet. Men den handler også om elleve disipler som skulle få en stor og tilsynelatende umulig oppgave. Og til slutt handler alt om Jesus.

Vi starter med at Jesus snakker til disiplene sine. Han ser at de er triste og lei seg, og det er kanskje ikke så rart. Han har akkurat fortalt dem at han kommer til å dø, og at de deretter må gå ut i verden og fortelle om Ham. Jesus selv hadde jo møtt på en del mennesker som ikke likte han, og disiplene visste hvor vanskelig det kunne bli å møte folk av denne typen. De skulle ut til skeptiske og relativistiske grekere, til selvgode og overlegne romere som dessuten hatet jøder og alt som kom fra dem, og en god del andre folk som ikke syntes noe særlig om Israel.

Disiplene var stumme av sorg. De hadde sluttet å spørre Jesus om hvor han var på vei. De visste at Jesus var blitt upopulær i Jerusalem, og hadde kanskje en anelse om at folkemengden som ropte «hosianna», nå kanskje var tilbøyelige til å rope «korsfest». Hva vil skje når de blir etterlatt alene? De føler seg kanskje hjelpeløs og forlatt.

Det er da Jesus sier: «Det er til gagn for dere at jeg går bort»
Jeg tror han sa dette fordi det åpnet for nye muligheter, for ting som aldri hadde skjedd før! Den Hellige Ånd kommer og skal ta bolig i mennesker!
Guds verk får en ny dimensjon! Det blir globalt!
Det blir bevist at Jesus hadde rett, og at verden hadde feil.
Jesus døde, stod opp, og inntok plassen som seiersherre.
Så sendte han Ånden for å overbevise om synd, rettferdighet og dom, og til å fortsette Jesu undervisning av disiplene.

Dette med «overbevise» har vært tema for stridigheter siden oldkirken. Hva betyr det å «overbevise» og hvordan foregår dette? Ordet som brukes er opprinnelig gresk og betyr noe slikt som «trekke fram i lyset og avsløre», «overbevise og imøtegå» (ofte i forbindelse med en rettssak), eller til og med «bebreide og straffe». Det er det Ånden skal gjøre med synden, rettferdigheten og dommen.

Hva er så synd?
Synd kan være mange ting.
Kort oppsummert er synd å gjøre mot Guds vilje. Syndens innerste vesen er å ikke tro på Jesus og å ikke ta i mot budskapet fra Gud. Ordet som brukes i Bibelen om synd betyr det samme som å bomme på målet. Jeg har tidligere skrevet et innlegg der jeg har forklart dette (tror jeg).. Dersom synd er å ikke tro på Jesus og ikke ta imot budskapet fra Gud, så har man pr definisjon bomma på målet.

Hvem er så rettferdig?
Her finnes det flere tolkninger, alt etter hvem man spør.
Ordet for rettferdighet som brukes i grunnteksten forekommer bare en gang i Johannes evangelium.
Er det snakk om vår rettferdighet? Augustin og Luther mente det.
Meningen blir da at Ånden viser oss at det finnes bare en vei til rettferdighet: at Jesus gikk veien fra Golgata til Faderen. Han ble vår forsoner gjennom sitt liv, sin død og sin oppstandelse. Dette gjør at synder kan tilgis, og at vi kan stå rettferdige innenfor Gud.
Mange sier at rettferdigheten handler om Jesus selv, og dermed at rettferdigheten er Jesu Kristi rettferdighet. Her kan jeg bare si at Jesus endte sitt liv som urettferdig, dømt til døden av sitt eget folk som en bedrager og gudsbespotter.
Men Ånden viser at Jesus hadde rett.

Jesus var Den rettferdige, Den hellige, og Den som gikk Guds vei. Slik ble Guds vilje virkeliggjort. Jesu død ble til Djevelens og mørkets tap. Ånden viser oss at mørkets makt er brutt! Da Jesus ropte fra korset «Det er fullbragt», visste Satan at det var kroken på døra for eneveldet på jorda. Mennesker har fått se at Jesus hadde rett. Det er Åndens verk i verden!
Ånden får mennesker til å tro på Sannheten: At Jesus fullførte verket, slik det er beskrevet ved apostlene. Jesus sa til disiplene: «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.» Han hadde mer på lager, men disiplene var ikke klare til å bære det enda. Det betyr at de ikke kom til å forstå, huske eller ta i mot det. Det var mer Jesus hadde sagt, som de ikke forstod før etter oppstandelsen, da de hadde fått Den Hellige Ånd. Sannhetens Ånd formidlet resten av lærdommen til dem!

Ved Sannhetens Ånd fikk disiplene autoritet til tolkning og forklaring av Jesu liv og gjerning. Det er dem vi kan takke for evangeliene som forklarer Jesu frelsesverk for oss i dag. Det er Talsmannens verk, gjennom apostlene som har gitt ord og form til evangeliene. Det kommer fra Jesus. Sannhetens Ånd gjorde at det umulige ble mulig. Ånden gav oss bildet av Jesus Kristus som sier oss sannheten gjennom evangeliene. Ånden ledet apostlene og dermed også Kirken til hele sannheten om Jesus.

Det finnes noe grunnleggende og avgjørende i apostlenes og profetenes grunnvoll. Det er ikke uten grunn at Den nikenske trosbekjennelse omtaler kirken ikke bare som hellig og katolsk (i betydningen «allmenn» eller «alminnelig») men også som apostolisk. Jesus sammenfatter Åndens verk i tre punkter: Overbevisning om synd, rettferdighet og dom. Det er Ånden som overbeviser om synden, altså vantroen og opprøret mot Gud, og det er den som vitner om rettferdigheten fra Gud, vunnet for oss ved Jesus Kristus i det han fullbyrdet verket og forsonet oss med Faderen gjennom sin død og oppstandelse til sin Far.
Ånden vitner om dommen. Sannheten om dommen som i Jesu Kristi død seiret over Satan og alt som er vondt! Sannheten om seieren for tilgivelsen og barmhjertigheten som er uten grenser, slik at vi som burde stå under dommen, i stedet står under en nåde og barmhjertighet som er uten grenser.

Dette er det Ånden vitner om.

Kategorier
Preken

Palmesøndag

Johannes 12:12-24

Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet være han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!
Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
Frykt ikke, Sions datter!
Se, din konge kommer,
ridende på en eselfole.
Dette skjønte ikke disiplene den gang. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»

Det var noen grekere blant dem som var kommet for å feire høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Historien om Jesus som red inn i Jerusalem kan ses på to forskjellige måter, eller på to forskjellige nivåer.
Det første er Jesus som rir inn i byen hvor det til vanlig bor ca 140.000 folk. Det var påske og da var det omtrent 2,5 millioner folk i byen. Ryktet om at Jesus var på vei hadde spredt seg. Han hadde gjort mange undre og tegn. Blant annet hadde han nettopp vekket Lasarus opp fra de døde, og dette var et klart og tydelig tegn på at han var Messias.
Mange folk hadde sett og hørt om det Jesus var i stand til, og kjempemange hadde møtt opp ved inngangen til Jerusalem for å ta imot han.
De ville gjøre han til konge over Israel, slik at landet kunne rive seg løs fra romerne, og bli stort og mektig slik det en gang hadde vært.
De ropte «Hosianna» mens de la ned palmegrener på bakken foran ham, da han red inn.
Mange tror at Hosianna betyr hurra, men det gjør det nok ikke. Det betyr «frels». De var nok passe lei av å være under romersk okkupasjon.
Vi leser også at saddukeerne, fariseerne og øverstepresten rottet seg sammen og ville få han henrettet.

Det andre nivået er at Jesus er på vei opp til Jerusalem, opp til tempelet, og opp til Det Aller Helligste.
Det Aller Helligste var det aller helligste stedet i hele verden, fordi der bodde Gud. Det lå innerst i tempelet i Jerusalem. Det var så hellig at det bare var én mann som fikk gå inn dit, én gang i året. Rommet var gjemt bort innerst i tempelet, som ikke hadde særlig mange vinduer. I tillegg, for å gjøre det HELT mørkt der inne, var rommet dekket til av et kjempestort og kjempetykt forheng. Det fantes ikke lys der inne i det heletatt.
Stedet var så hellig at ypperstepresten, som var mannen som fikk lov til å gå inn en gang i året, måtte ha et tau rundt foten da han gikk inn, fordi om han skulle omkomme mens han var der inne, kunne ingen gå inn og hente ham. Han måtte dras ut ved hjelp av dette tauet.
Det som skjedde når ypperstepresten gikk inn i Det Aller Helligste, var at han skulle si Guds navn, som er så hellig at det bare kunne uttales en gang i året. Deretter skulle det ofres et lytefritt lam, for å bøte for Israels synder.

Gud hater synd, og har bestemt at all synd må straffes med døden. Det som skjer når ypperstepresten gikk inn for å ofre et dyr for menneskenes skyld, var at Gud holdt igjen vreden og straffen, fordi han ventet på det endelige, siste, store offeret.
Jesus er det aller siste offerlammet. Hans liv ble gitt for at alle skal kunne leve i fellesskap med Gud.
Det er Gud som ofrer Jesus ved yppersteprestens hånd. Jesus gir jo sitt liv frivillig.
Jesus er altså ikke bare på vei opp mot Jerusalem. Han skal til alteret inne i Det Aller Helligste.

I Hebreerbrevet kan vi lese om at det foregår en parallell handling i Himmelen.
Det som skjer i Himmelen med vår synd, er at Jesus nærmer seg Faderen, nedlesset i vår synd, skam og alt som er vondt. Han går nærmere og nærmere Faderen i Det Aller Helligste. Så nært at Far og Sønn blir ett. Det er kun Jesus som blir til syne, nedlesset av synd. DA slipper Faderen løs sin straff, som er den straff Gud gir synd.

Jesus ba om å få slippe straffen, men fikk til svar at dersom hvetekornet ikke faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.
Det er det palmesøndag dreier seg om.
Å ri inn i Jerusalem, gå inn i tempelet, inn i Det Hellige, inn i det Aller Helligste, og gjøre det ene offer, som gjøres en gang for alle.

Det er bare da Gud kan tilgi all synd for alltid, og det er da det er frelse for både meg og deg. Dommeren tok steget ned fra tronen, ble et menneske, og tok på seg straffen du og jeg skulle hatt. Forsoningen ligger åpen ved troen på Jesu frelsesverk.
Han har gitt deg to valg:
Ta i mot syndenes forlatelse, eller bær din egen skyld.

Dø så bort fra synden, og lev for Guds rettferdighet!