Kategori: Andre saker og ting

  • Gud eksisterer! 1/6

    Ville du ikke være glad om noen bare kunne komme til deg og vise deg håndfaste bevis for at Gud eksisterer?
    Ikke noe tull. Ingen utsagn som «Du må bare tro».
    Her er et tappert forsøk på å tilby deg noen indikasjoner på at Gud kan eksistere.

    Men først, tenk over dette: Dersom en person motsetter seg selv muligheten for at det finnes en Gud, så kan noe bevis kan bli rasjonalisert eller bortforklart. Det er som om noen nekter for at mennesker har gått på månen, og ingen mengde beviser kan endre deres mening. Bilder av astronauter på månen, intervjuer med astronauter, månesteiner … alle bevisene vil bli verdiløse, fordi vedkommende allerede har konkludert med at folk ikke har reist til månen.

    Når det gjelder muligheten for Guds eksistens, så sier Bibelen at det fins folk som har sett tilstrekkelig med bevis, men som undertrykker sannheten om Gud. På den annen side, så sier Gud til dem som ønsker å vite om Han er der: «Når dere søker meg, skal dere finne meg. Ja, søker dere meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren» – Jeremia 29, 13-14
    Før du ser på indikasjoner på Guds eksistens, spør deg selv: Hvis Gud eksisterer, har jeg lyst til å kjenne ham da? Hvis svaret er nei, er ikke dette innlegget for deg.

    Eksisterer Gud?
    Kompleksiteten av planeten vår peker på en bevisst designer som ikke bare skapte vårt univers, men som også opprettholder det i dag.

    Uendelig mange eksempler på Guds design kan vises. Her er noen få:

    Jorden.. Størrelsen er perfekt. Jordens størrelse og tilhørende gravitasjon holder på plass et tynt lag av hovedsaklig hydrogen- og nitrogengass, som strekker seg 80 kilometer oppover fra jordoverflata.
    Hvis jorden var mindre, ville en atmosfære være umulig, slik som hos planeten Merkur. Hvis jorda var større ville atmosfæren inneholde fritt hydrogen, slik som hos Jupiter. Jorden er den eneste kjente planeten som er utstyrt med en atmosfære som inneholder akkurat den rette gassblandingen for å opprettholde planter, dyr og menneskers liv.

    Jorden er plassert i riktig avstand til solen. Temperatursvingningene vi har hos oss, går i grove trekk fra -40 til +50 grader. Hvis jorden var lengre vekk fra solen, ville alt ha fryst til. Dersom jorda hadde vært nærmere sola, ville alt brent opp, og vannet fordampe og forsvinne ut av atmosfæren. Selv en brøkdel forskjell i jordens posisjon i forhold til solen ville gjort livet på jorda umulig. Jorden holder denne perfekte avstanden til sola mens den roterer rundt sola i en hastighet på nesten 110.000 km/t. Den roterer også rundt sin egen akse, slik at hele overflaten på jorda blir tilstrekkelig oppvarmet og avkjølt hver eneste dag.

    Månen vår har perfekt størrelse og perfekt avstand til jorden for å få passe gravitasjonskraft på havene våre, uten å falle ned og ødelegge jorda. Månen skaper tidevann og sørger for å holde havene våre i bevegelse, men likevel ikke i nok bevegelse til å oversvømme kontinentene.

    Vann.. Fargeløst, luktfritt og uten smak. Og enda kan ingen levende vesen klare seg uten. Planter, dyr og mennesker består hovedsaklig av vann (mellom 70 og 80% av menneskekroppen består av vann). Egenskapene til vann er perfekt tilpasset liv:
    Vann har et uvanlig høyt kokepunkt og frysepunkt. Vann gir oss mulighet til å leve i et miljø med varierende temperaturforandringer, samtidig som kroppen vår holder en jevn temperatur på 37 grader.
    Vann er et universelt løsemiddel. Dette betyr at tusenvis av kjemikalier, mineraler og næringsstoffer kan føres gjennom hele kroppen og inn i de minste blodkarene. Vann er også kjemisk nøytralt. Uten å påvirke stoffene det bærer, kan vannet frakte mat, medisin, og mineraler ut til kroppen for å bli absorbert og brukt.
    Vann har en unik overflatespenning. Vann kan derfor flyte oppover, mot tyngdekraften, inni planter for å gi livgivende næring til toppen av selv de høyeste trærne.
    Vann fryser til is fra toppen og ned, og vannet som ikke er frosset holder isen flytende, slik at fisk kan leve om vinteren.
    Nittisyv prosent av alt vannet på jorda befinner seg i havet. Men på jorda vår fins det et system som utvinner vannet i havet, fjerner saltet fra havvannet og distribuerer det rundt om kring i hele verden. Fordampingen tar havvannet, lar saltet ligge igjen, og danner skyer som lett kan fraktes av vinden for å spre vann ut over hele jorda slik at vegetasjonen, dyrene og menneskene kan holde seg i live. Det er et system for rensing og forsyning av vann som opprettholder livet på denne planeten. Rett og slett et system av gjenbrukt og resirkulert vann.

    Hjernen … prosesserer en helt enorm mengde informasjon. Hjernen din tar imot alle farger og objekter du kan se, temperaturen rundt deg, trykket av føttene mot gulvet, lydene rundt deg, tørrhet i munnen, selv hvordan overflaten på tastaturet ditt føles mot fingrene dine. Hjernen din holder på, og behandler alle dine følelser, tanker og minner. Samtidig holder hjernen din oversikt over kroppsfunksjonene dine, som pustemønster, bevegelse i øyelokkene, sult og bevegelse av muskler i f.eks hendene dine. Hjernen din behandler mer enn syv millioner meldinger i sekundet.
    Hjernen din sjekker viktigheten av disse meldingene, og filtrerer ut de som må behandles raskt, og tar bort de som er relativt uviktige.
    Denne funksjonen gjør at du kan fokusere og fungere effektivt. Hjernen fungerer annerledes enn andre organer. Den har intelligens. Evnen til å resonnere, produsere følelser, å drømme, planlegge og iverksette tiltak, og evnen til å forholde seg til andre mennesker.

    Øyet … kan skille mellom syv millioner forskjellige farger. Det har automatisk fokusering og håndterer forbløffende 1,5 millioner meldinger samtidig! Evolusjon fokuserer på endring og mutasjon innen eksisterende organismer. Likevel kan ikke evolusjon alene forklare fullt ut den opprinnelige kilden til øyet eller hjernen – starten på liv fra død materie.

  • Eksisterer Gud?

    Helt siden Immanuel Kant gav ut Kritikk av den rene fornuft, utgitt i 1781, har det vært vanlig for tenkende folk å gå ut i fra at Guds eksistens ikke kan bevises. Faktisk har denne tanken blitt opphøyet til et dogme i amerikansk (og selvsagt en del andre lands) tenkning.
    Årsaken til at jeg kjenner til at dette ikke blir stilt spørsmål ved, er reaksjonen jeg får når jeg stiller spørsmål ved denne tankegangen. Når noen sier «Du kan ikke bevise Guds eksistens!» ønsker jeg å spørre «Hvordan vet du det?» «Hvordan vet du hva jeg er i stand til?»

    Hva mener folk flest når de bruker denne påstanden? Folk flest mener at jeg ikke kan komme opp med et filosofisk argument for Guds eksistens som vil overbevise alle tenkende mennesker. Det er umulig, sier de, for meg å gi et argument som vil tvinge frem et samtykke. Hvis mine argumenter ikke overbeviser den ivrigste ateist har jeg ikke bevist Guds eksistens, i følge dem. Siden jeg ikke kan overbevise en slik ateist til å tro, kan ikke mine argumenter telle som bevis i deres øyne. Hvis de ikke teller som bevis, hva nytte gjør de da?

    Jeg godtar at jeg ikke kan gi et argument som vil overbevise alle tenkende mennesker.
    Men hva forteller dette meg? Forteller dette meg noe om Gud? Nei, dette forteller meg mer om bevisers natur enn det gjør om hvorvidt Gud eksisterer.
    Jeg kan ikke gi et argument som vil overbevise alle om at Gud eksisterer, uten mulighet for tvil.

    Men dette er egentlig ikke noe problem.
    Jeg kan nemlig ikke gi et argument for noen interessante filosofiske konklusjoner som vil bli akseptert av alle, uten mulighet for tvil.
    Jeg kan ikke bevise utover muligheten for tvil – på en måte som vil overbevise alle filosofer – at Oslo egentlig er her som et sinnsuavhengig objekt.
    Jeg kan ikke bevise at hele universet ikke poppet inn i tilværelsen for fem minutter siden, og at alle våre minner om fortiden ikke er illusjoner.
    Jeg kan ikke bevise at de andre personene du ser rundt deg har sinn. Kanskje de er veldig smarte roboter.
    Det fins ingen interessante filosofiske konklusjoner som kan bevises hinsides muligheten for tvil.
    Det at argumentene for Guds eksistens ikke i seg selv produserer matematisk visshet, svekker ikke argumenter for Guds eksistens.
    Den setter rett og slett spørsmålet om Guds eksistens i samme kategori som andre spørsmål, slik som for eksistensen av det ytre, sinnsuavhengig verden, og spørsmålet om hvordan vi vet at andre mennesker ikke er roboter.
    Betyr dette at argumentene for Guds eksistens er ubrukelige? Ikke i det hele tatt.
    Selvsagt, jeg kan ikke gi et argument som vil overbevise alle tenkende mennesker, men dette betyr ikke at jeg ikke har god grunn til å tro på Gud.
    Faktisk, så kan enkelte av mine grunner for å tro være overbevisende for deg.
    Selv om du ikke overtales til å tro at Gud finnes, kan ikke mine argumenter være ubrukelige.

    Det er rimelig å tro at Oslo er reelt og at våre minner stort sett pålitelige, og at andre folks sinnsliv eksisterer. Det er rimelig å tro på disse tingene selv om de ikke kan påvises. Kanskje et argument for Guds eksistens vil overbevise deg om at troen på Gud er rimelig.
    Så hvordan kan vi vite at Gud eksisterer? I stedet for å se etter konklusjoner som ikke kan motbevises, veier vi bevis og vurderer alternativer. Hvilket alternativ passer best overens med bevisene?

  • Ventetid

    Jeg er litt lei av ordet «ventetid». Ordet «advent»
    blir av mange oversatt til «ventetid», men det er nok feil.

    Ordet «advent» betyr «komme» eller «ankomst».
    Vi venter ikke på at Jesus skal ankomme i en krybbe. Det gjorde han
    jo for drøye 2000 år siden.
    Vi venter da heller på Jesu andre
    komme. Venting er forresten noe man kan kaste bort mye verdifull og i
    utgangspunktet fullt brukbar tid på.

    Jeg venter på at klokka skal bli ett,
    slik at jeg kan dra på jobb.
    Jeg venter støtt og stadig på
    motivasjon til å skrive på denne bloggen, og til å rydde huset,
    fikse bilen, og måke snø. Jeg hadde rydde-motivasjonen på plass
    før helga. Da var det besøk av familie som var årsaken.

    Jeg venter på å få orden i andres liv, få struktur i mitt, og
    på at Gud skal snakke klart og tydelig til meg. Jeg har tenkt på
    hvor enkelt det hadde vært om Han bare skrev med store, fete
    bokstaver i skriftstørrelse 900000 på himmelen: «Hei Frank.
    Her er jeg! Tro på meg», men det er selvsagt ikke slik det
    funker. Gud har prøvd det før ved blant annet å vise seg som en
    ildsøyle, en sky, som Jesus, og i mange forskjellige former for
    undre og mirakler, så jeg er ikke sikker på om jeg i lengden hadde
    trodd hverken mer eller mindre av å ha sett Gud skrive på himmelen.
    Jeg venter forresten fortsatt på at jeg skal bli ferdig å studere.
    Livet er en lang ventetid, på mange måter.

    Jeg tror ikke vi er ferdig med å vente før vi dør. Når vi er
    ferdige med å vente på en ting, er det alltid to andre ting igjen å
    vente på. Vi venter til syvende og sist på å dø, og når vi har
    kommet så langt, er det ikke mer igjen å vente på.
    Det er nok
    flere grunner til at vi mennesker er plassert her på jorda.
    Hovedårsaken er å være sammen med Gud, men jeg tror også vi er
    skapt til å gjøre en forskjell for hverandre.
    Hver eneste en av
    oss er unike og har noe å bidra med som utgjør en forskjell. Mange
    vil si at dette er meningen med livet, men jeg tror at meningen med
    livet går litt dypere enn å bli husket som en ok fyr som utgjorde
    en forskjell. Jeg tror at meningen ligger i hvorfor man utgjør
    forskjellen. Jeg vil utgjøre forskjellen, ikke fordi jeg vil det,
    men fordi Gud vil det.

    Det som blir galt da, er å sitte på baken og vente på å få
    utgjøre en forskjell. Fordi du har mulighet til det akkurat nå, om
    du bare vil. Sånn sett er det ikke så mye ventetid. Du trenger ikke
    vente på at Gud skal komme og tuppe deg i baken og be deg om å ta i
    et tak. Du kan fint reise deg opp, og spørre «Hva skal jeg
    gjøre akkurat NÅ?»

    Om du bruker hele livet på å vente, kaster du bort en god del
    muligheter som passerte rett foran nesen din. Og da har du vel
    egentlig bare kastet bort masse tid?