lys – Andaktsbloggen

Da Jesus fikk høre at Johannes var blitt fengslet, dro han tilbake til Galilea. Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum, ved sjøen, i Sebulons og Naftalis land. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:
          Sebulons land og Naftalis land,
           ved veien til havet,
           bortenfor Jordan,
           hedningenes Galilea,
           det folket som bor i mørke,
           har sett et stort lys,
           over dem som bor i dødsskyggens land,
           har lyset strålt fram.
Fra da av begynte Jesus å forkynne: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!»
Matteus 4,12-17 NBM11

Nå er vi heldigvis ferdige med den mørkeste tiden av året. Her hvor jeg bor så var den mørkeste dagen i fjor den 21. desember. Da gikk sola opp 09.20 og gikk ned igjen 15.39. Det er litt over seks timer med dagslys.
Den 21. juni var det motsatt. Da stod sola opp 04.20 og gikk ikke ned igjen før 22.45! Da fikk vi 18 timer og 25 minutter med lys!

Om sommeren hender det at vi setter oss i bilen og kjører til Nord-Norge. Når du passerer polarsirkelen, så kan det hende at sola ikke går helt ned under horisonten på de lyseste dagene om sommeren. Da får man ekstremt mye lys.

Dette er merkbart både når man er ute og ser seg rundt, og når man ser inn i seg selv. Mørke er vanskelig. Det er flere som blir deprimerte på høsten og vinteren. Det er en glede og energi som våkner jo mer lys vi får, og jo mer lys vi utsettes for mens vi er våkne.

På sommeren hender det at vi legger oss midt på natten, og står opp akkurat når det passer oss, og vi har masse energi hele dagen.

Men selvsagt, mye lys kan også være vanskelig. Noen ganger har jeg gleden av å vekke barna mine. Da hender det av og til at jeg slår på lyset på rommet og synger en sang til dem.

Lyset kan være velkomment eller uvelkomment. Det kommer helt an på hva vi opplever der og da. Denne delen av kirkeåret vi er inne i nå kalles åpenbaringstiden. Vi minnes at lyset kom til vår jord. Her i Matteus-evangliet får vi en smakebit av hvordan lyset oppfattes både i form av Lov og Evangelium.

En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, og alt som kommer for dagen, er lys.
Efeserbrevet 5,8-14a NBM11

Jesu lys kaller oss til å våkne, og det lyser opp det som var gjemt i skyggene. Guds lys skinner, avslører, og kaller oss til omvendelse.

Matteus bruker dette bildet fra Jesaja for å beskrive Jesu gjerning. Og det første ordet vi hører fra Jesus er «Vend om!»

Akkurat som ungene mine, så er vår naturlige reaksjon på lys å forsøke å begrave hodet i mørket. Men Jesus kom for å lyse opp. Og mørket har ikke overvunnet lyset. Jesus kom ikke bare med Guds rike, men har ER Guds rike, og soloppgangen har begynt. Den nye dagen kommer.

Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.

Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham.

(Joh 9,1-7.35b-38 BM11)

Tenk om du var blind. Kanskje er du det. Her hørte vi om en mann som var født blind. Han hadde aldri sett noen ting. Jesu disipler lurte på om det var mannen selv, eller foreldrene hans som hadde syndet for at denne tilstanden kunne rettferdiggjøres.

Noen ganger er det jo slik at vi påvirkes av det foreldrene våre har gjort. Jeg kjenner folk som er født av f.eks. en alkoholisert mor, og det synes på de! Jeg kjenner folk som er født av mødre som er skikkelig nervøse av seg, og det kan jo ha noe med miljø, og litt med arv å gjøre, men det merkes ofte hvem som er barn av sine foreldre!
Denne mannen vi hørte om i dag hadde ikke gjort noe spesielt for å bli født blind, og det hadde ikke foreldrene hans heller. Av og til er det bare sånn.
Det er mye i livet som ikke kan styres, og å bli født blind kan være en av de tingene.
Jesus møter mannen, og sier at han ble født blind for at Guds gode gjerninger kan bli vist på han! Så sier Jesus at han er verdens lys. Denne mannen har aldri sett lys. Han vet ikke hva det er eller hvordan det fungerer. Det er en dimensjon han aldri tidligere har hatt tilgang til.

Slik er det med oss også, før vi får tro på Jesus. Våre åndelige øyne er lukket, og vi har ikke tilgang til dimensjonen som tro og en relasjon til Gud er.

Troen og lyset. To dimensjoner som denne mannen ikke har fått oppleve hittil i livet.
Så gjør Jesus dette merkelige med leire og spytt, og mannen får beskjed om å gå og vaske seg i Siloa-dammen. Og så kan han se. En ny verden åpnes opp for han.

Så møter han Jesus, og han får ikke bare syn, men også tro.

Vi er født i åndelig mørke. Vi er blindet av synd. Vi klarer ikke å tro på Gud eller ha en relasjon til Ham på grunn av dette. Så får vi høre om Jesus, som er verdens lys. Han har kommet for å lyse opp for oss, så vi kan se at Han er veien til frelse. Så stoler vi på Jesus, og på samme måte som den blinde mannen fikk synet, slik blir den åndelige blindheten tatt fra oss.

Lyset tennes.

Og så sier Jesus i Matteus 5,14 at vi vanlige troende mennesker er verdens lys!
Hvordan henger dette sammen?

Har du vært i et planetarium noen gang? Det er et rom formet som en halvkule hvor du liksom ser ut i verdensrommet. Veldig stilig.
Se for deg at du kommer inn i dette rommet, og det er mørkt. I midten av rommet står en søyle med en knapp. Du går bort og trykker på knappen. Plutselig blir det lyst! Du ser stjerner og planeter, og stjernene er langt borte og gir ikke nok lys til at du ser skikkelig, men så er det en måne der, og enkelte av de andre planetene lyser opp. Solen lyser veldig sterkt, og solen lyser opp månen slik at den kan lyse slik at vi kan se! Selvsagt ikke like tydelig og klart som selve solen, men tilstrekkelig til at vi kan se ganske godt rundt oss.
På samme måte som månen ikke har lys i seg selv, men får alt fra sola, slik skal vårt lys skal lyse for menneskene, så de kan se våre gjerninger og prise Gud.

Øynene våre blir åpnet av Jesus, så vi får se verdens lys, Jesus, slik at vi får være gjenspeilinger av Jesus. Alt står og faller på Jesus.

Og så får vi lov til å være en del av det.