Kategorier
Andre saker og ting

Korsfestelsen

I fare for at de andre innleggene mine ikke handler nok om Jesus, poster jeg litt nå..

For snart 2000 år siden ble Jesus fra Nasaret korsfestet. Uansett om man tror han er Guds sønn eller ikke, er det få hendelser som har påvirket verdenshistorien mer enn denne brutale dødsstraffen i år 33. e.Kr.

Slik ble et menneske korsfestet
Først ble den loddrette pålen reist og festet i bakken. Tverrbjelken på korset var ikke så høy, og den korsfestedes føtter hang bare omtrent en halv meter over bakken.
Deretter ble tverrbjelken lagt på bakken. Den som skulle korsfestes ble lagt oppå, med armene utstrakt. Så ble spisse nagler slått gjennom håndleddene.
Så ble tverrbjelken med det fastspikrede offeret løftet opp på pålen, trolig ved hjelp av rep og stiger. Tverrbjelken ble bundet eller spikret fast.
Siden ble et lite «sete» festet på pålen, der offeret kunne sitte for å avlaste armene. Setet gjrode også at dødsprosessen tok lengre tid.
Deretter ble føttene naglet fast, iblant ble det slått en nagle gjennom hver fot, mens andre ganger ble det slått en nagle gjennom begge føttene.
Til slutt ble et anklageskrift satt opp over den korsfestede. Om smertene ble uutholdelige, ble eddikvin tilbudt som smertestillende middel, ofte som en svamp festet på en lang kjepp.

Jesu siste døgn
TORSDAG KVELD: Jesus spiser det siste måltidet i øvre sal sammen med de tolv disiplene (Mark 14:12-25, Luk 22:14-20)
NATT TIL FREDAG: Jesus og disiplene går til Getsemane urtehage ved foten av Oljeberget. Judas forråder Jesus, som blir tatt til fange (Joh 18:1,12)
NATT TIL FREDAG: Jesus føres til Øverstepresten Kaifas’ hus og forhøres av Hannas, Kaifas’ svigerfar (Joh 18:12-13,24)
NATT TIL FREDAG: Jesus forhøres deretter av ypperstepresten Kaifas (Joh 18:19)
TIDLIG FREDAG MORGEN: Jesus blir ført til Det Høye Råd, jødenes øverste domstol, og forhøres av de jødiske lederne (Luk 22:66)
TIDLIG FREDAG MORGEN: Jesus føres til Antonia-borgen, der den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus bor. Han betrakter Jesus som uskyldig (Luk 23:1)
TIDLIG FREDAG MORGEN: Pilatus sender Jesus til Herodes Antipas, som er på besøk i Jerusalem (Luk 23:7)
FREDAG MORGEN: Herodes Antipas sender Jesus tilbake til Pilatus, som dømmer ham til døden. Jesus blir pisket av soldatene (Luk 23:11, 13-25)
FREDAG FORMIDDAG: Jesus føres til Golgata, korsfestes og dør. (Luk 23:26-33)
FREDAG ETTERMIDDAG: Jesus legges i en grav nær Golgata. Bibelen sier at han stod opp fra de døde etter tre dager.

Legens vurdering
Jesus svettet blod (Torsdag kveld mellom kl. 23 og 01)
– Etter å ha innstiftet nattverden, vandrer Jesus og disiplene til Getsemane urtehage. Der faller han på kne og ber. Under bønnen svetter han blod. (Luk 22:44)
– Legene slår fast at blodsvette, hematidrosis, er et uvanlig fenomen, men at det kan forekomme hos personer under stort press. Blodet trenger gjennom veggene til svettekjertlene og følger med svetten gjennom huden. Blodtapet regnes som minimalt.
– Jesus pågripes i hagen. I løpet av natten går han gjennom seks forskjellige forhør. Og ingen kan finne han skyldig i noe. Likevel dømmes han til døden. Etter dommen blir han mishandlet av romerske vakter.

Jesus piskes av romerske vakter (Fredag morgen mellom 07 og 09)
– Jesus blir slått gjentatte ganger i løpet av kvelden. Hos Kaifas slår en vakt ham (Joh 18:22). Den romerske vakten slår ham før dommen (Luk 22:63).
– Pilatus lot ham til slutt piske (Matt 27:26). I følge jødisk lov skulle ingen få mer enn 39 piskeslag, men det var romere som pisket, og det vites ikke om de gikk lenger.
– Legene slår fast at smertene og blodtapet som følge av piskingen trolig satte Jesus i et forstadium til sjokk. Han hadde ikke sovet hele natten, var under sterkt psykisk stress, og var nå grovt mishandlet. Allerede før korsfestelsen er tilstanden hans alvorlig, kanskje kritisk. Sårene etter pisken gjør fryktlig vondt, særlig siden slagene gav dype kjøttsår.

Jesu hender nagles fast til korset (Fredag morgen ved 9-tiden)
– Når offeret festes til tverrbjelken, slås naglen gjennom håndleddet. Om naglen var blitt slått gjennom hånden, ville hånden snart blitt slitt i stykker. Arkeologiske funn viser at naglene som ble brukt var omkring 15cm lange.
– Legene slår fast at det er lite sannsynlig at noen ben ble knust av naglene. Derimot ble den svært følsomme midt-nerven (nervus medianus) helt sikkert skadet. Skaden forårsaket en intens smerte langs begge armene. Sannsynligvis ble også deler av hånden lammet, og sammentrekninger skapte en nesten klolignende håndstilling.

Jesu føtter nagles fast (Fredag morgen ved 9-tiden)
– Offerets kroppstyngde hviler nå på naglene gjennom føttene. Den eneste måten å avlaste foten, er å dra seg opp etter armene, noe som medfører store smerter.
– Etter at hendene ble naglet fast, ble nagler slått gjennom føttene. For å gjøre det mulig å feste begge føttene med en nagle, ble offeret tvunget til å bøye knærne. Kroppstyngden hviler nå på naglen gjennom føttene.
– Legene sier at naglen, som ble slått fast inn mellom andre og tredje mellomben, trolig traff den dype leggbensnerven og forgreninger av nerven i fotsålen, og skadet disse, noe som forårsaket intens smerte.

Jesus får alvorlige pustevansker (Fredag morgen mellom 9 og 15)
– Død ved korssfestelse var spesielt grusom fordi det tok så lang tid. Etter hvert kom også pusten til å plage offeret. Korsfestelse gjorde det vanskelig å puste ut.
– Kroppens tyngde, som belaster arm og skuldermuskler, låser musklene mellom ribbena i innånding-posisjon, og vanskeliggjør dermed utånding.
– Som følge av dette må utåndingen styres av mellomgulvet. Pusten blir knapp og utilstrekkelig, og skaper snart et overskudd av kulldioksyd i kroppen. Dette fører til kramper.
– Den eneste muligheten til å puste skikkelig ut, er å rette ut beina og dra seg opp i oppreist stilling med armene. Denne kroppsstillingen vil imidlertid legge hele kroppsvekten på håndleddene, og gi store smerter.
– Videre vil naglene vri seg i sårene, og den piskede ryggen skrape mot korset. Begge deler ville være uhyre smertefullt. Stillingen fører også til krampe i de hevede armene.
– Legene slår fast at korsfestelse til slutt ble en uutholdelig pine, der hvert forsøk på å trekke pusten var forbundet med enorme smerter. Dødsårsaken ved krosfestelse varierte og flere faktorer spilte ofte inn, men som regel var årsaken blødningssjokk (blodmangel) eller akutt oksygenmangel. Andre muligheter var uttørking, rytmeforstyrrelser i hjertet på grunn av stress eller akutt hjertesvikt med rask væskeansamling i lunger og hjerte. For de fleste kom døden som en befrielse.

Jesus dør og får et sverd i siden (Fredag ettermiddag ved 15-tiden)
– Jesus blir korsfestet ved den tredje timen (ca klokken 9) og utåndet ved den niende timen (ca klokken 15). Døden kom uvanlig raskt for ham. Det fantes ofre som levde i flere døgn på korset. For å påskynde dødsprosessen ble iblant benene i kroppen knust. Det gjorde det om mulig enda vanskeligere å puste, og døden inntraff kort tid etter. Men på Jesus ble ingen ben knust (Joh 19:33)
– For å forsikre seg om at han var død, stakk en romersk soldat et sverd i siden på ham. Da kom det ut blod og vann.
– Legene slår fast at sverdet som ble stukket inn i Jesu side trolig skar gjennom lungen og inn i et av hjertets kamre. Ut kom hjerte og lungevæske (som oftest er en klar væske) samt blod. Dødsårsaken kan selvsagt ikke fastsettes med sikkerhet, men trolig var det utmattelse etter mishandlingen sammen med blødningesjokk og pustebesvær som første til en eller annen form for hjertedød (arytmi, svikt eller infarkt).

Kategorier
Andakt

De ti bud

1. Du skal ikke ha andre guder enn meg.
Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg, men jeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.
2. Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren lar ikke den som misbruker hans navn, være skyldfri.
3. Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer. For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig.
4. Du skal hedre din far og din mor, så du får leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg.
5. Du skal ikke slå i hjel.
6. Du skal ikke bryte ekteskapet.
7. Du skal ikke stjele.
8. Du skal ikke vitne falskt mot din neste.
9. Du skal ikke begjære din nestes hus.
10. Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.

Jeg har plukket opp noen tanker når det gjelder disse budene.
Den første er fra ateistene. De sier “Budene er regler, tredd over hodet på oss for å kontrollere oss. De må være skapt av en ond og maktsyk Gud.”
Til det har jeg å si:
Budene hjelper oss til å leve.
De er Guds trafikkregler for å unngå kaos.
Dersom alle hadde fulgt alle budene, hvordan hadde da verden sett ut?
Dersom vi i tillegg fulgte Jesu tolkning av budene, hvor mye bedre hadde ikke DA verden sett ut?

Den andre tanken jeg har greid å luke ut, kommer fra kristne. Den tanken sier “Disse budene gjelder ikke lenger, fordi Jesus døde for våre synder” eller kort fortalt “Vi trenger ikke bry oss om budene, fordi vi er gode nok som vi er.”
Til den tanken kan jeg si: Det står ingen steder at du ikke trenger å overholde budene. Det står at du ikke kommer til å greie det.
Du skal likevel forsøke. Til og med Jesus sa: “Gå bort og synd ikke mer.”
Målet med livet er å ha nært samfunn med Gud, og å leve i fred med andre, og ha fred på jorden.
Å synde er å bomme på målet.

Kategorier
Preken

Meningen med livet

Jeg skal gå gjennom tre spørsmål som jeg har tenkt litt på.

· Hvorfor i all verden er jeg her?
· Hvorfor lever jeg?
· Hva er hele poenget?

 

 

Dette er tre store spørsmål, som de aller fleste av oss tenker på av og til. Noen ganger tenker vi slik når vi er deprimerte, og av og til når vi er i det filosofiske hjørnet.
Disse tre spørsmålene kan kobles sammen med to liv.

Med ditt liv, og livet til en som hverken kunne tale eller høre.

Det første spørsmålet som jeg lista opp, handler om vår eksistens. ”Hvorfor i all verden er jeg her?”
Ha dette i bakhodet når vi kikker litt nærmere på Markus 7, 31-37

Siden forlot han Tyros-området igjen. Han tok veien om Sidon og dro mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet. De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: ”Effata!” – det betyr: ”Lukk deg opp!”Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent. Folk var overveldet og forundret og sa: ”Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.”

Vi tenker som regel umiddelbart: Ja dette var et flott under.
Det første spørsmålet jeg skal stille er: Hvor er mannen?
Hvor mange som lider og har problemer i livet har ikke måttet rope:

”Hvorfor kom jeg ut av mors liv når jeg bare skulle oppleve møye og sorg og ende mine dager i skam?”

(Jeremia 20, 18)
Dette ble ropt av en som tilhørte Guds folk.
Et så dypt mørke kan man altså falle i, selv om man tilhører Guds utvalgte folk.. ”Hva var vitsen med livet mitt?” Hvorfor lever vi?
Dette har de flest av dere tenkt over.
”Hvorfor kom jeg ut av mitt mors liv?”

Han som var både døv og stum, kom etter all sannsynlighet ikke fra Guds folk.. Hva var HANS mål i livet? Det vet vi ikke. Men tror du ikke han følte seg nederst på lista over hvem som har det bra i livet? Han måtte sitte der, døv og stum, og ta i mot almisser. Er DET meningen med livet?

Det er mange som prøver å gi forskjellige svar på hva som er meningen med livet.
”Du må finne det i deg selv”, er en vanlig påstand. Dersom du går inn i en bokhandel i dag, har de nok en del hyllemeter om meningen med livet. Alt dreier seg da om å grave innover, og finne meningen i deg selv. Du må dra på kurs, drive med yoga, meditere, søke å opprette balanse mellom yin og yang i kroppen din, og holde åndene på din side.

For noen er meningen med livet å holde seg i live.
For noen er det å ha glede og fornøyelse. Det må skje noe! Et, drikk og vær glad. For noen er meningen å få ny iPod! PC, TV, bil, nytt hus, ny kone. Men etterpå blir man sittende og tenke ”ble livet så mye rikere?”
Men må BARE ha EN ny greie.. Få HAN eller HENNE som kjæreste.. Men etter en stund.. Hva da?

Meningen med livet er at Gud har skapt oss med et formål!
Han så deg og meg og Han hadde akkurat deg og den døvstumme i tankene. Han hadde en helt spesifikk mening med det livet. Hva er så den meningen?

Meningen med livet kan sammenfattes i

”I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt.”

(Efeserbrevet 1, 4)

Hvorfor skapte Gud deg?
Hva er poenget han la inn i ditt liv?
Hvorfor tror du en pappa og en mamma ønsker seg barn?
Tror du at det er fordi de kommende foreldrene tenker ”Vi TRENGER noen å oppdra strengt”?

Jeg som jobber med ungdom, har brukt noen timer på å forklare at det ikke er derfor foreldre får barn. Hele poenget er at foreldre har lyst til å ha barn å være glad i!

Det er jo ”I kjærlighet” han har skapt deg! Han vil vise kjærlighet, og han er kjærlighet for deg. Gud gir glede. Han skapte deg, for at du skulle ha det bra. Så kommer oppdragelse og irettesettelse som en konsekvens av det. Oppdragelse er til for å ta vare på barna. Enten et barn tror eller ikke, er det derfor foreldre er strenge.

Jeg husker en gang da jeg var liten, at jeg ikke fikk lov å leke med de skarpe kjøkkenknivene til mamma. Jeg syntes hun var dypt ubarmhjertig.
Slik forholder vi oss til Gud også av og til. Gud har satt mange begrensninger både gjennom naturen, og gjennom lover som er gitt oss gjennom Bibelen.

I kjærlighet har han utvalgt oss, før verden ble skapt.
Jeg er glad han skapte oss for kjærlighet, og ikke for å ha noen å sjefe over!
I teksten jeg skriver over, leser vi at Jesus går gjennom Dekapolis, og ser han som blir ført frem som er døv og stum. Jesus puttet fingrene i ørene hans, og tok spytt på tungen til den døvstumme mannen! Er det sånn man helbreder da? Spytt og gni og slikt? Hvorfor gjør han det? Kanskje det er døvespråk?

Kanskje det var Jesus sin måte å si ”Jeg skal gjøre noe med ditt øre og din tunge” på.
Uansett forteller dette noe om hvor tett på Jesus går!
Gud formet mennesket, og blåser inn i munnen på det, for å vekke det til live, sier 1. Mosebok! Munn til munn-metode kalles det. Ikke for å gjenopplive, men for å gi liv! Livspust, og vips, er det liv. Nærkontakt er naturlig for Gud.

Hans kjærlighet uttrykker seg ved hans ekstreme nærhet. Idet vi drikker hans blod, og spiser hans legeme i nattverden, får vi et enda tettere forhold til Jesus enn den døvstumme mannen. Vi får rett og slett Jesus inni oss! Jesu blod blir vårt blod, og Jesu legeme blir en del av vårt legeme. Vi drikker alle den samme vinen, og spiser det samme brødet. Det er den samme Kristus som er i oss. Det gjør oss til søsken i Jesus.

Så hele poenget med ditt liv, at Gud skapte deg, er for at du skulle bli elsket av Gud., og ha et nært og tett fellesskap med Ham.
Du ble skapt for å bli elsket av Gud.

Bibelen er ganske entydig på dette. Gud har aldri skapt deg med den hensikt å sende deg i fortapelsen.

”For så høyt har Gud elsket verden, at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”

(Johannes 3, 16)

Hele poenget er at du er elsket av Gud.
Spørsmålet er da ”Betyr mitt liv noe som helst?”
Mange opplever det som står i Jesaja 49, 4:

”Jeg har strevd forgjeves, til ingen nytte har jeg brukt opp min kraft.”

Sånn er hverdagen av og til.
Har du noen gang gjort en innsats over lang tid på noe du synes det var verdt å legge ned en innsats i, og etterpå måttet tenke; ”Var det noen vits i at jeg gjorde det?”, ”Var det til ingen nytte?”

Vet du hvor viktig det er for oss at det er til nytte det vi gjør?

Jeg leste en gang en fortelling fra andre verdenskrig fra en konsentrasjonsleir i Ungarn. De som jobbet i konsentrasjonsleiren ble utsatt for tortur. Tyskerne tok fangene og lot dem flytte alt utstyret til et jorde. Etterpå flyttet de det til et annet jorde, og så et annet jorde. Meningsløs flytting.. Det var hele jobben. Det ble fortalt at fangene som ellers gjorde mye for å overleve, ba om å bli skutt, fordi det var ingen mening i livet lenger. Uten mening i livet, er det ingen hensikt.

”Betyr mitt liv noe?”, er et naturlig spørsmål å stille.
Det fins forskjellige nivåer der folk arbeider for å ha en slags mening.
Det ene er overlevelsesnivået:
Nordmenns mål er weekend! Krympe arbeidsdagen, og vente på helg. Alt er slit, og så er målet å komme seg til helga. Puste ut, slappe av. Når weekendene blir små, handler det om å holde ut.

Så er det noen som holder på med noe de synes er gøy, de får et sukksess-nivå^:
Der tenker en ”Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så godt?”

Noe av det som er rart med Norge, er at alle statistikker sier at Norge er et av verdens beste land å bo i. Så leser man i avisen ”Hvorfor har vi det ikke bedre?” Bedre trikker, bedre skoler, bedre lønn, bedre mat, bedre alt..

Hvorfor er vi ikke lykkelige?
Vi har et vakuum. Et halvt år etter du har kjøpt ny bil, er livet ikke noe rikere.
Gud har formet deg.

”Så sier Herren, din skaper, han som har formet deg og hjulpet deg helt fra mors liv av”

(Jesaja 44, 2)

Ikke noen ny bil. Ikke noe ny TV. Ikke noe nytt hus. Ingen ny kone. Gud har aldri lovet deg noe av dette.
Fordi dypest sett er det bare én som kan gi mening i livet.
Gud så deg da du var i din mors liv.

Salmene sier at Gud har en tanke for deg.
Gud er like glad i alle. Har du tenkt at han er mindre glad i deg? Gud er fryktelig rettferdig, og kan derfor ikke være mer glad i meg enn i deg. Der er du! Midt i Guds kjærlighet!
Du passer inn i Guds plan!

”Herrens plan står fast for evig. Hans hjertes tanker fra slekt til slekt.”

(Salmene 33, 11)

Tror du denne døvstumme visste dette før han møtte Jesus? Tror du han visste at Gud hadde en plan for hans liv?
Tror du det var det som var i tankene da han ble helbredet? Jeg tror da han ble helbredet, så tenkte han ”Jeg har et behov her og nå”, men jeg håper han fant ut etterpå hvem som gjorde underet!

Det som er spennende, er at Guds ord er at han skapte deg, ikke bare for å elske deg, men for at du kan være evig.
Hvis dere har vært på symfonikonsert, eller på konsert med et orkester, så kan dere tydelig se for dere:
På konsert løfter dirigenten stokken, og så begynner orkesteret å spille. Det liv du lever nå, er den del idet dirigenten løfter taktstokken. Tenk deg nå at halve publikum reiser seg og går, og sier etterpå, når de kommer ut: ”Nei, dette var en dårlig konsert.”
Det er sånn mange lever.

De inviteres til fellesskap med Gud. De er nå i fasen der taktstokken løftes. Når symfonien starter, varer konserten evig.

Vi merker at jo lengre vi lever, får vi kropper som skranter. Vi kan leve lenge, men få lever over 100 år. Etter hvert, når du er over 100, så hører du av og til at noen dør av høy alder. De ulike delene av kroppen sier ”Nei nå har jeg gjort jobben min, nå kan jeg ikke gjøre så mye mer.”
Men det Gud har klart for oss, det er det evige legemet som ikke er gjort her, og som er den nye kropp, som vi har for bestandig.

Hva er meningen med livet!

”Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid?”

(Salmene 89, 47)

Tror du at Gud skapte deg for å holde det skjult for deg hvorfor han skapte deg?
Lager Gud en komplisert maskin, og kaster manualen før Han gir den til noen andre?

”Frykten for Herren er opphav til visdom, å kjenne Den Hellige er forstand.”

(Ordspråkene 15, 33)

”For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham.”

(Kolosserne 1, 16)

Du er skapt ved ham for ham og til ham.

”Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham.”

(Efeserne 1, 10)

Gud har den samme interesse av å vise deg at du hører hjemme i hans plan, som å vise meg det.

Kategorier
Andakt

Frelst av nåde, ved tro

Noen tanker om Romerbrevet kapittel 3, vers 22-24:

Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.

Da Gud skapte himmelen og jorden, sa han “Det er overmåte godt”.
Menneskene hadde det helt fint. De hadde godt fellesskap med hverandre og med Gud.
De hadde nok å spise, nok å drikke, og de hadde ingen bekymringer. Det kan på mange måter sammenlignes med et spedbarn i magen til en god mor. Barnet har alt det trenger inne i magen. Temperaturen er bra, barnet får næring, og slipper å tenke på annet enn å eksistere og vokse.
En dag møtte mennesket på en slange i hagen, som fristet dem. Først Eva, så Adam. Begge falt for fristelsen, spiste av den forbudte frukten, og valgte å sette seg selv i førersetet, og dermed si “Jeg vet bedre enn Gud.”

Dette gjelder ikke bare Adam og Eva, men alle mennesker. Vi gjør støtt og stadig ting som strider mot Guds gode vilje for våre liv. Vi gjør ting som er galt, vi synder, og ingen av oss lever liv som er i samsvar med Guds gode vilje for oss. Og fordi Gud ikke tåler synd i det hele tatt, så kan vi ikke være sammen med ham lenger. Romerbrevet 6,23 sier at “Syndens lønn er døden“. Vi må dø som en straff for det gale vi gjør.

Vi mennesker prøver gjerne å leve godt nok, for å komme tilbake til Gud. Mange mennesker mener at dersom de bare lever bra og er snill mot dem rundt seg, så kommer de til himmelen. Det er en slags folketro på at dersom du gjør mer enn 50% rett, og dermed mindre enn 50% galt, så kommer du automatisk til Himmelen. Dessverre funker ikke det sånn. Vi kan uansett ikke klare å nå fram til Gud på egen hånd.

Helt fra den dagen da Adam og Eva ble vist ut fra hagen, jobba Gud med å få til en måte å få menneskene tilbake til seg. Han er så ufattelig glad i oss (han har tross alt skapt oss), at han ikke kunne tenke seg at vi alle bare skulle dø. Han ville vi skulle komme tilbake til han.
Og for å redde oss, sendte han Jesus til jorda.

Jesus levde som et menneske, opplevde alt vi opplever, ble frista og kjempa mot det. Og han levde et perfekt liv. Han gjorde mye som vi kan lære av: hvordan han forholdt seg til andre mennesker, og hvordan han brukte tida og kreftene sine. På slutten av livet ble han tatt til fange, pint og til slutt korsfesta. Og fordi han hadde levd et helt syndefritt liv, og så måtte dø, så tok han den straffa vi skulle ha. Da Jesus døde, betalte han for alt galt alle mennesker har gjort, fordi synden krever død.

Jesus ble hengt opp på korset, og led all den lidelse som måtte til for å betale for våre overtredelser. Han led den ultimate smerte da han ble forlatt av Gud. Deretter ble han sendt ned til dødsriket, som ikke kunne holde på ham, fordi han ikke hadde gjort noe galt!

Han ble sendt fra dødsriket tilbake til jorda, og deretter opp til Himmelen, hvor Han nå sitter ved Guds den allmektige Faders høyre hånd og venter på den rette tid til å komme tilbake for å dømme levende og døde.

Jesus har nøkkelen til dødsriket, og kan veien gjennom. Han har betalt for alle syndene dine, og du har fått tilbudet om å ta imot nåden gjennom troen på at Jesus allerede har betalt all din skyld, slik at du kan stå ren og rettferdig og skyldfri foran Gud på dommens dag.

Vi må velge. Vi kommer ikke automatisk til Himmelen. Gud vil at vi skal tro på det som står i Bibelen, og velge å komme til ham. Og dersom vi tror på Jesus, og tror at han er veien til Gud, så kommer vi tilbake til Gud

Kategorier
Andakt

Å elske seg selv

Sa Jesus at vi skulle lære å elske oss selv?
Bibelen sier at i de siste tider skal menneskene bli selvopptatte (les: kjærlighet til seg selv, jmf 2. Timoteus 3,2). Siden de siste tider i Bibelen blir omtalt som noe som straks skulle dukke opp, er det greit å trekke konklusjonen at vi er i de siste tider akkurat nå. Det viser seg spesielt godt i at til og med kirkene har begynt å praktisere egenkjærlighet, ved å bytte ut kjærlighet til Gud og Hans ord, med kjærlighet til alle mennesker.
Kom Jesus for å lære oss hvordan vi kan elske oss selv, gi oss syndenes tillatelse, og slippe alle inn i Himmelen?

Nei. Jesus kom først og fremst for å betale for dine synder, slik at du kan bli med ham til himmelen når du en gang skal dø. Det kostet Gud dyrt å se sin egen Sønn korsfestet, og dine synder er derfor ikke noe du kan ta lett på. Dersom jeg krasjer bilen min, og min far 100.000 kroner for å få bilen fikset, så skylder jeg min far å være mer forsiktig med bilen neste gang jeg er ute og kjører. Sammenligningen er ikke fullverdig, fordi våre liv er uendelig mye mer verdt enn en bil, og Jesu offer på korset var uendelig mye større enn vi kan tenke oss til.

Absolutt alle mennesker som blir født, dør. Det betyr at du også en gang skal dø.
Jesus døde for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Er du forberedt på døden?
Hvor langt vil egenrettferdighet, selvopptatthet, pengegriskhet, brautende, hovmodig og spottende adferd føre deg?
Hva oppnår du med å være ulydig ovenfor foreldrene dine, være utakknemlig og uten respekt for det hellige? Være ukjærlig og uforsonlig, baktalende, ubehersket, rå og ondsinnet? Ved å være svikefull, oppfarende og innbilsk?
Jesus kom for å frelse deg fra alt det.
Kun ved Jesus kan du komme deg velberget ut av livet, og inn i Livet

Kategorier
Andakt

Den nye nåden

1. Johannes 3,1

Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham.

 

Nåde slik vi ser det utviklet i Det Nye Testamente, var ukjent i Det Gamle Testamente.
Guds nåde ble øst over objekter i Guds favør. Men Guds kjærlighet og omsorg, barmhjertighet og mektige hånd kunne ikke måles opp mot Hans ufortjente frelse, retterdiggjørelse, og trosgaver og nådegaver.

Det Nye Testamentes ord for nåde, “charis”, hadde en klassisk betydning.
Aristoteles definerte det som “overdragelse, fritt uten forventning om avkastning, hvor en finner det eneste motiv i dusør og fri åpenhjertighet av giver“. Mottakeren av dette var alltid en venn, men Det Nye Testamente la en ny mening til ordet, og gav det en fyldigere, rikere og mer betydningsfull mening.

1. Peters brev 2,19-20:

“For dette er takknemlighet (charis): For det er godt om noen finner seg i uforskyldte lidelser fordi han har Gud for øye. Om dere holder ut å bli straffet når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne.”

Men Kristus gikk enda lengre.
Når Han utvidet sin nåde, var det ikke bare til venner, ikke en gang til urettferdige slaveeiere, men til bitre fiender. Han forlot himmelen med et grusomt kors i sikte for skitne ormer som oss, stappfull av synd, utakknemlige, opprørske, uten verdi. De syndige objekter for Hans nåde vil spikre ham til treet, og likevel kom han til jorda. “Se hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss” starter teksten vår med. Bokstavelig talt lyder setningen “Hva slags fremmed kjærlighet”.

Dette er en utenomjordisk kjærlighet. Denne type kjærliget og nåde er ikke menneskelig. Det kunne bare ha kommet fra hjertet av en nådig Gud. Man kunne aldri tenke seg en ordning for frelse som stedfortredende soning, der Gud selv vlle dø for syndere, hvor ingen jobb eller innsats fra mennesket er involvert.
Dette er sann nåde.

At Kristus kom til verden.

Kategorier
Andakt

Jesus og kobberslangen

Mange har kanskje lest teksten: “For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (Johannes 3,16)
Dette er viktige og sentrale vers i vår Bibel, og de fleste har hørt dem.
Versene som står rett før disse, er det imidlertid ikke så mange som vet om. Det er mulig årsaken til dette er at det er en referanse ti ldet Gamle Testamente, men dette skal få forbli usagt.

Johannes 3, 14-15

Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.

4. Mosebok 21, 1-9

Da kanaaneerkongen som bodde i Arad i Negev, fikk høre at israelittene drog fram på veien til Atarim, angrep han dem og tok noen av dem til fange. Da gav israelittene Herren et løfte.
«Hvis du gir dette folket i våre hender,» sa de, «skal vi bannlyse byene deres.» Herren hørte deres bønn og overgav kanaaneerne til dem. Israelittene slo dem og byene deres med bann. Derfor fikk stedet navnet Horma. Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen; for de ville gå utenom Edom-landet. Men underveis ble folket utålmodig og talte mot Gud og mot Moses:
«Hvorfor førte dere oss ut av Egypt når vi må dø her i ørkenen? Her er jo verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.» Da sendte Herren giftslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde.
Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi talte mot Herren og mot deg. Be nå til Herren at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses gikk i forbønn for folket. Da sa Herren til ham: «Lag deg en slange og sett den på en stang! Hver den som blir bitt, skal berge livet når han ser opp på den.» Moses laget en kobberslange og satte den på en stang. Og det gikk slik at når en mann ble bitt av en slange, berget han livet ved å se på kobberslangen.

Israelerne bannlyste altså et helt land, fordi de fikk vinne en kamp. Når de så skulle gå rundt det bannlyste landet, ble de utålmodige, begynte å klage, og ville gå rett gjennom landet de nettopp hadde slått i bann. Jeg tenker at det er ikke så rart at det kom slanger og bet dem, dersom Herren hadde forbannet stedet de gikk gjennom.

Dette er noe som går igjen i hele det Gamle Testamente. Israelittene og Gud er på talefot, og Gud gir et løfte til folket, og folket gir et løfte til Gud. Så bryter folket løftet sitt, og Gud straffer dem på en eller annen måte. Så går det en tid før folket vender om til Gud igjen, hvorpå Gud stopper avstraffelsen, og alt er tilbake til utgangspunktet igjen.
Dette er en sirkel hverken Gud eller folk vil være i.
Løsningen kom i at Gud gav dem en utvei fra lidelsen de selv var skyld i. Han gav instrukser om å lage en slange i kobber, og at de som så på den, skulle overleve. Johannes sier at Jesus fungerer på akkurat samme måte! Her i vår verden, full av lidelse, død og fordervelse, kan vi få en gratisbillett ut, og inn i et evig godt liv, ved å vende oss til Jesus. “Hver den som tror” skal bli frelst!

Å tro på Jesus er mer enn å tro at han har eksistert en eller annen gang. Å tro på Jesus er å tro på hans frelsesverk på korset, og at han stod opp fra de døde, og lever fortsatt, slik at han fortsatt kan frelse deg ut av lidelsen!
Vi venter på at Jesus skal komme til oss enda en gang, men denne gangen for å dømme verden.

2. Peter 3,12b-15a

Da skal himlene bli fortært av ild, og elementene skal brenne og smelte. Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.
Mens dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte. Og Herrens tålmod skal dere se som en mulighet til frelse.

Fest blikket på Jesus.

Kategorier
Preken

Det levende vannet

Johannes 4,5-26

og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket
Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter
vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette
time.
Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne:
«La meg få drikke.» Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun
sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få
drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. Jesus svarte: «Om du hadde kjent
Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og
han hadde gitt deg levende vann.» «Herre,» sa kvinnen, «du har ikke noe å dra
opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du så det levende vannet fra? Du er
vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv,
sønnene hans og buskapen drakk av den.» Jesus svarte: «Den som drikker av dette
vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal
aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som
veller fram og gir evig liv.» Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet,
så jeg ikke blir tørst igjen, og slipper å gå hit og hente opp vann.»
Da sa
Jesus til henne: «Gå og hent mannen din, og kom så hit.» «Jeg har ingen mann,»
svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann,» sa Jesus,
«For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er
sant.» «Herre, jeg ser at du er en profet,» sa kvinnen. «Våre fedre tilba Gud på
dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.» Jesus
sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette
fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke
kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den
time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og
sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må
tilbe i ånd og sannhet.» «Jeg vet at Messias kommer,» sier kvinnen – Messias er
det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» Jesus
sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»

Hva tenker du på når jeg sier ordet «vann»?
– det smaker ingen ting
– det lukter ingen ting
– det er flytende
– det kan drikkes
– man kan vaske seg med det
– det kan fordampe
– det kan fryse til is
– det er gøy å bade i det
– det holder kroppstemperaturen din på 37 grader
– det transporterer næring ut til hele kroppen din

Ingen ting kan leve uten vann!
Vi som bor her i Norge plages ikke noe særlig verken av tørke eller tørste som følge av vannmangel.
Likevel har vel de fleste av oss vært tørste en eller annen gang.
Hva skjer når du er tørst?
Jo, du får lyst til å drikke noe.
I bibelteksten som ble sitert over her får vi lese om Jesus. Han er ute og går i et veldig tørt landskap, omgitt av mye sand, og han er tørst.
Han måtte også ha vann, akkurat som oss. Den følelsen du har når du er tørst, den hadde også Jesus da han stod ved brønnen og spurte om å få vann. Jesus hadde de samme følelsene som du har. Vi kan kjenne oss igjen i Jesus. Men samtidig vet vi at Jesus er mer enn bare et menneske. Jesus var både Gud og menneske samtidig. Og likevel var han tørst, slik at vi skulle kunne kjenne oss igjen i han.
Damen som Jesus møtte var på mange måter en som folk flest ikke ville snakket med til vanlig. Hun var samaritaner. Jødene var aldri sammen med samaritanere. I tillegg var det litt rart for menn å snakke med kvinner de ikke kjente godt fra før, sånn helt uten videre.
Kvinnen var også alene ved brønnen. Damene gikk ofte i flokk for å hente vann, og småsnakket på veien, litt på samme måte som en sylubb eller en bibelgruppe. Denne dama var alene, og kan derfor ikke ha vært særlig populær. Likevel spør Jesus henne om å få noe å drikke. Men det er ikke det denne fortellingen egentlig
handler om.

Den handler om hvordan Jesus kommer bort og snakker med de som kanskje ikke er så innmari populære, og må gå alene til skolen. Jesus satte seg ned og snakka med denne dama, og i løpet av samtalen fant hun ut at Jesus virkelig er Messias, frelseren for alle folkeslag.
Fordi Jesus er kilden til det levende vannet.
Ved denne brønnen sier Jesus noe MEGET viktig.
Det levende vannet er Guds gave til oss.
Det finnes en kilde med levende vann, en kilde med vann som gir evig liv! Den som drikker seg utørst på vanlig vann, blir snart tørst og sliten igjen, men den som drikker av det vann Jesus snakker om, skal drikke seg utørst og aldri mer tørste. Det “levende vannet” er uttrykk for frelsesgodene som Jesus gir oss, et personlig tilegnet indre liv med Gud.
“Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.” V.24

Kilden er Jesus selv. Det er i ham vi skal få drikke oss utørste.
Det skjer noe med den som drikker vannet, som tar i mot ordet fra Jesus, som tar i mot Jesus selv: Ordet/vannet/Jesus gir nytt liv!
Jesu ord ved brønnen førte til omvendelse for den samaritanske kvinnen. Jesus spurte kvinnen etter å få vann, men kvinnen endte opp med å bli tilbudt levende vann fra Jesus.
Ingen ting kan leve uten vann, men ingen kan overleve uten det levende vannet!

Kategorier
Preken

Salme 121

Salme 121:

En sang ved festreisene.
Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene:
Hvor skal min hjelp komme fra?
Min hjelp kommer fra Herren,
han som skapte himmel og jord.
Han lar ikke din fot bli ustø,
din vokter blunder ikke.
Nei, han blunder ikke og sover ikke,
Israels vokter.
Herren er din vokter, Herren er din skygge,
han er ved din høyre hånd.
Solen skal ikke stikke deg om dagen
og månen ikke skade deg om natten.
Herren skal bevare deg fra alt ondt
og verne om ditt liv.
Herren skal bevare din utgang og din inngang
fra nå og til evig tid.

Det er ca 1990 år siden Jesus døde og stod opp igjen. Det tok mellom 400 og 600 år før evangeliet om frelse for alle folkeslag nådde frem til vår krok av verden.
På den tida var det vikingene som kontrollerte Norge. Du kan si at det fantes to typer mennesker på den tida. Det var bønder, som også fungerte som soldater og krigere, og så fantes det konger som regjerte over små områder der bøndene bodde.
Når en konge fikk nok av nabokongen, samlet han sammen bøndene, gav dem økser og spyd, og sendte dem over for å ta knekken på nabokongen.
Da gikk det gjerne hardt for seg, og folk ble frastjålet alt de hadde, drept, og så satte de gjerne fyr på husene til fienden etterpå.

På den tida var det mye som foregikk som i dag blir sett på som uakseptabelt.
Barn som ikke var ønsket ble satt ut i skogen for at ville dyr skulle spise dem, og det var vanlig å ha slaver.

Tenk deg nå at alle folkene som skulle fortelle om Jesus til vikingene ble plassert i en båt. Denne båten skulle over til Norge. Du sitter i båten, og en av de som sitter ved siden av deg begynner å fortelle om hvordan ting fungerer i Norge. Folk blir drept og plyndret, og den sterkestes rett gjelder. Øye for øye, tann for tann.
Ville du snudd båten?

Heldigvis gikk det ikke sånn!

Gud ville at evangeliet skulle komme til Norge. Det er mye som har skjedd med Norge etter at kristendommen kom til landet.
Folk fikk nye lover å forholde seg til, og dette gav håp og framtidsutsikter. Det gav et håp som er til å leve og dø for.
Det gav nye verdier. Det ble blant annet ulovlig å sette barn ut i skogen!
Nestekjærlighet ble et ideal, og man skulle nå være et medmenneske, i stedet for å slå ihjel naboen med en gang han gjorde noe galt.
Salme 121 starter med “Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra?”
Det er et rop om hjelp. Vi har veldig lett for å stoppe der, og ikke ta med oss resten av kapittelet. I dag er mange på leting etter hjelp. Over alt i Norge er det folk som søker etter noe større, og en mening med livet.
Det fins mange tilbud i nyreligiøse retninger, reklamekampanjer, og velmente råd og tips fra familie og venner. Det virker som om folk flest har en litt plukk-og-miks holdning til religion og tro. Man får tusen tilbud, og skrur sammen sin egen tro.
I kirka har vi bare ett tilbud.

Vi tror på EN Gud, og vi har EN tro.

Det handler om å gi identitet. Det handler om å bygge livet sitt på en fast grunnvoll, og å være seg bevisst den grunnvollen. “Min hjelp kommer fra Herren.”

Å ha én tro over livet sitt handler om å la den troen være grunnmuren i livet ditt. Den er en rettesnor for hvordan du skal leve livet ditt – en vokter, så foten din ikke blir ustø.
Troen bor i hjertet ditt, og holder deg i hånden når ytre farer nærmer seg.
Det går an å legge spørsmålene dine om livet og alle dets bekymringer i Herrens hender. Da går det an å stole på at Han hører din bønn og at Han vil ta seg av problemene. Det er som i klagesalmene, hvor det starter med en klage som rettes mot Gud. Deretter følges det opp med en takk og lovprisning for at Gud hører og tar seg av det du har klagd om.
Min mor pleide å si at “Det hjelper ikke å klage”. Men det er ikke sant.
Rett din klage til Gud, så tar han seg av saken!

Herren skal bevare oss fra alt ondt, men det skjer fortsatt mye vondt i verden. Det er et av de største ankepunktene ikke-kristne har mot oss kristne. Hvordan kan det finnes en allmektig og god Gud når det eksisterer så mye ondt i verden?
Det er et meget godt spørsmål. Det kalles “Det ondes problem”, og har blitt forsøkt besvart på tusen forskjellige måter. Men spørsmålet om hvordan Gud kan tillate det onde, sier egentlig ingen ting om at Gud ikke er der.
Gud hjelper oss gjennom vanskelighetene vi opplever ved at Han er tilstede sammen med oss. Han bevarer oss fra det onde ved at Han får en plass i livene våre. Ved å bekjenne, og ved å rette vår klage mot Gud, gir vi Gud en sjanse til å “lede oss til grønne enger og vann der vi finner hvile”.

Hva bygger du livet ditt på?

Det er viktig å spørre seg om av og til.
Vi har akkurat feiret grunnlovsdagen. Grunnloven gir oss vern og rettferdighet her i landet. Grunnloven er en del av grunnen til at Norge er Norge slik det er. Loven er der for å gjøre livet levelig. Den er ikke ufeilbarlig, og må derfor justeres når man finner et svakt punkt ved den. Grunnloven er noe av det som gjør at jeg er en nordmann. Dersom jeg ikke hadde fulgt noen av de norske lovene og reglene, hadde jeg på mange måter ikke vært norsk lenger. Jeg er meget glad for at jeg er en kristen nordmann, i stedet for en viking som plyndrer og dreper.

Det handler om vår identitet.

Hva er det vi bygger livet vårt på?
Troen vår er som et anker, festet i Jesus som er i Himmelen. Vi seiler gjennom livet, på vei mot Guds evige rike. Vi kan få leve i troen på Guds frelsesverk og la det få styre retningen båten vår går. Troen er noe som skal beholdes, fordi det er en tro på en som aldri vil forandres. Gud er i går og i dag den samme, ja til evig tid!
Gud er Gud om alle land lå øde, Gud er Gud om alle mann var døde.
Selv om hele verden skulle smuldre opp og forgå, er Gud den samme. Han som skapte himmelen og jorden har sagt at Han skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.

Kategorier
Preken

Omvendelse

Lukas 15:

Jesus sa: «En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.
Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.
Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden. Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. ‘Din bror er kommet hjem,’ svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’
Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»

Hvor mye penger som tilhører dine foreldre har du kastet bort på tull?
Hva sier foreldrene dine om du får 100,- av dem, og du kaster de ut av vinduet?
Hva om foreldrene dine hadde solgt huset sitt, og gitt halvparten av pengene til deg, ca 2 millioner, og du hadde brukt dem opp på å være på Liseberg eller Disney World i ett helt år? Hva hadde de sagt da? Hva hadde de gjort da om du forsøkte å komme hjem?

Dette var de første spørsmålene som dukket opp da jeg leste denne teksten i dag. Jeg må jo sette meg inn i situasjonen som hjemmeboende ungdom, helst på videregående skole, og da er det kanskje ikke Liseberg eller Disney World som er det helt store lenger. Uansett hvilken posisjon vi er i, så handler denne lignelsen om omvendelse. Å vende seg bort fra noe, og peke snuten hjemover igjen.

Fordi vi roter oss bort stadig vekk. Rett før denne teksten fra Lukas, så står lignelsen om sauen som ble funnet igjen, og om sølvmynten som ble funnet igjen. Disse to lignelsene er viktige å ha i bakhodet mens du leser ferdig dette innlegget.
På søndagsskolen så er det ofte man får se et bilde av en sau som står alene og forlatt oppe i en fjellvegg. Hyrden står litt nedfor, på vei opp for å hente sauen. Hyrden må klatre opp og gjøre en innsats for å hente sauen igjen. Hva tror du sauen tenker når den står der oppe i fjellveggen og ikke kommer seg hverken opp eller ned? Kanskje den tenker “Hvorfor er jeg så dum?”. Det er hvertfall spørsmålet vi burde stille oss selv av og til. Det burde vi hvertfall tenke, vi som er noen hakk smartere enn en sau, og likevel roter oss bort.

Poenget med lignelsen er at hyrden, altså Gud, vil ha oss med hjem igjen. Han leter alltid etter oss. Gud har også kontroll på flokken sin. Det er ikke lett å se at en sau er borte blant hundre sauer som vimser frem og tilbake. Han følger med oss, og merker om vi vender oss bort fra han og drar våre egne veier. Han legger ut etter oss, og vil ha oss hjem igjen.
Vi er skapt for å leve sammen med Ham, og det er det vi først og fremst er kalt til å gjøre.
I lignelsen om sølvmynten, kan vi lese noe om vår verdi for Gud. En slik mynt var en dags lønn. En dagslønn skulle dekke absolutt alt man trengte i løpet av en dag. Dersom dagslønna di forsvant, så hadde du ikke råd til mat den dagen. Damen i lignelsen hadde to sølvmynter, og valgte å lete skikkelig etter den, helt til hun fant den. Så kalte hun sammen til feiring!
Verdien vår gjør at Gud gjør alt Han kan for å få tilbake dem han har mistet.

Ut fra menneskelig logikk er det forståelig at faren i huset holdt fest når sønnen kom hjem igjen. Det er tilogmed forståelig at broren blr gretten. Det som imidlertid er litt vanskeligere å forstå, er at dette handler om meg og deg og alle.
Jeg, du, og alle folk vi liker og avskyr, er så verdifulle for Gud, at han vurderer det slik at han må gjøre alt han kan for å berge både dem og oss.

Vi er ingen ting sammenlignet med skaperen av himmel og jord.
Hvordan behandler vi folk som vi ikke liker noe særlig? Kanskje er vi ekle mot dem, eller vi bare overser dem? Dersom du ser langt nok ned på noen, blir de som luft for deg. Det er som om du ikke anerkjenner denne personens eksistens. Slik burde Gud behandlet oss.
I Jesaja 40, 6-7 kan vi lese om hvordan Gud burde behandlet mennesker

«Alle mennesker er som gress, all deres skjønnhet som blomster på marken. Gresset tørker bort, og blomstene visner Herrens ånde blåser på dem; ja, sannelig, folket er som gress. Gresset tørker bort, og blomstene visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.»

Tørketiden kommer, og gresset visner. Det er ikke verdt noen ting lenger. I samme kapittel i Jesaja kan vi lese om “For Herren er alle folk som ingen ting.”, og “Han lar fyrster gå til grunne”.
Vi er ingen ting i forhold til Gud, men Han verdsetter oss altså så høyt som det Jesus her har fortalt oss i lignelsene. Mektige menn behandler oss som luft. Gud burde behandlet oss som luft. Men det går ikke an å bry seg mer om oss enn det Gud gjør. “For så høyt har Gud elsket verden, at Han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”

Gud elsker oss mer enn kvinnen som mistet pengestykket, elsket pengen. Og han elsker oss mer enn hyrden elsket sauen. Han elsker oss som bare han, vår Far, kan elske oss.
Gud gjør alt han kan for å frelse deg, meg, og alle vi liker og ikke liker!
Alle disse lignelsene vi nå har vært innom, handler om omvendelse. Det tales lite om omvendelse nå for tida. Det tales mye om frelse og kjærlighet, men veldig lite om omvendelse. Kanskje er det fordi vi ikke vet hva synd er? Alle vet at det er synd å drepe, og synd å stjele, og synd å lyve og sånn. Men jeg er jo ikke kriminell, og jeg lyver ikke så mye. Hvertfall ingen store og alvorlige løgner. Trenger jeg omvendelse da? Kan det hende at vi har misforstått hva synd er?

Jesaja, kapittel 1, vers 1-4

Hør, du himmel, og lytt, du jord! For Herren taler: Barn har jeg fostret og oppdratt, men de har satt seg opp mot meg. En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe; men Israel kjenner ingen ting, mitt folk er uten forstand. Ve det syndige folk, et folk som er tynget av skyld, ætlinger av ugjerningsmenn, sønner som bare gjør ondt. De har gått bort fra Herren, har foraktet Israels Hellige og vendt ham ryggen.

Er vi dummere enn stut og esel?

Hva skjer når man vender noen ryggen? Jo, du bryter fellesskapet. Når du vender Gud ryggen, bryter du fellesskapet med Ham. Å vende om er å snu seg 180 grader fra noe, og tilsvarende mye mot noe annet som du tidligere hadde vendt ryggen.

Når man bryter et av budene, handler det om at man har brutt det første budet. Man har vendt seg bort fra Gud.
Det er ikke et spørsmål om å stjele eller begjære. Det er snakk om å ha tillit til at Gud forsørger deg, og skaffer deg alt du trenger.
Det er ikke et spørsmål om å lyve eller å komme med falskt vitnesbyrd, men å ha trygghet for at Gud elsker deg, og vil ha deg slik du er.
Det er ikke et spørsmål om drap eller baktalelse, men om at jeg har tiltro til at Gud dømmer rettferdig.
Det er heller ikke et spørsmål om man respekterer og følger foreldre og øvrighet i samfunnet, men om å innordne seg under Guds ordninger. Foreldre, ektefelle, samfunnets øvrighet.
Det er vår innbilske egoisme som gjør at vi vil dømme over Guds bud, og sette oss selv i Guds sted.
Vi er sauer som har gått oss vill, men Gud vender oss ikke ryggen, men prøver å finne oss igjen!
Vi tilhører Gud! Han har omsorg for oss.

Men hva er det han vil ha oss tilbake til? Hva er det som gjør at englene jubler og har fest når man vender om?
Det er fordi man vender seg tilbake til fellesskapet med Gud, og med alle dem som er sammen med han. Det er ikke selvsagt at vi vender om. Fordi når vi vender Gud ryggen, så får det konsekvenser.
veien tilbake er jo stengt. Den ble stengt på Adam og Evas tid. Moses ville gjerne se Gud. Men fikk til svar at ingen kunne se Gud og leve. Jeg skrev et innlegg den 28. mars der jeg blant annet omtalte tempelet i Jerusalem. I den gamle pakt kunne ingen andre enn øverstepresten gå inn for å gjøre noen spesielle ofre, og det bare en gang i året.
Da Jesus døde, revnet teppet i tempelet, og adgangen inn til Det Aller Helligste i tempelet ble åpnet. Gud har åpnet adgangen tilbake til seg. Han lot konsekvensene av vårt opprør gå ut over seg selv.

Jesus sier i Johannes 14, 23:

Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham.

Det betyr at den treenige Gud vil slå seg ned hos deg, som vil høre ham til. Han vil være din nærmeste venn. Det er Han som oppsøker deg. Du kan ikke makte å komme til Gud på egen hånd. Han søker etter deg når du kommer bort, og han har satt himmel og jord i bevegelse for å få tak i deg. Fordi du er så verdifull for han, var han villig til å gi sin egen sønn for å få deg hjem til seg!
Døden minner oss om konsekvensen av syndefallet, men oppstandelsen forteller oss om håpet om det nye livet, i Himmelen hos Gud, der vi kan være sammen med Gud til evig tid!

Kategorier
Andakt

Ferdiglagte gjerninger

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.
Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er
hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har
lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Efeserne 2, 8-10

Da jeg skulle begynne å jobbe i en spesiellmenighet hadde jeg en sterk følelse av å bli ledet, og jeg tror fast og bestemt at Gud
plasserte meg i der. Men hva om jeg ikke hadde følt at jeg ble plassert, ledet og kalt?
Hva skulle jeg gjort med det?
Jeg har en venn i Oslo som en gang sa “Det viktigste er ikke Guds plan med ditt liv, men Guds plan I ditt liv.”
Jeg skal ikke bli paralysert av å være et sted hvor jeg ikke føler Guds kall. Jeg skal ikke bli handlingslammet
av å ikke føle meg kalt til stedet jeg er nå, eller dit jeg skal flytte snart. Det er bruk for meg der jeg blir satt.
Det er bruk for deg der du er, og det er bruk for deg der du drar.

Gud har mange ferdiglagte gjerninger.
Det er ofte du bare gjør saker og ting, og om du blir spurt om det etterpå, så svarer du “Men det er bare slikt jeg gjør”. Har du tenkt på at det like gjerne kan være gjerninger som er lagt der av Gud? Hver eneste gudstjeneste i kirka, har vi forberedt hvilke sanger som skal synges, i hvilken rekkefølge ting skal skje, og som regel har taleren forberedt noe å si. Alt dette skjer på fastsatte steder og tider i gudstjenesten. Det er rammer som vi bruker. Gjerninger Gud har lagt foran deg, som du skal gå i, føles ikke tvunget selv om de er fastsatte.

Vi er skapt forskjellige.
Min svigerfar springer maraton, og min bestemor strikker ullsokker og ullgensere. Jeg spiller bassgitar og holder andakter. Vi liker forskjellige ting, og er gode til forskjellige ting.
Gud ser deg, og Gud har gitt deg gaver du skal bruke i din tjeneste.

Hva er dine gaver?
Har du sett Idol, “Så du tror du kan danse” eller X-factor?
Alle disse har ca tre dommere, hvor en er slem, en er snill, og en er sånn midt på treet. Deltagerne kommer inn, viser seg frem, og får ros eller slakt av dommerne. Se for deg at dette handler om deg og menigheten. Du tar med din gave foran dommerpanelet, og får testet ut om dette er noe du kan benytte deg av. Vi som er i menigheten skal ikke såre eller fornærme når noen gjør noe de ikke kan, slik de gjør i Idol, men rettlede og bygge hverandre opp.
Vi må være villig til å gjøre Guds tjeneste og de gjerninger som er lagt foran oss. Om noen ligger i grøfta og blør, kan vi ikke skylde på manglende eksamen i grunnkurs sykepleie. Vi må være villige til å gjøre jobben. Vi må være villige til å gå dit vi skal og gjøre det vi skal gjøre. Vi skal bruke våre gaver og gjøre dette med Jesu sinnelag.

Vi kan i de fleste situasjoner bruke Jesus som eksempel. Jesus sa i en bønn “Jeg har gjort den gjerning du vil jeg skal gjøre.” Gjør det du skal. Gjør det Gud vil. Det er ofte vi tenker at vi skulle gjort mer, men at vi ikke greier.
Det er hvertfall ofte jeg tenker slik. Da er det godt å vite at Gud aldri ber deg gjøre mer enn han har skapt deg til.
Paulus sier i 2. Korinterbrev 12,7 følgende:

For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene,
har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg
ikke skal bli hovmodig.

Hva betyr så dette?
Gud har lagt ned begrensninger i deg, men du er kalt til å tjene likevel.
Det at du har litt å streve med, gjør at du kan være nærmere Gud. Vi skal være nært inntil Gud. Vi skal gå i de ferdiglagte
gjerningene, og vi skal ha samme sinnelag som Jesus mens vi gjør det.

Kategorier
Andakt

Jesus, hvem er han?

Det er et vanskelig spørsmål å stille, fordi det finnes så uendelig mange svar.
Det fins mange påstander om hvem Jesus var.
Noen av de mest populære er

– Jesus har aldri eksistert

– Jesus var en stor moralsk lærer

– Jesus var en gal mann

– Jesus var en stor leder

– Jesus var en som var god til å snakke for seg

 

 

Noen av dere som leser dette, tror på en av disse påstandene. En del av dere tror på et alternativ jeg ikke har listet opp, nemlig at han var den levende Guds sønn, og fortsatt er det.

Da jeg satt og jobbet med dette, forsøkte jeg å gå gjennom temaene: «Hvem, hva, hvor»?
Hvem er Jesus? Hva vet vi egentlig om han? Hvor er han nå?

Det vi vet om ham, har vi stort sett fra de fire evangeliene i Bibelen.
Vi har også noen andre kilder, f.eks Josefus, Tacitus, og Plinius den yngre, men disse bekrefter stort sett bare det Bibelen sier om saken, og tilføyer ikke så mye nytt.
Lukas begynner sitt evangelium med å si at han har kildematerialet sitt fra øyenvitner. Forfatterne av evangeliene mener bestemt at det de skriver er historisk korrekt.

De fleste av dere tror at Jesus har eksistert. Det er altså ikke her stridens kjerne ligger. Det store spørsmålet er da «Er Jesus den han sier han er?»
I kirken har vi noen trosbekjennelser som vi sier under gudstjenestene. Vi har den vanlige apostoliske som er kort og grei, og så har vi en litt lengre som ikke blir like mye brukt. Den litt lengre sier følgende om Jesus

«Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt skapt. For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen, og ved Den Hellige Ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod.»

Vi stopper litt her.. Går det an å være både menneske og gud?
Dette er skikkelig vanskelig, og det beste svaret jeg kan gi er «Jeg tror det.»
Dette er et mysterium. Vi kan rett og slett ikke vite så mye om dette, sånn rent naturvitenskapelig, fordi vi ikke har funnet Jesu kropp.

La oss se litt på Hva sa Jesus om seg selv?
Jesus ble flere ganger stilt spørsmålet om hva han var? Var han Gud, eller var han bare menneske? Eller var han begge delene?
Jesus ble stilt spørsmålet under rettssaken mot han: «Er du Messias, Guds sønn?»

Jesus sier han kan tilgi synd. I følge jødisk tro er det bare Gud som kan det. Jesus fortalte at det var han som skulle dømme verden. I følge jødisk tro er det bare Gud som kan dømme verden. Jesus sa at «den som har sett meg, har sett vår Himmelske far».

Jesus forkynte med autoritet og innsikt som ingen før hadde sett, og han gjorde undre ingen andre hadde sett før. Jesus hadde makt over naturkreftene, sykdom, onde ånder, og døden selv.
Han velsignet fem brød og to fisker en gang, slik at det ble nok mat til 5000 menn, pluss kvinner og barn.

Jesus gjorde ikke disse undrene bare fordi han er snill. Bibelens forfattere kaller undrene for «tegn». Det betyr at de skulle vise oss at han virkelig er Guds sønn, og at han har guddommelig makt.

Hvem Jesus er ble spesielt demonstrert gjennom det som skjedd ved hans død og oppstandelse.
Evangeliene i Bibelen forteller en del om Jesus, og om vi ser på hvordan de er bygd opp, så har de stort sett den samme handlingsrekkefølgen. Jesus blir født, døpes, gjør sitt virke, blir korsfestet, dør og står opp igjen.
Alt sikter frem mot det som skjedde da Jesus døde på korset som en forbryter, og det som skjedde etter tre dager. Etter tre dager var graven tom, og Jesus viste seg for mange som seierherre over døden.
Det fortelles at han frivillig gikk i døden, og at han klart og tydelig på forhånd hadde fortalt at dette gjorde han i vårt sted, for at vi skulle frelses fra Guds dom over vår synd.

Jeg anser meg selv som en ganske ok fyr, som forsøker å synde minst mulig.
Sett at jeg synder så lite om fem ganger om dagen. Hvis jeg lever et gjennomsnittlig liv, så synder jegså mange som 127.000 ganger. Det er 127.000 lovbrudd på Guds lov!
Dersom du utfører så mange lovbrudd i f.eks Afghanistan, Somalia eller Texas, så blir du nok dømt til døden.
Guds lov sier at syndens lønn er døden.

Det som skjedde da Jesus gikk opp på korset, var at dommeren gikk ned fra dommerstolen, og sa «Jeg tar straffen for deg».
Dommeren soner forbryterens straff.

Gud sendte sin sønn fra evighet av, for å sone din og min, og hele verdens synd.
Vi har gjentatte ganger brutt Guds lov.
Straffen for det er allerede sonet av Jesus, og forsoningen med Gud får vi idet vi tar imot tilbudet om å få del i denne gaven Gud har gitt oss!

Tro og bli frelst!

Det handler ikke om følelser eller opplevelser. Det handler om troen din, og hva du setter ditt håp til.
Hvis du føler at Gud er langt borte i livet ditt, eller at du ikke føler at du tror, så spør deg selv «Tror jeg at Jesus har eksistert? Tror jeg at han døde på et kors? Tror jeg at han gjorde dette for min skyld? Gjelder det meg?»

Jesu siste ord på korset var «Det er fullbragt».
Det betyr at veien er gjort ferdig, sannheten er at du er frelst ved troen på Jesu stedfortredende soning, og det evige Livet ligger foran deg.
Etter oppstandelsen sa Jesus «Meg er gitt all makt i Himmel og på jord». Det betyr at han har makt til å reise deg opp, tilgi all din synd, gi deg et nytt liv, ta bolig i deg, og ta deg med opp til vår Far i Himmelen!

Det er Jesus. Din Herre og Frelser!