Stikkord: Bibelen

Kategorier
Andakt

Lys og salt

De siste dagene har det kretset rundt et bilde på personalrommet på skolen jeg jobber på.
Det er et bilde av den typen som ser ut som masse kaos, men så, når du studerer det veldig nøye, oppdager du at det er noen linjer der et sted.

Bildet er sånn, at dersom du greier å flytte fokuset litt bort fra bildet, og ha fokuset festet f.eks 15 cm foran bildet, så vil det dukke opp en form av et helikopter.
På arket vi hadde på personalrommet, dukket det opp en propell. Med slike bilder er det alltid slik at noen får til å se dette bildet, mens andre får det absolutt ikke til.
Da er det gjerne slik at de som ser det, sier «Det er bare å flytte fokuset litt bort fra bildet, så vil alt åpenbare seg», mens de som ikke ser det enten tuller det bort med å si «Ja, jeg ser 20 helikoptre», eller «Det fins ikke noe helikopter».

Sånn opplever mange Gud.
Noen merker at Gud er tilstede, og at Han er virkelig og nær, mens andre greier ikke å se det i det heletatt, og nekter for at det går an. Nederst på arket med bildet vi hadde på personalrommet, stod det «Du klarer det nok». Sånn er det ikke nødvendigvis med Gud.

Apostlenes gjerninger 17, 26-28a

Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til

Lukas 11,10

For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for.

Gud gjemmer seg ikke i en abstrakt virkelighet som ikke alle har umiddelbar tilgang på.
Gud kaller på absolutt alle, og vil at alle skal få høre evangeliet. Gud er nærmere deg enn din egen skygge, og Han er hos deg akkurat nå.

Du har direkte tilgang på Den Hellige Ånd, Gud selv, om du bare vil.
Men det er snakk om prioritering. Hva setter du først, og hva er det du vil fram til med det du gjør?
Spiller Gud på laget ditt, eller spiller du på Guds lag?
Jobber du sammen med, ved siden av, eller for Gud?

Å være kristen, betyr å ha Kristus i livet ditt. Det ligger i navnet.
Ordet «kristen» ble opprinnelig brukt om de som trodde på Jesus, og som var «som Kristus». «Som Kristus» ble da til «Kristen».

Hvordan gjør man da dette?
Man MÅ ikke lese ut Bibelen på under ett år, men det kan være veldig lurt å lese i den av og til. Det er tross alt der det står om det vi tror på, og det er det vi bygger livet vårt på. Hva er da bedre enn å være sikker på sin grunnvoll?
Mange av dere som leser dette, er elever ved en eller annen skole, mens noen av dere er studenter, eller er ansatte i en eller annen stilling. Jeg selv driver med tilrettelagt opplæring innen IKT ved en kristen videregående skole. Det at skolen er kristen, gjør at jeg ikke bare kan lære elevene at de ikke skal bruke CD-rommen som kaffekoppholder, eller at skjermen på laptopen ikke er egnet til å hvile albuene på. For all del, det er viktig å lære mye slikt, men det er bare en ting som kan være viktigst.

Det viktigste av alt, er Jesus.
Og det må få en konsekvens for hva jeg sier i timene.

Det at jeg har tatt standpunktet om å bygge livet mitt på Jesus gir meg frimodighet til å skrive til deg nå, og si fra at Jesus står rett ved siden av deg!
Han står ved deg, og ønsker at du skal lete etter han! Den som leter, han finner!

Johannes 3,16

For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Det jeg må fortelle deg med dette innlegget, er at Gud elsker deg så høyt, at han gav sin Sønn, for at du som tror på han, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Hvis du formidler dette videre, er du lys og salt akkurat der du er!
Gud skapte oss, for å være sammen med seg, til evig tid.

Dette livet er kort. Vi er satt her for å gjøre et valg.
Med Gud, eller uten Gud. Gi folk rundt deg en sjanse til å ta det valget.

Dette ble et noe rotete innlegg, men jeg håper jeg fikk frem poenget mitt. Jeg kan kanskje oppsummere med å si at Gud vil at alle skal være sammen med Ham, og Gud gir evig liv til alle som tror. Go tell it on the mountains!

Kategorier
Andakt

Alkohol

Jeg heter Frank, og jeg ble kristen da jeg var 17 år gammel.
Jeg er kristen fordi jeg er elsket av Gud.

Jeg kommer ikke fra en kristen familie. Min far var alkoholiker. Min mor er en ordentlig dame, og kasta ut min far da jeg var bitteliten, fordi han drakk for mye, og så hadde han ei dame på si. Den nye dama tok også til fornuft, og kasta han ut etter ei stund. Min far er ateist, min mor er en anelse nyreligiøs, og min stefar er inne i samisk folketro. Min mor har oppdratt meg stort sett alene, og hun har egentlig gjort en kjempegod jobb. Likevel har også jeg en slags fortid. Den skal jeg fortelle om nå.

Første gang jeg smakte øl var hjemme hos en kompis av meg. Vi var vel ca 11-12 år gamle, og hadde knabba noen flasker fra faren i huset. Vi var alene hjemme, og brukte vel stort sett kvelden på å fortære en flaske hver. Det jeg husker best var at jeg ikke egentlig likte smaken.

Første gangen jeg drakk hjemmebrent var på en fest på en hybel hos noen som gikk på videregående. Jeg var 13 år og drakk ikke så mye, bare nok til å bli «brisen». Da jeg var 14 år var jeg med i en gjeng som drakk jevnlig hver helg. Som regel kjøpte vi en halvliter hjemmebrent, men vi tok stort sett det vi fikk tak i.

Da jeg var 15 år, drakk jeg en gang så mye at jeg besvimte og måtte passes på av en lege. Jeg og en kompis satt inne hos han og snakka om gamledager og shotta hjemmebrent og skylte ned med brus. Vi drakk en og en halv liter i løpet av et par timer. Etter denne episoden ble jeg ganske redd, fordi mamma ble virkelig oppmerksom på hva jeg holdt på med. Jeg roa ned en måneds tid, men fortsatte som før etterpå.

Da jeg var 16 år ble jeg med i en gjeng som kaltes «Mandagsklubben» som var av den typen som drakk hele helga, og møtte opp bittelitt brisen på skola mandags morgen. Derav navnet..

På denne tida begynte vi å tåle en del alkohol før det «kjentes» skikkelig, så vi måtte begynne tidlig på fredagen, helst torsdag, for å oppnå «full effekt» innen vi måtte på skola på mandagen. Noen av oss endte opp med å drikke ca tre liter hjemmebrent hver i løpet av et par-tre dager, og dette ble for dyrt i lengden. Vi begynte derfor å eksperimentere med andre ting.
Hasj funka kjempebra i starten, helt til man ikke får den store effekten av det. Så forsøkte noen av oss å dra en stripe kokain. Så ble liksom ikke det nok heller, og det vi fortsatte med tyngre og tyngre saker, helt til jeg endte opp som første nordmann som ble tatt for besittelse av GHB. Jeg greide å snike meg unna rulleblad ved å angi en jeg visste pleide å oppbevare saker og ting, men som egentlig ikke hadde noe med oss å gjøre. Jeg slutta helt med å prøve ut nye ting etter den episoden. De andre fortsatte, så vidt jeg vet.

Før jeg ble kristen, hadde jeg en noe rotete tankegang rundt alt dette med himmel, helvete og hvor jeg komme til å ende opp.
På en side fornektet jeg blankt alt som hadde med tro å gjøre, og på en annen side tenkte jeg at alle kom til himmelen om man bare var snill. Jeg elsket å diskutere med kristne, fordi jeg alltid vant diskusjonen. Jeg vant fordi jeg ikke hørte på hva de hadde å si, men heller durte i vei med mine innøvde argumenter, og lukka ørene.

Da jeg var ca 16 år, var det en dame i England som fikk et kall fra Gud om å dra til nordnorge. Hun kom til stedet hvor jeg gikk videregående, og starta ei bibelgruppe. Av en eller annen grunn begynte jeg å gå i den bibelgruppa. Jeg har spurt alle de som var med, og jeg har aldri blitt invitert med, og jeg skulle egentlig ikke visst om at gruppa eksisterte. Hver eneste samling var stort sett lik. Vi samlet oss hjemme hos Ruth (den engelske dama), sang to lovsanger, leste fra Bibelen, diskuterte det som stod der, drakk te og spiste kjeks. Ingenting fancy, og jeg hadde egentlig ingen grunn til å være der. Jeg, som vanligvis var glad i å diskutere og vise meg frem, ble den stille gutten i hjørnet.
Jeg gikk i denne bibelgruppa i litt over to år før jeg fant ut at jeg trodde på det som stod der i boka.
Innen den tid hadde jeg slutta å drikke, slutta å røyke, og hadde så vidt begynt å få øynene opp for hun jeg nå er gift med!
Jeg kan fortelle ganske fantastiske ting om meg og henne en annen gang. I dag er det alkohol som er temaet.

I Bibelsk sammenheng kan alkohol kalles en gråsone.
Bibelen er kjempeklar på enkelte saker og ting. Om du lurer på om du skal ha en ekstra kjæreste på si, så er det ikke noe å be til Gud over. Gud har sagt veldig klart hva han mener om slikt. Det er ikke noe vits i å spørre hva Gud synes om å stjele i butikken eller sette fyr på huset til naboen. Andre ting står det klart og tydelig at man har lov å gjøre.
Men altså, dette med alkohol er det verre med.
Jeg vet ikke om jeg skal prøve å gjøre dette om til et sort/hvitt-tema, fordi Bibelen sier både ja og nei. Hvis jeg sier «Du må aldri røre alkohol», så tar jeg jo feil. Om jeg sier «Bare drikk», så tar jeg feil da og. Jeg vil derimot forsøke å gi noen perspektiver på hvordan man kan tenke rundt dette med alkoholbruk, og kanskje lærer du noe nytt underveis også?

1. Kor 10,23-33 sier

Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste. Alt kjøtt som selges på torget, kan dere spise med god samvittighet og uten å spørre hva det er. For jorden og alt som fyller den, hører Herren til. Hvis en ikke-troende inviterer dere, og dere sier ja til å komme, så spis også da med god samvittighet alt som blir satt fram, uten spørsmål. Men om noen sier: «Dette er offerkjøtt», så spis det ikke, av hensyn til den som sa det, og for samvittighetens skyld. Jeg mener da den andres samvittighet, ikke din! For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet? Hvis jeg tar imot dette med takk, hvorfor skal jeg da klandres for det jeg takker Gud for? Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære! La verken jøder, grekere eller Guds kirke få noe å utsette på dere! Selv prøver jeg på alle måter å komme alle i møte. Jeg søker ikke mitt eget beste, men alle de andres, så de kan bli frelst.

Det det står her er: Bare fordi jeg KAN, betyr ikke at jeg burde.
Jeg KAN klippe sertifikatet mitt i stykker og spise det, men det betyr ikke at det er smart.
KAN jeg fjerne alle strømførende ledninger fra huset mitt? Jada, jeg er i stand til det, og det er ingen ting som forbyr meg å gjøre det. Bibelen sier ingen ting om at jeg ikke skal gjøre slike ting, men jeg ville vært ganske teit om jeg gjorde det.
Det er saker og ting vi alle gjør som vi ikke burde ha gjort. Kristus gav oss frihet, men det er ikke frihet til å være idioter, eller til å synde.

Hver gang du møter på en gråsone, hvor Bibelen ikke sier tydelig hva du skal eller ikke skal, så går det an å stille seg selv disse spørsmålene:
– Er det til det beste?
– Bygger det opp?
– Binder det?

Paulus sier i Efeserbrevet 5,18:

Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser. Bli heller fylt av Ånden

Så kommer det uunngåelige spørsmålet. «Er du avholds, Frank?»
Nei, jeg er ikke det.

Men så lenge jeg jobber med kristent ungdomsarbeid, eller har noen som helst som ser opp til meg på et eller annet område, så vil jeg ikke bli fersket med en ølboks i handa.
Om jeg skulle komme til å sitte på en pub med en halvliter i handa, så har jeg sannsynligvis ikke drukket mer enn den ene halvlitern i løpet av hele kvelden, fordi Bibelen sier at man ikke skal drikke seg full, og jeg vil holde meg langt unna den grensa. Men dersom det nå knipses et bilde av meg som havner på facebook eller noe, og dere går inn og ser dette bildet, så vet jo ikke dere at jeg har begrensa meg til den ene halvlitern, eller den ene flaska. Jeg ser teit nok ut på bilder om dere ikke skal tro jeg er full i tillegg..

Derfor drikker jeg ikke.
Dersom du har tatt standpunktet om å være avholds, så vil jeg si at jeg respekterer deg enormt.
Det viser at du har tenkt gjennom hele greia med alkohol og hva det gjør med folk.
Alkohol er tross alt samfunnsproblem nr. 1, og om du ikke vil bidra til å holde oppe en slik statistikk, så får du herved en haug respekt fra meg.

Hvert år dør 400 personer som direkte følge av alkoholinntak.
70 – 80 prosent av alle oppdagede voldsepisoder har skjedd i forbindelse med at volds utøveren eller voldsofferet, eller begge to, har drukket alkohol.

Så over til hva Bibelen sier om å drikke.
3. Mosebok 10:9

Vin eller sterk drikk må du og dine sønner ikke drikke når dere skal gå inn i møteteltet. For da kommer dere til å dø. Dette skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt

Ordspråkene 31:4

Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel,
det sømmer seg ikke for konger å drikke vin,
eller for fyrster å nyte rusdrikk.
For da glemmer de lov og vedtekt
og fordreier retten for alle undertrykte.

1Timoteus 5:23

Drikk ikke lenger bare vann, men bruk også litt vin for magen og fordi du så ofte er syk.

Salmenes bok 104, 15

Du lar gresset gro for dyrene og for menneskene vekster som de kan dyrke. Slik lar du brødet komme fra jorden og vinen som gjør menneskene glade.

Som sagt, så er dette en gråsone i Bibelen. Her står det både at vin er godt og bra, at det ikke er godt og bra, og at det er sunt for magen. Et av de stedene jeg tenkte på først da jeg fikk dette temaet, var Galaterbrevet 5. Der står det noen virkelig beinharde ord om hva som skjer om man drikker for mye:

Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. For det kjøttet vil, står imot Ånden, og det Ånden vil, står imot det kjøttet vil. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke er i stand til å gjøre det dere vil. Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven. Det er klart hva som kommer fra vårt kjøtt og blod: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.

Ut fra disse versene kan man trekke konklusjonen at Bibelen ikke sier at det er galt å drikke alkohol, men at man ikke skal drikke seg full.

Så hvor går grensa?
Hvor mye kan man drikke før man er full? Er det et merkbart skille mellom full og ikke full? Nøyaktig hvor går den grensa?
Det står ikke noe om dette i Bibelen. Kan det hende at det er fordi man ikke helt merker det selv før man har drukket litt for mye?
Dette er en grense det er viktig å holde seg unna. Bibelen putter den på samme linje som avgudsdyrkelse og hor. Så står det at de som driver med slikt ikke skal arve Guds rike. Jeg har forresten sjekket opp ordet «festing» som omtales her, og den egentlige betydningen ligner mer på situasjonen man finner på en typisk hjemme-alene fest, med høy musikk, mye bråk og støy, folk som raver fulle rundt og ikke har kontroll på seg selv.
Hold deg unna slikt.

Mange bruker det at Jesus lagde vann om til vin som påskudd for å få drikke. Det er helt rett at Jesus lagde vann om til vin. Faktisk lagde han mellom 450 og 700 liter vin, selv om han bare utførte dette underet en gang. Noe de fleste ikke tenker så mye på når det gjelder akkurat denne episoden, er at vannet som Jesus brukte, var fra renselseskarene. Dette var svære og kjempetunge kar med vann som ble brukt til seremoniell rensing. Det var rett og slett vann som var en anelse hellig, og som ble brukt til å rense seg med. Når Jesus gjorde dette om til vin, har det kanskje en litt annen betydning enn bare det at det går an å drikke alkohol.

Vin er et bilde på blod. Dette vet vi ut fra Jesu ord om nattverdsmåltidet. Når Jesus lager vannet i renselseskarene om til vin, så betyr det at blod renser fra synd. Det betyr at Jesu død på korset renser bort synden. Det at Jesus lagde såpass mye vin, betyr at det er rikelig med soning for våre synder. Bare noe å tenke over.
Jeg vil avslutte med det viktigste.

Jeg stilte spørsmålet om «Hvor nært grensa kan jeg gå før jeg er over den?»
Dette spørsmålet gjelder på veldig mange områder Bibelen er mer eller mindre klar på. Det gjelder både alkohol, sex før ekteskapet, bilkjøring, og mye, mye mer. Spørsmålet er: Hvor mye kan vi gjøre før det er for mye? Hvor langt er for langt?

Tenk deg at du får en unge. Du elsker denne ungen høyere enn noe annet på jorda. Ungen vokser opp og blir 6-7 år gammel, og begynner å være utendørs uten at du holder han i handa hele tida. Så får du vite at hver gang ungen er ute, går han nærmere og nærmere et stup. Han starta på ca 50 meter fra stupet, men hver eneste gang han er i området, går han nærmere og nærmere kanten. Han vil finne ut hvor nært kanten han kan komme.
Hvor langt kan vi pushe grensa før vi er over?

Hva med å slutte å balansere på kanten, og heller spørre seg selv «Hvor nært kilden kan jeg komme?»
Vi er Guds barn. Hva synes vår Far om at vi balanserer på kanten?
Hvorfor går vi nærmere kanten når Jesus står bak oss og roper?
Gud har elsket deg med en slik kjærlighet at han gav sin egen sønn som betaling for alt du noen sinne har gjort galt, for at du skulle kunne komme HELT inntil han. DER kan du få være, omsluttet av Hans evige nåde og kjærlighet, og få være Hans barn i evighet.
Du er adoptert av Gud, inn i Guds familie, og Han vil aldri miste deg. Du kan velge å gå fra han, men Han velger deg aldri bort.

Se for deg at du blir rammet av en mystisk sykdom, og du faller om og besvimer. Du holder på å dø.
Du våkner opp på sykehuset, og kong Harald sitter på sengekanten din. Han smiler og gråter, og sier at han har vært kjempebekymra. Han forteller videre at han sperra av alle flyplassene i Norge, slik at de kunne bruke alle flyene til å hente inn de beste legene i verden for å se på deg. Han hadde samla regjeringen og stortinget og alle hadde blitt enige om å bruke hele årets og neste års statsbudsjett og oljefondet på medisiner til å gjøre deg frisk.
Slik er Gud for deg.

Kategorier
Andakt

On Den Hellige Ånd

Johannes 16, 5-15

Nå går jeg bort til ham som har sendt meg. Og ingen av dere spør meg: Hvor går du hen? Men fordi jeg har sagt dere dette, har sorg fylt deres hjerte.
Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere.
Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: Om synd, fordi de ikke tror på meg. Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. Og om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.
Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men der han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere.
Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere.

Denne teksten handler kanskje først og fremst om Den Hellige Ånd, Sannhetens Ånd, som skal gi den hele og fulle sannhet. Men den handler også om elleve disipler som skulle få en stor og tilsynelatende umulig oppgave. Og til slutt handler alt om Jesus.

Vi starter med at Jesus snakker til disiplene sine. Han ser at de er triste og lei seg, og det er kanskje ikke så rart. Han har akkurat fortalt dem at han kommer til å dø, og at de deretter må gå ut i verden og fortelle om Ham. Jesus selv hadde jo møtt på en del mennesker som ikke likte han, og disiplene visste hvor vanskelig det kunne bli å møte folk av denne typen. De skulle ut til skeptiske og relativistiske grekere, til selvgode og overlegne romere som dessuten hatet jøder og alt som kom fra dem, og en god del andre folk som ikke syntes noe særlig om Israel.

Disiplene var stumme av sorg. De hadde sluttet å spørre Jesus om hvor han var på vei. De visste at Jesus var blitt upopulær i Jerusalem, og hadde kanskje en anelse om at folkemengden som ropte «hosianna», nå kanskje var tilbøyelige til å rope «korsfest». Hva vil skje når de blir etterlatt alene? De føler seg kanskje hjelpeløs og forlatt.

Det er da Jesus sier: «Det er til gagn for dere at jeg går bort»
Jeg tror han sa dette fordi det åpnet for nye muligheter, for ting som aldri hadde skjedd før! Den Hellige Ånd kommer og skal ta bolig i mennesker!
Guds verk får en ny dimensjon! Det blir globalt!
Det blir bevist at Jesus hadde rett, og at verden hadde feil.
Jesus døde, stod opp, og inntok plassen som seiersherre.
Så sendte han Ånden for å overbevise om synd, rettferdighet og dom, og til å fortsette Jesu undervisning av disiplene.

Dette med «overbevise» har vært tema for stridigheter siden oldkirken. Hva betyr det å «overbevise» og hvordan foregår dette? Ordet som brukes er opprinnelig gresk og betyr noe slikt som «trekke fram i lyset og avsløre», «overbevise og imøtegå» (ofte i forbindelse med en rettssak), eller til og med «bebreide og straffe». Det er det Ånden skal gjøre med synden, rettferdigheten og dommen.

Hva er så synd?
Synd kan være mange ting.
Kort oppsummert er synd å gjøre mot Guds vilje. Syndens innerste vesen er å ikke tro på Jesus og å ikke ta i mot budskapet fra Gud. Ordet som brukes i Bibelen om synd betyr det samme som å bomme på målet. Jeg har tidligere skrevet et innlegg der jeg har forklart dette (tror jeg).. Dersom synd er å ikke tro på Jesus og ikke ta imot budskapet fra Gud, så har man pr definisjon bomma på målet.

Hvem er så rettferdig?
Her finnes det flere tolkninger, alt etter hvem man spør.
Ordet for rettferdighet som brukes i grunnteksten forekommer bare en gang i Johannes evangelium.
Er det snakk om vår rettferdighet? Augustin og Luther mente det.
Meningen blir da at Ånden viser oss at det finnes bare en vei til rettferdighet: at Jesus gikk veien fra Golgata til Faderen. Han ble vår forsoner gjennom sitt liv, sin død og sin oppstandelse. Dette gjør at synder kan tilgis, og at vi kan stå rettferdige innenfor Gud.
Mange sier at rettferdigheten handler om Jesus selv, og dermed at rettferdigheten er Jesu Kristi rettferdighet. Her kan jeg bare si at Jesus endte sitt liv som urettferdig, dømt til døden av sitt eget folk som en bedrager og gudsbespotter.
Men Ånden viser at Jesus hadde rett.

Jesus var Den rettferdige, Den hellige, og Den som gikk Guds vei. Slik ble Guds vilje virkeliggjort. Jesu død ble til Djevelens og mørkets tap. Ånden viser oss at mørkets makt er brutt! Da Jesus ropte fra korset «Det er fullbragt», visste Satan at det var kroken på døra for eneveldet på jorda. Mennesker har fått se at Jesus hadde rett. Det er Åndens verk i verden!
Ånden får mennesker til å tro på Sannheten: At Jesus fullførte verket, slik det er beskrevet ved apostlene. Jesus sa til disiplene: «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.» Han hadde mer på lager, men disiplene var ikke klare til å bære det enda. Det betyr at de ikke kom til å forstå, huske eller ta i mot det. Det var mer Jesus hadde sagt, som de ikke forstod før etter oppstandelsen, da de hadde fått Den Hellige Ånd. Sannhetens Ånd formidlet resten av lærdommen til dem!

Ved Sannhetens Ånd fikk disiplene autoritet til tolkning og forklaring av Jesu liv og gjerning. Det er dem vi kan takke for evangeliene som forklarer Jesu frelsesverk for oss i dag. Det er Talsmannens verk, gjennom apostlene som har gitt ord og form til evangeliene. Det kommer fra Jesus. Sannhetens Ånd gjorde at det umulige ble mulig. Ånden gav oss bildet av Jesus Kristus som sier oss sannheten gjennom evangeliene. Ånden ledet apostlene og dermed også Kirken til hele sannheten om Jesus.

Det finnes noe grunnleggende og avgjørende i apostlenes og profetenes grunnvoll. Det er ikke uten grunn at Den nikenske trosbekjennelse omtaler kirken ikke bare som hellig og katolsk (i betydningen «allmenn» eller «alminnelig») men også som apostolisk. Jesus sammenfatter Åndens verk i tre punkter: Overbevisning om synd, rettferdighet og dom. Det er Ånden som overbeviser om synden, altså vantroen og opprøret mot Gud, og det er den som vitner om rettferdigheten fra Gud, vunnet for oss ved Jesus Kristus i det han fullbyrdet verket og forsonet oss med Faderen gjennom sin død og oppstandelse til sin Far.
Ånden vitner om dommen. Sannheten om dommen som i Jesu Kristi død seiret over Satan og alt som er vondt! Sannheten om seieren for tilgivelsen og barmhjertigheten som er uten grenser, slik at vi som burde stå under dommen, i stedet står under en nåde og barmhjertighet som er uten grenser.

Dette er det Ånden vitner om.

Kategorier
Preken

Palmesøndag

Johannes 12:12-24

Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet være han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!
Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
Frykt ikke, Sions datter!
Se, din konge kommer,
ridende på en eselfole.
Dette skjønte ikke disiplene den gang. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»

Det var noen grekere blant dem som var kommet for å feire høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Historien om Jesus som red inn i Jerusalem kan ses på to forskjellige måter, eller på to forskjellige nivåer.
Det første er Jesus som rir inn i byen hvor det til vanlig bor ca 140.000 folk. Det var påske og da var det omtrent 2,5 millioner folk i byen. Ryktet om at Jesus var på vei hadde spredt seg. Han hadde gjort mange undre og tegn. Blant annet hadde han nettopp vekket Lasarus opp fra de døde, og dette var et klart og tydelig tegn på at han var Messias.
Mange folk hadde sett og hørt om det Jesus var i stand til, og kjempemange hadde møtt opp ved inngangen til Jerusalem for å ta imot han.
De ville gjøre han til konge over Israel, slik at landet kunne rive seg løs fra romerne, og bli stort og mektig slik det en gang hadde vært.
De ropte «Hosianna» mens de la ned palmegrener på bakken foran ham, da han red inn.
Mange tror at Hosianna betyr hurra, men det gjør det nok ikke. Det betyr «frels». De var nok passe lei av å være under romersk okkupasjon.
Vi leser også at saddukeerne, fariseerne og øverstepresten rottet seg sammen og ville få han henrettet.

Det andre nivået er at Jesus er på vei opp til Jerusalem, opp til tempelet, og opp til Det Aller Helligste.
Det Aller Helligste var det aller helligste stedet i hele verden, fordi der bodde Gud. Det lå innerst i tempelet i Jerusalem. Det var så hellig at det bare var én mann som fikk gå inn dit, én gang i året. Rommet var gjemt bort innerst i tempelet, som ikke hadde særlig mange vinduer. I tillegg, for å gjøre det HELT mørkt der inne, var rommet dekket til av et kjempestort og kjempetykt forheng. Det fantes ikke lys der inne i det heletatt.
Stedet var så hellig at ypperstepresten, som var mannen som fikk lov til å gå inn en gang i året, måtte ha et tau rundt foten da han gikk inn, fordi om han skulle omkomme mens han var der inne, kunne ingen gå inn og hente ham. Han måtte dras ut ved hjelp av dette tauet.
Det som skjedde når ypperstepresten gikk inn i Det Aller Helligste, var at han skulle si Guds navn, som er så hellig at det bare kunne uttales en gang i året. Deretter skulle det ofres et lytefritt lam, for å bøte for Israels synder.

Gud hater synd, og har bestemt at all synd må straffes med døden. Det som skjer når ypperstepresten gikk inn for å ofre et dyr for menneskenes skyld, var at Gud holdt igjen vreden og straffen, fordi han ventet på det endelige, siste, store offeret.
Jesus er det aller siste offerlammet. Hans liv ble gitt for at alle skal kunne leve i fellesskap med Gud.
Det er Gud som ofrer Jesus ved yppersteprestens hånd. Jesus gir jo sitt liv frivillig.
Jesus er altså ikke bare på vei opp mot Jerusalem. Han skal til alteret inne i Det Aller Helligste.

I Hebreerbrevet kan vi lese om at det foregår en parallell handling i Himmelen.
Det som skjer i Himmelen med vår synd, er at Jesus nærmer seg Faderen, nedlesset i vår synd, skam og alt som er vondt. Han går nærmere og nærmere Faderen i Det Aller Helligste. Så nært at Far og Sønn blir ett. Det er kun Jesus som blir til syne, nedlesset av synd. DA slipper Faderen løs sin straff, som er den straff Gud gir synd.

Jesus ba om å få slippe straffen, men fikk til svar at dersom hvetekornet ikke faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.
Det er det palmesøndag dreier seg om.
Å ri inn i Jerusalem, gå inn i tempelet, inn i Det Hellige, inn i det Aller Helligste, og gjøre det ene offer, som gjøres en gang for alle.

Det er bare da Gud kan tilgi all synd for alltid, og det er da det er frelse for både meg og deg. Dommeren tok steget ned fra tronen, ble et menneske, og tok på seg straffen du og jeg skulle hatt. Forsoningen ligger åpen ved troen på Jesu frelsesverk.
Han har gitt deg to valg:
Ta i mot syndenes forlatelse, eller bær din egen skyld.

Dø så bort fra synden, og lev for Guds rettferdighet!

Kategorier
Andakt

Ta Jesus på alvor!

Dette er et tema mange kanskje tenker «Selvsagt tar jeg Jesus på alvor» om, mens mange andre tenker «Pøh, hvorfor i all verden skulle jeg ta Jesus på alvor?». Jeg tilhører den gruppen som gjerne vil ta Jesus på alvor, og praktisere det Han sa og sier, men ikke får det til.
Jeg tror at Jesus fortjener å bli tatt på alvor, og da starter man først og fremst med budskapet om Jesus. Har Jesus eksistert, var han Guds sønn, og hva har det å si for meg?

Det handler om de store spørsmålene i livet, og det handler derfor om deg.

Dette er mye større enn det virker som ved første øyekast. Jesus var ikke bare en vanlig religiøs leder eller lærer. Det fantes haugevis med religiøse ledere rundt om i verden på Jesu tid, og alle pekte på Gud. Det samme gjør Jesus. Forskjellen er at Jesus kaller gud for «Far», og satte seg selv i sentrum av meldingen som ble overlevert fra Gud til menneskene.
Han sa «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.»

Mange gir blaffen i Jesu påstand om å være Guds sønn og sendebud, og konsentrerer seg kun om hans moralske og etiske retningslinjer. Men da må man overse versene der Jesus snakker om seg selv, og trekke ut de delene man ikke liker i teksten. Og det er vel ikke å ta Jesus på alvor?
Da sitter du igjen med en leder som hadde store folkemengder som fulgte han, men som aldri sa eller gjorde noe som er verdt å merke seg. Det gir ikke mening.

Jesus er enten en stor leder, som ikke sa eller gjorde noe spesielt, eller så er han den som kan lede oss til svaret på de dypeste spørsmålene i livet, og på en måte selve svaret på spørsmålene, eller så er han en svindler som har sagt ganske heftige ting om seg selv.

C.S Lewis sa en gang at en som sier han er Gud, er enten gal, ond, eller Gud selv.

En som er gal, vil før eller siden gjøre noe som stadfester at han er gal, og vil ikke bli tatt seriøst. En som er ond, vil ikke gjøre utelukkende gode ting. Da gjenstår det ett alternativ.
For å finne ut av dette, og for å finne ut hva vi må ta på alvor, er det best å gå til evangeliene. Med «evangeliene» mener jeg de fire første bøkene i Det Nye Testamente i Bibelen.
Noen Bibler har Jesu ord trykket i rødt for å gjøre det enklere å finne ut hva Jesus selv sa. Bruk en moderne oversettelse. Jesus snakket ikke til sine medmennesker som om han var oldefaren deres.

Slik jeg har forstått Jesu lære, kan den oppsummeres i «Elsk Herren din Gud med alt du har» og «Elsk din neste som deg selv». Alt annet Jesu gjorde og sa kan ses på som en utdypelse av dette.
Det har blitt gjort mange forsøk på å kutte ned Jesu lære til kun det siste punktet, og knapt nok det. De vil beholde Jesus som en åndelig lærer, inspirator, eller rettesnor, uten å godta hans krav på gudommelighet eller oppdrag om å redde verden. De ønsker å hevde at han ikke er sint, han er ikke ond, og at han ikke er Gud.
Selvsagt er dette svært enkelt å få til. Det er bare å skrive om evangeliene. Mange har forsøkt seg på dette, enten som enkeltpersoner eller som ulike «reformbevegelser».
Resultatet av disse forsøkene er stort sett alltid det samme. Folk skriver om evangeliene, og hevder å ha funnet «den egentlige Jesus», eller «Dette var det Jesus EGENTLIG mente». Saken da er at man alltid starter med en tro, og må deretter omskrive Bibelen slik at den passer med ens egen tro. Når man er ferdig med det, kan man sette seg ned og lese opp hva man selv tror på.
Det er kanskje ingen overraskelse.

Man får da uendelig mange alternativer, fordi to mennesker alltid har litt forskjellig tro. Man får da et hav av «gjenoppdagede Jesuser». Hva i all verden er poenget med det? Er det ikke mer ærlig å argumentere for sin tro direkte, enn å skrive om Bibelen og deretter påstå at «Dette var det Jesus EGENTLIG sa», og så hevde at du er den første i verdenshistorien som virkelig har forstått alt sammen?

Evangelienes Jesus har rørt ved livene til millioner av mennesker opp gjennom tidene, og han gjør det forstatt i dag. Ingen av alternativene har oppnådd noe som er verdt å snakke om. Det fornuftige er å gå tilbake til det opprinnelige, og la Jesus snakke for seg selv. Han ord er i dag, to tusen år etter at han sa dem, like relevante for oss.
Å ta Jesus på alvor er å høre på Ham, og ta til seg det han sier. Og det er skikkelig vanskelig!
Nå kommer fastetiden snart. Jeg vil utfordre alle til å sjekke hvor mange minutter dere bruker ver dag på unødvendig surfing på nettet (f.eks vg.no eller facebook), eller foran TVen, og bruke så mange minutter hver dag i fastetiden på å lese om Jesus i Bibelen.
Da tror jeg vi er inne på et riktig spor!

Kategorier
Andakt

Noah og arken

Hva tenkte du når du så tittelen «Noah og arken»?

Noah var en gammel mann som fikk beskjed fra Gud om å bygge en båt, fordi det kom til å bli flom. Noah bygde båten, akkurat slik som Gud hadde sagt, og regnet kom, akkurat slik Gud hadde sagt.

Jeg har akkurat vært noen dager i Bergen, og det slo meg da jeg var der, at 40 dager med regn, slik Noah opplevde, ikke er noe å skryte av i Bergen. Noah var ikke særlig dreven i båtbygging, men han satte i gang etter Guds plantegninger, og satte opp den villeste passasjerlisten jeg kan tenke meg. To av hvert dyreslag på jorda. Og alle skulle inn i denne båten Noah hadde bygget.

Poenget med denne historien, er at Noah handlet i lydighet mot Guds befaling.

I 1. mos 7,16 står det

Hann og hunn av alt som lever, kom inn til ham, slik Gud
hadde sagt. Så lukket Herren døren etter ham.

Noah var ferdig med å bygge båten, vannet kom, og Gud lukket døren på båten. Legg merke til at Noah ikke stengte døren selv. Gud gjorde det.
Deretter drev arken rundt på havet mens det regnet i 40 dager og 40 netter.

Det var dårlig vær, og jeg går ut ifra at de måtte holde seg innedørs for å ikke ta inn vann. De hadde ikke glass på den tida,
og det er farlig å bruke ild inne i en båt, så de hadde det nok stummende mørkt der inne.

Hva tenker man på når man sitter i stummende mørke i 40 dager?
Jeg ser for meg at de kanskje tenkte «Hva mener Gud nå?», «Er vi glemt?» eller «Hvordan ender dette?». Mange spørsmål.
Er det forskjell på når Gud åpner en dør og når han lukker en dør?

Gud lukker dører, og vi føler oss innelåst. Tvil og vantro kan herske i våre tanker. Vi får det vanskelig, og føler på ensomhet.

1. mosebok 8,1 sier

Men Gud kom i hu Noah og alle ville dyr og alle husdyr
som var med ham i arken.

Gud fulgte med. Vannet trakk seg tilbake. Du er ikke glemt av Gud, selv om du føler deg innestengt i ditt
livs ark. Herrens plan står fast, og den gjelder deg.

Jobs bok 35,14

Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent
på ham!

Når dørene låses, er du ikke alene. Gud er nær i mørket. Jesus er verdens lys, og lyset skinner som kjent i mørket. Når det er helt mørkt, og noen tenner et lys, hva skjer da? Jo, det blir veldig enkelt å få øye på det lyset. I mørket har vi fokus på lyset.

Jesaja 43,2 sier

Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal
de ikke rive deg bort.

Jesaja var nok ikke født da Noah seilte rundt i båten, men jeg tror dette Guds løfte var virksomt også da.

Folkene i båten følte neppe dette mens de satt i mørket og ventet på hva Gud hadde i vente for dem. Men Guds omsorg er like sterk selv om vi føler på tvil og vantro!

I mørket kan vi få be «Herre, lær meg å vente på din time.» Vi skal få slippe ut av arken. Ut i lys, dag og
frihet! Jeg tror Noah opplevde fornyelse bak døra som Gud lukket igjen. Det kan skje med oss også i vårt livs ark. Det handler om å ha tillig og tro, og å handle i lydighet. Fordi Gud svikter aldri.

Vårt skyldbrev er slettet, og vi er satt fri! Gud er like trofast selv om vi tviler.

Åpenbaringen 3,7-11:

Dette sier Den hellige og sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som åpner så ingen kan stenge, og stenger så ingen kan åpne: Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og du har holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn. Se, jeg skal la noen komme fra Satans synagoge, slike som lyver og sier de er jøder, men ikke er det. De skal komme og kaste seg ned for føttene dine, og de skal forstå at jeg har elsket deg. Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tiden av prøvelser som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden. Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, så ingen tar seierskransen fra deg!

Dette er Jesu hilsen til deg.

Kategorier
Preken

Jesus og eselet

Johannes 12, 12-24:

Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet være han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!
Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:

Frykt ikke, Sions datter!
Se, din konge kommer,
ridende på en eselfole.
Dette skjønte ikke disiplene den gang. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»

Det var noen grekere blant dem som var kommet for å feire høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Det at Jesus rir på et esel, dukker opp to ganger i løpet av kirkeåret. Den første gangen ved inngangen til advent, da Jesus rir inn i Jerusalem og roper ut et nådens år fra Herren, og den andre gangen i påsken.
Nå har vi nettopp vært gjennom fastetida, og vi har fått hørt om da Jesus gikk opp mot Jerusalem for å fullføre verket, og vi går nå inn i «Den stille uke» som varer fra i dag, og frem til neste søndag (Da får man vite svaret på mysteriet på melkekartongene).

Den stille uke er en uke til ettertanke. Den er til for å tenke på hva Jesus gjorde for oss. Den er til for å tenke på lidelse, død og frelse.
Og så kan man stoppe opp underveis og tenke på nattverden på skjærtorsdag.
Min påske handler om å lese, spise sjokolade, være sammen med familie, og sist, men ikke minst, kirke.

Påske er kontrast, og kirken får frem denne kontrasten ekstra godt.
Påsken er tida da vinter blir til vår, hosianna blir korsfest, og Jesus dør og blir levende igjen. «Nytt liv av daude gror» er virkelig en linje som passer til påsken.

På palmesøndag red Jesus inn i Jerusalem, og det står at folket viftet med palmegrener.
Da jeg var mindre var dette et av de store mysteriumene i Bibelen for meg. Hvorfor i all verden stod de der med grener i hendene? Hvorfor la de dem ned på bakken foran eselet? Var det for at eselet ikke skulle bli skitten på beina?
Jeg er enda ikke helt sikker på hvorfor de vifta med palmegrenene, men jeg tror noe av årsaken var at folket var lykkelige. De jublet og ropte. De var fulle av forventninger til denne Jesus som var på vei opp til byen. De forventet en messias, og en Ny Tid!
De hadde hørt at han var i stand til å gjøre syke friske, gjøre sultne folk mette (han matet mange tusen mennesker med litt brød og et par fisk en gang), han kunne gjøre døde folk levende, og han kunne lage vann om til vin!
Jeg tror rett og slett det var feststemning i Jerusalem den dagen. Da er det litt merkelig at Jesus ble korsfestet etter under en uke..

Jeg tror noe av svaret på hvorfor det skjedde, var at Jesus ikke gav folket det de ville ha.
Han hoppet av eselet og gikk til tempelet, der han kastet ut selgere og svindlere, irriterte prestene og lederne i byen. Jesus var en av de mest politisk ukorrekte personene som må ha levd.
Men Jesu mål var aldri å bli politiker. Hans mål var frelse!

En liten digresjon:
Dersom jeg gjør ca 5 synder om dagen, som ikke er et helt urealistisk tall, og jeg lever til jeg blir 70, så har jeg utført 127.000 lovbrudd mot Guds lov. Det er medregnet noen år med færre synder enn gjennomsnittet.
127.000 lovbrudd er mer enn nok til å få dødsstraff i mange land (USA, Kina, Pakistan osv).

Det som skjedde på Langfredag var at Gud selv stilte seg på dommerstolen og sa «Jeg gir dere dødsstraff for deres synder. Men jeg vil selv ta straffen.»
Vi i Norge ville sikkert blitt sinte og synes denne måten å gjøre rettssaken på var urettferdig, men det var faktisk dette som skjedde Langfredag.
Gud sendte sin Sønn Jesus for å sone straffen VI egentlig skulle ha, og Han gjorde det ikke bare for oss, men for ALLE.

«Her er ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet.»

(Romerbrevet 3)
Straffen er allerede tatt av Jesus, og vi får forsoning med Gud gjennom å tro på vår stedfortreder på korset.

I den tida Jesus var i Jerusalem, antas det at det bodde ca 100.000 mennesker i byen, men i påskehøytiden var det omtrent 2,5 millioner pilgrimmer der i tillegg. Det var et yrende liv, og ettersom Jesus var en meget populær fyr, hadde de aller fleste i byen hørt om ham.
Man Måtte ha en mening om Jesus. De ropte hosianna palmesøndag, og korsfest på langfredag. Ble de revet med av strømmen? Ble de grepet av øyeblikkets stemning?
Ja, det er mulig.

Spørsmål til oss alle: Var vi tilstede i påskedramaet?
Jeg vil påstå: ja.
Det er kanskje lenge siden, og langt borte, men vårt medfødte opprør mot Gud ble spikret til korset.
Døperen Johannes som stod ved Jordan og døpte, sa en gang: «Se, der går Guds Lam som bærer verdens synd.»
I 1. Petersbrev 2, 24 står det:

«Han bar våre synder opp på korstreet, så vi skulle dø bort fra synden og leve for rettferdigheten.»

og i Titus 3, 5 står det:

«Han frelste oss ved det bad som gjenføder og fornyer ved Den Hellige Ånd»

Jesus gikk fra dåpen til døden.

Dåp for oss er en gjenfødelse til et nytt liv sammen med Jesus. Når vi dør, er det dette nye livet som lever videre.
Som vi alle vet, trenger liv næring.
Troens næring er kontakt med Jesus, Guds ord, bønn og nattverd.

Får det nye livet leve i oss?
Roper vi hosianna?
Hosianna er egentlig et rop om frelse.

«Timen er kommet da menneskesønnen skal bli forherliget» sa Jesus
Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Når et korn plantes i jorda, slår det rot, og en ny plante kommer opp.
Det frøet vi puttet i jorda visner og dør. Hvetekornet dør, slik at en ny plante kan komme opp.

Jesus brukte dette bildet om seg selv. Han måtte dø, slik at vi kunne få nytt liv.
Jeus kom ikke for å tilfredsstille menneskene, men for å frelse.
Han ble ikke kongen og krigsherren vi ønsket oss, men frelseren vi trengte.

Jesus fullførte Guds frelsesplan.

«For så høyt har Gud elsket verden, at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»