Andaktsbloggen

Stikkord: tro

  • Dagens første oppgave

    Følgende er sakset fra «Gleden uten grenser» av C.S. Lewis.

    Kristenlivets virkelige problem støter du vanligvis på der hvor folk ikke ser etter det – akkurat i det øyeblikket du våkner opp om morgenen. Alle ønsker og håp du har for dagen kaster seg over deg som ville dyr. Det første du da skal gjøre, er ganske enkelt å skyve dem bort. Lytt til den andre stemmen, se på det fra en annen synsvinkel, la det andre større, sterkere, stille livet strømme på. Om igjen og om igjen, hele dagen. Trekk deg tilbake, bort fra kjas og mas, søk ly for vinden.

    I begynnelsen klarer vi bare dette i korte øyeblikk. Men fra disse øyeblikkene vil et nytt liv begynne å spre seg gjennom systemet vårt. Vi lar Ham arbeide med den rette siden av oss. Det er som forskjellen mellom maling som legger seg på overflaten, og fargestoff som trenger helt igjennom.

    Han snakket aldri i vage, idealistiske vendinger. Da Han sa «Vær fullkomne», mente Han det. Vi må gjennomgå full behandling. Det er vanskelig, men den slags kompromisser vi helst ønsker, er vanskeligere – faktisk helt umulig å gjennomføre. Det er kanskje vanskelig for et egg å bli til en fugl, men det ville være temmelig mye verre for det å lære å fly mens det ennå var et egg.

    For øyeblikket er vi som egg. Og du kan ikke fortsette med bare å være et vanlig egg i det uendelige. Vi må klekkes, eller forgå.

  • Hvordan behandler du din neste?

    Det finnes mange merkelige oppfatninger av hva som står og ikke står i Bibelen. Bibelen er en bok, skrevet på papir med blekk. Det er sort tekst på hvitt papir, og det er ikke vanskelig å se hva som står der. Likevel er det mange som påstår at det står ting i Bibelen som ikke står der, eller så blir det påstått at det ikke står ting der, som klart og tydelig står der.

    Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester,» sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hva leser du der?» Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.»

    Lukas 10, 25-28

    Loven er kort forklart alle lovene det jødiske folk hadde å forholde seg til. Disse finner man i all hovedsak i tredje og femte mosebok. Den lovkyndige var en mann som var opplært til å kunne disse lovene. Han kunne dem utenat, og hadde stort sett full oversikt. Nå skulle han teste Jesus for å se om Jesus hadde like god oversikt som han selv mente han hadde.

    Den lovkyndige visste nok at Jesus hadde peiling på lovene, så han måtte forsøke seg på å lure Jesus ut i et tolkningsspørsmål. Han visste at han ikke kunne leve opp til disse budene GUd hadde gitt, og ville forsøke å «pynte på situasjonen» ved å stille seg selv i et bedre lys. Han spurte om «Hvem er min neste?» fordi dette var det vageste punktet, og sannsynligvis noe han selv hadde lett for å snevre inn.

    «Hvem er så min neste?» Jesus tok dette opp og sa:
    «En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk  han inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’
    Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?» Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du og gjør som han.»

    Lukas 10, 29b-37

    Det står ikke så mye i Lukas om responsen Jesus fikk på dette, men jeg kan se for meg to mulige. Den ene er at den lovkyndigeble bedrøvet i det han innså at han hadde fusket med å være god mot sin neste, og ikke elsket sin neste som seg selv. Det andre er at han ble sint fordi Jesus var urimelig.

    For oss i vesten som ikke kjenner så godt til tradisjoner og skikker i Israel for 2000 år siden, kan det virke ganske teit å tenke på dette som en urimelig tankegang. Vi er oppvokst med historien om den barmhjertige samaritan, og har fått høre «Du skal gjøre mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg.»
    La meg fortelle litt rundt historien.

    Først og fremst er det området dette skjer i. Når man gikk fra Jerusalem til Jeriko, måtte man gjennom en øde og trang dal der det ofte holdt til røvere. Røverne pleide av og til å nesten slå ihjel folk leg legge dem på steder der det var enkelt å overfalle de som skulle finne på å driste seg frempå til å hjelpe. Det var altså en viss risiko involvert i å hjelpe folk som lå langs veien.

    Den første som kom forbi var en prest. Presten skulle sannsynligvis til Jerusalem for å gjøre tempeltjeneste. Prestene som skulle innom tempelet måtte overholde svært strenge renhetsregler. Dersom mannen i veikanten døde, ville presten ikke kunne gjøre tempeltjeneste, og det ville bli en aldri så liten krise i tempelet.
    Den andre som kom var en levitt. Levittene hadde også tempeltjeneste, og måtte gjennom de samme renselsesritualene som prestene. Sånn sett kan man jo forstå at de valgte å gå forbi.

    Samaritanerne og jødene var ikke bestevenner. De levde i forskjellige deler av landet, og ble aldri sett sammen. Jeg hørte en gang en lignelse over denne lignelsen. «Historien om den barmhjertige terrorist.» Jødene hadde omtrent samme innstilling til samaritanerne som amerikanerne har i forhold til al-Qaida.

    Det virket kanskje urimelig å forslå at man skulle gi blaffen i tjenesten for Gud, risikere uendelig lange og krevende renselsesritualer, for å berge en man ikke liker, eller kanskje til og med hater.
    Men det er det Jesus ba mannen om å gjøre.

    Og det er det Jesus ber oss om å gjøre i dag!
    Hvordan behandler vi dem rundt oss? Hvor mye er vi villige til å ofre?
    Er vi villige til å risikere sosial utestengelse og dårlig økonomi, for å redde han eller hun som mobba deg gjennom hele barne- og undomsskolen?

    Jesus ber oss om å elske dem som oss selv.

  • Svikt dine elskede synder!

    Det er få ting et menneske er villig til å ofre så mye for som at det skjulte i mitt liv skal forbli i det skjulte.

    Det er få ting et menneske er villig til å investere så enormt i som dette at det navnløse i meg skal forbli navnløst, det anonyme forbli anonymt. Det bortstuede skal forbli bortstuet, det nedpressede skal forbli nedpresset.

    Dette er syndens levende, alvorlige åndsmakt, at det legger beslag på min lojalitet.

    Det er ingenting i mitt liv jeg har vært så lojal mot som mine nederlag.
    De må ingen få vite om, ikke for noen pris. Det som skjer når jeg gir min lojalitet til mine synder, er at de får slippe så langt inn i sentrum i mitt eget sinn at jeg tror det er min egen stemme jeg hører. Og de sier: «Hvis mennesker får vite hvem du egentlig er, så er det slutt.» Og fordi disse stemmer stiger opp fra det innerste i mitt sinn, tror jeg det er min egen stemme jeg hører.

    Men mine synder kom en dag sm fremmede inn i mitt liv, og om de har slått seg ned og tatt husvære hos meg og latt meg glemme at de er gjest, så vet Jesus at slik er det ikke!
    Mine synder har ikke rett til, og krav på, å skrive historien om mitt liv. Alt kan bli annerledes. Men valget er: Hvem skal få styre min lojalitet, mine synder eller Kristus? Hvilket blod skal få flyte i mine årer, sine synders eller Kristus? Hvem skal få de sterkeste brorsbånd, mine synder eller Kristus?

    Synden sitter så tett klistert inn i sentrum av mitt liv at den blir som blod i mine årer, og den forer min selvfordømmelse. Da feller jeg kanskje hardere dommer over meg selv enn Gud i himmelen noensinne vil gjøre.

    Så sterk er syndens åndsmakt at den klarer fullstendig å fylle det rom i oss som Gud har skapt for Jesus, som Gud har skapt for nåden, som Gud har skapt for den fred Jesus alene kan legge inn i et menneskes hjerte.

    Jesus kommer ikke inn, fordi det allerede er noen der. De har fylt opp hele plassen, de har latt meg tro at de er en del av mitt liv, og de taler fra dypet av min bevissthet; mine synder som gjør det mesterverk at de klarer å legge beslag på min lojalitet.

    Derfor hadde jeg lyst til å la disse linjer munne ut med det smertefulle: «Svikt dem! Svik dine synder! Prisgi dem! La dem ikke lenger få din lojalitet!»

    Når et menneske gir sine synder sin lojalitet, da bruker et menneske sine beste krefter på å motarbeide seg selv. Din oppmerksomhet, din årvåkenhet, din ydmykhet, din varme, din fintfølelse.
    Det er nesten ikke noe igjen til deg og dine nærmeste, fordi dine synder har tatt hele potten.

    Mennesker som er fanget i det garn at de er blitt lojale med sin fortid, med sine nederlag, med sine uoppgjortheter, med sine synder, lever langt under sitt potensiale. Fordi de bruker sine beste krefter til å motarbeide seg selv. De tror synden er deres – for tid og evighet. Og synden er kamuflasjens mester.

    Når synden blir konturløs, blir nåde et fremmedord, og Jesus forsvinner fra våre øyne.

    Ta deg derfor tid til å ta et oppgjør med din synd! Svikt dine synder! Vend dem ryggen og snu blikket mot Jesus!

  • Kom deg ut, og hold deg ute!

    Da det grydde av dag, skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så dere ikke blir revet bort på grunn av det onde som byen har gjort seg skyldig i!» Da han betenkte seg, tok mennene både ham og hans kone og hans to døtre i hånden, og de førte ham av sted og brakte ham i sikkerhet utenfor byen. For Herren ville skåne ham.
    Da de hadde ført dem ut, sa en av mennene: «Fly for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten! Flykt opp i fjellene; ellers blir du revet bort!» Men Lot svarte: «Å nei, min herre! Du har jo vist godvilje mot din tjener. Stor er den troskap du har vist meg ved å berge mitt liv. 

    (1. Mosebok 19:15-19a)

    Det er lett å bli oppslukt av synd, og miste sin frelse.

    Hvis vi ser på Sodoma, så var det en livlig by. En by fylt av energi og spenning. Det var et sånt sted som ble vekket til live når sola gikk ned. I Sodoma var «mangfold» et hedersord, fordi de elsket sine «mangfoldige livsstiler» som oppfordret til alle mulige former for skamløs og usømmelig adferd, og da spesielt homoseksualitet. Menn lå med menn, kvinner med kvinner. De hadde til og med dyr med. Paradise Hotel eller Big Brother hadde kunnet få en livstid med klipp til showene sine i Sodoma. Men folkene i Sodoma visste lite eller ingen ting om at Gud hadde tenkt å straffe dem for deres handlinger.

    Gud lar deg bare gå så langt som til et visst punkt før han straffer deg for dine handlinger på en eller annen måte. Bibelen sier at «syndens lønn er døden!» (Romerbrevet 6,23)
    Det betyr blant annet at det eneste som synden belønner, er døende.

    I historien om Sodoma gjør Gud seg klar til å straffe dem for deres stolthet, likegyldighet og ulydighet mot Hans vilje, men den delen av denne historien som virkelig plager meg, er at dette stedet fanget Lots oppmerksomhet.

    Jeg tror ikke Lot var en ond person. Lot ble oppslukt av livet i Sodoma.
    Bibelen sier at

    Lot så utover landet og la merke til at hele Jordan-sletten, like ned til Soar, var svært rik på vann, likesom Herrens hage, som Egypterlandet. Dette var før Herren hadde lagt Sodoma og Gomorra øde. Så valgte Lot seg hele Jordan-sletten og drog østover.

    (1. Mosebok 13, 10-11)

    Lot og Abraham hadde hengt mye sammen, men de begynte å krangle om vannrettigheter til kveg og slikt, så de skilte lag i stedet for å sloss og krangle. Gud ba dem da om å velge hvor de hadde lyst til å dra, og Lot fikk øye på Sodoma, og han syntes det så skikkelig bra ut!

    Det Lot gjorde feil her, var å velge Sodoma, uten å spørre Gud først. Nå skal det sies at Lot ikke bosatte seg i Sodoma, men oppe på en ås utfor byen. Men til slutt.. Til slutt ble fristelsene i byen store.
    Lydene i byen, lysene i byen, folkene i byen. De fanget oppmerksomheten hans, og drog Lot ned til byen.

    Se hva som skjedde med Lot. Han flyttet fra teltet sitt utfor byen, til et hus i en av hovedgatene i byen.

    Han tok med seg familien sin dit. Han lot døtrene sine vokse opp der og gå på Sodoma videregående. Kona hans ble med i Sodoma kvinneforening. Han ble en mann med innflytelse i byen, og var en av dem som ble sett ute på gata. Familien hans ble forelsket i Sodoma. Det mest triste var at han var fullstendig klar over det som foregikk rundt ham.
    Han var fullt klar over ryktet byen hadde på seg. Men det han ikke så, var dommen som var på vei mot byen.

    Du vet hva som skjedde med Sodoma hvis du har lest din Bibel. Gud sendte engler for å ødelegge stedet. Abraham prøvde å redde byen. Bibelen sier at han spurte om å få stedet spart om englene kunne finne hundre rettferdige i byen. Men englene kunne ikke finne hundre personer som var rettferdige. Så de letter etter 90. De lette etter femti. De lette etter ti. Men de kunne ikke finne ti stykker til sammen i hele Sodoma og Gomorra. Men takk Gud for barmhjertighet og nåde!

    Stor er den troskap du har vist meg ved å berge mitt liv.

    (1. Mosebok 19,19)

    Jeg vil du skal vite at Gud har vist nåde mot deg, og at Han har vært meget tålmodig med deg. Men ikke ta Gud for en senil bestefar. På et eller annet tidspunkt kan det hende Guds tålmodighet tar slutt. Den siste gangen kan ha vært den siste gangen.

    Ett siste lidenskapelig kyss kan lede til graviditet. En siste dram kan lede til alkoholisme. Et siste sniff eller et siste skudd kan føre til avhengighet.
    En siste kamp.
    En siste løgn.
    En siste flørt.
    Et siste raserianfall og du sitter kanskje fast. Det er derfor jeg skrev i tittelen «Kom deg ut, og hold deg ute».

    La meg se om jeg kan kutte noen hjørner.. Lots kone ville bare se seg tilbake en siste gang, men problemet er bare at den siste gangen vil aldri være tilfredsstillende.

    En gang til er aldri nok. En siste gang vil alltid ha enda en. Hvis du leser historien, så ser du at Lots kones siste gang, virkelig ble hennes siste gang.
    Et siste blikk, ble hennes aller siste blikk.
    En siste tanke, ble hennes aller siste tanke.
    Bibelen sier at hun ble forvandlet til en saltstøtte.

    Hvorfor akkurat salt? Hvorfor tok hun ikke bare fyr og forsvant?
    Jo, du skjønner at Lots kones ulydighet var ikke bare et siste blikk tilbake. Det var en avvisning av Gud. Gud gjorde henne til en saltstøtte for å vise hva han mente om å bli avvist.

    Nå, se på hva Jesus sier om salt:

    Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan kan det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.

    (Matteus 5,13)

    Når vi er ulydige mot Gud, mister vi vår kraft, og vi blir udugelige og ubrukelige.
    Ikke la det samme skje med deg som med Lots kone.
    Gud ser etter lydige folk som vil sette smak på verden.
    Hvis Gud har hjulpet deg ut av noe, så ikke se deg tilbake – for solen går ned, og snart blir det mørkt.
    Så, uansett hvilken synd du lever i, så er det på tide å «Kom deg ut, og hold deg ute».

    Det som er så flott med Gud, er at han KAN få deg ut av det!
    Det er sikkert mange av dere som har vært i et eller annet, som bare Gud kan ha hjulpet deg ut av. Legg gjerne igjen en kommentar dersom det er tilfelle! Vi trenger vitnesbyrd til oppbyggelse!
    Kanskje brukte du dop, men nå er du fylt av kjærlighet til Jesus!
    Du brukte å drikke deg sanseløs, men nå er du fylt av Den Hellige Ånd!
    Du brukte å skjelle ut folk, men nå velsigner du dem i Guds navn!

    Jeg vet ikke med deg, men jeg har funnet ut at Gud er svaret på mine problemer:
    – Gud er min vei ut av nødens dal.
    – Gud er min kur mot å være ufullstendig.
    – Gud er løsningen på mine bekymringer.
    – Gud er mitt eneste håp for frelse!

    I kirken har jeg lært at
    – Bare Gud kan gi meg fred som overgår all forstand.
    – Bare Gud kan lære meg å si, i hvilken som helst situasjon jeg enn måtte befinne meg i, at jeg har lært å være tilfreds.
    – Bare Gud vil stå ved min side gjennom tykt og tynt.
    – Bare Gud vil bære meg gjennom rett og galt, godt og ondt.
    – Bare Gud er en venn som er nærmere enn en bror.
    – Bare Gud vil fortsatt være der når alle andre har snudd ryggen og gått sin vei.
    – Bare Gud vil gå gjennom vann, ild, storm og regn sammen med meg.

    Ja, Gud har en plan for frelse og håp for ditt liv!
    Men jeg har lært at Gud har bare en plan for frelse. Gud la ikke to eller sytten planer, men EN. Gud har ikke en egen plan for rike eller vellykkede folk, og en annen for fattige og mislykkede.

    Gud har ikke en plan for hvite folk og en for sorte. Men Gud har en plan, og det er ikke en plan som kan tilpasses slik at du kan plukke litt fra den ene siden og litt fra den andre siden. Gud har bare EN plan! Og den planen er frelse av nåde, gjennom troen på Hans Sønn, Jesus Kristus!

    Da Gud ødela Sodoma og Gomorra, brukte Gud engler for å redde Lot og hans familie fra misgjerningene. Gud har alltid noe eller noen han kan bruke for å få sine barn ut av synd og fangenskap.

    – Under syndefloden brukte Gud en ark for å berge Noah og hans familie.
    – Under tørketiden brukte Gud Josef og korn.
    – Da det dukket opp en ny farao i Egypt som ikke kjente til avtalen med Josef og Israel, brukte Gud blod fra lam over dørstokkene. Og da dødsengelen så blodet, gikk han forbi huset.

    Legg merke til, i teksten øverst i dette innlegget, at engelen dro til Lot og vekte han for å få han og hans familie bort derfra. De skyndte seg for å få han til å unnslippe det som skulle komme.

    Men hva er det som skjer etterpå? Jo, Lot tok seg tid til å stå der og tenke. Han rørte seg ikke. Han stod der. Han fikk det ikke travelt. Han stod der, midt i byen. Det grusomme, korrupte og syndige stedet. Det er noen av oss som står og har betenkeligheter når vi egentlig burde latt skoene stå igjen, og løpt det vi greier!

    Hva har Gud sagt at du skal komme seg bort fra?
    Har har Gud sagt at du må legge igjen?
    Du må komme deg ut, og holde deg ute! Ikke bli fortapt i betenkeligheter! Utnytt Guds godvilje, slik det er beskrevet i vers 19: «Du har jo vist godvilje mot din tjener.»

    Ordet «godvilje» er i grunnteksten «gâdal chêsêd», som egentlig betyr «forstørret nåde».

    Det er Guds nåde som ser forbi mine feil og misgjerninger.
    Guds nåde sparer mitt liv når jeg ikke fortjener det.
    Guds nåde hang Jesus opp på korset.
    Guds nåde la han ned i graven.
    Guds godvilje reiste ham opp tidlig en søndags morgen med all makt i hans hender!

    Guds nåde vil få deg til å klappe i hendene!
    Guds nåde vil få deg til å løpe!
    Guds nåde vil få deg til å reise deg opp for å prise Herren!
    Guds nåde vil få deg til å si amen!
    Guds nåde vil gi deg en sang ikke engang englene kan!
    Guds nåde vil føde deg på ny!

    Har du nåde i livet ditt?
    Har du prøvd Ham?

    Takk Gud for at han har vist deg nåde. Nåde som kjenner våre behov bedre enn vi selv gjør. Nåde som lager en vei, på tross av oss. Til tross for at vi kommer til kort. Til tross for at vi er troløse. Takk Gud for hans nåde!

    Det er på tide å komme seg ut, og holde seg ute!

  • Hjemmet som trosformidler

    Noen av dere som leser dette har sikkert barn og er kristne selv, og har tenkt mye mer over dette temaet enn meg. Jeg har ikke barn, og jeg er ikke oppvokst i et kristent hjem. Nå vil antageligvis noen dra en «Du måkke’ komme her og komme her», men jeg vil si at jeg føler jeg har litt jeg skulle ha sagt om dette emnet, til og med før jeg får barn.

    Det handler om hjemmet som trosformidler. Det handler om dine barn, det handler om deg, og det handler om Jesus.

    Den korteste veien mellom Gud og barnet ditt, er deg. Som forelder har du en gudgitt autoritet overfor dine barn, alltid.

    Han skal vende fedrenes hjerter til barna
    og barnas hjerter til fedrene

    (Malaki 4, 6)

    Guds hjerte er vendt mot oss, og fedrenes hjerte er vendt mot barna. Hvis vi retter våre hjerter mot vår Far, så tror jeg vi er inne på rett spor.
    Som foreldre har man ansvar for det åndelige livet i hjemmet. Jeg vet at mange av oss er flinke til å ta ansvar på jobben og i menigheten, men tar vi ansvaret vårt hjemme?

    Han må lede sitt eget hus på en god og hederlig måte og ha lydige barn. 5 Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet?

    (1. Timoteus 3, 4-5)

    Kanskje er det på tide å omvende seg, ikke bare i kirkebenkene, men også hjemme?
    Troen har sitt viktigste festepunkt i hjemmet.
    Tro kan ikke arves, den må fødes.
    Vi kan ikke få barna til å tro, men vi kan påvirke trosklimaet og legge til rette for at det skal gå an å tro. Du kan i ditt hus skape en ramme som gjør at de som bor i huset opplever det enklere å ta imot Jesus.

    Jeg husker din oppriktige tro, som først bodde i din mormor Lois og i din mor Evnike, og jeg er overbevist om at den også bor i deg.

    (2. Timoteus 1,5)

    Jeg husker jeg hørte et bra sitat en gang om barneoppdragelse:
    «Det er to verdier vi bør gi til barna. Det ene er røtter, det andre er vinger.»

    Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn

    (5. Mosebok 6, 6-7a)

    Det handler om å gi barna røtter, så de vet hvor de hører til, og vinger så de kan prøve seg på egen hånd. Begge disse er vanskelig, og krever noe fra dere. Ikke gi barna dine falsk trangsyn. Gi dem vinger!

    «Vår største og første oppgave er derfor i hjemmet. Det gjelder husandakten, men enda mer vårt persolige kristenliv i hjemmet.» sa Andreas Lavik i 1905. Det handler om mye mer enn å be for maten eller når man legger barna, eller om å lese husandakt. Det handler om å tro på Jesus, og ønske han velkommen inn i huset ditt!
    Der Jesus er en del av hjemmet, er hjemmet en kirke!

    Forskning viser at det åndelige trosgrunnlaget er lagt i 13-årsalderen. Det du tror som 13-åring, vil du også tro som 50-åring. Det finnes heldigvis unntak. Jeg ble kristen da jeg var 17 år, og takk Gud for at folk i alle aldre blir frelst!
    Poenget er at mange foreldre ikke tror at barna er i stand til, eller ikke klare til å ta moralske og åndelige valg før i 13-14 årsalderen.
    Tenåringene selv sier at de har landet.

    Statistisk sett er det større sjense for frafall dersom man blir omvendt etter fylte 13 år. Troen blir grepet mer enn den blir lært, og da kan jordsmonnet troen blir sådd i være for uttørket.
    Du som forelder blir på en måte pensum for dine barn, mer enn det du lærer dem. Måten du lever på hjemme og ellers blir studert av dine barn, og de tar det mer til seg enn alt du måtte klare å fortelle og forklare i løpet av hele livet ditt.

    Jeg har funnet fire nøkler for å skape et godt trosklima i hjemmet.
    – Gode og omsorgsfulle samtaler
    – Hengivenhet
    – Felles tjenesteprosjekt
    – Ritualer og tradisjoner

    For å ha størst mulig påvirkningskraft på våre barn må vi ha Jesus først i våre liv. Du kan ikke gi dem det du ikke har selv. Se på det å være forelder som en gave fra Gud. Barna er den største misjonsmark vi noen sinne vil komme i kontakt med!

    Vis totalengasjement! Ha samsvar mellom lære og liv. Gjenta det samme flere ganger! Fortell en gang til!
    Plan og mål må repeteres. Husk at de yngste er glade i liturgi!
    Sett konsekvente grenser. Det er veldig lurt at mor og far har de samme reglene og grensene.
    Tør å være voksen. Tør å være forelder. Du skal ikke være ditt barns beste venn. Du kan ha et godt vennskap med dine barn, men du skal ikke være bestevenn. Du skal være forelder. Det er en annen rolle. Det handler om å være en rollemodell. Ikke perfekte, men ekte. Det skaper klima for tro.
    Forklar tro og verdier, les fra Bibelen, begrunn det du mener.

    Barn imiterer roller, for deretter å identifisere seg med dette. Deretter internaliserer de og gjør det til sitt eget.

    Det viktigste vi som kristne i et kristent fellesskap kan gi til barna, er foreldre som ber for og med dem, og til å hjelpe til slik at ekteskapene blir gode og varige!

  • Kristendom

    Kristendom blir forbundet med kjedelige timer på skolen, eller kjedelige høymesser med sur salmesang på harde kirkebenker.
    C. S. Lewis sa: ”Hvis kristendommen er feil, er den uviktig. Dersom den er sann, er den av uendelig betydning. Det eneste den ikke kan være, er av middels betydning.”

    Kristendommen er ikke høymesse på søndager, eller å være gammel og spise kamferdrops bakerst i kirka.
    Kristendom er troen på Jesus Kristus som korsfestet, død og oppstått, og at dette er det som gjør at jeg kan få et evig godt liv sammen med Gud i Himmelen.
    Det står i Johannes 3,16:

    «For så høyt har Gud elsket verden, at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

    Dette betyr at dersom Jesus fins, vil Han være viktig for deg også, uansett om du tror på han eller ikke.
    Potensielt uendelig viktig. Selv for deg.
    ”Å tro på” er det samme som ”å ha tillit til”.
    Når vi sier at vi tror på Jesus, betyr det at vi stoler på ham og regner med at det han sier er sant.

    Tvil er ikke det motsatte av tro. Det går an å tro selv om en tviler.
    Ofte er tvil et uttrykk for at man kjemper for å tro.
    Jeg tror på Jesus, og jeg tror at Guds nåde, åpenbart gjennom troen, er frelsende.
    ”Frelst” er kanskje et vanskelig ord.
    ”Frelse” kommer fra ordet ”frihalse”.
    For lenge siden måtte slavene gå med en klave (en slags krage av metall) rundt halsen.
    Dersom noen fikk friheten, ble denne klaven fjernet. De ble frihalset, eller frelst.
    Jesus er frelseren. Han frelste oss da han døde og stod opp, og på den måten seiret over døden.
    Frelse betyr også ”berge” eller ”redde”. Derfor kan vi si at Jesus er vår redningsmann: han redder oss fra å gå tapt for Gud.

    Tenk over det. Dette kan være av uendelig betydning for dere.
    Selv om jeg tviler av og til, tror jeg på Jesus, og at det Jesus gjorde, sa og er, er sant.
    Jeg tror på kristendommen, og jeg tror på at jeg når jeg dør, vil få tilbringe en evighet sammen med Gud.

  • Skriftemål

    Hva er skriftemålet?
    Skriftemålet omfatter to stykker: Det ene at man bekjenner synden, det andre at man mottar avløsningen eller syndsforlatelsen av vår skriftefar som av Gud selv, og ikke tviler på dette, men fullt og fast tror at syndene dermed er tilgitt hos Gud i Himmelen.

    Hvilke synder skal man da skrifte?
    For Gud skal man bekjenne seg syndig i alle synder, og så dem vi ikke vet om, slik som vi gjør i Fadervår. men for vår skriftefar skal vi bare bekjenne de synder vi vet om og føler i hjertet.

    Hva er det for synder?
    Her skal du tenke på din stand og sammenligne deg med de ti bud, om du er far, mor, sønn, datter, husbond, hustru eller tjener, og om du har vært ulydig, truo, doven, sint, frekk og hissig, om du har gjort ondt mot noen i ord eller gjerninger, om du har stjålet, vært forsømmelig, vørsløs eller gjort skade for noen.

    Vær vennlig og lær meg en enkel måte å skrifte på:
    Slik skal du si til han du skrifter for: «Kjære skriftefar, vær vennlig og hør skriftemålet mitt, og tilsi meg syndenes forlatelse for Guds skyld.» «Si fram!»
    «Jeg arme synder bekjenner at jeg er skyldig for Gud i alle synder. Særlig bekjenner jeg for deg at jeg er en tjener, pike osv., men jeg tjener dessverre min herre med utroskap. For de og de ganger har jeg ikke gjort det de ba meg om. jeg har tirret dem og fått dem til å bruke grov munn på meg, jeg har forsømt meg og vært årsak til at det skjedde skade. Jeg har også vært uforskammet i ord og gjerning, jeg har vært vred på mine arbeidskamerater, knurret og bannet mot min husmor osv. Alt dette gjør meg ondt, og jeg ber om nåde. jeg vil gjøre det bedre i framtiden.»

    En husfar eller husmor kan si slik:
    «Særlig bekjenner jeg for deg at jeg ikke har ledet mitt barn, mine tjenere og min hustru med troskap til Guds ære. Jeg har bannet, vært et dårlig eksempel med mine stygge ord og gjerninger, gjort min nabo skade og baktalt ham, solgt til for høye priser, ikke levert fullgode varer og fusket med vekten.» Og det som han ellers har gjort mot Guds bud og det man burde kunnet vente av ham.

    Men hvis noen ikke føler seg tynget av slike eller enda større synder, da skal han ikke være engstelig for det eller lete etter og dikte opp flere synder, og på den måten gjøre skriftemålet til en plage. Nevn derimot en eller to synder som du vet om, for eksempel slik: «Særlig bekjenner jeg at jeg en gang har bannet, likeså en gang har ført usømmelig tale, en gang forsømt det og det.» Derved kan du la det være nok.
    Men hvis du slett ikke vet om noen synd (noe som vel ikke er mulig), så nevn heller ikke noen spesielt, men ta imot tilgivelsen etter det alminnelige skriftemål som du for Guds åsyn avlegger for din skriftefar. Så skal skriftefaren si: «Gud være deg nådig og styrke din tro. Amen»
    Videre:
    «Tror du også at min tilgivelse er Guds tilgivelse?
    Svar:
    «Ja, kjære skriftefar.»
    Så skal han si:
    «Deg skje som du tror. Etter vår Herre Jesu Kristi befaling forlater jeg deg dine synder i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen. Gå bort i fred.»

    Men de som er sterkt tynget i samvittigheten, etter er bedrøvet og anfektet, dem vil en skriftefar vel vite å trøste og hjelpe fram til troen ved flere ord fra Skriften. Dette skal bare være en alminnelig måte å skrifte på for det enkle folk.

  • Likt av Gud?

    Dette spørsmålet har opptatt meg litt for tida. Liker Gud oss?
    Hva tenker Han egentlig om oss?

    Dette sakset jeg fra kirken.no:

    Kjenner du følelsen? Den som forteller at du ikke er bra nok, ikke gjør nok, ikke kan nok, ikke er pen nok, ja, ikke er nok?

    Er vi bra nok for Gud? Det er mange som forteller oss hvordan vi bør eller kan være. Noe av dette er bra, og noe av det er ikke fullt så bra. Det å være skapt i Guds bilde er det aller beste. Her ligger en kjærlighet som ikke har noen ende. Vi er skapt akkurat sånn som Gud vil ha oss. Det kan være vanskelig å leve som om det er sant. For vi er mer vant til å måtte fortjene god oppmerksomhet. Vi vet at en relasjon alltid krever noe tilbake, og dette kan gjøre oss litt redde for å ikke strekke til. Som kristne tror vi at vi er elsket og likt av Gud. Hans kjærlighet er ikke vinglete eller avhengig av hvordan vi har det, hva vi tenker eller hva vi gjør. Gud vet at vi kan gjøre feil og at vi trenger både tålmodighet, tilgivelse og raushet. I Bibelen står det at Gud har elsket oss først. Før vi elsker han tilbake. Alt det vakre og rare som er oss mennesker, er det flotteste Gud vet.

    Når vi ser oss selv slik Gud ser oss, ønsker vi også å se på andre med det samme blikket. Siden Gud elsker oss, skal vi og kan vi elske hverandre. I Bibelen står det faktisk at vi skylder å elske hverandre. Vi er skapt i og til kjærlighet. Det er en god måte å møte verden på. Alle vi møter er mennesker vi er knyttet sammen med. Spørsmålet er ikke bare om Gud liker meg. Spørsmålet er også hvordan kan jeg hjelpe folk å se seg selv med Guds blikk.

  • Frelst av nåde, ved tro

    Noen tanker om Romerbrevet kapittel 3, vers 22-24:

    Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.

    Da Gud skapte himmelen og jorden, sa han «Det er overmåte godt».
    Menneskene hadde det helt fint. De hadde godt fellesskap med hverandre og med Gud.
    De hadde nok å spise, nok å drikke, og de hadde ingen bekymringer. Det kan på mange måter sammenlignes med et spedbarn i magen til en god mor. Barnet har alt det trenger inne i magen. Temperaturen er bra, barnet får næring, og slipper å tenke på annet enn å eksistere og vokse.
    En dag møtte mennesket på en slange i hagen, som fristet dem. Først Eva, så Adam. Begge falt for fristelsen, spiste av den forbudte frukten, og valgte å sette seg selv i førersetet, og dermed si «Jeg vet bedre enn Gud.»

    Dette gjelder ikke bare Adam og Eva, men alle mennesker. Vi gjør støtt og stadig ting som strider mot Guds gode vilje for våre liv. Vi gjør ting som er galt, vi synder, og ingen av oss lever liv som er i samsvar med Guds gode vilje for oss. Og fordi Gud ikke tåler synd i det hele tatt, så kan vi ikke være sammen med ham lenger. Romerbrevet 6,23 sier at «Syndens lønn er døden«. Vi må dø som en straff for det gale vi gjør.

    Vi mennesker prøver gjerne å leve godt nok, for å komme tilbake til Gud. Mange mennesker mener at dersom de bare lever bra og er snill mot dem rundt seg, så kommer de til himmelen. Det er en slags folketro på at dersom du gjør mer enn 50% rett, og dermed mindre enn 50% galt, så kommer du automatisk til Himmelen. Dessverre funker ikke det sånn. Vi kan uansett ikke klare å nå fram til Gud på egen hånd.

    Helt fra den dagen da Adam og Eva ble vist ut fra hagen, jobba Gud med å få til en måte å få menneskene tilbake til seg. Han er så ufattelig glad i oss (han har tross alt skapt oss), at han ikke kunne tenke seg at vi alle bare skulle dø. Han ville vi skulle komme tilbake til han.
    Og for å redde oss, sendte han Jesus til jorda.

    Jesus levde som et menneske, opplevde alt vi opplever, ble frista og kjempa mot det. Og han levde et perfekt liv. Han gjorde mye som vi kan lære av: hvordan han forholdt seg til andre mennesker, og hvordan han brukte tida og kreftene sine. På slutten av livet ble han tatt til fange, pint og til slutt korsfesta. Og fordi han hadde levd et helt syndefritt liv, og så måtte dø, så tok han den straffa vi skulle ha. Da Jesus døde, betalte han for alt galt alle mennesker har gjort, fordi synden krever død.

    Jesus ble hengt opp på korset, og led all den lidelse som måtte til for å betale for våre overtredelser. Han led den ultimate smerte da han ble forlatt av Gud. Deretter ble han sendt ned til dødsriket, som ikke kunne holde på ham, fordi han ikke hadde gjort noe galt!

    Han ble sendt fra dødsriket tilbake til jorda, og deretter opp til Himmelen, hvor Han nå sitter ved Guds den allmektige Faders høyre hånd og venter på den rette tid til å komme tilbake for å dømme levende og døde.

    Jesus har nøkkelen til dødsriket, og kan veien gjennom. Han har betalt for alle syndene dine, og du har fått tilbudet om å ta imot nåden gjennom troen på at Jesus allerede har betalt all din skyld, slik at du kan stå ren og rettferdig og skyldfri foran Gud på dommens dag.

    Vi må velge. Vi kommer ikke automatisk til Himmelen. Gud vil at vi skal tro på det som står i Bibelen, og velge å komme til ham. Og dersom vi tror på Jesus, og tror at han er veien til Gud, så kommer vi tilbake til Gud

  • Salige visshet!

    En av de store gaver Gud har gitt meg i løpet av de siste årene, er kjennskapen til at folk kan like meg slik som jeg er. Jeg forstod ikke det før. Jeg måtte være på en bestemt måte, eller gjøre noe for at jeg skulle føle at folk likte meg. Det har sannsynligvis vært helt bortkastet, fordi det er ikke det jeg gjør som gjør at folk liker meg. Og dersom jeg gjør noe som ikke er meg for at folk skal like meg, så blir ikke folk kjent med meg.
    Jeg har som regel lykkes i det jeg har foretatt meg, og jeg har tenkt at det måtte fortsette sånn om folk skulle ha et positivt syn på meg.
    Nå vet jeg heldigvis bedre.

    Det er noe av det som er så flott med å følge Jesus; at vi er en gjeng med ødelagte syndere som har blitt elsket tilbake til livet, som har blitt gjeninnsatt i Guds plan, og får leve hver dag i forventning og håp om hva den kjærlige og gode Gud har planlagt for våre liv!

    Det betyr at ting du så på som sikkert, som faste holdepunkter i livet, kan endres over natten. Mirakler kan skje, vi kan bli helbredet fra alt som ikke er fra Gud, vi kan komme til Gud på både dårlige og gode dager, fordi vi er allerede godtatt gjennom Jesus. Jeg er et Guds barn, adoptert inn i Guds familie og pakket inn i Guds plan! Jeg vil aldri bli bedt om å forlate familien, fordi Guds kjærlighet til meg er så uendelig mye større enn den kjærlighet noen andre kan oppdrive til noe eller noen som helst.

    Uansett hvor ofte jeg bommer på målet, mislykkes, dummer meg ut, og hvor mange feil jeg gjør, er det en tilgivende Gud som ER kjærlighet som har betalt for alt jeg har gjort galt, og som VIL at akkurat jeg skal tilbringe en evighet sammen med Ham.
    Jeg kan stå opp hver dag i visshet om at Gud elsker meg slik jeg er, og ikke slik jeg burde ha vært. Jeg kan leve i visshet om at om mitt liv tar slutt senere i dag, uansett om det er ved en ulykke, hjerteinfarkt eller en grusom sykdom, vil jeg være garantert å komme til Himmelen, siden Gud ved sin sønn har tilgitt meg alle mine synder. Jeg kan stå ren og skyldfri foran Gud, som tar imot meg med åpne armer!
    Religion vil holde deg i tvil. Jesus vil at du skal være helt sikker på at du er frelst!

    Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. Og siden vi har en så stor prest over Guds hus, så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann. La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast.

    Paulus brev til Hebreerne, kapittel 10, vers 19-23

  • Jesus og kobberslangen

    Mange har kanskje lest teksten: «For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Johannes 3,16)
    Dette er viktige og sentrale vers i vår Bibel, og de fleste har hørt dem.
    Versene som står rett før disse, er det imidlertid ikke så mange som vet om. Det er mulig årsaken til dette er at det er en referanse ti ldet Gamle Testamente, men dette skal få forbli usagt.

    Johannes 3, 14-15

    Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.

    4. Mosebok 21, 1-9

    Da kanaaneerkongen som bodde i Arad i Negev, fikk høre at israelittene drog fram på veien til Atarim, angrep han dem og tok noen av dem til fange. Da gav israelittene Herren et løfte.
    «Hvis du gir dette folket i våre hender,» sa de, «skal vi bannlyse byene deres.» Herren hørte deres bønn og overgav kanaaneerne til dem. Israelittene slo dem og byene deres med bann. Derfor fikk stedet navnet Horma. Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen; for de ville gå utenom Edom-landet. Men underveis ble folket utålmodig og talte mot Gud og mot Moses:
    «Hvorfor førte dere oss ut av Egypt når vi må dø her i ørkenen? Her er jo verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.» Da sendte Herren giftslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde.
    Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi talte mot Herren og mot deg. Be nå til Herren at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses gikk i forbønn for folket. Da sa Herren til ham: «Lag deg en slange og sett den på en stang! Hver den som blir bitt, skal berge livet når han ser opp på den.» Moses laget en kobberslange og satte den på en stang. Og det gikk slik at når en mann ble bitt av en slange, berget han livet ved å se på kobberslangen.

    Israelerne bannlyste altså et helt land, fordi de fikk vinne en kamp. Når de så skulle gå rundt det bannlyste landet, ble de utålmodige, begynte å klage, og ville gå rett gjennom landet de nettopp hadde slått i bann. Jeg tenker at det er ikke så rart at det kom slanger og bet dem, dersom Herren hadde forbannet stedet de gikk gjennom.

    Dette er noe som går igjen i hele det Gamle Testamente. Israelittene og Gud er på talefot, og Gud gir et løfte til folket, og folket gir et løfte til Gud. Så bryter folket løftet sitt, og Gud straffer dem på en eller annen måte. Så går det en tid før folket vender om til Gud igjen, hvorpå Gud stopper avstraffelsen, og alt er tilbake til utgangspunktet igjen.
    Dette er en sirkel hverken Gud eller folk vil være i.
    Løsningen kom i at Gud gav dem en utvei fra lidelsen de selv var skyld i. Han gav instrukser om å lage en slange i kobber, og at de som så på den, skulle overleve. Johannes sier at Jesus fungerer på akkurat samme måte! Her i vår verden, full av lidelse, død og fordervelse, kan vi få en gratisbillett ut, og inn i et evig godt liv, ved å vende oss til Jesus. «Hver den som tror» skal bli frelst!

    Å tro på Jesus er mer enn å tro at han har eksistert en eller annen gang. Å tro på Jesus er å tro på hans frelsesverk på korset, og at han stod opp fra de døde, og lever fortsatt, slik at han fortsatt kan frelse deg ut av lidelsen!
    Vi venter på at Jesus skal komme til oss enda en gang, men denne gangen for å dømme verden.

    2. Peter 3,12b-15a

    Da skal himlene bli fortært av ild, og elementene skal brenne og smelte. Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.
    Mens dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte. Og Herrens tålmod skal dere se som en mulighet til frelse.

    Fest blikket på Jesus.

  • Salme 121

    Salme 121:

    En sang ved festreisene.
    Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene:
    Hvor skal min hjelp komme fra?
    Min hjelp kommer fra Herren,
    han som skapte himmel og jord.
    Han lar ikke din fot bli ustø,
    din vokter blunder ikke.
    Nei, han blunder ikke og sover ikke,
    Israels vokter.
    Herren er din vokter, Herren er din skygge,
    han er ved din høyre hånd.
    Solen skal ikke stikke deg om dagen
    og månen ikke skade deg om natten.
    Herren skal bevare deg fra alt ondt
    og verne om ditt liv.
    Herren skal bevare din utgang og din inngang
    fra nå og til evig tid.

    Det er ca 1990 år siden Jesus døde og stod opp igjen. Det tok mellom 400 og 600 år før evangeliet om frelse for alle folkeslag nådde frem til vår krok av verden.
    På den tida var det vikingene som kontrollerte Norge. Du kan si at det fantes to typer mennesker på den tida. Det var bønder, som også fungerte som soldater og krigere, og så fantes det konger som regjerte over små områder der bøndene bodde.
    Når en konge fikk nok av nabokongen, samlet han sammen bøndene, gav dem økser og spyd, og sendte dem over for å ta knekken på nabokongen.
    Da gikk det gjerne hardt for seg, og folk ble frastjålet alt de hadde, drept, og så satte de gjerne fyr på husene til fienden etterpå.

    På den tida var det mye som foregikk som i dag blir sett på som uakseptabelt.
    Barn som ikke var ønsket ble satt ut i skogen for at ville dyr skulle spise dem, og det var vanlig å ha slaver.

    Tenk deg nå at alle folkene som skulle fortelle om Jesus til vikingene ble plassert i en båt. Denne båten skulle over til Norge. Du sitter i båten, og en av de som sitter ved siden av deg begynner å fortelle om hvordan ting fungerer i Norge. Folk blir drept og plyndret, og den sterkestes rett gjelder. Øye for øye, tann for tann.
    Ville du snudd båten?

    Heldigvis gikk det ikke sånn!

    Gud ville at evangeliet skulle komme til Norge. Det er mye som har skjedd med Norge etter at kristendommen kom til landet.
    Folk fikk nye lover å forholde seg til, og dette gav håp og framtidsutsikter. Det gav et håp som er til å leve og dø for.
    Det gav nye verdier. Det ble blant annet ulovlig å sette barn ut i skogen!
    Nestekjærlighet ble et ideal, og man skulle nå være et medmenneske, i stedet for å slå ihjel naboen med en gang han gjorde noe galt.
    Salme 121 starter med “Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra?”
    Det er et rop om hjelp. Vi har veldig lett for å stoppe der, og ikke ta med oss resten av kapittelet. I dag er mange på leting etter hjelp. Over alt i Norge er det folk som søker etter noe større, og en mening med livet.
    Det fins mange tilbud i nyreligiøse retninger, reklamekampanjer, og velmente råd og tips fra familie og venner. Det virker som om folk flest har en litt plukk-og-miks holdning til religion og tro. Man får tusen tilbud, og skrur sammen sin egen tro.
    I kirka har vi bare ett tilbud.

    Vi tror på EN Gud, og vi har EN tro.

    Det handler om å gi identitet. Det handler om å bygge livet sitt på en fast grunnvoll, og å være seg bevisst den grunnvollen. “Min hjelp kommer fra Herren.”

    Å ha én tro over livet sitt handler om å la den troen være grunnmuren i livet ditt. Den er en rettesnor for hvordan du skal leve livet ditt – en vokter, så foten din ikke blir ustø.
    Troen bor i hjertet ditt, og holder deg i hånden når ytre farer nærmer seg.
    Det går an å legge spørsmålene dine om livet og alle dets bekymringer i Herrens hender. Da går det an å stole på at Han hører din bønn og at Han vil ta seg av problemene. Det er som i klagesalmene, hvor det starter med en klage som rettes mot Gud. Deretter følges det opp med en takk og lovprisning for at Gud hører og tar seg av det du har klagd om.
    Min mor pleide å si at “Det hjelper ikke å klage”. Men det er ikke sant.
    Rett din klage til Gud, så tar han seg av saken!

    Herren skal bevare oss fra alt ondt, men det skjer fortsatt mye vondt i verden. Det er et av de største ankepunktene ikke-kristne har mot oss kristne. Hvordan kan det finnes en allmektig og god Gud når det eksisterer så mye ondt i verden?
    Det er et meget godt spørsmål. Det kalles “Det ondes problem”, og har blitt forsøkt besvart på tusen forskjellige måter. Men spørsmålet om hvordan Gud kan tillate det onde, sier egentlig ingen ting om at Gud ikke er der.
    Gud hjelper oss gjennom vanskelighetene vi opplever ved at Han er tilstede sammen med oss. Han bevarer oss fra det onde ved at Han får en plass i livene våre. Ved å bekjenne, og ved å rette vår klage mot Gud, gir vi Gud en sjanse til å “lede oss til grønne enger og vann der vi finner hvile”.

    Hva bygger du livet ditt på?

    Det er viktig å spørre seg om av og til.
    Vi har akkurat feiret grunnlovsdagen. Grunnloven gir oss vern og rettferdighet her i landet. Grunnloven er en del av grunnen til at Norge er Norge slik det er. Loven er der for å gjøre livet levelig. Den er ikke ufeilbarlig, og må derfor justeres når man finner et svakt punkt ved den. Grunnloven er noe av det som gjør at jeg er en nordmann. Dersom jeg ikke hadde fulgt noen av de norske lovene og reglene, hadde jeg på mange måter ikke vært norsk lenger. Jeg er meget glad for at jeg er en kristen nordmann, i stedet for en viking som plyndrer og dreper.

    Det handler om vår identitet.

    Hva er det vi bygger livet vårt på?
    Troen vår er som et anker, festet i Jesus som er i Himmelen. Vi seiler gjennom livet, på vei mot Guds evige rike. Vi kan få leve i troen på Guds frelsesverk og la det få styre retningen båten vår går. Troen er noe som skal beholdes, fordi det er en tro på en som aldri vil forandres. Gud er i går og i dag den samme, ja til evig tid!
    Gud er Gud om alle land lå øde, Gud er Gud om alle mann var døde.
    Selv om hele verden skulle smuldre opp og forgå, er Gud den samme. Han som skapte himmelen og jorden har sagt at Han skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.