og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket
Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter
vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette
time.
Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne:
«La meg få drikke.» Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun
sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få
drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. Jesus svarte: «Om du hadde kjent
Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og
han hadde gitt deg levende vann.» «Herre,» sa kvinnen, «du har ikke noe å dra
opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du så det levende vannet fra? Du er
vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv,
sønnene hans og buskapen drakk av den.» Jesus svarte: «Den som drikker av dette
vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal
aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som
veller fram og gir evig liv.» Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet,
så jeg ikke blir tørst igjen, og slipper å gå hit og hente opp vann.»
Da sa
Jesus til henne: «Gå og hent mannen din, og kom så hit.» «Jeg har ingen mann,»
svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann,» sa Jesus,
«For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er
sant.» «Herre, jeg ser at du er en profet,» sa kvinnen. «Våre fedre tilba Gud på
dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.» Jesus
sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette
fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke
kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den
time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og
sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må
tilbe i ånd og sannhet.» «Jeg vet at Messias kommer,» sier kvinnen – Messias er
det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» Jesus
sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»
Hva tenker du på når jeg sier ordet «vann»?
– det smaker ingen ting
– det lukter ingen ting
– det er flytende
– det kan drikkes
– man kan vaske seg med det
– det kan fordampe
– det kan fryse til is
– det er gøy å bade i det
– det holder kroppstemperaturen din på 37 grader
– det transporterer næring ut til hele kroppen din
Ingen ting kan leve uten vann!
Vi som bor her i Norge plages ikke noe særlig verken av tørke eller tørste som følge av vannmangel.
Likevel har vel de fleste av oss vært tørste en eller annen gang.
Hva skjer når du er tørst?
Jo, du får lyst til å drikke noe.
I bibelteksten som ble sitert over her får vi lese om Jesus. Han er ute og går i et veldig tørt landskap, omgitt av mye sand, og han er tørst.
Han måtte også ha vann, akkurat som oss. Den følelsen du har når du er tørst, den hadde også Jesus da han stod ved brønnen og spurte om å få vann. Jesus hadde de samme følelsene som du har. Vi kan kjenne oss igjen i Jesus. Men samtidig vet vi at Jesus er mer enn bare et menneske. Jesus var både Gud og menneske samtidig. Og likevel var han tørst, slik at vi skulle kunne kjenne oss igjen i han.
Damen som Jesus møtte var på mange måter en som folk flest ikke ville snakket med til vanlig. Hun var samaritaner. Jødene var aldri sammen med samaritanere. I tillegg var det litt rart for menn å snakke med kvinner de ikke kjente godt fra før, sånn helt uten videre.
Kvinnen var også alene ved brønnen. Damene gikk ofte i flokk for å hente vann, og småsnakket på veien, litt på samme måte som en sylubb eller en bibelgruppe. Denne dama var alene, og kan derfor ikke ha vært særlig populær. Likevel spør Jesus henne om å få noe å drikke. Men det er ikke det denne fortellingen egentlig
handler om.
Den handler om hvordan Jesus kommer bort og snakker med de som kanskje ikke er så innmari populære, og må gå alene til skolen. Jesus satte seg ned og snakka med denne dama, og i løpet av samtalen fant hun ut at Jesus virkelig er Messias, frelseren for alle folkeslag.
Fordi Jesus er kilden til det levende vannet.
Ved denne brønnen sier Jesus noe MEGET viktig.
Det levende vannet er Guds gave til oss.
Det finnes en kilde med levende vann, en kilde med vann som gir evig liv! Den som drikker seg utørst på vanlig vann, blir snart tørst og sliten igjen, men den som drikker av det vann Jesus snakker om, skal drikke seg utørst og aldri mer tørste. Det “levende vannet” er uttrykk for frelsesgodene som Jesus gir oss, et personlig tilegnet indre liv med Gud.
“Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.” V.24
Kilden er Jesus selv. Det er i ham vi skal få drikke oss utørste.
Det skjer noe med den som drikker vannet, som tar i mot ordet fra Jesus, som tar i mot Jesus selv: Ordet/vannet/Jesus gir nytt liv!
Jesu ord ved brønnen førte til omvendelse for den samaritanske kvinnen. Jesus spurte kvinnen etter å få vann, men kvinnen endte opp med å bli tilbudt levende vann fra Jesus.
Ingen ting kan leve uten vann, men ingen kan overleve uten det levende vannet!