Kategorier
Andakt

Et nådens år

I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham spredte seg over hele området. Han underviste i synagogene og fikk lovord av alle. Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide. Da han reiste seg for å lese, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:

Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri
og rope ut et nådens år fra Herren.
Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Alle roste ham og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de.
Da sa Jesus til dem: «Dere vil sikkert minne meg om dette ordtaket: ‘Lege, leg deg selv!’ Dere vil si: ‘Vi har hørt om alt som har skjedd i Kapernaum. Gjør det samme her på ditt eget hjemsted!’» Og han la til: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godt mottatt på hjemstedet sitt. Jeg sier dere som sant er: Det var mange enker i Israel den gang Elia levde, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det ble en stor hungersnød i hele landet. Likevel ble ikke Elia sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidon-landet. Og det var mange med hudsykdom i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Naaman.»
Alle i synagogen ble rasende da de hørte dette. De sprang opp og jaget ham ut av byen. De drev ham mot en skrent i åssiden der byen deres lå, og ville styrte ham utfor. Men han gikk midt gjennom flokken og dro bort. 

Lukas 4,14-30 N11BM

Ordet fra Jesaja understreker dette. Jesus forteller at han er kommet for å forkynne et godt budskap for fattige, gi fanger frihet, gi blinde synet, og sette undertrykte fri.
Han roper ut et nådens år fra Herren!

For de som hørte på måtte de første tankene ha vært at Israel skulle bli fritt, stort og sterkt igjen. Og så sier Jesus det utrolige! I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.

De første som hørte dette reagerte umiddelbart med begeistring. Det var herlige ord som kom ut av hans munn. Gode nyheter, frihet, Guds nåde. Men så begynner det å synke litt inn. 

Unge Jesus. Spirrevippen som vokste opp nedi gata. Og nå sitter han der og påstår at det er HAN som er Guds salvede? Det er til å bli upopulær av. Og nå står han i fare for å tape valget som Messias i provinsen! Hvis Jesus virkelig er Messias, hvorfor gjør han ikke like store ting her som på de andre stedene? Helbred noen da! Vi som er på hjemplassen din burde vel få litt spesialbehandling? Vi som er naboene dine!

Det virker som det er slik de har tenkt, de som hørte på Jesus.

Men det fungerer ikke slik. Vi fortjener ingen ting fra Gud. Vi fortjener bare vrede.

Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

1. Petersbrev 5,5 N11BM

Gud har et nådens ord og et nådens år. De som kjenner sin synd og sin tiggerstatus foran Gud, har han lovet å gi nåde. De gode nyhetene er tross alt til de fattige! Det er de Jesus er kommet for å hjelpe.

Så hva med oss? Ser vi at vi er fattige i ånden? Vi lite troende. Det er oss Jesus er kommet for å hjelpe. Ser vi at vi ikke har noe å komme med foran Gud? Vi har ikke noe egen rettferdighet vi kan presentere og være stolte over. Da har Gud gode nyheter til deg og meg. Du er rik, i ham. Han er din skatt og din rikdom. Han er din rettferdighet. Ta imot rikdommen av hans nåde. For det er akkurat det du får. Nådens år. 

Jesus kom fra himmelen til jorda for å gå hele veien til korset. Jesus var en profet som ikke ble mottatt på hjemstedet sitt. Han er hjørnesteinen som bygningsmennene vraket. Han ble utstøtt og foraktet av sine egne. Han kom til sine egne, mens hans egne tok ikke imot ham. 

Og han gikk hele veien til korset for å vinne din frihet! Han døde i vårt sted, og vant tilgivelse for oss. 

Og han stod opp og viste seg som seierherre over både liv og død. Alt vårt håp hviler på dette.

Vi som tror får være Guds barn. Vi er frelst og tilhører Ham. 

Vi har fått ny regjering. Og statsministre kommer og går. Men Jesus, Messias, den Salvede, har mektige, levende ord som gjør det de sier: Gode nyheter til de fattige. Frihet til fanger, Syn til blinde. Undertrykte får frihet. Et nådens år og en nådens evighet fra vår Gud. I dag er dette oppfylt mens dere hørte på. 

Kategorier
Andakt

Bryllupet som fikk vin

Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der.  Også Jesus og disiplene hans var innbudt. Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker. «Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de. Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham. 

Johannes 2,1-11 N11BM

Ingen vin. Det er krise. Så hva gjør Jesus? Ikke akkurat det vi forventet. Og er ikke det bare typisk Jesus? Han skaper noe ut av ingen ting, helbreder syke, reiser opp døde, forvandler vann til vin. Og ikke bare litt vin! Det var seks kar med plass til mellom 70 og 100 liter i hvert kar! Og det var ikke bare kvantitet. Det var av god kvalitet!
Det er ikke akkurat det de hadde forventet. Og alt dette skjedde uten at gjestene løftet en finger for å få det til.

Og slik er det i dag også.

Jesus gjør slik at sola stiger og går ned og planter gror. Han sørger for at jorda vår snurrer i en perfekt 23,5 graders akse og ikke forsvinner ut i det store intet.
Jesus gir deg luft å puste og ting å gjøre.
Han beskytter deg konstant mot både fysiske og åndelige farer. Han gjør alt. Og det på måter vi tar for gitt.

Hva med det åndelige? Hvilke behov har du på det området som Jesus har møtt og tilfredsstilt? Jo, han renset deg for synd og gir deg liv i stedet for død.

Dine behov er store, og hvordan møter Jesus dem?
Ikke på den måten vi hadde tenkt oss. Han møter dem med et løfte fra sin munn. Han snakker, og virkeligheten blir virkelig. Det skjer som han sier. «Jeg tilgir deg» sier han til deg.

Med litt vann og noen ord tar han deg inn i sin familie. Med en brødbit og litt vin og løfter knyttet til disse så beholder han deg i sin familie. Han møter dine behov med løfter fra Den Allmektige Gud.
Men Jesus stopper ikke der. Han gir deg fortsatt syndenes forlatelse, gitt i Hans navn. Han gir deg mer og mer i sin død og med sitt legeme og blod. Gitt og utøst for deg. Jesu kjærlighet for deg kommer ikke med noen dråper. Han heller ut rikelig. Og kvantiteten på hans kjærlighet er av den høyeste kvalitet.

Denne historien om bryllupet handler jo ikke om bryllupet, egentlig. Det handler om Jesus.
En detalj i fortellingen er at vannet som blir til vin blir til i renselseskar. Kar med vann som ble brukt til å rense seg. Og Jesus gjør dette til vin. Et symbol på hans blod. Jesu blod renser oss for all urett.
Og seks kar som kunne ta opp til 100 liter hver er nok vin til å forsyne hele landsbyen i overskuelig fremtid. Altså: Jesu blod er nok for alle.

En annen detalj vi skal ta med oss i dag er det at dette ikke var Jesus sitt problem. De var tomme for vin. Synd for dem. Og synd er det det er snakk om. Vår synd er vårt problem, men Jesus fikset vin, og Jesus fikser vår synd. 

Det at du skal dø er ditt problem, men Jesus kom ned og overvant døden, og gav deg sitt liv.

Det er derfor han er der, midt i ødemarken og forvandler vann til vin for et brudepar vi ikke engang vet navnet på. Derfor kom han fra himmelen til jorda for å ta din plass. Han levde hvert sekund av livet sitt i lydighet til Gud, frem til den dagen hans time var kommet. Og da gav han noe som er mye mer dyrebart enn god vin på en fest. Han gav sitt blod for å dekke over verdens synd og gjøre oss klare for den store bryllupsfesten i himmelen. Og på veien dit tar vi med oss tilgivelse for syndene våre, Jesu liv i bytte mot vårt, hans frelse som berger deg fra slaveriet, og hans garanti for ditt evige liv. Det er hans løfte og det er gaven med ditt navn på. 

Amen. 

Kategorier
Andakt

Jesus – demonutdriver

En gang drev han ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden fór ut, begynte den stumme å tale, og folk undret seg. Men noen av dem sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at han driver de onde åndene ut.» Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham. Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem:
        «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver de onde åndene ut. Men hvis det er ved Beelsebul jeg driver ut de onde åndene, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal deres egne dømme dere. Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da har jo Guds rike nådd fram til dere.
    Når den sterke med våpen i hånd vokter gården sin, får det han eier, være i fred. Men kommer det en som er enda sterkere og overmanner ham, da tar han fra den sterke alle våpnene som han satte sin lit til, og fordeler byttet. Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.
    Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men uten å finne det. Da sier den: ‘Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.’ Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.»
    Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet.» Men Jesus svarte: «Si heller: ‘Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’» 

Lukas 11,14-28 N11BM

Jesus advarer. Den onde ånden kan komme tilbake, enda verre.
Det er ikke nok å være døpt. Det er ikke nok å tro en liten stund og høre Guds ord en liten stund. Uten å lytte og ta det til hjertet.
Ondskapen er ute etter å skille oss fra Jesus. Og vi er sårbare.

Vi har så lett for å fokusere på de negative tingene. Hvis jeg sier «Så fin du var på håret» til kona mi, når hun har tatt på en ny kjole, så hører hun ikke det positive med det jeg sa, men tenker at kjolen ikke er fin. Vi fokuserer så lett på det negative i stedet for det positive. Vi har så lett for å tillegge mennesker vi er uenige med, dårlige motiver.

Men hva om vi befris fra alt dette onde vi har så lett for å fokusere på? Hvis vi befris fra alt ondt, men ikke fyller plassen med Den Hellige Ånd og Jesu ord, så står vi åpne og frie til å ende opp verre enn vi var før.

Hva er håpet vårt, og hva er løsningen? Jesus sier: Salige er de som hø- rer Guds ord og tar vare på det. Det er du som hører og som tar vare på det i hjertet ditt. Du tar ordet og setter det som et lys på et mørkt sted, som et mektig våpen mot alle fiender, og du går i tro mot det Ordet sier.

En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet.

Efeserne 5,8 N11BM

Gud har sendt en mann som er sterkere enn ondskapen. Han kaster ut alt ondt, men ikke nok med det. Han forsikrer oss ved sin lidelse og død og sin oppstandelse. Det er den samme Jesus som nå sitter ved Gud Faders høyre hånd og som beskytter sin kirke, altså fellesskapet av troende. Forstå at denne Jesus, som overvinner demoner, har bestemt å beskytte sin kirke med sitt Ord. Han har gitt oss sitt Ord her i verden for at vi skal høre det og kjenne det og for å bruke det mot demoner.

Denne Jesus har sendt sin Ånd til verden for å jobbe gjennom Ordet og beskytte sitt folk fra den onde. Jesus har gitt deg sitt hellige legeme og blod, og demonene er sjanseløse mot det. Jesus har sagt at vi skal be om Hans guddommelige beskyttelse og har lovet å være din beskytter.

Du har det som skal til for å kjempe mot djevelen og vinne, fordi Jesus vant og står som evig seierherre. Hold deg nært til Han som holder demoner unna, og som er mektig til å frelse selv oss.

Kategorier
Andakt

Velsignet være han som kom i Herrens navn!

Jerusalem, Jerusalem, du som slår i hel profetane og steinar dei som er sende til deg! Kor ofte ville eg ikkje samla borna dine som ei høne samlar kyllingane under vengene sine. Men de ville ikkje. Så høyr: Huset dykkar skal bli audt og forlate! For eg seier dykk: De får aldri sjå meg att før de seier:

          ‘ Velsigna er han som kjem i Herrens namn!’»

Matteus 23,37-39 NNN11

«Velsigna er han som kjem i Herrens namn.» Dette har vi hørt før! Det er kjent fra når Jesus red inn i Jerusalem. Det er fra folket som står og roper og synger og tok imot kongen som kom for å frelse dem fra syndene deres. Og vi sier de samme ordene i dag for han kommer til oss gjennom Ordet! 

Når vi nå vet at han kommer, at vi snart skal møte ham, så burde vi forberede oss. Vi vet at vi er syndige, og at han kommer med nåde og herlighet. Vi vet at han kommer med frelse og frihet. Ved å ha dette i tankene våre kan vi forberede oss på å få se ham ansikt til ansikt snart. 

«Hosianna» ropte de for 2000 år siden, og vi sier det samme i dag. For 2000 år siden snudde de ryggen mot Jesus, og vi gjør de samme i dag. Folk ropte da etter Jesu død, og det gjorde vi også, slik vi var. For det var vår synd som naglet Jesus til korset. Det var vår uvillighet til å møte ham, bøye oss for ham, og la Ham være Herre i livet vårt, som tok Jesus til Golgata. 

Jesus kom til jorda som et lite barn, for å frelse oss fra syndene våre, og for å vise sin herlighet og rettferdighet. Han red inn i Jerusalem på et esel for å oppfylle alle profetier som var gitt i tidligere tider. Han ble slått og pisket for våre overtredelser. Han ble ikledd tornekronen for oss. Han ble gjennomboret for våre synder. Knust for vår frelses skyld. Han gjorde alt for oss. 

Det er akkurat dette vi sier i trosbekjennelsen. Han ble pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet. Og historien hadde vært tragisk hadde den endt der. Men som vi sier videre i trosbekjennelsen, så stod han opp på den tredje dagen, og viste seg som seierherre over både liv og død! Hans nye liv er vårt liv også! Ved sin triumferende oppstandelse, viste Jesus oss veien til det evige livet i himmelen! Det er åpent for alle som tror på Ham som frelser og Gud! I himmelen skal vi for alltid sitte til bords sammen med Abraham og Isak og Jakob, se Guds herlighet, og lovsynge, Hosianna! Velsignet er han som kom i Herrens navn!

Så la oss nå forberede oss på dette. Å få være under hans vinger. Å få lovsynge hans hellige navn, og være sammen med Ham i all evighet. Amen. 

Kategorier
Bibeltime

Er det frelse i dåpen?

Temaet dåp er noe som til stadighet dukker opp, og jeg ser meg nødt til å legge ut noen notater om hvorfor jeg mener dåpen faktisk utretter noe, og ikke er noe vi er bedt om å gjøre for å «adlyde Gud» eller «offentlig uttrykke vår tro». Jeg mener at å offentlig uttrykke troen gjøres ved trosbekjennelsen og vitnetjenesten, og å adlyde Gud er å tro på Hans Sønn.

Bibelen er ganske klar på hva dåpen gjør. Til dere som strever med å tro på at Bibelen faktisk sier at dåpen utretter noe, så oppfordrer jeg deg til å lese alle bibeltekstene som handler om dåp, og spør deg selv om dette virker som en lydighetshandling, eller er det en handling Gud gjør?

Du kan starte med disse enkle tekstene fra Bibelen:

Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave. For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.
(Apostlenes gjerninger 2,38-39 NBM11)

Her kobles dåp sammen med Den Hellige Ånd. Det er ikke bare et tegn, men det er både tilgivelse for syndene og Den Hellige Ånd som gis i dåpen! Konteksten for disse versene er at Peter taler på pinsedagen, og han forteller folket at Jesus som de drepte, han har Gud gjort til Herre og Messias. Det stikker dem i hjertet, og de spør «Hva skal vi gjøre brødre?» Med andre ord så spør de «Hva har vi gjort? Hvor kan vi få tilgivelse for syndene våre?» Og som en respons så peker Peter på dåpen. Hvis Peter ikke trodde at det var frelse i dåpen, ville han da ha svart på dette spørsmålet på denne måten?

«Jeg føler vekten av min synd og skyld. Hva skal jeg gjøre?» Er svaret her «Vend om og la deg døpe» dersom dåpen ikke gir syndenes forlatelse? Hvis svaret ditt til skyld og skam ikke er dåp, så er det kanskje rett og rimelig å spørre deg selv om du virkelig forstår dette på samme måte som apostlene.

Kom og la deg døpe og få syndene vasket bort mens du påkaller hans navn.
(Apostlenes gjerninger 22,16 NBM11)

Syndene vaskes vekk! Noen vil kanskje si at å få syndene vasket vekk kun handler om å påkalle Herrens navn, men apostelen skiller ikke mellom disse tingene slik vi kanskje ønsker å gjøre. Og hvis du tenker på språkbruken i verset, som handler om å vaske, så peker det ikke i retning å påkalle Herrens navn i så stor grad som det peker på dåp. Det er påfallende nært å koble sammen dåp i vann med å vaske vekk synd! Vannet er i stand til å vaske vekk synd på grunn av Guds ord og løftene han har gitt om dette vannet.

For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
(Galaterbrevet 3,26-29 NBM11)

Her ser vi at å være i Abrahams slekt, et Guds barn, er knyttet til å være døpt. Når du blir døpt i Jesu navn, så blir du plassert «i Kristus». Dåpen kobler deg til Jesus og Hans frelsende verk på korset. Det er den klare og åpenbare måten å lese denne teksten på. Det er ingen grunn til å tro at dette handler om noe annet enn dåp. Og det er ikke nevnt noe om «åndsdåp» som en egen type dåp, det nevnes kun ordet «dåp». Og når Paulus sier dåp, så mener han dåp. Vi får høre at dåpen kobler oss til Jesus og hans frelsende gjerning, og gjennom dåpen blir vi en del av Guds familie.

Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.
(Romerbrevet 6,3-4 NBM11)

Dåpen kobler oss til Kristus. Den forener oss med Jesus i hans frelsende død, og den forener oss med ham i oppstandelsen. Det er ingen grunn til å mene at ordet «døpt» betyr noe annet enn «døpt» i teksten. Paulus sier ikke «åndsdåp» eller «vanndåp», men bruker ganske enkelt ordet «dåp». Hvis vi skal ta disse tekstene og lese dem slik Paulus mente at de skulle forstås, og slik galaterne og romerne skulle forstå dem, så er det veldig klart at det faktisk er frelse i dåpen.

For Kristus selv led for synder,
én gang for alle,
den rettferdige for urettferdige,
for å føre dere fram til Gud.
Med kroppen døde han,
men ved Ånden ble han gjort levende,
og slik gikk han bort og forkynte
for åndene som var i fangenskap.
De hadde vært ulydige i Noahs dager, den gang Gud ventet tålmodig mens arken ble bygd. I den ble noen få mennesker, åtte i alt, frelst gjennom vann. Dette er et bilde på dåpen, som nå frelser også dere. Dåpen er ikke å vaske kroppen ren for skitt, men en bønn til Gud om en god samvittighet, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse.
(1. Peters brev 3,18-21 NBM11)

Vi får høre at det er en parallell mellom det Gud gjorde for og med Noah, og det Gud gjør for oss nå i dåpen. Han sier at det som skjedde med Noah var et tegn, et bilde på det som skjer med oss nå.
Det skjedde flere ganger i løpet av historien i Det Gamle Testamentet at Gud gir seremonielle lover eller andre forordninger som skulle peke på ting som enda ikke var hendt eller skjedd. Jesus skildres for eksempel som «påskelammet», som var en ordning med å ofre et lam i påsken for å sone for folkets synd. Så får vi høre at flommen er et bilde på dåpen, og hensikten med flommen er nå oppfylt i dåpen. Åtte personer i Arken ble reddet gjennom vann. Det er ganske åpenbart at det gjøres en kobling med at det er vann med i begge historiene, og vi får høre at kryssingen av rødehavet var et bilde på dåpen, som forresten var en frelseshistorie og ikke bare en symbolsk hendelse.

Så vi må spørre oss selv hva som er fellesnevneren her? Vi hører snakk om frelse, og vi hører om vann. Hva skjedde med Noah og familien hans?
Ble Noah og familien hans virkelig reddet i arken gjennom vannet, eller ble de reddet symbolsk? Var det et symbol på en frelse som skjedde et annet sted?
Nei, det kan se ut som at de faktisk ble frelst. De ble frelst fra Guds vrede som kom over jorden som en ødeleggende flom.De ble frelst gjennom Guds gjerning med å gi de arken, og redde de gjennom flommens vann. Det var en faktisk frelse, og ikke bare et bilde på det.

Og hvis dåpen er motstykket til denne flommen, så er heller ikke dåp bare en symbolsk handling, men den redder deg faktisk! Og vi får til og med høre at dåpen frelser også oss! Slik Noah og familien ble frest gjennom vannet i flommen, slik blir vi frelst gjennom vannet i dåpen. Slik blir vi, på samme måte som Noah, frelst fra Guds vrede og dom over verden. Det er koblingen som gjøres av Paulus her.

Så dersom vi tar disse tekstene på alvor, så kan vi helt og fullt hevde at vi blir frelst i dåpen.

Noen vil kanskje hevde at Paulus sier at dåpen ikke er å vaske kroppen ren for skitt, men en bønn til Gud om en god samvittighet. Og det er helt sant. Paulus sier på ingen måte at dette ikke er en dåp i vann, og han kobler klart og tydelig dåpen opp mot en ren samvittighet.

Det er ikke ritualet «dåp» som frelser. Det er ikke slik at vi blir frelst av det fysiske vannet som vasker bort skitt fra kroppen. Det er bare en fysisk ting, og det er ikke frelse i dette. Det som frelser oss er løftet Gud har knyttet til dette vannet!

Kraften i dåpen er i Guds Ord som blir forkynt gjennom vannet i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Vi blir frelst, og dåpen gir oss derfor en ren samvittighet. Dåpen sletter ut vår synd, vasker oss ren for skyld, og vi står tilgitt! Vi blir forenet med Kristus i hans død og oppstandelse, og det frelser oss.

Det er oppsummeringen av det Bibelen sier i disse tekstene om dette temaet.

Hvis du har noe mer å utsette på dåpen, så tenk over om Bibelen noen steder hinter om at dåpen er en symbolsk handling?

Kategorier
Andakt

Frelse

Vi er avhengige av ideen om vår godhet. Gå og spør noen på gata om de tror de kommer til himmelen, og nesten alle vil svare «Ja». Og hvis du spør dem hvorfor, så vil de svare «Fordi jeg er et godt menneske.» Vi er avhengige av ideen om vår godhet. Vi er avhengige av vår innsats for å oppnå en rettferdighet som vil gjøre oss akseptable for Gud. De gamle teologene hadde et navn på dette. De kalte det «Opilio legis». Det er loven som sier at hvis Gud er sint på meg på grunn av min synd, så vil Han være glad i meg på grunn av mine gode gjerninger. Men det holder ikke. Det frontkolliderer i veggen som er Guds dom, hvor vi innser at 

«Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste.» (Romerbrevet 3,10 NMB11)

Ingen fortjener å gå gjennom døden til evig liv. Så vi må frelses av en som kommer for å redde oss. I Romerbrevet kapittel 4, vers 5 skriver Paulus

«Men den som ikke har det [gjerninger], men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror.» (NMB11)

Tenk deg det! Den som ikke har gjerninger! Fordi du aldri kan jobbe nok, du kan aldri gjøre nok. Du kan aldri oppnå nok til å bli akseptert av Gud. Det er bare en som kan gjøre det, og det er Guds eneste Sønn, Jesus Kristus, den rettferdige. Og Han har gjort det, det er fullbrakt. Og alle som tror på Ham har Hans rettferdighet!

Kategorier
Andakt

La meg få høre om Jesus

I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville eller hvorfor han snakket med henne. Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» Da dro de ut av byen og kom til ham.
   

Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.» Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager. Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.» Da de to dagene var gått, dro Jesus videre derfra til Galilea.

(Joh 4,27-30.39-43 NBM11)

Noen ganger overtenker vi når vi skal gjøre noe. Vi blir så opptatte av detaljer i noe vi skal gjøre at vi ofte feiler i å gjøre selve oppgaven. Som kristne så er det fort gjort å overtenke når vi skal fortelle andre om Jesus. Jeg skulle synge en sang her for en stund siden, og hadde øvd så mye på en liten, teknisk del av sangen at jeg hadde glemt det store bildet. Det endte med at jeg glemte teksten på et vers og stoppet helt opp.

Det er så fort gjort å tenke på hva som skjer hvis vi sier feil ting til noen. Hva skjer dersom du forteller noen om Jesus? Kanskje vi tenker at vi er dårlige kristne om vi har bommet på en sjanse til å fortelle om Jesus?

På den andre siden får vi kanskje åndelig bekreftelse gjennom hvor mange ganger vi har fortalt andre om Jesus. Uansett, når vi skal fortelle om Jesu kjærlighet, så kan vi kristne overtenke. I dagens tekst lar kvinnen krukken stå igjen. Jesus har sagt til kvinnen at den som drikker av vannet han vil gi skal aldri i evighet tørste. I kapittel 7 står det at vannet Jesus gir er Den Hellige Ånd, så etter å ha brukt tid med Jesus får denne samaritanske kvinnen smake på det levende vannet. Fylt av dette vannet så glemmer hun vannet hun skulle samle i krukken, og hun løper til byen og sier «Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Det kan vel ikke være Messias?» Denne kvinnen er en av de første som vitner om Jesus, men hvis du hadde spurt henne direkte, så hadde hun neppe identifisert seg som den første misjonæren i byen. Hun tenker ikke på det i det hele tatt. Alt hun vet er at hun har vært med Jesus, og hun må fortelle andre om Han. Når vi bekymrer oss for å vitne, er ikke svaret å prøve hardere. Vi er bekymret for hvordan vi presterer. Vi overtenker. Svaret er ikke å se innover. Det er ingen glede der, fordi det er ingen Jesus der. Hvor er Jesus?
Akkurat som med kvinnen ved brønnen er Jesus der hvor Hans ord blir rett forkynt. Hvis vi ønsker å vokse som vitner for Kristus, er svaret å være sammen med Jesus og drikke det levende vannet han gir i sitt Ord, i nattverden, og i syndenes tilgivelse. Når vi har brukt tid med Jesus, kan vi da stoppe å fortelle om Ham? «Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort!» sa kvinnen til folkene i byen. Kvinnen hadde hatt fem menn, og den hun hadde på det tidspunktet var ikke hennes. Hun hadde åpenbart tilknytningsproblemer. Men nå har hun møtt en mann som blir trofast hos henne, og som er villig til å gi sitt liv for henne, og som faktisk gjør akkurat det på korset. 

Kvinnen forteller folkene hva Jesus har gjort for henne, og hun inviterer andre til å få oppleve det samme. Hva har Jesus gjort for deg i Den Hellige Ånd ved kraften i Hans ord?

Du har vært med Jesus. Du har blitt satt fri fra skam. Synden er ikke deg. Du er ikke definert av det du gjør lenger. Hva var du blind for, og hva ser du nå? Hva var det du ikke kunne høre som nå er klart? Hvilken spedalskhet av synd har du blitt renset for? 

Fra hvilken død av skyld og fortvilelse har du nå blitt reist opp, slik at du nå lever i håp?

Jeg vet at menneskene rundt deg vil være velsignet over å få høre om dette. Når du tenker på de tingene Jesus har gjort, så tror jeg ikke du kan la være å snakke om det. 

Det er Jesus sitt oppdrag å lete etter de fortapte. Jesus har reddet verden fra synd, død og djevel, og i sin nåde inviterer han oss til å delta i Hans arbeide. Det er et privilegie. Vi er fri fra å tenke på hva vi skal gjøre. Tiden brukes bedre på å tenke på hva Han har gjort. 

Kategorier
Preken

Er det få som blir frelst?

På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste. Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’ Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’ Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor. Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.»

Lukas 13,22-30 N11BM

Dagens tekst fikk meg til å tenke på sport, og på sist OL! I alle store konkurranser så virker det som om marginene er helt utrolig små. I utfor så er det snakk om hundredels, eller til og med tusendels sekunder i forskjell mellom første og andreplass. I curling er det snakk om millimeterpresisjon, og det kan virke litt som tilfeldigheter hvem som vinner og hvem som taper. Men vi vet at det må være fordi utøverne er noen av verdens beste i det de holder på med. I OL i 2018 i Pyeongchang fikk Norge flest gull av alle. Det har ført til at vi spør utøverne om de blir skuffet når de får sølv. På en måte er det en voldsomt arrogant måte å oppføre seg på, men på en annen måte så kan man jo si at det er bare en vinner. Man kan godt argumentere for at utøverne burde være fornøyde med i det hele tatt i ha kommet til OL! Det beviser at de er blant verdens beste, men til slutt står det igjen bare en vinner. Og marginene er veldig, veldig små.

Lukas skriver i dagens evangelietekst om å vinne frelse og evig liv. Spørsmålet er bra, og det er fortsatt aktuelt. Vil det være få som blir frelst? Jesus svarer på en viktig måte. Jesus sier «Kjemp for å komme gjennom den trange døren.» Det var det som fikk meg til å tenke på disse små marginene. Mange vil ønske å komme gjennom, og mange vil forsøke, men de vil ikke klare det. Veien til himmelen er smal. Det er faktisk bare EN vei til frelse, evig liv og himmelen. Jesus sier at «Jeg er veien». Ingen kommer til Faderen uten ved ham. 

Peter sier i Apostlenes Gjerninger at det ikke finnes frelse i noe annet navn. Det er ingen andre navn under himmelen vi kan bli frelst ved. Jesus sier også at mange vil forsøke å komme inn i himmelen. Mange vil forsøke å bli frelst, men de kommer til å forsøke via feil vei. Hvem tenker du på når spørsmålet «er det få som blir frelst» stilles? Kanskje deg selv og ditt liv? Eller noen andre i livet ditt? Famille, venner? Mange ønsker å tro at alle veier fører til himmelen. Da spiller det ingen rolle hva du gjør, fordi du ender opp i himmelen uansett. Andre vil nekte for at himmelen finnes, men blant oss som hevder at det faktisk finnes en himmel, så er det en del som sier at alle veier fører dit. Alle religioner er i bunn og grunn like, sier de, og alle fører samme sted. 

Toleranse er et begrep som blir opphøyet i dag. Når toleranse blir satt øverst, så blir alt tolerert. Og det blir gjerne paret med begrepet inluderende. Og det er en tiltrekkende tanke å være tolerant og inkluderende, men Jesus sier at døra er SMAL. Det er ganske ekskluderende! Vi liker ikke det. Vi liker ikke tanken på at det er en risiko for å ikke komme til himmelen, og spesielt ikke når det gjelder noen av våre kjære og nære. Jeg merker det når en nordmann så vidt ikke får gull i en eller annen sport. Eller kanskje kommer på fjerdeplass. Det burde finnes et unntak for slike tilfeller, tenker vi av og til, men slik er ikke sporten. Er det få som blir frelst? Svaret er «ja», fordi mange vil prøve å finne sin egen vei.

I OL så er det mange som trener i mange år for å få lov til å bli med og kjempe om gullet. Og av og til så hører vi om utøvere som ikke skulle være med forrige OL, men så skjedde det et eller annet som gjorde at de ikke kunne likevel. Disse har altså ventet i 8 år for å få være med! Det er ganske lenge å fokusere på EN ting! Vi kan beundre dem for utholdenhet, målrettethet, og mye annet, og det kan motivere oss på forskjellige måter. 

Det er så enkelt for oss kristne å miste fokus. Jesus sier «kjemp for å komme gjennom den trange døra!» Det er viktig å huske på at vår frelse ikke kommer an på om vi jobber hardt nok, eller gjør nok, eller kjemper hardt nok. Det er så enkelt å slutte med det vi har fått for å holde oss fokusert på den trange døren, på Jesus. Når en idrettsutøver blir udisiplinert så går alt nedoverbakke, og det samme kan skje med oss. Gaver som Bibelen, bønn og gudstjeneste er ting Gud har gitt oss for å holde oss fokusert på Jesus. Det er ikke byrder som vi ikke har tid til. Uansett hvor hardt vi strever, så feiler vi ofte. Selv med gode intensjoner så mister vi fokus. Og noen ganger kjemper vi for feil ting. 

Men de gode nyhetene er at Jesus ikke feilet. Ikke oss, ikke deg og ikke meg. Hans mål var vår frelse. For å nå målet gav Jesus alt. Han tredte ut av Himmelen, og kom til jorda. Han gav sin egen kropp og sitt liv, og han nådde målet på korset. Han vant seieren for deg og meg, og oppstandelsen er beviset! Han vant, og han gir oss premien: Frelse og evig liv! 

Det er som at en utøver vant gull i OL, og så snur han seg til deg og sier til deg som ikke har gjort noe «Vær så god», og så får du gullmedaljen. 

Frelsen er gratis, men ikke billig. Den kostet Jesus alt. 

Ironien i ordet «Kjemp» i dag er at Jesus allerede har kjempet ferdig kampen. Jesus er den smale døren til frelsen. Hans død og oppstandelse har gjort det mulig for alle mennesker å komme inn ved å ganske enkelt tro. Vår jobb er å fortelle verden dette, så ingen går glipp av muligheten til å bli med inn i Guds evige rike. 

Kategorier
Andakt

Den første skal bli den siste

Dagens fortellingstekst på denne dagen i kirkeåret som kalles «Vingårdssøndagen» er fra Matteus 20:

For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården.Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’ Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»
(Matteus 20:1-16 BM11)

Gud gjør den første til den siste, og den siste til den første. Dette blir sagt for å ydmyke de som er flotte mennesker, for at de ikke skal stole på seg selv, men på Guds godhet og barmhjertighet. Og på den andre siden skal de som er ingenting ikke fortvile, men stole på Guds gidhet.

Se for deg en mann som ikke ser ut til å være noe. Fattig, svak, foraktet, og i sitt hjerte tror han at hans svakhet og fattigdom gjør at han fortjener å komme først i køen foran Gud. Da har dette faktisk ført ham helt bakerst i køen.

Tvert imot er det slik at den som stiller seg bakerst i køen, selv om han er rik, sterk og sett opp til, han blir stilt fremst foran Gud.

Dermed er innholdet i dette evangeliet at ingen mennesker er så høye, og vil aldri stige så høyt på noen menneskelige målestokk, at de ikke har grunn til å frykte at de kan bli den aller laveste. På den annen side ligger ingen så lavt eller kan falle så lavt, at ikke håpet kan strekkes ut og gjøre ham til den aller høyeste.

For her er all menneskelige fortjeneste borte, og Guds godhet står fast. Den første skal bli den siste, og den siste skal bli den første. Det er neste som en festlek! Jesus sier «Den første skal være den siste.» og da tar han fra deg alt håp i deg selv, og forbyr deg å opphøye deg selv over de laveste utstøtte, selv om du er like god som Paulus eller Abraham.

Men han sier også «Den siste skal være den første.» Da fjerner han all tvil og forbyr deg å ydmyke deg lavere enn noen helgen, selv om du var som Pilatus eller Sodoma og Gomorra.

For akkurat som vi ikke har noen grunn til å være arrogant, så har vi heller ingen grunn til å tvile. Vi kan jo alltid teste på skatten i Himmelen, men det er ikke slik at vi ser på pengestykket som jordeieren skal gi oss i lønn, men vi ser Guds godhet som er den samme til høy og lav, til den første og siste, til hellige og til syndere. Ingen kan skryte av seg selv eller forvente mer enn en annen.

For Gud er Gud ikke vare for noen få, men for deg og meg og alle.

Kategorier
Andakt

Be, så skal dere få.

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.
Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene. (Matteus 7:7-12 BM11)

Vi har alle bedt om noe vi ikke har fått. Erfaringen vår sier at  det er noen bønner Gud ikke svarer på. Og det kan umulig være sånn at det hjelper å mase. Fordi Gud har allerede hørt deg. Det er ikke sånn at vi kan manipulere Gud ved å gjenta noe veldig mange ganger, eller få veldig mange til å be om det samme. Gud er ikke Tingeling.
Det er ikke sånn at jo flere som klapper i hendene, jo mere blir Gud i stand til å gjøre noe.

Og det er ikke sånn at du må bli mer rettferdig, eller gjøre mindre galt for at Gud skal høre på deg.
Det handler ikke om deg, men om Jesus FOR DEG.

På grunn av at du er HANS barn, kjøpt dyrt og elsket høyt, så vil han svare på alle bønnene dine. Spørsmålet er da heller hvilket svar Han gir.

Så dersom jeg ber om en milliard kroner på kontoen min, og avslutter med «Amen», så har Gud hørt, men det er slett ikke sikkert Han sier «Javel da».

Har Gud svart på den bønnen slik jeg vil og har sett for meg? Tvilsomt. Kan det skje med tid? Jada, men jeg tviler fortsatt på det.
Uansett hva Gud gjør med den bønnen, så vil du motta mye mer enn du klarer å be om, nemlig Gud selv, evigheten. På den siste dag når du blir reist opp fra de døde og blir hentet hjem til Guds by, så får du se Guds herlighet, og det er mye mer enn vi noen sinne er i stand til å be om.

Og skulle det være slik at Gud svarer «Nei» til meg når jeg ber om en milliard, så har han nok en meget god grunn for å gjøre det.
Og det har nok veldig lite å gjøre med min midlertidige komfort og selvhevdelse, men veldig mye med min frelse og mitt evige liv å gjøre.

Tenk så utrolig ekkel jeg kunne blitt dersom jeg faktisk hadde en milliard på kontoen! Det hadde ganske sikkert gått ut over hvordan jeg behandler mennesker rundt meg, og hvordan jeg tenker om Gud. Og det hadde ikke gått bra. Gud kjenner meg, og Han vet godt at jeg ikke bør ha veldig mye penger.

Derfor kan vi be om absolutt alt mulig. Og de bønnene Gud sier «Nei» til kan vi også være glade for, fordi Han sier nei for å ivareta vår frelse.

Så vi kan være trygge på at Gud hører, og at Han svarer slik det faktisk er best for oss. Og vi kan være trygge på at alle bønnene våre er besvarte allerede i Jesus, og i hans død og oppstandelse. I Ham har vi allerede fått mye mer enn vi kan be om. Vi har fått frelse og evig liv med Ham som er uendelig og ubeskrivelig. Vår Frelser og venn, Han som gir synderen livet igjen. Halleluja, vi skyldfrie er. Halleluja, vår Jesus er her!

Kategorier
Andre saker og ting

Barnedåpen – enda et innlegg

Jeg har over lengre tid fått mange gjentatte spørsmål om dette med dåpssyn, og hvorfor barn blir døpt. Finnes det historisk støtte for barnedåpen? Var dette noe folk flest i utmenigheten mente var riktig og rett?

Uten tvil. Vi som mener barnedåp er både riktig og bibelsk har en del bagasje med oss. Vi har Bibelen, hvor og når anabaptismen oppstod, og hvor den anabaptistiske eller «gjendåps»-teologiske «stilen» kommer fra. Det er forresten ikke den samme teologien i baptismen nå som da Luther levde, men det er mange av de samme argumentene som ble brukt av de andre reformatorene som har blitt raffinert og pusset på opp gjennom den overtroiske middelalderen til den mer rasjonalistiske vitenskapelige modernismen.

Men tilbake til spørsmålet! Er det historisk støtte for barnedåpen, og var dette noe folk mente var rett og riktig? Ja, med ett unntak. Gnostisismen. Og hvis du vet litt om gnostikerne, så vet du at det ikke er den siden du ønsker å være på. De benektet blant annet at Jesus er Gud.

Vi må begynne med å se på hva et individ er. Vi i den vestlige verden er opplært til å tenke på alle mennesker som enkeltindivider. Du er selvstendig og løsrevet fra foreldre. Men denne tankegangen er fremmed i den gamle verden. På en måte er det et resultat av den kristne forståelsen av frelse og verdien av enkeltmennesker i Guds øyne, men på en annen side er det en opphøyelse av vår arroganse og den første synden til å tenke at vi alle er fullstendig frigjort fra vårt opphav og det vi bærer med oss. Den gamle verden var rett og slett ikke slik folk tenker den var.

Vi kan altså ikke ta våre forutantagelser og legge de på verden slik den var da. Vi kan tenke på det som ganske arrogant å si at hvis faren i huset tror på noe, så må resten av huset også tro det samme, men det var slik det var, og det er ikke nødvendigvis noe galt med det! Det handler om fellesskap, som er noe vi har mer og mer vanskeligheter med å finne og innfinne oss i, fordi vi alle sammen insisterer på å være selvstendige individer som er uvillige til på noen som helst måte å underkaste oss en leder.

Vi kan se denne felles identiteten (eller fellesskapet, om du vil) omtalt i Bibelen. I en av de vanligste «det-står-ingen-ting-om-noen-baby-her»-tekstene fra Apostlenes Gjerninger 16, har vi fangevokteren. Han sier «Hva skal jeg gjøre for å bli frelst». Her snakker han i entall om seg selv. Så svarer Paulus og Silas: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» Ordet «tro» er entall og det brukes om det ene mennesket, til det ene mennesket. «Du» er entall, men så skifter setningen til flertall, plural. Dersom han tror så skal altså hele hans hus bli frelst!

Når han tror, så tror de. Det er ikke bare et håp, men noe man gikk ut ifra. Det var ikke slik at Paulus og Silas nå måtte bort til huset og snakke med hver enkelt av dem og få dem til å ta et standpunkt for Jesus. En modernistisk, rasjonalistisk, individualistisk kristen må ikke ta sitt syn som er arvet gjennom kulturen og legge det på det Bibelen, i stedet for å ta Bibelen for det Bibelen sier. Vi har gjerne en tendens til å tenke på dette som umoralsk at bare fordi mannen i huset trodde, så måtte alle andre tro det samme. Hver enkelt av dem hadde jo ikke gitt livet sitt til Jesus enda! Men det spiller ingen rolle.

De er i faren, åndelig sett. Det er jo unntak fra dette, fordi man godtok personer som gikk bort fra sine foreldres tro og vendte om til kristen tro.

Men man kan uansett ikke komme bort ifra at omvendelsen av fangevokteren innebar hele hans hus. Det er fellesskap på en måte vi ikke lenger har kjennskap til i det moderne vesten. Det var så grunnleggende innbakt at barn ikke ble sett på som isolerte individer, men som en del av et fellesskap. Det er så selvsagt at dåp av barn ikke ble omtalt spesifikt i Det Nye Testamente. Jeg foretar ikke et argument ut fra taushet her, men jeg sier at det er en grunn til at det er taushet. De som har et baptistisk standpunkt mener at årsaken til Bibelens taushet rundt barnedåp er fordi det ikke foregikk, men denne antagelsen om kulturen dåpen skjedde i er helt forskjellig fra slik den faktisk var.

Så er det et annet punkt vi må ta med, og det er proselyttdåp. Det er hedninger som ble døpt inn i jødedommen, og dette var en praksis som begynte lenge før Jesus ble født.

Denne har slående likheter med kristen dåp, og Jesus bruker denne dåpen som mal for den kristne dåpen. Spørsmålet blir da om denne proselyttdåpen involverer barn? Svaret er et rungende ja. De eldste rabbinske kildene gir flere eksempler på at barn og spedbarn blir døpt med proselyttdåp for å tas opp i det jødiske folket sammen med sine foreldre. Og det gis flere regler for denne dåpen. F.eks. hvis en kvinne er gravid og skal døpes til å bli med i den jødiske troen, og barnet fødes før hun rekker å døpes, så skulle barnet døpes samtidig med henne. Hvis barnet ble født etter at kvinnen var døpt, så ble ikke barnet døpt fordi barnet ble født jødisk.

Og i en slik kultur er det selvsagt at barn ikke blir nevnt spesifikt i forbindelse med dåp fordi det var utenkelig at barn ikke ble døpt når både far og mor ble det. Jentene ble døpt, og guttene ble døpt etter å ha blitt omskjært. Og det peker oss interessant nok til Kollosserbrevet kapittel 2 hvor dåp og omskjæring har en sammenheng.

Men de historiske bevisene stopper ikke der. Hippolytus, som levde på 100-tallet, skriver om at dette skjer i kristne kirker lenge før sin tid; hele familier ble døpt i forbindelse med påskefesten. Han skriver om at barna ble døpt først, og foreldre etterpå. Dette inkluderte de som ikke kunne snakke selv. Tertullian er den første som skriver om tradisjonen med gudforeldre, og at dette er de som kommer og tar del i dåpsseremonien og gir løfter om fremtidig opplæring og vekst for barnet som ikke kan snakke på egne vegne. Det vi ser er at kirken på ingen måte forsøker å rive istykker fellesskapet som er en familie ved å kalle noen kristne og andre ikke. Og dette er på en tid der det også ble trodd at dåpen virket syndenes forlatelse. Vi har til og med skrift på barns gravsteiner som bevis for dette. En innskrift fra det tredje århundret har en fascinerende vri: «Dedikert til de avgåtte, Florent gir dette til sin verdige sønn Apernienes, som levde ett år og ni måneder og fem dager. Han var høyt elsket av sin bestemor og hun visste at døden var uunngåelig, og hun ba kirken om at han måtte reise fra denne verden som en troende.»

Her har vi et tilfelle av primitiv nøddåp for barn.

Så kan du kanskje si at de ikke døpte barn med mindre de skulle dø. Men de døpte barn. Og det er mer som foregår her. Det at bestemoren nevnes i forbindelse med at hun griper inn og får barnet døpt kan gi en pekepinn på at faren Florent ikke var en kristen, og dette blir bekreftet av den hedenske beskrivelsen av døden som gis til de avdøde. Språkbruket med at de avdøde går videre er hedensk, selv om vi kristne bruker det nå til dags. Det som er saken med denne gravsteinen er et eksempel på misjonal dåp ovenfor en døende baby som har ikke-kristne foreldre.

I det første århundret har vi ingen direkte bevis for barnedåpen bortsett fra Bibelen selv, men i det andre århundret har vi bevis for at dåp av barn ble tatt som en selvfølge. I tillegg er bevismaterialet for at det ble tatt som en selvfølge, ganske stor. Det å vente med å døpe barn av kristne foreldre var fullstendig ukjent i den tidlige kirken. Det er ikke før i år 329 at vi finner eksempel på at et barn i et kristent hjem vokser opp uten å bli døpt. Det er ingen ting i kirkehistorien som beskriver to typer kristne, døpte og ikke-døpte. Å bli døpt er å bli kristen, og å ikke bli døpt er å fortsette å ikke være en kristen. Dette undergraver ikke det at man kan bli frelst av nåde ved tro ved å tro på løftet i evangeliet. Men hva gjør det evangeliet? Det sier: kom og få mer evangelie. Så har vi historien om røveren på korset. Det kan vi snakke mye om, men vi kommer ikke unna at røveren på korset hadde noe du og jeg ikke har. Han hadde Jesus håndfast, fysisk tilstede. Og Jesus gav ham et spesielt «Jeg-til-deg»-løfte. Og røveren på korset er et flott eksempel på at vi trenger dåp, fordi dåpen er et «jeg-til-deg»-løfte fra Jesus. Men ingen steder før år 329 er det noen spørsmål om man skal døpe barn eller ikke. Hvis dette med å døpe barn var en ny ting som ble innført, så ville det blitt snakket om. Det var bare én dåp, og det er den samme dåpen vi praktiserer i dag! Det var ikke før Tertullian begynte å argumentere imot barnedåp, som var grunngitt i at han var på vei mot en sekt hvor han opphørte å være en kristen, at dette ble et spørsmål. Og han argumenterte ut ifra det at det ble tatt for gitt at alle døpte barna sine. Og ettersom vi går dypere ned i historien, så blir det bare mer og mer fastslått at barnedåp var vanlig praksis. Origenes (en annen kjetter som muligens var kristen helt til han døde), nevner tre ganger dåp av barn som en vanlig skikk i kirken, og med det mener han at det stammer fra apostlene. Etter som de gnostiske sektene begynte å bli større og hindret folk ifra å døpe barna sine, så begynte endelig kirken å si «Nei, nei, nei. Du må døpe barn.»Hvis du går til de stedene det ikke gjøres, så går du utenfor kirken. Jeg sier ikke at baptister i dag er utenfor kirken, men at gnostikerne var det.

Poenget her er at uansett hvilken side av «Bibelen sier at»-debatter du faller på, så vil uansett den tidlige kristne majoriteten demonstrere hva kristne gjorde fra ca år 70 og opp til 300-tallet, da gnostikerne som ikke trodde på kristendommen i det hele tatt begynte å rive dette fra hverandre.

Og hva gjorde så kirken da? De døpte barn. Og hvis vi går enda lenger tilbake, så ser vi at jødene gjorde det samme. Tradisjon og historie er ikke det avgjørende punktet i hva vi skal utøve av teologi, men når Bibelen faktisk lærer at dåpen frelser, at hele husholdninger ble døpt, at Guds ord har makt til å skape og gjøre ting vi ikke kan, så burde vi ha ganske spesifikk tekst fra Bibelen for å gå imot en tradisjon som virker å være basert på hva Bibelen faktisk sier. Vi trenger et eksempel på en baby som ikke blir døpt. Vi har faktisk noe av det motsatte i historien hvor disiplene forsøker å holde barn borte fra Jesus, men Jesus sier «Nei, nei. Disse er enkle, de gjør ikke motstand. La de komme til meg så jeg kan velsigne dem.» Kan vi i det minste være enige om at dersom jeg har forsøkt meg på et argument ut fra taushet, så er det at vi ikke har eksempler i Det Nye Testamente på at barn blir døpt så er det også et argument ut fra taushet. Argumentet med at vi ikke kan døpe barn fordi vi ikke har noen eksempler på at barn blir døpt i Det Nye Testamente vil da også føre til at vi ikke kan la kvinner få nattverd. Det finnes rett og slett ingen eksempler i Det Nye Testamente på at kvinner får nattverd. Det ville være galskap å nekte kvinner nattverd. Røveren på korset, og «jeg ser ingen babyer» er de mest brukte argumentene imot barnedåp, men det er ikke nok til å kaste over bord alt Bibelen så tydelig sier om dåp.

I tillegg er dåp av barn et fantastisk eksempel på ren nåde, og nåde er noe baptister forstår og kommuniserer veldig godt! Babyen gjør ingen ting. Babyen har ikke gjort seg fortjent til noe, og den kunne like gjerne vært død. Selv om dersom den hadde vært død så hadde ikke dåpen «virket», men det er en annen diskusjon. Babyen tar ikke med seg noe til dåpen, akkurat slik du og jeg som er voksne og tror på Jesus fordi han har vekket deg opp fra døden til livet, så tar du fortsatt ikke med deg noe til dåpen. Gud gjør alt. Akkurat det samme gjelder nattverden. Du tar ikke med deg noe. Du har med deg tvil, vantro og synd, og Gud kommer med rettferd.

Fra vårt perspektiv er alt dette knyttet til det samme spørsmålet. Jesus kom med rettferdiggjørelse  og nå utfører hans ord og sakramentene den rettferdiggjørelsen på deg, helt fra begynnelsen av ditt kristne liv, og hele veien gjennom det.

Når du dør så dør du i Kristus slik at på samme måte som han ble oppreist fra de døde, kan du også oppstå i ham, og dåpen er i den sammenhengen i Bibelen.

Hvis du virkelig vil forstå hvorfor vi lutheranere er så opptatte av dette med barnedåp, så kan du slå opp alle steder i Bibelen som nevner dåp. I Apostlenes Gjerninger får vi også en beskrivelse av hva som foregår, og vi er ikke imot den boken, men ikke begynn der. Gå gjennom alt fra Paulus til Peter som nevner ordet «dåp», og la så ordene som står på sidene forbli sanne. Ikke erstatt ordet «dåp» med en annen definisjon av ordet (som «dåp i Den Hellige Ånd» eller noe). Vi ser ikke det noen andre steder i Bibelen enn i selve dåpen. Vi ser Den Hellige Ånd falle over grupper av mennesker i Apostlenes Gjerninger for å demonstrere at Gud gir til hedningene og nasjonene den troen som tidligere var forbeholdt bare noen få utvalgte. Dette henger sammen med håndspåleggelse, men også gjennom det talte ord. Dette hverken motsier eller snur på noe som Jesus har sagt. Faktisk så er det første Peter sier når han ser at hedningene også kan få Den Hellige Ånd, at de også burde døpes, fordi det var merkelig at de hadde Ånden uten dåpen. Så da burde de døpes fordi Den Hellige Ånd og dåp henger sammen. Vi lutheranere er muligens litt opphengte i hva Bibelen sier, og vi har enda til gode å se tekster fra Bibelen som sier at det vi tror er feil.

Hvis jeg har opprørt noen med denne teksten, så unnskylder jeg meg ikke helt uten videre. Jeg er opptatt av hva Bibelen faktisk sier, og jeg håper at du er like opptatt av det samme. Jeg håper det var noe klargjørende.

Kategorier
Andakt

Jeg tilgir deg

Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. (1. Johannes 1:9 BM11)

Har du hatt noen av de dagene hvor alt ser ut til å gå galt?
Uansett hva du gjør så ender du opp med å være misfornøyd, sur, og det kjennes ut som om hele verden motarbeider deg.
Her kommer en setning du ikke vil like: Slik ER du.
Det er som om Gud er imot deg, folkene rundt deg hjelper ikke, og syndene dine vokser i stedet for å avta. Og det er ikke sånn at du prøver å synde mer for å få mer tilgivelse, nei du forsøker å synde mindre, men jo mer du forsøker å la være å synde jo mer fiasko ser du i livet ditt.
Du ser på deg selv, og du tenker «Jeg kan ikke forstå at Gud vil frelse en som meg.»
Du frykter dommedag, siden Gud kommer til å se hvilken hykler du er. Og du vet at du er en hykler, og du bekjenner at du er en hykler, og du ønsker ikke å være en hykler! Men du kommer liksom ikke ut av det.

Det vi har i den kristne troen er de tre ordene som endrer livet og universet: «Jeg tilgir deg.»
Evangeliet har en stemme. Jesus korsfestet for deg og reist opp fra de døde har en stemme, og den høres ut som «Jeg tilgir deg».
Jeg tilgir deg alle dine synder. Jeg tilgir alt du noen sinne har gjort. Jeg tilgir deg for det du feilet i, og jeg tilgir deg for alt du har lyktes med. Du kan ikke stå foran Gud med det du har eller ikke har gjort, og jeg tilgir deg for alt det.
Ikke på grunn av deg, men på grunn av Jesus. Alt du har mislyktes i kommer til å være helt greit, all din sykdom kommer i til å være helt ok på grunn av tilgivelsen i Jesus Kristus, gitt deg gjennom vannet, ordet, i ordene «Jeg tilgir deg» og i brødet og vinen som er Hans kropp og blod.

Ordene «Jeg tilgir deg» vil gi deg liv og kraft til å gå ut og streve mer mot djevelen, verden og din syndige natur. Kjemp med alt du har for å leve et liv for andre. Ikke lev for deg selv som om du betyr mer og de andre mindre, men lev i frihet for de rundt deg. Deres behov før dine behov, og deres ønsker før dine ønsker. Sett andre først, og ha omsorg for dem slik Gud i Kristus har omsorg for deg. Tilgi dem deres synd og endre deres univers med ordene som har forandret ditt. Jeg tilgir deg alle dine synder.

De ordene som sies hver søndag i kirken av presten eller pastoren er like gyldige og pålitelige som om Jesus selv hadde stått og sagt dem rett til deg.
Fordi Han har sagt det selv gjennom munnen til den han har sendt. Ordene ble sagt til deg, av dine kristne medmennesker, brødre og søstre.
Ordene «Jeg tilgir deg» som forandret universet for deg er de ordene som åpner opp himmelen for folkene rundt deg.
Ordene blir gitt for ingen ting, og mottas kun med tro, med Golgata bak og himmelens rike foran. Prisen betalt av Jesus!

Han ble korsfestet for vår synd og oppreist for vår rettferdiggjørelse. Hans «Jeg tilgir deg» er hans evangelium, hans frigjørelse som forandrer alt. Det forandrer deg, og det forandrer meg fra å være en synder til å bli en helgen. Det betyr ikke at du ikke kommer til å synde igjen, men det betyr at du ikke kommer til å leve i dine synder lenger. Der hvor du lever i synd vil du løpe for å bekjenne og motta mer tilgivelse fra Gud. For Han forandrer deg, begraver deg med Kristus, og reiser deg opp igjen i tilgivelsen for alle dine synder. «Jeg tilgir deg». Ordene som forandrer universet, deg og de rundt deg.