Kategorier
Preken

Deg å få skode

Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud! Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, hedre din far og din mor.» Han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.» Jesus så på ham og fikk ham kjær og sa: «Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.
Og Jesus så seg omkring og sa til disiplene: «Hvor vanskelig det blir for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike!» Disiplene ble forferdet over ordene hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Barn, hvor vanskelig det er *for dem som stoler på rikdom,• å komme inn i Guds rike. Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.» Da ble de enda mer forskrekket og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?» Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.»

(Markus 10:17-27 BM11)

Dette er vanskelig. Jesus ser rett gjennom denne mannen, og det betyr at han ser rett gjennom meg også. Jesus vet om alle mine svake punkt. Det står også at Jesus så på ham og fikk ham kjær. Jesus var ikke ute etter å ta denne mannen som kom løpende og falt på kne for ham, men han så hvor han hadde hjertet sitt. Han hadde sikkert levd et eksemplarisk liv i egne og andres øyne, og det var helt sikkert mange som så opp til han, men hjertet var et annet sted.

Det kan også hende at mannen som kom løpende var selvgod og dermed ikke erkjente sin synd. En ting vi kan vet er at han eide et og annet, for han ble bedrøvet ved tanken på å skilles ad med det han eide.

Og slik er det med oss også. Vi har så lett for å la tingene våre ta eierskap over oss. Det tar oppmerksomheten vår og styrer livene vår. Denne teksten skal svi litt. Jeg kjenner selv at jeg har godt av å bli minnet om dette. Vi har så lett for å styres av det materielle, for det finnes alltid noe vi har mer lyst på enn det vi har. Det er materialismens grunnsannhet.

Vi blir derfor aldri fornøyd. Det er ikke lenge vi kan glede oss over den nye båten, bilen, telefonen, kjøkkenet, sofaen eller hva det enn måtte være før det har kommet en modell som er enda mer fancy og moderne. Det er enklere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike. Dette rister litt i oss.

Det er godt å komme inn i et hjem der det er rent, pent og ordentlig, men der alt tyder på nøysomhet. Der man har tatt vare på det man har og stelt pent med det, men der det er enkelt og nøkternt.

Tingene kan så lett få makt over oss.

Teksten i dag minner oss om at det er noe som er mye viktigere. Den handler om det ene nødvendige: seierskransen. Den uendelige skatten i himmelen. I tillegg til dette er vi gitt mange ting her på jorda. Fellesskap, familie, venner, den vakre naturen, mat, hus, klær, og alt annet vi har fått. Dette må tas vare på med nøysomhet og nøkternhet.

Rikdom og ære som menneske gjev,
er ikkje meir enn den morknande vev.
Du er min arv som varer til sist,
himmelske konge, det veit eg for visst.

Denne sangen handler om dette temaet vi er inne på i dag. Det er noe større og viktigere som går ut over dette livet og denne verdenen. Vi trenger mat, klær og hus. Hvis ikke klarer vi ikke overleve i dette landet.

Men det handler om hva som er fokus og hva som får lov til å ta eierskap over oss. Hva får plass i livene våre? Hvordan forvalter vi det vi har fått? Er vi villige til å dele med dem som ikke har?

“Deg å få skode” har mange sannheter i seg. Salmen er irsk og fra 700-tallet, og dette er en av de gamle, gode som er til å leve og dø på:

Deg å få skode er sæla å nå.
Gud, ver det syn som mitt hjarta vil sjå.
Ver du for tanken min dyraste skatt,
Ljoset som stråler vved dag og ved natt.

Dette er en kamp som vi stadig må kjempe. Det er alltid noe som vil ta oppmerksomheten vår bort fra Gud. Noe som kan synes større og viktigere. Når livet stopper oss, når vonde ting skjer, så minnes vi hva som er viktig i livet. Men det skjer også når gode ting skjer. Det å få barn f.eks. gir innblikk i noe som er større; Guds store under.

Gud gir oss også noe som er gratis. Guds nåde. Vi er alle kalt til å følge ham og legge fra oss det som tar oppmerksomheten vår, og følge ham.

 

Kategorier
Andakt

Jeg tilgir deg

Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. (1. Johannes 1:9 BM11)

Har du hatt noen av de dagene hvor alt ser ut til å gå galt?
Uansett hva du gjør så ender du opp med å være misfornøyd, sur, og det kjennes ut som om hele verden motarbeider deg.
Her kommer en setning du ikke vil like: Slik ER du.
Det er som om Gud er imot deg, folkene rundt deg hjelper ikke, og syndene dine vokser i stedet for å avta. Og det er ikke sånn at du prøver å synde mer for å få mer tilgivelse, nei du forsøker å synde mindre, men jo mer du forsøker å la være å synde jo mer fiasko ser du i livet ditt.
Du ser på deg selv, og du tenker «Jeg kan ikke forstå at Gud vil frelse en som meg.»
Du frykter dommedag, siden Gud kommer til å se hvilken hykler du er. Og du vet at du er en hykler, og du bekjenner at du er en hykler, og du ønsker ikke å være en hykler! Men du kommer liksom ikke ut av det.

Det vi har i den kristne troen er de tre ordene som endrer livet og universet: “Jeg tilgir deg.”
Evangeliet har en stemme. Jesus korsfestet for deg og reist opp fra de døde har en stemme, og den høres ut som «Jeg tilgir deg».
Jeg tilgir deg alle dine synder. Jeg tilgir alt du noen sinne har gjort. Jeg tilgir deg for det du feilet i, og jeg tilgir deg for alt du har lyktes med. Du kan ikke stå foran Gud med det du har eller ikke har gjort, og jeg tilgir deg for alt det.
Ikke på grunn av deg, men på grunn av Jesus. Alt du har mislyktes i kommer til å være helt greit, all din sykdom kommer i til å være helt ok på grunn av tilgivelsen i Jesus Kristus, gitt deg gjennom vannet, ordet, i ordene «Jeg tilgir deg» og i brødet og vinen som er Hans kropp og blod.

Ordene «Jeg tilgir deg» vil gi deg liv og kraft til å gå ut og streve mer mot djevelen, verden og din syndige natur. Kjemp med alt du har for å leve et liv for andre. Ikke lev for deg selv som om du betyr mer og de andre mindre, men lev i frihet for de rundt deg. Deres behov før dine behov, og deres ønsker før dine ønsker. Sett andre først, og ha omsorg for dem slik Gud i Kristus har omsorg for deg. Tilgi dem deres synd og endre deres univers med ordene som har forandret ditt. Jeg tilgir deg alle dine synder.

De ordene som sies hver søndag i kirken av presten eller pastoren er like gyldige og pålitelige som om Jesus selv hadde stått og sagt dem rett til deg.
Fordi Han har sagt det selv gjennom munnen til den han har sendt. Ordene ble sagt til deg, av dine kristne medmennesker, brødre og søstre.
Ordene «Jeg tilgir deg» som forandret universet for deg er de ordene som åpner opp himmelen for folkene rundt deg.
Ordene blir gitt for ingen ting, og mottas kun med tro, med Golgata bak og himmelens rike foran. Prisen betalt av Jesus!

Han ble korsfestet for vår synd og oppreist for vår rettferdiggjørelse. Hans «Jeg tilgir deg» er hans evangelium, hans frigjørelse som forandrer alt. Det forandrer deg, og det forandrer meg fra å være en synder til å bli en helgen. Det betyr ikke at du ikke kommer til å synde igjen, men det betyr at du ikke kommer til å leve i dine synder lenger. Der hvor du lever i synd vil du løpe for å bekjenne og motta mer tilgivelse fra Gud. For Han forandrer deg, begraver deg med Kristus, og reiser deg opp igjen i tilgivelsen for alle dine synder. «Jeg tilgir deg». Ordene som forandrer universet, deg og de rundt deg.

Kategorier
Andakt

Dette er livet

Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til! Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud! Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. (2. Korinterbrev 5:17-21 BM11)

Det er en sangtekst av Trygve Bjerkrheim som sier “Gud har ein plan med ditt liv.” og denne er sammenfallende med meningen med livet.
Gud har en tanke om hvor han vil ha deg, og han har invitert deg til å gjennomføre Hans plan med ditt liv. Det er en drøm for livet ditt og for evigheten. Det gjelder både deg, folkene rundt deg og hele verden.

Guds drøm er at du skal leve hvert sekund av livet ditt med en visshet om at han elsker deg endeløst og bunnløst. Han ønsker også at du villig skal risikere å elske andre fordi du vet at Gud risikerte alt ved å elske deg.

Når vi en dag våkner opp hjemme hos Jesus på den andre siden av døden, så kan vi åpne opp øynene og si “Det er DETTE som er livet!” Det er større, bedre og mer meningsfullt enn noen sinne før.

Din nye, livslange vandring med Jesus er en reise du aldri gjennomfører alene. Du trenger aldri å leve adskilt fra din himmelske Far igjen. Hvis du oppdager at du holder på å drive ut i selvtilfredshet på leting etter dårlige erstatninger for Gud, og hvor du tror du har alle svarene du trenger, så vet du hva du må gjøre.

Kom tilbake til livet som virkelig er å leve! Du kjenner veien, og hjemme hos Gud er der du hører hjemme. Det er der du alltid har hørt til.

Vær forberedt i årene foran deg på et liv som er annerledes fra alt annet du hadde tenkt var mulig den dagen du gjorde en U-sving på veien og ba Gud om hjelp. Oppvåkningen til livet bærer med seg uforutsette muligheter, og det er fordi Jesus lever i deg, og det endrer alt.

Nå kan du ha håp der det før var håpløshet, du kan være fri der du før var en fange, og du kan være et lys i mørket!

Og det er å virkelig leve!

Dinn ditt sted i samfunnet av andre takknemlige sønner og døtre av Faderen. Lytt, lær, engasjer deg, og gå ved siden av dem for å gjøre en forskjell til det bedre i ekteskap, hjem, skoler, arbeidssteder og samfunn.

Hjelp andre til å finne Jesus og veien tilbake til Gud. Det oppstår jubel i himmelen som venter på alle som vender om og tror.

Kategorier
Andakt

Radikal tro

Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. (Lukas 4:18-19 BM11)

Mange tenker på Gud som noe man holder seg fast i når livet blir for tøft og vanskelig til at man takler det selv. Eller så tenker man på kristne som en gjeng som passivt sitter og venter på å komme til himmelen, som forresten er beskrevet som en rosa sky hvor engler spiller harpe, og man får gjøre det man liker best hele tiden.

Og de fleste tror at bare man gjør mer godt enn ondt, så får man selv velge om man kommer til himmelen eller ikke. Hvis man ikke bare dør og forsvinner, eller fødes på nytt, eller blir et gjenferd. Det er muligens opp til oss selv, tenker de.

Men da jeg begynte å lese i Bibelen og så hva som stod der, så fant jeg en Gud som ikke vil ha den ukritiske, tankeløse troen som jeg var så overbevist lå i bunnen av alle troende mennesker. Gud vil at vi skal slite litt med Ham. Han vil vil ha oss gjennom tro og tvil, sorg og glede. Og Gud vil ha knuste, ødelagte folk, ikke selvrettferdige godtroende mennesker. Vår frelse ligger ikke i å forsøke å fortjene en plass i skyen gjennom gode gjerninger. Tvert imot! Det er ingen ting vi kan gjøre for å forsone oss med Gud.

Da jeg fant ut av dette, så gav det mening. Det er for mye vold, urettferdighet og fattigdom i verden til å tenke at vi skulle kunne redde oss selv ved å bygge et utopisk samfunn, enten ved hjelp av vitenskap eller noe annet.

Kristendom er radikalt. Mye mer enn jeg hadde trodd. Guds kjærlighet er ulik alt annet jeg har erfart eller hørt om, og til og med ulikt det som gir mening. Ved å bli et menneske i Jesus så oppførte Gud seg veldig lite guddommelig. Misforstå meg rett. Hvorfor gå gjennom dødens mørke dal, eller holde de spedalskes sprukne hender, hvis du er Gud?

Hvorfor la deg ydmyke og dø på et kors for å berge de som hater deg? Gud gikk gjennom smerte og lidelse i vårt sted på grunn av radikal kjærlighet. Denne oppofrende kjærligheten står i sterk kontrast til individualismen, forbrukermentaliteten, utnyttelsen, objektifiseringen i vår kultur.

Men ikke nok med det. Like radikalt er den nye skapelsen som Jesus begynte. Dette snudde hele bildet mitt av himmelen på hodet. Jesu oppstandelse begynte Guds rikes utbredelse på jorda. Det er gode nyheter til fattige, fanger slippes fri, blinde får synet igjen og de undertrykte settes fri. Å leve som en kristen er et kall til å være en del av denne nye, radikale skapelsen. Jeg venter ikke passivt på en plass på en sky. Jeg er gjenløst av Kristus, så nå har jeg en jobb å gjøre! Ved Guds nåde har jeg blitt utvalgt til å tjene – hvordan enn Gud ser det best – til å være med å bygge Hans rike på jord. Vi har et sikkert håp i at

så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Johannes 3:16 BM11)

Kategorier
Andakt

Befrielsen

Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. (1. Peters brev 1:6-7 BM11)

For å kjempe mot den iboende, nedarvede ondskapen som bor i deg, så insisterer Gud på at du skal få litt vann på hodet ditt, og få brød og vin på leppene dine. Gjennom disse tingene så snakker Han til deg og forteller deg at de er fra Kristus. Han sier at disse ordene og tegnene er Hans godtgjørelse, Hans overtagelse av din død, skyld, og feil til Jesu kors, og den store omvendte podingen av Jesu oppståtte helse, evige rikdom og guddommelige velstand til deg . . . gjennom tro alene. Du ser ham ikke, men du tror på Ham (1. Peters brev 1:8). Hans sinn er ditt sinn (1. Korinterbrev 2:16). Hans fremtid er din fremtid (2. Timoteus 2:11). Han er trygg (1. Peters brev 1:4), udødelig (1. Timoteus 1:17), uforgjengelig (1. Korinterbrev 15:54), og har overvunnet døden en gang for aldri å dø igjen (Romerbrevet 6:9). Han har vunnet over denne forgjengelige verden (Johannes 16:33), og har lykkes (Matteus 28:6) på den sanne, gudgitte måten (Johannes 14:6) for deg (1. Johannes 4:4).

Dette er teologien som gjennom Jesu kors, sluppet ut over hele verden gjennom kirken som er forsamlingen av syndere, bundet til løftene om rettferdighet på den siste dagen, mottas  gjennom troen alene. Det er en hellig åndelighet som handler kun om løftene i Guds ord. Det er aldri så forlokkende som “helse, rikdom og velstands-evangeliet”, men så er det heller ikke en løgn. Som sannhet, så kan du bygge på det med full tillit.

Ren Kristendom er uendelig mer frigjørende enn alle håp og forventninger og påfølgende konstante nederlag vi opplever i denne falne, onde tiden vi lever i.

Kategorier
Andakt

Skyldfølelse

Det er ingen skyldfølelse som er så sterk som skyldfølelsen etter en fiasko. Det er en ting å se verden rundt deg jage konstant etter en større, bedre morgendag, fylt av kjøtt og drikke og ferier i solen. Det er en annen ting å tro på løgnen om at det er dette som en kristendom. Ja, det er sant at Bibelen lærer oss at Gud planlegger å gi hver enkelt person i verden overflod i og gjennom Jesus Kristus. Men Jesus Kristus var klinkende klar på hva akkurat det betyr. Han sa

Min overflod er ikke av denne verden. (Johannes 18:36 BM11) Denne verden er fylt av alle slags kriger og rykter om krig (Matteus 24:& BM11)
hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler (Matteus 6:19), ynde svikter, og skjønnhet forgår (Ordspråkene 31:30), hvor jakten på velstand er en snare fylt med sanseløse, skadelige begjær som truer med å kaste deg ut i undergang og fortapelse (1. Timoteus 6:9), en bred og enkel vei fylt med mer enn nok vekst, men som bare fører til ødeleggelse (Matteus 7:13).”
Mot dette sandfylte landet hvor stormer vil komme og blåse, så står ekte kristendom støtt som et hus bygd på fjell. Denne verden med alt sitt forfall, råte og anti-velstand kan ikke røre det fordi den kan ikke røre Jesus. Jesus Kristus er oppstått, og Han er skatten som er gjemt i Himmelen for deg. Disse gode nyhetene i evangeliet er løftet om at Gud ikke forventer at du skal finne overflod (eller til og med lykke) i denne døende verden.
Kristen tilfredshet er å vite at både det å bli satt dypt ned og å ha overflod er gudfryktig for Jesu skyld, for korsets skyld, og for Jesu sonende blods skyld. Både å møte sult og å ha rikelig vil skade kroppen etter hvert, men ingen av dem kan røre ved sjelen som er gjemt trygt hos Kristus. Kristendom har aldri rikket seg fra denne sannheten fordi kristendom er ikke om denne verden.
Mer enn dette er det en spesiell velsignelse når, for Jesu navns skyld, en utholder svakhet, fornærmelser, prøvelser, forfølgelse og ulykker som går ut over de normale prøvelsene og smertene et menneskeliv har på en syndig planet (1. Peters brev 2:20). Kristen tro er tro på at all din sykdom, fattigdom og katastrofer bare er toppen av isfjellet, og reflekterer det mye dypere problemet du bærer begravd under den hud-tykke overflaten din: din synd.
Gjennom alt sammen, så er den eneste tingen Gud vil at du skal føle, en angrende bevissthet om at du trenger å bli frelst fra det.
Kategorier
Andakt

Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke

Du har kanskje sittet og hørt noen skryte av hvor fulle de ble på fest i helga. Og så skryter de av å ha gjort et eller annet teit, hvem «prøvde seg» på hvem, hvor mye drakk de, hvor sterkt var det de drakk. Det kan være vanskelig å forholde seg til. Hvordan skal du reagere? Du kan le med, eller være stille, himle med øynene eller si «Hvem bryr seg?». Det kan hende de synes du er teit som prioriterer annerledes.
Tenker du på folkene rundt deg som noen du skal overleve? Eller kanskje ser du på dem som misjonsmark? Tenker du «Jeg har mine egne venner, og trenger ikke forholde meg til dem.»
Eller er du av de heldige som ser på dem som medmennesker?

Problemet er hvordan vi tenker om andre mennesker som er annerledes enn oss. Vi har et holdningsproblem. Spesielt dersom vi har Jesus som forbilde.

Derfra gikk Jesus videre og fikk se en mann som satt på tollboden. Han het Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham. Senere var Jesus gjest i huset. Det kom også mange tollere og syndere og var sammen med Jesus og disiplene hans til bords. Dette så fariseerne, og de sa til disiplene: «Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?» Men Jesus hørte det og sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»
(Matteus 9, 9-13 BM11)

Tollere og syndere er bibelske ord for folk som lyver, stjeler og er litt på kjøret. Fariseerne (de religiøse nerdene) tenkte at Jesus , som tross alt var en respektert religiøs lærer, burde holde seg for god til å være sammen med slike folk, men Jesus avviste denne tankegangen.

Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham.
(Lukas 15, 1 BM11)

Jesus tilbrakte mye tid sammen med folk som var utrolig ulik ham selv, og som levde liv som var veldig på kanten. Og selvsagt var det en hel del pliktoppfyllende, religiøse folk som ikke likte det og som klagde over at Jesus prioriterte de syke fremfor dem selv.

Saken er at vi alle er syke, men det er ikke alle som vil innse det. Vi som kaller oss kristne løper en stor risiko for å være skinnhellige, fordomsfulle og avvisende ovenfor dem som tydelig trenger Jesus. De som ikke kaller seg kristne opplever derfor ofte at vi kristne oppfører oss ugreit. Enten ved å være stille, himle med øynene, eller på en eller annen måte vise at vi ikke liker dem.

Kaller du deg en kristen?
Kristen betyr «Som Kristus». Du er kalt til å være en liten Jesus, og da skal du ikke gjemme deg bort i kirka og spille ludo og se på gullrekka på TV i helga. Det er helt fint å være på møte, treffe andre kristne, og høre om Jesus, men du er kalt til å være lys og salt også!
Og det gjør du utenfor kirka, og utenfor stua. Du må ut til der de er de som snakker om hvor fulle de ble, og hvor mye teit de har gjort.
Jeg sier ikke at du skal bli som dem, drikke deg full og skryte av at du gjorde et eller annet teit. Du skal stå i kampen, og gjøre som Jesus ville gjort!

Be for dem, og kanskje til og med sammen med dem. Og ikke be om at de skal ta til fornuft og bli som deg, men be for at Jesus må møte dem der de er. Be for familiene deres og for at det skal gå bra med dem.

Snakk med dem og vis interesse for livene deres. Hva liker de å gjøre? Hva tenker de om fremtiden?

Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Og vi er alle syke.

Kategorier
Andakt

Om døden

I dag var jeg i en begravelse til en gutt som bare ble 21 år. Det virker så meningsløst at et liv tar slutt så tidlig. Presten sa at “Det er så mange år som ikke blir levd. Så mange ting som blir ugjort. Ting blir ikke slik vi planla.” Og det er noe sant i det.

Men så er det samtidig på en måte både enklere og mye vanskeligere. På den enkle siden er livet kun det øyeblikket vi har nå, for livet leves ikke i fortid eller fremtid, men akkurat her og akkurat nå. Vi har bare det øyeblikket vi er i nå. Så kan vi lengte frem imot det som ligger foran, og se tilbake på det som ligger bak, men det er her og nå som gjelder. Hva gjør vi med det vi har fått? Hvordan går vi med Gud i dag?

Så på den andre siden er det så vanskelig. Livet leves og forstås ut fra enten fortid eller fremtid. Vi blir alle formet av det som har hendt oss, eller det vi ser for oss skal hende.

Og det er veldig lov å se fremover på det som ligger foran oss.

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. (Åpenbaringen 21:4a BM11)

Døden er noe vi må bære med oss, et eller annet sted. Men det er ikke noe som er så populært å holde fram. Samfunnet vi lever i nevner døden i meget liten grad. Det er skremmende og skummelt å tenke på at vi selv en dag skal dø, eller at familie, ektefelle, barn, venner og kjente skal dø.

Vi som tror på Jesus trenger ikke å være redd for døden. Døden er ikke slutten, men et komma på veien videre. Gud har lovet oss evig liv der det ikke finnes sorg, smerte, skrik eller død.

I livet her og nå går det an å bære med seg dette perspektivet. Når døden får være nærværende i livet, er livet så dramatisk at det ryster våre grunnvoller. Det mangler ikke innhold og er slett ikke trist. Når vi velger bort det ukomfortable, og velger å fokusere på det som behager oss, så blir vi overfladiske og triste mennesker.

Men et menneske som har døden med seg, og lever livet ut ifra håpet om evig liv med Gud, vil i stedet se livets fantastiske storhet. Døden gjør oss friskere og mer levende! Døden viser oss livet på en måte som vi ikke er herre over og ikke kan kontrollere.

Det evige livet med Gud er fantastisk, nettopp fordi Gud er opphavet til alt som er godt.

Kategorier
Andakt

I dødens skygge

Historien er full av menn og kvinner som har lagt ned livene sine for en større sak. Det er vidt kjent at Abraham Lincoln forutså at hans rolle i borgerkrigen i USA ville føre til hans død, men fortsatt så stod han på fordi han trodde at frihet for alle var en sak det var verdt å dø for. I sin siste tale før han døde, så sa han “Som alle andre, så vil jeg gjerne leve et langt liv. Lang levetid har sitt sted, men jeg er ikke bekymret for det akkurat nå.” Disse modige menn stod frimodig for sin sak når de ble truet med død. De følte dødens skygge nærme seg, men de hold ved å kjempe fremover i tro på at deres sak var verdt å dø for.

Bibelen forteller oss at Jesus Kristus visste at hans død var nødvendig for å fullføre oppdraget. Han sa

Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp. (Lukas 24:7 BM11)

Da tiden kom og Jesus skulle tas opp til himmelen, vendte han ansiktet mot Jerusalem; det var dit han ville dra. Han sendte bud foran seg, og de dro av sted og gikk inn i en samaritansk landsby for å skaffe ham husly. Men der ville de ikke ta imot ham, fordi hans ansikt var vendt mot Jerusalem. Da disiplene Jakob og Johannes fikk høre dette, sa de: «Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem?Men han snudde seg og talte strengt til dem. «Dere vet ikke hva slags ånd dere er av», sa han. «For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.»Så dro de til en annen landsby.
Mens de gikk der på veien, var det en som sa til ham: «Jeg vil følge deg hvor du enn går.» Jesus svarte: «Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på.»
Han sa til en annen: «Følg meg!» Men mannen svarte: «Herre, la meg først få gå hjem og begrave min far.» Da sa Jesus til ham: «La de døde begrave sine døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike.»
Det var også en annen som sa: «Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først få si farvel til dem der hjemme.» Men Jesus svarte: «Ingen som har lagt hånden på plogen og så ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.» (Lukas 9:51-62 BM11)

Det er en forskjell på å tro at saken din kan få deg drept og å vite at din død er nødvendig. Teksten over her viser at Jesus ville dra til Jerusalem. Dette var øyeblikket der Jesus gikk inn på veien mot ydmykelse, og lidelse som ville føre til hans korsfestelse og død. Du kan nesten høre nøden i ordene “Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på”. Dette er Kristus Kongen, Herrenes Herre, Herskernes Hersker, Gud, den som stoppet vind og sa til bølgene, “Vær stille!” (Markus 4:39). Han er den som snakket inn i graven og sa “Lasarus, kom ut!” (Johannes 11:43). Dette er Guds Ord inkarnert, som går inn i dødsskyggens dal, legger sin hånd på plogen, vender ansiktet mot korset og ikke ser bort.

Når Martin Luther King Jr gav sin siste tale, så henviste han til Moses som stod på Pisga-fjellet og så ut over Det Lovede Land. Gud hadde tillat at han gikk opp på fjellet for å få se landet, Det Lovede Land. Han fikk ikke gå ned til landet sammen med folket sitt, men han visste at folket ville få det.

Jesus gikk ned til Jerusalem fra Oljeberget mens folket sang “Velsignet er han, kongen, som kommer i herrens navn!”, men da han kom nærmere byen, så han på den og gråt (Lukas 19:41). Jesus visste at om fem korte dager så ville jubelropene til folkene endres til “Korsfest, korsfest!”, og det ville være hans blod som ville renne i stedet for tårer.

Se for deg at jubelropene tiltar, og Jesus gråter. Men han fortsetter fremover fordi han vet at det eneste som kan åpne dørene til Det Lovede Land er hans blod. Det eneste som kan sette hans folk fri er hans død.

Vi vil gjerne klatre opp på fjellet for å se landet selv, men Jesus kommer ned fra Himmelen, legger hånden på plogen og roper ut “Det er fullbrakt!” og overgir seg selv til døden og åpner døren til Paradis for alle som tror. Historien er full av folk som dør for en sak. Men det er bare En som dødsengelen ikke kunne holde på. Det er bare en som har stått opp til evig liv. Tro på ham, og du skal ikke bare se Det Lovede Land, du skal få gå inn i det og være der i all evighet.

Kategorier
Andakt

Velg noe bedre

Denne talen begynner noe utradisjonelt. Jeg skal snakke om Jesus. Jesus var Gud selv, født som menneske.
Han ble født i en stall under meget uhygieniske forhold. Han ble plassert i et mat-trau etter fødselen. Jesus kunne valgt å blitt født i dag i et moderne sykehus i et land hvor barnedødeligheten er lik null, og menneskerettighetene blir respektert og anerkjent. Han kunne blitt født på Ullevål sykehus f.eks.

Men han kom ikke til jorda for å leve som oss som har alt. Han kom til oss på en ydmyk måte. Han satte aldri seg selv høyt i denne verdens øyne. Han hang med vanlige folk, og han valgte vanlige folk til disipler. Han identifiserer seg med oss, slik vi er.

Jesus gikk omkring og snakket med folk, fortalte historier og gjorde mirakler. Dette gjorde at han etter hvert fikk mange følgere. Av og til var det flere tusen folk som fulgte etter Jesus.

Dagen etter var det ennå mange mennesker på den andre siden av sjøen. De hadde sett at det var bare én båt der, og at Jesus ikke var gått om bord i den sammen med disiplene; de hadde dratt bort alene. Noen båter fra Tiberias la nå til nær stedet hvor Herren hadde bedt takkebønnen og de hadde spist brødet. Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham. De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»
Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de. «Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen. Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.» (Johannes 6:22-35 BM11)

“Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?”
Det er et innmari bra spørsmål!
De hadde sett miraklene, og hadde blitt nysgjerrige. Vi burde kanskje stille oss selv det samme spørsmålet: Hva vil du jeg skal gjøre? Hva er virkelig viktig? Hva er så viktig i livet at du vil at jeg skal forsøke å nå det?

Vi trenger å stille oss dette spørsmålet. Hva skal vi gjøre med livet?
Og da får vi et valg. Skal jeg gjøre A eller skal jeg gjøre B. Og valg kan ha stor betydning, fordi det kan handle om Guds velsignelse over livet ditt. Tenk det. Gud har skapt hele universet og holder det i sin hånd, og han har fullstendig kontroll på alt. Og så gir han oss valgfrihet!
Jeg kan få lov til å velge det som er viktigst i livet og ha hans velsignelse, eller jeg kan velge noe som ikke er så viktig, og så ikke ha hans velsignelse.

Så frykt da Herren og tjen ham helhjertet og trofast! Skill dere av med de gudene som fedrene deres dyrket på den andre siden av Eufrat og i Egypt, og tjen Herren! Men hvis det byr dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som fedrene deres dyrket bortenfor elven, eller gudene til amorittene, i det landet der dere nå bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren. (Josva 24:14-15 BM11)

Så svarte folket at de ville tjene Gud. Men så sier Josva noe som er verdt å legge merke til.

Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. Hvis dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, vil han igjen føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, hvor mye godt han enn har gjort mot dere før.» (Josva 24:19-20 BM11)

Verbet for «føre ulykke over» er det samme ordet som brukes når vi sier «forbannelse». Stammen i det hebraiske ordet for «forbannelse» betyr «veldig lett» eller «tomt».

Jeg tenker at når jeg velger bort Gud, så velger jeg å være tom. Vil jeg leve med Guds velsignelse eller ikke? Hvis jeg sier nei til Gud, så har jeg selv valgt å være tom og utenfor Guds velsignelse.

Så spørsmålet om hvilke gjerninger vi skal gjøre er veldig relevant! Og her er det Jesus svarte:

Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt. (Johannes 6:29 BM11)

Så det er det viktigste! Å tro på Jesus – fordi Jesus var den Gud sendte til jorda. Det som virkelig betyr noe i livet mitt er at jeg stoler på Jesus, at jeg lever slik han sa jeg skulle, og følger eksempelet han gav!

GJERNINGEN er å TRO. Det er kanskje ikke helt det vi så for oss? Mange mener at man må gjøre noe for å komme til Himmelen. F.eks å gjøre mer godt enn ondt, eller be så og så mange ganger om dagen. Men her sier Jesus at jobben består i at HAN gjorde jobben!
Jesu død og oppstandelse for oss er den eneste jobben som får jobben gjort!

Folkene som fulgte Jesus gjorde det nok for å få se mirakler, få se fem brød og to fisk mette 5000 folk, se folk bli helbredet, og kanskje til og med høre en god historie av og til. Alle elsker en god historie.. Jesus mettet folk med fisk og brød, det er greit, men de ble sultne igjen. Jesus sier “Jeg er livets brød. Den som spiser det brødet blir aldri sulten igjen.”

Det forteller oss to viktige ting:

1. Åndelige behov kommer foran kroppslige behov.

De åndelige behovene våre er viktigere enn de kroppslige. Og denne kampen taper vi ofte! Det er så fort gjort å miste synet for hva som er viktigst i livet når vi er så besatt av materialisme! Jeg er en gadgetfreak, og det er så mye ting jeg bare MÅ ha. Oppi alt så glemmer jeg fort å ha fokuset på det viktigste.

Vi tilber materielle ting. Vi tilber det skapte i stedet for skaperen.
Hva bli vi fortalt betyr noe?
Jobb, penger, utdannelse, fint hus, pen bil, pen kone eller mann.
Det er ikke noe galt i å ha noe av dette, men det er IKKE disse tingene som er viktigst. Jesus er ikke imot at vi eier ting, men han er imot at tingene eier oss!

Om rikdommen vokser, la deg ikke merke med det! (Salme 62,11b)

Jeg synes jobben min er viktig. Jeg jobber med å fortelle om Jesus! Men jobben min er ikke så viktig som at jeg ber om kvelden. Huset mitt er viktig, men det er kirka også. Det er viktig at familien min har mat på bordet, men det er også viktig å sørge for at de fattige har noe å spise. Det er greit å lykkes i livet, men ikke på bekostning av å kutte moralske hjørner.

Men tilbake til Jesus! Jesus hadde akkurat svart på hva man måtte gjøre, og så stilte de et oppfølgingsspørsmål:

Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre? (Johannes 6:30 BM11)

Det er egentlig ikke noe galt i å spørre, men Jesus så at de nok fulgte ham av feil grunn. Det er en grunn til at Jesus gjorde mirakler. Det var for å vise folk at han virkelig var Gud. Han gav dem en plattform for å tro. Men når vi har sett det, så er det på tide å spørre oss selv om hva vi skal gjøre med det? Hva lærte Jesus oss, og hvordan skal vi bruke det i våre liv?

2. Søk det Gud kan gi over det mennesker kan gi oss.

Folkemengden hadde sett Jesus få fem brød til å mette 5000 folk. I andre Mosebok kan vi lese om da Gud gav israelsfolket brød fra Himmelen. De kunne stå opp hver morgen og plukke det de trengte for å bli mette. Ville Jesus sørge for at det skjedde igjen?

Syv ganger i dette kapittelet sier Jesus at han er livets brød. Han var ikke det samme som Gud sendte til israelsfolket i ørkenen. De spiste brødet og døde, men den som spiser det brødet Jesus gir, skal leve evig.

Jesus vil løfte oss opp fra denne verdenen og opp til der han selv er.
Jeg skrev for snart to år siden at Jesus er et menneske fortsatt. Han stod opp i en kropp, og dro opp til himmelen og sitter ved Guds den Allmektiges høyre hånd og skal derfra komme igjen. Når vi ber, så ber vi til et menneske. Jesus vil løfte oss opp.

Kategorier
Andre saker og ting

Islam og kristendom

Dette innlegget har jeg gruet meg veldig til å skrive. Jeg har i mange år tenkt at jeg burde skrive noe om islam, og de siste dagers hendelser har ført meg dit hen at jeg nå har “tatt pennen fatt”. Men jeg vet at jeg har en del lesere, og skulle feil folk lese dette innlegget, så kan det fort utstedes en fatwa, og jeg får en pris på hodet mitt. Og jeg skriver ikke ofte om ting som knyttes til dagens hendelser, men nå har det vært mye storm i media etter terrorangrepet i Paris, og vi hører det til stadighet når det har skjedd et eller annet forferdelig i islams navn: «Dette har ingen ting med islam å gjøre» eller «Den guden jeg tror på er ikke slik». Motsvaret vil da bli noe slikt som at man er uvitende og mangler kunnskap om islam og den islamske staten (IS). Mange lærer at islam er fredens og kjærlighetens religion, og at det handler om kjærlighet til alle og å ikke hate noen.

Da jeg den 11. september 2001 så på nyhetene at to fly hadde krasjet inn i World trade center, og hørte at en islamistisk organisasjon hadde tatt på seg ansvaret, så krevde det at jeg satte meg ned og tenkte meg om. Jeg hadde hørt så mange si at islam var fredelig, og det var en hel del personer som med mistro så på at dette skjedde i navnet til sin religion. “Hvordan kunne dette skje?”
Hvem kapret muslimsk tro og fire fly for å få islam til å virke voldelig? Det viser seg at det var bare begynnelsen. Og jeg tror at det fortsatt er bare begynnelsen.

Det er vers i Koranen som er ganske voldelige. Kapittel 9, vers 5 sier “drep avgudsdyrkerne hvor dere finner dem, pågrip dem, beleir dem, legg bakhold for dem overalt!” Det er ganske voldelig. Så vil kanskje en del si “Ja, men det er i konteksten av en krig hvor muslimene forsøkte å forsvare seg!” Så det er altså ikke et voldelig vers, men konteksten var selvforsvar? Er det virkelig slik?

Det kan virkelig se ut som at det ikke er tilfelle. Kapittel 9 er det mest voldelige kapittelet i Koranen. Det er det samme kapittelet som sier at de skal kjempe mot jøder og kristne til de betaler jizya og blir ydmyket. Kapittel 9 vers 111 sier at grunnen til at Allah har kjøpt deg og ditt (med løftet om et paradis) er at du kan drepe i kamp og bli drept. Med andre ord er en muslim en muslim for at han kan drepe og dø i kamp.

Er det dette muslimer blir fortalt? Hvis de har hørt disse versene, har de ganske enkelt ignorert dem?
Og er det virkelig slik at disse versene har blitt ansett som normative for den jevne muslim?
Hvis man ser på historisk islam, så finner man at kapittel 9 er det siste store kapittelet som har blitt skrevet. Med andre ord: rett før Muhammed dør, så er det som om han kaller sammen folket og sier «Jeg har litt flere instrukser å gi dere.» Det er neppe slik det foregikk, men det er uansett det siste Muhammed etterlot seg.
Det mest voldelige kapittelet i Koranen.

Hvis vi ser på Bibelen, så ser vi et helt annet bilde. Her vil kanskje noen si «Men hørte vi ikke Obama si at IS må knuses» eller «Det IS gjør nå er ikke noe verre enn korstogene», eller «Det er ikke verre enn ting som har skjedd i Det Gamle Testamente» og så videre.

Men, her har sammenheng alt å si. I Bibelen ser vi vold. Det kan vi ikke komme utenom. I Det Gamle Testamente så ser vi det, men det er ikke det siste ordet vi har fått. Det er ikke ordren som er gitt. Vi ble etterlatt med å vende det andre kinnet til! Den som lever ved sverdet dør ved sverdet, gi din fiende noe å drikke hvis de er tørste. Det er det vi har fått! Komplett nåde og fred!

I de første tidene islam eksisterte, så ble det skrevet mye om fred i Koranen. Kristne, jøder, og andre retninger ble fortalt at dersom de gjorde godt og fryktet Gud, så ville de bli berget på den siste dagen. Så mot slutten, så hører vi at alle som kommer frem for Allah uten islam som religion vil ikke bli akseptert. Islam beveger seg i motsatt retning av kristendommen.
Så har du islamske tradisjoner, hadith.

Vi som kristne har ofte en Sola Scriptura måte å tolke troen på. Katolikker vil kanskje forstå litt av dette med å tro på tradisjoner, men jeg går ut ifra at de fleste som leser dette ikke er katolske. Sola Scriptura handler om at Bibelen er eneste rettesnor. Muslimer er ikke slik. Koranen er deres største autoritet, men så har de en hel haug islamske tradisjoner som kalles hadith i tillegg. Og hadith er brillene en har på seg når en tolker koranen. De bruker ofte hadith for å se hvordan Muhammed levde og hva han gjorde. Men fordi det finnes så utrolig mange hadith, så kan folk peke på de fredelige og si «Slik levde Muhammed. Slik er islam». Så har du folk som de i IS som peker på de voldelige, og sier at slik var Muhammed. Slik er islam.» Hvem har rett? Kan islam da være akkurat det en vil at det skal være?

En fredelig muslim som sier at islam er en fredens religion lyver ikke. De kan oppriktig tro det, men de har ikke utforsket de opprinnelige kildene, eller sett på tidslinjen og hva som skjedde når. Til og med tidlig islam var ganske voldelig. Under Mohammeds tid var det ofte offensive kriger mot kristne og jøder. Og den fremstillingen av islamsk historie er det som gjør at folk lever ut sin tro på en voldelig og destruktiv måte. Hvis jeg hadde vært en troende muslim, og jeg hadde studert Koranen og hadith, og ville være trofast mot Muhammed, så er det slett ikke sikkert at jeg kunne latt være å dra til Syria og kjempe for IS nå.

Men heldigvis er jeg kristen, og jeg tror at Jesus viste oss hvem Gud er. Jeg leser om Jesus som sa “Velsign dem som forbanner deg”. Det er ikke et liv som er enkelt å leve! Det krever rett og slett at man manner seg opp. Det er enkelt å slå tilbake når noen slår deg. Men Jesus har kalt oss til å vende det andre kinnet til.

Mohammed sier “slå”, Jesus sier “ikke slå”. Jesus gir en mye vanskeligere instruks. men resultatet er en bedre verden. Jesus praktiserte og forkynte toleranse, tilgivelse, fredfullhet, uselvisk kjærlighet, selvoppofrelse. Muhammed praktiserte og forkynte krig og vold, hat, intoleranse, kvinnehat, og undertrykkelse.

Jeg vet på hvem jeg tror.

Kategorier
Preken

Forfulgte kristne og vårt ansvar

Spenn beltet om livet og hold lampene tent! Vær lik tjenere som venter sin herre hjem fra bryllupsfest og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på. Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal binde opp kjortelen, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem. Ja, lykkelige er de som han finner våkne, selv om han ikke kommer før i andre eller tredje nattevakt.
Men det skal dere vite: Dersom husherren visste i hvilken time tyven kom, ville han ikke la ham bryte seg inn i huset. Vær forberedt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det. (Lukas 12:35-40 BM11)

Dette er en vanskelig tekst fordi den utfordrer oss. Er vi klare? Hvis Jesus kommer nå for å dømme verden, vet du umiddelbart om noe du ville gjort annerledes?
«Spenn beltet om livet» står det. Det betyr å være kledd for arbeid, ikke i finstasen for å ta seg bra ut i kirka! Hold lampene tent, det betyr å ikke bare vært kledd, men våken og beredt! Da står man i arbeidstøyet og er klar til å gjøre en innsats. Og her ligger det et viktig poeng, tror jzeg. Vi skal ikke bare sitte på baken og ikke bry oss om hva som skjer rundt oss. Det kristne livet er et liv i handling!

I Irak og Syria er det nå IS som kontrollerer hva som skjer. Der er det ulovlig å si at man er kristen. Kirker rives og brennes ned, og det er ulovlig å forsøke å etablere nye eller reparere de ødelagte. Dersom man blir tatt for å være kristen (eller ikke muslim), så blir man enten drept, forvist, bortført og torturert, eller dersom man har flaks så må man betale en ekstra høy skatt til IS.
De som styrer i kalifatet prøver å tvinge folket sitt til total lydighet gjennom overvåkning og trusler.
Det er streng sosial kontroll i disse områdene. Kvinnene må dekke seg til, og alle må faste under Ramadan. Kristne som har konvertert fra islam opplever den verste forfølgelsen, men alle kristne opplever et økende press med riving av hus, bortføring av familiemedlemmer, og slike ting.

Jeg liker å tenke på oss kristne som en familie. Dersom dette handlet om familien din, så hadde du handlet. Hvis familien din ble forfulgt og mishandlet, så hadde du foretatt deg et eller annet. Det å sitte og varme kirkebenken holder ikke. Hver dag krever handling. Hver dag er en gave fra Gud som vi skal bruke klokt til Hans ære. En gammel sang sier “Hver dag er en sjelden gave, en skinnende mulighet. Hver dag er på ny en nåde, som stiger fra himlen ned.”
Og her kommer arbeidsklær og tente lamper inn. Arbeidsklær er ikke bukse og kjeledress, og lampe er ikke en faktisk lampe. Det handler om å være klar. Og det handler om å bruke det vi har fått på en slik måte at du kan stå inne for det når Jesus kommer og skal hente oss opp til seg. Om det skjer nå, i morgen eller når vi dør er irrelevant. Hva har vi gjort med det vi har fått?

Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min egen kropp; jeg lider for hans kropp, som er kirken. Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord, det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige. Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blant dere, håpet om herligheten! Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke. (Kolosserbrevet 1:24-29 BM11)

Dette er de gode nyhetene om Jesus. Det er at Gud har elsket deg så høyt at han sendte sin eneste sønn for å ta hele verdens synd, motta Guds fulle straff for synden ved å dø på et kors, og så stå opp fra de døde og seire over både synd og død, slik at du kan slippe straffen, og få stole på at Jesus virkelig har nøklene til både døden og livet.
Ikke vær åndelig sovende! Ha din lampe tent! Jesus kan komme når som helst! Er du kledd for arbeid? Vi er Jesu kropp, Guds familie, og vi skal ikke være slappe kristne.

Paulus snakker også om å være en tjener av ordet, og å holde ut i lidelser. Troen på Jesus som døde, men stod opp igjen gir oss et stort håp. Det er et håp om et evig liv sammen med Ham. Det er håpet om dette som får mennesker til å satse alt og bli misjonærer i IS-kontrollerte områder. Kristne er fritt vilt i disse områdene, men det viser seg at en del muslimer i disse områdene som har fått hørt evangeliet, tar et standpunkt for Jesus når de med automatgeværet mot pannen blir stilt ovenfor valget om å gå «all in» for kalifatet eller bli skutt. Misjonærene har forstått hva Jesus har gjort, og hvordan de skal bruke det de har blitt gitt for Guds rike. Derfor kan de reise inn i et av de aller mørkeste stedene på jorda, fordi de vet at Jesus står klar med åpne armer når de fullfører løpet.

Og slik skal også vi stå beredte til å gjøre vår jobb. De går an å starte med å legge merke til mennesker. Hvis du går i kirka på søndager, så er det ofte kirkekaffe. Se etter de du ikke kjenner. Hils på våre søsken i troen. Knytt bånd. Og strekk ut en hjelpende hånd til de som kommer fra Syria nå som har opplevd grusomheter og forfølgelse. Hvis det er en ting vi har et stort forbedringspotensiale på, så er det å snakke om noe annet enn hva vi jobber med og hva vi har prestert her i livet, og å gi ære til Gud.

Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

Inviter hjem noen som er kommet hit fra Afghanistan, Irak eller Syria, eller et annet land med forfølgelse Vi er Jesu hender og føtter på jorda, og det er gitt oss et stort ansvar!
Jesus som døde og stod opp, som skal gi oss et evig liv sammen med seg har kalt oss. Vær med og gjør Hans gjerning der du bor.
Da er utfordringen gitt. Lykke til.