Kategorier
Andakt

Kirken den er et gammelt hus

Kirken er i sin natur et bygg av levende steiner. Kirken er ikke et hus, og ikke en forsamling, men den består av mennesker som er kalt av Gud. Vi er samlet for å utgjøre et nytt bygg som går langt ut over våre forsamlingslokaler. Vi er ødelagte, knuste steiner, uegnet for å konstruere et solid bygg, men Gud sier “Se, jeg gjør noe nytt!”

Det reises et bygg hvor Jesus er hjørnestein! Det er det bygget vi ble skapt til å være med og forme, hvor Gud er arkitekt og byggherre. Gud bygger, og vi tilhører. Og det er tvers gjennom Guds verk, fordi troen er det som forener oss som utgjør dette bygget, og troen er gitt av Gud. Det er ikke noe vi kan bidra med ut over å ta imot og tilhøre. Gud planter troen i oss og adopterer oss inn i sin familie. Vi får ta våre knuste, ødelagte liv og gi de til Jesus, og Han gir oss ved sin Hellige Ånd et helt nytt liv som er hans eget!

Da blir vi en solid og perfekt stein i Guds hus, hvor Jesus er alt i alle. Det er Jesus som er huset vi skal tilhøre, og det er til ham vi har vår tjeneste. Det er sted hvor det er godt å være, som gir ly for storm, og ro i sjelen. Huset er fylt med lys som skinner for deg når du er inne, og opplyst ute når du er hjemmefra så du finner vei i mørket. For det er det huset er. Hjem.

Det er det hjemmet Gud vet vi trenger, og vi får være der fordi Jesus dekker oss med ufortjent nåde! Det er godt å komme hjem, men så uendelig mye bedre å komme hjem til det hjemmet du er skapt for å tilhøre. Hjemme hos Gud!

Så er vårt mål at flere skal få tilhøre denne familien og dette bygget. La oss be både for den lokale og den verdensvide kirken. Be for de andre menighetene rundt deg, og be at alle kristne må bevares i en sann tro til det evige liv! Så vil vi til slutt få seierskransen, og møte Gud slik Han Er!

Vi kan få komme med våre ødelagte liv, så vil Jesus gi oss en ny start, og til slutt ta sin kirke til ekte!

Vi er hans hus og kirke nu, bygget av levende stene, som under kors med ærlig hu, troen og dåpen forene. Var vi på jord ei mer enn to, bygge dog ville han og bo hos oss i hele sin velde!

Kategorier
Preken

Adam og Kristus

Jesus er verdens viktigste person, med to unntak. Gud Fader og Den Hellige Ånd. Han er ikke viktigere. Han er lik med tanke på verdi, sannhet, rettferdighet, nåde, og visdom og alle andre guddommelige aspekter og sider. De tre personene i treenigheten er like og ett, men Jesus er overlegen alle andre i verden. Pastorer, prester, paver, misjonærer, fotballstjerner, filosofer, filmstjerner, og alle som noen sinne har levd eller kommer til å leve. Han er suveren i all evighet. Jesus skinner så uendelig klart mot vår syndige natur, slik at vi skal elske ham mer, beundre ham mer, følge ham mer oppriktig, glede oss i ham, adlyde ham, gjøre ham mer kjent. Alt eksisterer, inkludert ondskap, for å få Ham til å skinne klarere og sterkere. Alt eksisterer for å opphøye Jesus.

Herren skapte alt for et formål, også den urettferdige for ulykkens dag. (Ordspråkene 16,4 BM11)

Gud har gjort det slik at de ulydige er skyldige og verdige straff, Gud er fullstendig uten synd, samtidig som alle ting er lagd for Jesu herlighet.

Kristi herlighet skinner gjennom alle ting, til og med synd. Og det er slik fordi Gud vil det slik.
Jeg har i det siste vært opptatt av temaet «Hva er sannhet?». Eksistensialister og relativister har forsøkt å si at vi kan definere sannhet selv, med de fatale følger det kan få. I dagens opplyste samfunn blir flere drept og flere brutalt voldtatt og ødelagt enn noen sinne før. Flere ble drept forrige århundre enn alle tidligere århundrer til sammen. Det sier noe om at vi ikke har blitt bedre av å «finne vår egen sannhet». Guds sannhet er en helt annen:

«‘Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ (Matteus 22, 37-39 BM11)

Guds skapelse gir oss verdi. Vår verdi er begrunnet i at vi er skapt av Ham. Hvis du tror at vi er et kjemisk og biologisk produkt, så er det ikke vanskelig å fjerne menneskets verdi, og uten verdi kan du behandle alle som dine personlige eiendeler.
Slikt blir det verdenskriger av.

Saken er at Gud bestemmer hva sannhet er, og han bestemmer hvordan du er. Du bestemmer ikke hvordan Gud er. Gud er suveren, og bestemmer helt og holdent alt, fordi han eier alt.
Du er skapt av ham, derfor eier han deg og kan egentlig gjøre som han vil med deg.

Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet. Det var synd i verden også før loven kom, men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov. Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam. Adam er her et motstykke til ham som skulle komme. Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus. Og med gaven er det annerledes enn med den enes synd. For dommen over den ene førte til fordømmelse, men nåden mot de mange førte til frifinnelse, enda mange hadde falt. Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus.

Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige. Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre. (Romerbrevet 5, 12-21 BM11)

Forholdet mellom Adam og Jesus er designet av Gud for å herliggjøre Jesus.
Paulus tenker på forholdet mellom Adam og Jesus, og ser for seg at det er slik at Adam er et motstykke til Jesus. Og det er en del likheter mellom Adam og Jesus; Begge er avgjørende for menneskeheten. Men det er enorme forskjeller, og det er her Paulus legger inn trykket i avsnittet. Med Adam kom synden inn i verden, og med synden kom døden. Det skjedde en forandring i mennesket som ikke kan endres eller slettes ut av andre enn Gud selv. I stedet for den selvsagte kjærligheten til Gud og den glade lydigheten mot Ham, så kom den like selvsagte egoismen som først av alt søker sitt eget. Slik blir vi født, og denne arvesynden tar etter hvert form av syndige gjerninger hos oss alle. Døden er noe Gud innfører for å begrense hvor galt alt kan gå. Konkrete bud var ikke nødvendige. Loven kom jo lenge etter syndefallet. Det er ikke bare synd som skiller oss fra Gud. Det er den iboende egoismen.

Gjennom Adams fall fikk Guds fiende fotfeste i vår verden, og hele slekten kom inn under den dom som hører til synden. Og den dommen er den evige død. Hele tiden har djevelen stått og sett på at mennesker har ført seg selv til dommen, selv om de tror på Gud. Mennesker ble kalt rettferdige og ble gitt adgang til Guds rike, selv om de hadde brutt loven. Hvordan kan dette skje? Hvis Gud sier at synd må straffes, og han likevel lar folk «gå fri», så kan vi vel ikke kalle Ham rettferdig?

Så djevelen står på sidelinjen og ser folk som fortjener evig straff gå fri, og han roper til Gud «HVORDAN KAN DU LA DETTE SKJE?» Hvordan kan en rettferdig Gud som ikke tåler synd, og som har gitt befaling om at alle syndere skal straffes, la syndere gå ustraffet?

Det fins et svar på det. Gud gjorde noe som overgikk alle djevelens forventninger, og som utfordrer vår tanke og våre liv. Det utfordrer oss på en måte som overgår virkningene av syndefallet. Gjennom syndefallet fikk synden makt i verden, men Guds nådegave har ført oss til et helt annet sted enn verden. Den har gjort oss til konger og arvinger, slik at også vi kan være herrer over døden. Hva var det som skjedde?

Jesus kom med liv. Et nytt liv. Loven han oppfylte ble ikke gitt oss for at vi skulle forsøke å holde den og bevise oss rettferdige, men for at vi skal se at vi ikke har en sjanse. Han levde et plettfritt liv, ikke bare etter vår oppfatning av loven, men etter Guds oppfatning av perfeksjon. Han motstod alle fristelser vi hadde falt for med en gang. Paul Washer sa en gang at det ikke bare var en fristelse, men Fristelse med stor F. Sammenlign det med at jeg står ved siden av en vektløfter. Legg på en stang. Jeg er ikke helt veik, så en vektstang greier jeg. Legg på 50 kilo. Det går greit. Legg på 50 til, og det begynner å bli tungt, og jeg svetter. Legg på 50 til. Jeg skjelver, og knærne begynner å få problemer. Legg på 50 til, og jeg går i bakken. Vektløfteren tar 50 til, 50 til, 50 til, 50 til, 50 til, 50 til. Han står. Der vi falt for lenge siden, der står Jesus.
Det var fristelsene Jesus gikk gjennom, for å bevise sin herlighet. Han oppfylte HELE loven. Der ett menneske falt for en liten fristelse, står en mann imot uendelig mye.

Adam døde etter hvert, og det gjorde Jesus også. Jesus, før han døde, ba i hagen

Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil. (Matteus 26, 39 BM11)

Og da er det ikke selve korset det er snakk om. Det er Guds vrede som er i begeret, døden som Gud har lovet skal være syndens lønn, som djevelen har ventet på skal helles over dem som virkelig fortjener det, altså deg og meg. Så føres Jesus opp til Golgata og henges på korset, og DER forteller Gud til alle makter og myndigheter og for hele verden hvem som skal få syndens lønn! Det er ikke synderen, men den syndfrie! Det er Guds fulle vrede som utøses i sin fulle bredde og dybde over han som ikke har kjent synd! Du og jeg hadde blitt pulverisert under denne byrden, men Jesus holdt ut for deg og for meg. Det er ikke slik at han hadde det enklere enn oss fordi han er Gud, men guddommeligheten holdt han oppe til verket var fullført. Gud vendte ryggen til Jesus fordi Jesus ble synd for oss. Gud, som ikke kan vite av synd, ble synd for oss, så vi kan gå fri.

Da Adam åpnet seg for synden og trodde slangen mer enn Gud, så ble menneskeheten forgiftet. Alle har fått del i fallet og ulydigheten. Men da Kristus var lydig til døden og oppfylte all rettferdighet samtidig med at han døde for urettferdige, så gjorde han det mulig for oss urettferdige å få del i hans rettferdighet og på den måten bli rettferdige for Gud.
Og ikke bare betalte han for synden ved å dø. Han gikk ned i dødsriket og forkynte for dem som var der! Så etter å ha fullført sin gjerning også der, så stod han opp, og viste seg som seierherre også over døden! Jesus stod opp som et menneske, og gikk rundt i 39 dager før han fôr opp til himmelen. Det første mennesket i Himmelen! Han steg opp, og satte seg på sin rettmessige plass ved Guds høyre side på tronen. Som hersker over absolutt alle ting, døden inkludert.

Djevelen står målløs. Kristus tok bort alle muligheter for at han skulle vinne. Synden er uendelig syndig, men Jesus er uendelig ren. Ikke bare betalte han for oss, men han gir oss et liv sammen med seg. Det er en gave som er av ren nåde. Fordi vi har fått loven, så kan vi se hvor syndige vi er, og da ser vi at vi ikke fortjener nåden. Men nåden blir gitt til oss, og vi får ta imot den, uten å ha noen verdens ting å gi tilbake. Vi får bli Guds barn, adoptert inn i Hans familie, og medarvinger med Kristus! Du kan ikke tro at du duger slik du er, ikke engang om du forbedrer deg. Nettopp derfor er det klart at det er uendelig langt mellom oss og Gud, men Jesus går foran oss, og vi får gå bak ham.
Når vi går frem for domstolen, kledd i Kristi drakt, som er renere enn det hviteste hvitt, virkelig vasket i Hans blod, så er det ikke oss Gud ser, men Kristi fullførte verk på korset. Det er snakk om ufortjent lykke og trygghet, som overgår våre villeste forestillinger. Og idet vi tror vi har forstått omfanget at det og dybden i det, så ser vi at det strekker seg så uendelig mye lengre og dypere enn vi kan forestille oss.

Det er Jesu kjærlighet, som langt overgår kjærligheten Adam hadde. Adams synd er ingen ting i forhold til Jesu nåde. Det var Guds plan fra begynnelsen av. Adam, som representant for menneskeheten, ville være et bilde på Kristus som representant for en ny menneskehet. Gud bestemte at dette skulle være et bilde slik at Kristi herlighet skulle skinne enda klarere.

Jesus tok imot Guds fulle vrede, så du skulle få slippe. Han tok straffen så du kan gå fri. Du har fått invitasjonen til å ta Jesu rettferdighet og bli med til Guds evige rike.

Spørsmålet er da om du har tatt imot Guds store nåde og rettferdighetens gave?
Legg merke til at det står «gave». Det betyr gratis. Kristi rettferdighet er gratis. Vil du ha det som skatten i livet ditt? Motta og vitne om det. Og vær en levende del av fellesskapet av hellige.

Kategorier
Andakt

Forsoning

Jeg tenker at forsoning kan være tre ting.

Du kan forsone deg med noe. Du kan bli forsont med noen, og Gud kan forsone seg med deg. La oss gå gjennom de tre i rekkefølge.

Vi har sikkert sett slike amerikanske TV-programmer der en eller annen lat mann kommer hjem fra jobben, og kona har jobbet hele dagen med klesvask og barnepass, og han setter seg rett ned og forventer at hun skal fortsette å jobbe mens han slapper av.
I andre tilfeller har vi kanskje en mann som slår kona si fordi hun ikke har gjort alt slik han så for seg.
Det står i Bibelen i første Johannes 1,8:

Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. (1. Johannes 1,8 BM11)

Dersom du slår kona di, så vit dette: Gud lar ikke en ugjerning gå ustraffet. Å mishandle en Guds datter vil utvilsomt få Guds vrede til å vendes mot deg, og det forferdelig å havne i Guds hender!

Hvis noen gjør noe galt mot deg, hvordan er det riktig å reagere?

Det heter at man må legge det vonde bak seg og gå videre i livet. Men hvordan gjør man det? Det fins ingen bruksanvisning på det!
Hva om noen gjorde noe som var så vondt mot meg at jeg ikke kan bare «la det gå»? Det gjør vondt, og tankene vil ikke forsvinne. Hvordan «legger du det bak deg»?

Jeg tror ikke det er mulig å legge alt mulig bak seg. Noen ting er så kjipe og vonde at de henger fast på deg resten av livet. Det gjør kanskje at dersom du forsøker å «legge det bak deg», og «komme deg videre i livet», så greier du ikke det. Da kan du få skyldfølelse på toppen av det hele, og ingen er tjent med å få sorg oppå sorg.
Den oppleste og vedtatte sannheten om at «du må komme deg videre i livet», går ikke an å leve opp til.
Den som leste opp og vedtok at «man må komme seg videre i livet, og glemme det», kan umulig ha blitt utsatt for noe spesielt ille.

Vi har kanskje et ganske teoretisk forhold til store krenkelser og svik. Uten å ha opplevd det kan vi tro det er enklere enn det rent faktisk er, å gå videre. Det betyr ikke at det ikke er viktig.
Hva er det verste noen har gjort mot deg?
Husker du hva det var? Kjenner du litt av følelsen enda?
Sånn er det nemlig. Hvis det du har opplevd er ille nok, så henger det med deg og påvirker deg hver dag resten av livet, og det er heller lite du kan gjøre med det.
For livet leves ikke i fortiden, det leves her og nå. Mange forfølges av fortidens spøkelser i en slik grad som gjør det er umulig å leve et god liv.

Tilgivelse og forsoning

Hva er forskjellen?
Tilgivelse er noe man bestemmer seg for. Det innebærer å si, først og fremst til seg selv, at man ikke vil bære nag.
Forsoning innebærer å akseptere og integrere det som har skjedd som en del av din historie det er mulig å leve med. Forsoning med andre innebærer både tilgivelse og fornyet tillit.
Forsoning innebærer at du blir venner med den som har gjort noe galt mot deg. Tilgivelse trenger ikke innebære dette.
Dersom vi mennesker er dårlige på tilgivelse, så er vi desto dårligere på forsoning.

Da Gud skapte mennesket

så skapte han det uten synd, men med mulighet for å synde. Jeg har noen ganger tenkt «kunne ikke Gud bare ha satt det teite treet oppå en klippe, der vi ikke kunne få tak i det?»
Da hadde hverken Adam eller Eva rukket opp for å hente frukten, og mennesket ville fortsatt levd i fred i hagen, tenkte jeg. Men etter å ha tenkt gjennom saken, så tror jeg ikke poenget er å frata oss muligheten. Hvis det ikke hadde vært treet, så hadde det vært noe annet.
Om Gud ikke hadde gitt oss muligheten til å synde, hadde vi ikke hatt frihet, egentlig. Med friheten så følger det at vi har mulighet til å synde og såre.
Og dette gjelder ikke bare mellommenneskelige forhold.

Saken er at vi har alle gjort noe som har såret Gud så mye at han ikke kan «la det gå». Du tenker kanskje «Jeg er da ikke så ille», eller «Gud tilgir meg nok», men husk hva jeg sa om tilgivelse og forsoning. Gud er både hellig og rettferdig, og han elsker oss. Det betyr at tilgivelse ikke er nok. Han vi ha et forhold til oss, og at vi skal stå i et far – barn forhold til Han. Da må det forsoning til.

Forsoning er et sammensatt ord

For og soning.
Gud sier at syndens lønn er døden. Vi har gjort så mye synd at vi virkelig fortjener døden, til og med etter menneskelig målestokk. Hvis du er uenig i min påstand, så tenk på et land hvor dødsstraff er tillatt. Så tenk deg at jeg er et skikkelig godt menneske. Jeg gjør så lite som fem synder om dagen. Det er fem lovbrudd på Guds hellige lov, hver dag. Hvis jeg lever til jeg blir 70, så har jeg utført 127.000 lovbrudd. Det er mer enn nok til å få deg dømt til døden i ganske mange land her på jorda, og det er etter en mye lavere målestokk enn Gud måler oss etter. Syndens lønn er altså døden, og det er en straff ingen kan unnslippe.

Gud så det, og ønsket ikke at vi skulle dø. Ikke på grunn av at det er noe elskelig med oss, men fordi Han er hellig og rettferdig. Han valgte da å ta straffen for våre lovbrudd på seg selv. Jesus tok straffen, så vi skulle slippe. Gud visste at vi ikke ville klare å leve perfekt, og derfor kom han ned til oss i stedet, for å forsone oss med seg selv. Jesus sonet, så vi ble forsonet.

Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og gav oss forsoningens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss. (2. Korinterbrev 5,18-19 BM11)

Jesus tok straffen, og går foran oss inn til Gud. Det betyr at vi kan stå rene og rettferdige foran Gud, fordi Gud ikke ser alt det gale vi har gjort, men bare Jesu plettfrie liv og vesen. Jesus betalte straffen ved å leve et syndefritt liv, og deretter betale syndens lønn.

Gud visste at vi kom til å trenge forsoning

Gjennom Jesus er du et perfekt menneske. Ved troen har du fått mange og store synder tilgitt, og det gjør at vi skylder andre å se gjennom Jesu briller, for å si det på den måten.

Se det positive i deg selv og andre!
For livet leves her og nå, og det er fullt av muligheter. De fleste mennesker vil oss bare godt og fortjener at vi stoler på dem. Veien dit er ikke alltid lett, men den er viktig og nødvendig.
Still deg selv spørsmålet: Hva er bra i livet mitt?
Hva betyr det for deg at Jesus har gjort deg ren og rettferdig? Har du tatt imot Jesus som din Herre og Frelser?
Hva har det å si for hvordan du kan møte andre mennesker?
Gud har forsonet seg med oss. Hvordan kan vi forsones med andre?

Det føles kanskje ikke lett å komme seg «dit» hvor man kan åpent og ærlig si «Jeg tror på Jesus, og at han døde for meg». Kanskje trenger du hjelp for å nå dit. Kanskje er du en av dem som alltid har trodd, og som står trygt i din barnetro. Kanskje er du tvilende og er usikker på hvordan du skal forholde deg til dette med Jesus. Uansett hvor du er, så tror jeg denne andakten har talt til deg. Hvis du trenger en til å hjelpe deg det siste stykket på veien mot Jesus, så ta kontakt med nærmeste kirke eller menighet som tror på Jesus som Herre og Frelser.
Tro. Det er det som skal til. Jesus har gitt sitt liv for deg, og alt han ber om til gjengjeld er at du skal tro på at han har gjort det han har gjort.

Kategorier
Andre saker og ting

Bibelen – verdens viktigste bok

Det er ingen ende på de bøker som skrives (Forkynneren 12, 12 BM11)

Og det er jammen tvers gjennom sant. Jeg kan skrive og skrive, og det vil fortsatt være andre som kan ta de samme bokstavene, stable dem i en annen rekkefølge, og gi dem ut som noe helt annet. En av hensiktene med denne nettsiden er å få deg til å lese den beste boka som noen gang har blitt skrevet, hvor Gud selv er forfatteren: Bibelen, verdens største bestselger. Den fins i flere kopier, utgaver og oversettelser enn noen annen bok i verden. Og til tross for at den er så utbredt, er det for mange en uåpnet bok

Jeg har brukt litt tid på denne boken. Helt fra jeg begynte å lese i den i ei lita bibelgruppe, gjennom studiene i kristendom og noe teologi, gjennom jobbene jeg har hatt, og frem til nå. Jeg vil gjerne forstå innholdet i Bibelen, og vil gjerne leve det ut, og dele dens sannhet og lys med andre. Det er mitt privilegie å få åpne den og forsøke å forklare dens mening, gjerne flere ganger i uka, i mange forskjellige sammenhenger, til mange slags folk, både troende og skeptikere. Jeg har undersøkt Bibelens påstander, og den har aldri sviktet meg. Uansett hvor du drar, uansett hvilken kultur, så snakker Bibelen til menneskehjertets og sinnets grunnleggende behov med en kraft og relevans som bare kan forklares med dens guddommelige opphav.

For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud. (2. Petersbrev 1, 21 BM11)

Jeg tror på Bibelen fordi det er Guds bok, som med menneskelige ord beskriver tankene og sinnet til Gud som lagde oss til å ha fellesskap med seg selv. Det er gjennom Bibelen at vi kan kjenne Han og Hans vesen, og forstå Guds handlinger og tanker.
Det er her vi møter Gud ansikt til ansikt i det vi møter Jesus Kristus, som er hele Bibelens midtpunkt. Vi blir kalt til å omvende oss fra vårt opprør ved å erkjenne Gud som Gud i våre liv, og til å gi Han hans rettmessige plass på tronen i vårt hjerte. Bibelen er ikke en bok om Gud. Det er Gud som snakker til oss, på en direkte måte. Der kan Han lære, irettesette, korrigere, trene oss og utruste oss til å leve i Hans verden nå, i forberedelse til livet i den kommende verden.

Som alle gode gaver, så kan også Bibelen misbrukes, og det har den ofte blitt av de som har som formål å vri på budskapet og skade dens troverdighet. Det er ofte sagt at du kan få Bibelen til å bety og mene hva som helst, og da helst akkurat det du selv helst vil. Men det er bare sant dersom du ignorerer de grunnleggende reglene for hvordan du tolker en hvilken som helst tekst. Selvsagt, hvis en setning blir tatt ut av sin sammenheng og brukt alene, så kan man få Bibelen til å si en del merkelige ting. Det første stedet jeg tenker på i den sammenhengen er Galaterne 3,13

Forbannet er hver den som henger på et tre

Eller Salmenes bok 14, 1

Det finnes ingen Gud.

Dette er et direkte sitat fra Bibelen, men det gir ikke mening å ta det ut av sin kontekst. Det blir barnslig lek med Bibeltekster, og en trivialisering av det hellige.
Mange av grunnene til at Bibelen er en lukket bok for så mange, er like trivielle. Det som er så tragisk er at svarene på mange av verdens dilemmaer er beskrevet i denne boken, og likevel ligger den der uåpnet og ignorert. Det er som om noen skulle ha funnet en kur mot kreft, malaria og forkjølelse, skrevet den ned i en bok som blir spredt over hele kloden, og som deretter står uåpnet og støver ned i en bokhylle mens folk fortsatte å dø av sykdommene. Hvis alle fikk vite at Gud kom til å la seg intervjue på TV i kveld, så ville de fleste av oss sett på. I hvertfall ville vi tatt opp programmet eller sett det senere på youtube. Vi ville vært interessert i å høre hva Han har å si. Men Han har allerede sagt oss alt vi trenger å høre for å få evig liv, og boken ligger uåpnet og ulest!

Jeg håper at du leser Bibelen selv. Om du aldri har prøvd før, så prøv i dag. Det er en tjukk bok, men det sies at du kan spise en elefant hvis du bare deler den inn i små nok stykker. Det er ikke alltid vi liker det vi leser i Bibelen, fordi Bibelen har en tendens til å komme under huden på oss, og dytter oss ut av vår komfortsone. Den setter spørsmålstegn ved det vi synes er viktig i livet, og staker ut en ny kurs for oss. Å lese i Bibelen er et risikoprosjekt. Det vi gjør med det vi finner ut kan være av avgjørende betydning for evigheten, fordi vi kan aldri gå bort upåvirket av et møte med Gud gjennom Bibelen.
Enten blir hjertet mykt i det vi forstår og aksepterer det Han sier til oss, og internaliserer det gjennom tro og handling, eller så blir hjertet hardt i det vi nekter for Hans åpenbaring til oss og avviser Hans krav til oss. Bibelen vil ikke la noen som leser den forbli nøytral.

Da Martin Luther ble anklagd for å være besatt av Bibelen og for å være dømmende i dens favør, så nektet han ikke for det. I stedet så argumenterte han for at det var naturlig for alle å være i favør av ens egen mor, og at han ble født på ny gjennom Bibelen. Født på ny til et nytt liv i Kristus.
Det er opplevelsen enhver Bibeltroende kristen har. Guds Ånd bruker fortsatt Guds Ord til å lage Guds folk. De som tilhører den flokken bekjenner at alt de tror kommer fra Guds åpenbaring i Den Hellige Skrift.
Det er de som tror på Bibelen.
Hvis du ikke er en av de som tror på det som står i Bibelen, så håper jeg at du med dette enten er blitt provosert til å lese selv, eller inspirert til å lese selv. Uansett hvem du er, så er Bibelen for deg.

Kategorier
Andakt

Ingen fordømmelse

Så er det da ingen fordømmelse for de som er i Kristus.
Å ikke ha noen fordømmelse er et juridisk språk. Det betyr å ha blitt funnet uskyldig i anklagen, at du slipper rulleblad og dom. Ved Guds nåde vil de som tror på Jesus Kristus ikke bli fordømt av Gud. Vi har gått over fra døden til livet!

Bibelen lærer oss at ethvert menneske vil bli stilt foran Guds trone for å få en endelig og avgjørende dom (2. Korinterbrev 5, 10), og Kristus selv vil være dommer. Men de kristne vil ikke bli funnet skyldige på dommens dag (Johannes 3, 18 og Matteus 25, 32-34).

Men det å ikke ha noen fordømmelse vil si mer enn frifinnelse på dommens dag. I Romerbrevet 8,1 snakker apostelen Paulus i presens, nåtid. Legg også merke til ordet ”derfor” som peker tilbake på Romerbrevet 7, 21-25. I kapittel 7 forteller Paulus om en kamp som alle troende erfarer. ”Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.” , og ”Jeg ulykkelige menneske!
Paulus uttrykker sitt hat mot den syndige naturen som går til krig mot den nye naturen i Kristus. Paulus hater synden han begår, men han er også takknemlig for at han har blitt satt fri fra slaveri til synd. Han har nå muligheten til å gjøre det som er bra fordi Kristus har satt han fri.

Paulus tar dette et skritt videre i Romerbrevet 8 når han sier at troende ikke bare er fri fra syndens slaveri, men de er fri fra følelsene og tankene som har en tendens til å bringe med seg følelsen av fordømmelse for den kristne når han begår synden.
Kristne er fri fra ”syndens lov”, som betyr at selv om man vil begå synd, har loven ingen ting å fordømme han for, fordi Jesus har oppfylt loven helt perfekt. Fordi den troende er i Kristus, har en gleden av å bli regnet som rettferdig, rett og slett fordi Kristus er rettferdig!

For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro. (Filipperne 3, 9 BM11)

Paulus peker på at ekte kristne selv om de sliter med synd, ikke vil leve ”etter kjødet”, det vil si at de ikke vil leve i konstant synd. Paulus sier at vi ikke trenger å frykte fordømmelse fordi vi kan komme til Gud som vår kjærlige, tilgivende Far.

Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn. (Romerne 8, 15-16 BM11)

Kristne som stadig tenker tilbake på tidligere synd og skammer seg over den burde heller ”glemme det som er bak og strekke seg etter det som ligger foran. (Filipperne 3,13)
Som kristne må vi forstå at vår rettferdighet kommer fra Kristus og fra hans fullbrakte verk på korset, og ikke i det vi er eller gjør. Vi kristne kan finne trøst i vissheten om at vi har blitt adoptert inn i Guds familie, og har blitt gjort til arvinger og medarvinger sammen med Kristus (Romerne 8, 17).

For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. (Romerbrevet 8, 38-39)

Kategorier
Andakt

Det er bare Jesus som holder

Jesus led døden på korset for deg og meg. Han fikk smake Guds vrede over all synd, slik at Gud kunne ha fellesskap med deg.
Jesus stod opp igjen, slik at det ikke skal finnes fordømmelse for de som tror.

For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus. Han døde for oss for at vi skal leve sammen med ham enten vi våker eller sover. (1. Tess 5, 9-10 BM11)

Han har gjort det mulig for deg å tro på han.
Slik at enten du sover eller er våken, skal du kunne tro på Han og leve sammen med han.
Han døde for å ødelegge døden, synden, og alle mørkets makter. Han gjorde det på korset, for deg. Det er noen av dere som leser dette som ikke vil ha del i det Kristus har gjort, og som derfor ikke kan ha noe håp om noe annet enn fordømmelse. Les dette:
Jesus Kristus døde for dine synder. Legg ned opprøret, og ta imot evangeliet om Jesus, Guds sønn, den rettferdige som døde for dine synder. Han stod opp på den tredje dagen og triumferte over sine fiender. Han regjerer til han har lagt alle sine fiender under sine føtter. Tilgivelse for syndene og et rett forhold til Gud kommer gjennom troen på Jesus og det han har gjort for deg, og kun gjennom det.
Ved tro alene.
Ikke vær sterk i deg selv, for den styrken vil ikke være der når du trenger den. Tro på Jesus, han er det eneste som holder.

Les evangeliet, og la det styrke deg. Troen kommer fra ordene, og ordene står i Bibelen. Og det er bare troen som kan redde deg fra fordømmelsen.

Kategorier
Andakt

Hva må til for å tro?

Evangeliene er spesielle tekster. De er skrevet ned for at vi skal komme til tro. Lukas sier i begynnelsen av sitt evangelium at det han har skrevet er for å vise at nyhetene er pålitelige.

Ved å lese, kommer man til tro på at Jesus er Messias, Guds sønn.

Men hva må til for at noen skal komme til tro?

I Johannes 20 møter vi Maria. Hun leter etter Jesus, og tror noen har tatt han. Hun har altså sett at graven er tom. Oppstandelsen har skjedd, men hun tror det ikke, og hun vet det ikke. Så møter hun en person som hun mistenker har flyttet på Jesus. Det er Jesus selv hun spør, men hun innser det ikke før Jesus sier navnet hennes. Da kommer hun til tro!

Disippelen Tomas hadde hørt de andre disiplene si at Jesus var blitt levende igjen, men han greide ikke å tro det. Han nektet for at døde kunne bli levende igjen, all fornuft tilsier at det ikke skal gå an. Han trengte et møte med Jesus, og det fikk han. Det førte til at Tomas sa «Min Herre og min Gud».

Det hjelper ikke å høre om Jesus for å tro på han. Det hjelper heller ikke å vite masse om han, og tro at han har eksistert. Man trenger å få et møte med Jesus. Ordene om Jesus må bli gjort virksomme av Jesus selv.

Johannes skrev for at mennesker som ikke hadde sett Jesus selv, skulle komme til tro. Vi trenger altså ikke se Jesus med øynene for å møte han og for å tro på han. «Salige er de som ikke ser, og likevel tror» står det i Bibelen.

Det står også “Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren.”

Å søke Jesus er å henvende seg til han. Jesus vil henvende seg til deg på en måte som gjør at du forstår at det er Han. Han står klar og venter på å få kontakt med deg. Søk Jesus av et helt hjerte, så vil han la deg finne det du leter etter!

 

Kategorier
Andakt

Jesus kommer gjennom stormen

Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.» Han fortalte dem en lignelse: «Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.» (Lukas 21:25-36 BM11)

Jesus forbereder oss på at det kommer til å bli et voldsomt uvær før han kommer igjen. Himmelens krefter skal rokkes. Det betyr at strukturene som holder skaperverket sammen, kommer til å bli ristet, snudd opp ned, og tøyd. Havet kommer til å koke. Det kommer til å bli et slikt vær at folk blir redde. De vil bli slått av redsel over alt det fryktelige som kommer over verden.

Men når det skjer, skal dere løfte hodet. Dere skal ikke være redde. Det er jeg som kommer gjennom stormen, sier Jesus.
Jeg kommer for å berge dere.

Du kommer til å bli redd. Jeg kommer til å bli redd. Men vi skal huske på det Jesus har sagt: Dere skal ikke være redde. Løft hodet! Det er jeg som kommer.
Det var akkurat som den gangen disiplene rodde over Genesaretsjøen. Plutselig kom Jesus på bølgene. De ble livredde fordi de trodde det var et spøkelse. Sånn blir det kanskje med oss også. Vi kommer til å bli livredde. Vi føler oss så svake. Men så kommer Jesus, og han sier: Frykt ikke, det er meg.

Sånn blir det på den dagen. Derfor sier han fra på forhånd om alle de forferdelige tingene som kommer til å skje, slik at vi kan være forberedt på hva som kommer. Det ser fælt ut, men det er en god ting. Det er som når treet i hagen skyter skudd om våren. Det er like før det blir sommer! Det er like før frelseren kommer, og vi kan være glade!
Det er det beste som kan skje! Slik vil Jesus lære oss til å tenke om den dagen vi kaller dommedag. Da blir det slutt på menneskenes stolthet, selvsikkerhet og synd. Det blir angst og redsel, og alt faller i grus. Det er et godt tegn, for det betyr at Jesus kommer. Det er slik Jesus lærer oss å tenke.

La alle andre senke hodet og krype i skjul. Dere skal rette dere opp og løfte hodet. Det er jeg som kommer.
Slik lærer Jesus oss å møte dommedag. Det skal være stor glede innerst inne i oss. Selv om kroppen vår skjelver – vi klarer ikke la være, så er det en stor glede innerst inne i oss. Det er Jesus som kommer!

Det ser fælt ut, men det er noe godt som skjer. For gjennom stormen som kommer, roper Jesus at vi ikke skal være redde. Han kan ikke komme på noen annen måte, for veldige murer står imot han. Verden har bygd store murer for å holde han ute. Men når han kommer, må alle disse murene ramle ned. Menneskenes stolthet og selvsikkerhet må bryte sammen. Det kan ikke skje på noen annen måte.
Men det er Jesus som kommer. Det er noe godt som skjer. Derfor kan vi være glade.

Kristne er nødt til å forsøke å lære dette slik at vi ikke mister troen når dette begynner å skje. Jesus har sagt det på forhånd. Han vet at noen kristne kommer til å møte dette. Det kan godt komme til å bli oss. Det har gått mange generasjoner med kristne i graven som aldri fikk oppleve det. Det er ille å måtte slippe alt, ikke ha kontroll med noen ting lenger, bare synke i mørke. Hvis vi ikke hadde Jesus, hadde vi hatt all grunn til å være fortvilt!
Det er mange av de som tror på Jesus som har begynt å rope “Jesus kom, kom snart! Vi holder ikke ut dette!”.

Det er kanskje det Jesus har ventet på. At vi kristne skal begynne å rope på han. “Nå må du komme Jesus! Du må komme og rydde opp. Det er fælt i verden , og vi har det vondt!”

Og Jesus sier: Jeg kommer. Men da må dere være forberedt på at det kommer til å skje ganske voldsomme ting. Når jeg kommer, vil det bli et veldig stormvær, og da blir alle stolte mennesker på jord vettskremte. Men bare hold ut. Jeg kommer snart!

Ja vel, han kommer snart. Vi skal holde ut. Vi skal ikke gi oss. Vi skal stå fast på Gud ord og vitne om at det er Jesus, Herren. Han kom, og han kommer igjen nå.

Vi skal ikke gi etter når verden sier: “Det er ikke sikkert det er sant det som står i Bibelen. Det går sikkert an å lese på en helt annen måte enn det som står i Bibelen og i budene. Det andre har sagt kan være like rett.”
Vi skal holde fast på det Jesus har sagt. Vi skal holde det frem for verden, for det er sannheten. Vi skal ikke la oss skremme, og vi skal ikke gi opp. Vi skal holde ut til Jesus kommer. Han kommer snart! Hold ut!
Den som holder ut til enden, skal bli frelst. Det er et av løftene Jesus har gitt oss.

Det er dette som er vår oppgave nå, når det blir vanskelig å være kristen. Det ser ut som at verden rundt oss blir sterkere og tøffere, og det blir vanskeligere å tro på Jesus. Men vi har fått løftet om at dersom vi holder ut, skal vi bli frelst.
Og da skal vi ikke trenge å være redd for den store dagen da Jesus kommer!
For også for oss kristne er teksten om Jesus gjenkomst, dommedag, stor og skremmende. Selv om det er skummelt, og vi kjenner skuta rulle under føttene våre, så er det som om Jesus kommer gående mot oss på vannet for å redde oss. Vi skal få løfte hodet og være glade når alle disse tegnene begynner å gå i oppfyllelse. Tegnene om sol og måne og stjerner og himmelens krefter som blir rokket, og hav og brenninger bruser og menneskene blir livredde og fryktelige ting skjer. For Jesus er her. Sommeren er her. Det er Jesus som kommer!

Alle de vante tingene ramler sammen. Men hold fast på Guds ord. For Jesus sier: Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri i evighet forgå.

Når du holder fast i ordene, holder Jesus deg.

Kategorier
Andakt

Jesus gir deg et nytt liv!

20130306-221643.jpgDet er ikke ofte jeg forteller om folk jeg kjenner eller har snakket med, men i dag skal jeg gjøre et unntak. Jeg kjenner ei jente, la oss kalle henne Lisa.

Første gang jeg møtte Lisa var på en samtalegruppe for ungdom, drevet av en kateket jeg jobbet sammen med. Det var nesten bare jenter der, og jeg var innom for å fortelle om temaet «Når livet gjør vondt», i forbindelse med en oppgave jeg holdt på å skrive på.

Det var 6 eller 7 ungdommer i rommet når jeg gikk inn. De hadde potetgull, og det lå noen bibler åpne, så de kunne følge med dersom jeg siterte noen skriftsteder.

Kateketen spurte jentene om de kunne dele noe fra livene sine, og fortelle om hvordan de hadde endt opp som kristne, og den første jenta var ganske kjapp med å komme med sitt vitnesbyrd. Hun kom fra en familie med nok penger, og hun fortalte om det å innse at verden ikke roterte rundt henne, men at Jesus betyr mer enn det materielle.

Noen flere kastet seg på og fortalte sine historier, noen lange og noen korte. Jeg satt i sofaen og lyttet, og i det jeg skulle til å komme med noen kommentarer, reiste Lisa seg opp.

Hun fortalte at hun hadde vokst opp utfor byen, og da hun var 6 år begynte faren å gi henne øl så han kunne gjøre ting med henne. Da hun var 8 gav han henne hasj så han kunne fortsette.
Da hun var 11, stakk hun hjemmefra, men hun ble funnet igjen, og da fikk hun virkelig gjennomgå.
Da hun var 12 år prøvde hun første gang å ta sitt eget liv.
Nå hadde faren flyttet til Tyrkia, så ting var litt roligere.

Hun hadde forsøkt å stikke av igjen da hun var 14, og da hadde hun blitt funnet av kateketen. Hun sa «Siden da har jeg funnet kjærligheten, for første gang i mitt liv. Jeg hadde aldri hørt om Jesus før jeg kom hit. Etter et par dager ble jeg kristen ved å spørre Jesus om å tilgi meg, og nå jobber jeg med å tilgi faren min.»

Her satt jeg foran en helt ødelagt jente, vokst opp i et hjem med omsorgssvikt, seksuelle overgrep og rusmisbruk. Hun var skjør og ødelagt, ensom og fortapt i smerte, langt fra kjærlighet og helbredelse, langt fra Gud.
Men så møtte hun Jesus.

Dette er noe av det Jesus gjør. Han gir liv.

Han tar de som er såret og knust, som er fanget i fortvilelse og isolasjon, og han gir dem liv. Han gir bokstavelig talt liv!

Bibelteksten jeg limer inn her nå, er fra ganske tidlig i Jesu virke. Døperen Johannes er fortsatt i live, men Jesus har rukket å kalle alle 12 disiplene. Og det er nå Jesus kommer med en skikkelig overraskelse.

Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring. (Lukas 7:11-17 BM11)

Hvis vi ikke er forsiktige, så går vi glipp av all desperasjonen og frustrasjonen i øyeblikket Lukas forteller oss om. Lukas er en som tar alle detaljene i betraktning. Han forteller at Jesus hadde gjengen med 12 disipler med seg, sammen med en god del andre folk. De var alle sammen på vei mot en liten by som het Nain. Ironisk nok betyr Nain «hyggelig», men Jesus så da han kom dit at det var alt annet enn hyggelig. Lukas forteller at det var en død gutt som ble båret ut av byen. Gravfølget var stort, og alle sørget. To store folkemengder samles midt på gaten. Den ene i sorg, den andre fulgte etter Jesus. Ingen av dem visste at de snart skulle være vitne til et av de største miraklene Jesus gjorde.

Vi blir fortalt at den døde gutten var sin mors ene sønn, og hun var enke. Jeg har selv en sønn, men jeg kan nok ikke begynne å ane hva hun måtte ha gått gjennom. Hun hadde mistet sin sønn, og måtte gå gjennom livet videre alene. Mannen hadde også gått bort tidligere.

Jeg har tenkt noen ganger på at det er veldig greit å ikke være alenefar, og at det hadde vært ensomt å mistet min kone. Men å miste både kone og sønn er noe helt annet. Da er man HELT alene, og jeg tror (uten å egentlig helt ha evne til å strekke empatien min så langt at jeg kan sette meg inn i følelsene) at det må være over grensen til grusomt.

Men det lå mer i det enn det på den tiden. Denne kvinnen har ingen slekt til å bære familien videre. Det er ingen flere menn til å bære familiens navn. Det var rett og slett slik at slekten døde ut med henne.
Hun har ingen til å ta vare på seg. Kvinnene var avhengige av sine ektemenn og sønner. De var ikke akkurat hjelpeløse, men kvinnene kunne ikke ha jobb, så de var avhengige av menn for å få ting til å gå rundt. Nå når alle mennene i livet hennes var borte, var hun blitt avhengig av samfunnets støtte, i den grad samfunnet ville støtte opp om henne.

Hva hadde du tenkt om livet i en slik situasjon? Uten familie, uten mulighet for å få jobb, totalt avhengig av veldedighet for å overleve. Hva ville du tenkt om Gud?

Hvis det var noen som hadde rett til å føle seg hjelpeløs og ensom, så var det denne kvinnen.

Det er bra å se at Jesus ser situasjonen med en gang, og handler!
Vanligvis så foregikk begravelsesfølgene slik at først kom moren, så kom slektninger, så venner, så kom båren med liket, så bekjente.
Da Jesus så kvinnen foran begravelsesfølget med ingen mellom henne og kisten, så forstod han med en gang at kvinnen var enke og ikke hadde slekt.

Jesus gikk ut til kvinnen, og fikk medfølelse med henne. Han handlet på en måte som ingen andre rabbinere eller lærere hadde gjort. Han gjorde seg opptatt med en sak som omhandlet en kvinne. Og han tok på båren der det lå en død mann. En slik handling hadde i følge loven gjort en mann uren, og han måtte da gjennom en hel serie renselsesritualer. Men siden Jesus er Gud, så bekymret han seg ikke for det. Jesus distanserer seg fra rabbinerne, de skriftlærde og fariseerne. Han tok på båren, vekket gutten til live igjen, og sørget for at enken fikk et videre livsgrunnlag.

Og handlingen gav avkastning ut over kvinnen og gutten. Alle folkene ropte «Gud har gjestet sitt folk.»

Disse menneskene begynte å forstå hva Jesus kom for å gjøre! Tross alt, det var Jesus som sa:

For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.» (Lukas 19:10 BM11)

Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» (Matteus 20:28 BM11)

Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. (Johannes 10:10 BM11)

Dette er ikke historier om ting som skjedde for veldig lenge siden, og som har mistet relevans for oss i dag. Historien står der fordi den skal fortelle oss noe. Jesus gav denne gutten nytt liv, og han gav Lisa et nytt liv. Og de gode nyhetene er at dette gjelder enda, også for deg. Jesus er kommet for å gi deg et nytt liv!

Noen ganger er livet forferdelig. Du møter situasjoner og ting som gjør at du føler deg utslått og hjelpeløs. Kanskje har noen løyet for deg, kanskje har noen lurt deg, kanskje har noen slått opp med deg, kanskje er det totalt kaos i livet ditt. Det er mye som kan gi oss følelsen av å være alene og fortapt.

Men noen av oss føler oss forlatt og ensom på grunn av noe vi selv har gjort. Kanskje har du drevet litt for langt bort fra det livet Gud mente du skulle leve, og hvis du er ærlig, så vil du måtte innse at selv om du kaller deg kristen og går på møter og synger i lovsangsteam, og hva det måtte være, så kan synd i livet ditt gjøre at du flyter vekk fra Gud.

Synd gjør at du isolerer deg. Djevelen ligger klar og forteller deg at du nok er den eneste som begår denne synden, og at vi må skjule det. Til slutt er vi skamfulle og alene.

Eller det kan hende du aldri har startet et forhold til Gud gjennom Jesus. Du har aldri bekjent synd og bedt om tilgivelse, og du har aldri bedt Jesus om å lede livet ditt. Du har ikke fått et nytt liv, rett og slett fordi du ikke har bedt om det.

Jesus ser våre behov like klart og tydelig som han gjorde da han så denne kvinnen utfor landsbyen. Han ser også våre behov, selv om vi forsøker å gjemme dem fra han. Når vi lar Ham gi oss et nytt liv, så handler Jesus på en best mulig måte for oss, på samme måte som han gjorde for enken for to tusen år siden.

Og til slutt: Enken hadde kanskje ikke gjort noe selv for å havne i en slik situasjon, og det har kanskje du. Det betyr ikke at ikke Jesus vil hjelpe deg også. Jesus fant og frelste tyver, opprørere, prostituerte, folk som var åndelig forvirret og som var besatt av demoner. Han tok de verste utgangspunktene, gav de et nytt liv, og sørget for at veien til Gud ble åpnet.

Ta et lite minutt i stillhet og be Gud om å gi oss en ny begynnelse. Vær ærlig med Ham og fortell at du er fortapt og ensom. La Ham vise deg barmhjertighet slik at ditt liv kan bli fornyet.

Det fins ingen feil måte å gjøre dette på. Hvis du aldri har trodd på Jesus som Frelser og Herre før, men vet at du må, så bruk øyeblikket nå til å gjøre han til din frelser. La ham fornye livet i deg.

Hvis du har akseptert Jesus som Herre og Frelser i ditt liv, men trenger at Gud leder deg gjennom situasjonen eller tilstanden du er i nå, så spør han om det.

Gud er kommet for å hjelpe sitt folk, og du er en del av Guds folk!

Kategorier
Andakt

“Jeg jobber med saken”

20130116-095115.jpgJeg er nå godt igang med årets Bibelleseplan, Robert Roberts! I fjor hadde jeg flere små, lettleste, temabaserte leseplaner, men nå tenkte jeg at jeg skulle klemme til med en litt tyngre. Det er såpass mye å lese at man faktisk må planlegge og prioritere å lese for å komme seg gjennom hver dag.
Jeg synes det er flott.

Når jeg leser, så legger jeg ofte merke til nye ting, og av og til får jeg en ny forståelse for noe jeg har lest før, som jeg trodde jeg forstod.
I dag lest jeg blant annet dette:

Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. (Matteus 10:22 BM11)

Alle oppgaver man må gjøre er ikke like morsomme. Faktisk, så tror jeg at alle oppgaver har en eller annen ubehagelig side. Jeg kjente en gang en kar som hadde som eneste mål i livet å følge minste motstands vei. Han endte opp med å aldri forlate huset uten bruk av tvang, og kunne ikke reise seg opp av sengen i frykt for at underlaget han gikk på ble for mye motstand mot føttene hans. Han levde et dypt ulykkelig liv.
I verset jeg har funnet frem så snakker Jesus om hva man kan forvente som kristne. Jesus har aldri sagt at det er enkelt å følge Ham. Det vil følge motstand og “ubehageligheter”.
Da er det viktig å ikke grave seg ned og holde sengen! Du har hørt uttrykket om å “komme seg opp på hesten igjen”, og det er mye sant i det. Man må børste av seg støvet og ikke gi opp!

Jeg har en tendens til å klage mye, gjerne mens jeg gjør noe jeg ikke liker. Folk som mg, som klager mens de gjør en oppgave, har ofte feil fokus. Vi fokuserer på innsatsen vår, hvor vanskelig det er, ansvaret som må bæres, og ikke minst hvor synd det er i oss når vi må gjøre noe.

Det jeg lærte av Mattus 10:22 i dag er rett og slett at vi må lære å dyrke fokuset på sluttresultatet! Vi må se frem til det ferdige resultatet, fordi det er der målet vårt ligger.
Snakk om tro, og se frem til frelsen. Da blir du en vinner!

Kategorier
Andakt

Nyttårsforsetter

imageJeg ble spurt om jeg hadde noen nyttårsforsetter, men jeg må ærlig talt si at det har jeg ikke. Hvis jeg hadde, kan jeg ikke se for meg at jeg skal greie å holde dem.

Så er det noen vits i å ha nyttårsforsetter?

Hvis man gir opp like lett som meg, så er det neppe noe vits. Men jeg håper at du ikke gir opp like lett som meg!
Man gjør seg jo slike forsett fordi man ønsker at livet var litt annerledes, og det kan være bra! Det er ikke alltid at livet slik du levde det i fjor, ikke kan forbedres.
Alternativet til å forbedre seg er jo stagnasjon, og det er ikke bra. Jeg tar utgangspunkt i at ingen ønsker å bli et dårligere menneske. Altså at ingen ser tilbake på det de har gjort feil og tenkt at det ikke var feil nok..

Men det er også et dypere problem som ligger under her. Et åndelig problem. Ja, vi vil at livene våre skal være annerledes, men det vil Gud også! Han vil ikke at du skal være den samme personen dette året som det forrige.
Han vil ta de tingene med deg som er feil og gjøre de rett. Ting som kjærlighet og medfølelse for andre, tålmodighet og fred.

Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, (Filipperne 3:12, 13 BM11)

Gi ditt nyttårsforsett til Jesus. Be han om å føre deg nærmere Han de neste månedene! Sett Jesus først i år, og bli bedre kjent med Frelseren!

Kategorier
Andakt

Kjenner du Jesus?

Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap.Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus.
Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro. Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som han – måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde!

Paulus brev til Filipperne 3, 7-11

Jeg kikka på en undersøkelse av hva norsk ungdom syntes var viktig, og ble egentlig ikke så veldig overraska. Trist, men ikke overraska.

Det viktigste er familie og venner, og det minst viktigste er festing og religion. Akkurat det med religion visste jeg godt kom langt ned, og at venner er viktigere enn festing er heller ikke så rart. Det triste er at det gjerne er en slags automatikk i at venner møtes på fest, og da blir festing viktig likevel, selv om det ikke er festingen i seg selv som er årsaken til at man fester.

Det er ganske trist at vi som elsker Jesus, kirken, det kristne fellesskapet og som definerer oss som “godt innfor” den kristne sfæren, ikke greier å få andre til å se at Jesus er relevant for også dem! Relasjon er viktigst, og religion minst viktig. Vi vet at relasjon og kristen tro hører sammen.

Det å tro på Jesus handler ikke om å si de riktige setningene, eller gjøre de riktige tingene. Man trenger ikke gå på møte, be, lese i Bibelen eller delta på gudstjenester. Jeg sier ikke at det er feil å gjøre disse tingene, men din frelse er ikke avhengig av dem. Det å tro på Jesus handler om å ha en relasjon til han! Det å gå på møte, be, lese i Bibelen og delta på gudstjenester kan hjelpe deg med å bli bedre kjent med Jesus, og derfor burde du gjøre det, selv om det ikke er et krav.

Jeg vil også påstå at selv om du KAN være kristen helt på egen hånd, så er det innmari vanskelig. Pluss at det er en anelse egoistisk. Gud har gjort store ting for deg, og dersom du ved å fortelle om det kan få andre folk til å tro, eller bli sterkere i troen, så skylder du Gud såpass at du burde gjøre det.

I Johannes evangelium kapittel 1, vers 35-39 står det

Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.

Jesus begynte ikke å fortelle dem om alt de måtte gjøre for å bli frelst, eller nøyaktig hva de måtte tro på. Han sa “Kom og se!”.

Vi kan ikke dra hjem til huset til Jesus på samme måte som disiplene kunne, men vi kan få snakke med Jesus, vi kan møte han i Bibelen, på møte, gjennom sang og musikk, gjennom bønn, gjennom andre mennesker, gjennom naturen. Kristendom handler ikke om kunnskap, bud, formaninger, pekefingre og leveregler, selv om alt dette er en del av den kristne kulturen. Kristendom handler om en relasjon til Jesus.