Andaktsbloggen

Kategori: Andakt

  • Nåde = revolusjon

    Jeg heter Frank, og jeg har vært kristen i 8 år nå.
    Jeg er kristen fordi jeg er elsket av Gud.

    Før jeg ble kristen, tenkte jeg at alle kom til himmelen om man bare var snill. Så lenge jeg gjorde flere gode enn dårlige ting, så burde det da vel gå fint. Det var det jeg hadde hørt hvertfall.
    Så leste jeg Bibelen. Der leste jeg at jeg måtte være som Gud for å få være sammen med Gud.

    Jeg tenkte «jess, den er grei.» og satte i gang.
    Etter to dager gav jeg opp, og la hele prosjektet på hylla. Jeg fant rett og slett ut at jeg ikke var god nok, og fortjente ikke å være sammen med Gud.
    Jeg satte meg ned for å lese mer i Bibelen, for å finne ut om Jesus virkelig mente dette seriøst, og leste ut av teksten at alt jeg er og noen sinne kan bli, skyldes det Han har gjort for meg.

    Da jeg innså det, ble jeg fri til å være ærlig og oppriktig om livet mitt. Jeg ble fri til å legge fram alle feil, fiaskoer og all min synd, og jeg innså at ting faktisk er som ting er. Jeg kunne ikke lenger lulle meg inn i en illusjon om at jeg var god nok, og at jeg kom til Guds rike ved egen maskin.

    «Først når fasaden blir likegyldig, kan den egentlige tilstanden bli forandret»

    Kirk Franklin kom med en bra uttalelse under konserten ved Sentrum Scene:

    «I USA bruker folk så mye tid på å fikse ansiktet, fikse magen, fikse rumpa, fikse brystene, men de tar seg ikke tid til å fikse hjertet!»

    Da jeg innså at Gud ikke brydde seg om det ytre, men kun var interessert i det jeg virkelig hadde, og at ikke engang det var godt nok, gav jeg som sagt opputsiden, og fant ut at kun nåden var god nok for meg.
    Jesu Kristi kors og Guds nåde betyr kort sagt at det er trygt å være ærlig, virkelig og derfor sunn i møte med Gud.

    Jesu kors, fordi troen på frelsesgjerningen er en inngang for nåden, og fordi nåden frelser.
    Gud ville at jeg skulle leve evig, evig godt, og evig godt med seg selv, siden det er det eneste stedet man virkelig kan leve evig godt.
    Jeg heter Frank, og jeg er frelst av nåden alene. Fordi Gud elsket meg først.

  • Kristendom

    Kristendom blir forbundet med kjedelige timer på skolen, eller kjedelige høymesser med sur salmesang på harde kirkebenker.
    C. S. Lewis sa: ”Hvis kristendommen er feil, er den uviktig. Dersom den er sann, er den av uendelig betydning. Det eneste den ikke kan være, er av middels betydning.”

    Kristendommen er ikke høymesse på søndager, eller å være gammel og spise kamferdrops bakerst i kirka.
    Kristendom er troen på Jesus Kristus som korsfestet, død og oppstått, og at dette er det som gjør at jeg kan få et evig godt liv sammen med Gud i Himmelen.
    Det står i Johannes 3,16:

    «For så høyt har Gud elsket verden, at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

    Dette betyr at dersom Jesus fins, vil Han være viktig for deg også, uansett om du tror på han eller ikke.
    Potensielt uendelig viktig. Selv for deg.
    ”Å tro på” er det samme som ”å ha tillit til”.
    Når vi sier at vi tror på Jesus, betyr det at vi stoler på ham og regner med at det han sier er sant.

    Tvil er ikke det motsatte av tro. Det går an å tro selv om en tviler.
    Ofte er tvil et uttrykk for at man kjemper for å tro.
    Jeg tror på Jesus, og jeg tror at Guds nåde, åpenbart gjennom troen, er frelsende.
    ”Frelst” er kanskje et vanskelig ord.
    ”Frelse” kommer fra ordet ”frihalse”.
    For lenge siden måtte slavene gå med en klave (en slags krage av metall) rundt halsen.
    Dersom noen fikk friheten, ble denne klaven fjernet. De ble frihalset, eller frelst.
    Jesus er frelseren. Han frelste oss da han døde og stod opp, og på den måten seiret over døden.
    Frelse betyr også ”berge” eller ”redde”. Derfor kan vi si at Jesus er vår redningsmann: han redder oss fra å gå tapt for Gud.

    Tenk over det. Dette kan være av uendelig betydning for dere.
    Selv om jeg tviler av og til, tror jeg på Jesus, og at det Jesus gjorde, sa og er, er sant.
    Jeg tror på kristendommen, og jeg tror på at jeg når jeg dør, vil få tilbringe en evighet sammen med Gud.

  • De ti bud

    1. Du skal ikke ha andre guder enn meg.
    Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg, men jeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.
    2. Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren lar ikke den som misbruker hans navn, være skyldfri.
    3. Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer. For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig.
    4. Du skal hedre din far og din mor, så du får leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg.
    5. Du skal ikke slå i hjel.
    6. Du skal ikke bryte ekteskapet.
    7. Du skal ikke stjele.
    8. Du skal ikke vitne falskt mot din neste.
    9. Du skal ikke begjære din nestes hus.
    10. Du skal ikke begjære din nestes hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.

    Jeg har plukket opp noen tanker når det gjelder disse budene.
    Den første er fra ateistene. De sier «Budene er regler, tredd over hodet på oss for å kontrollere oss. De må være skapt av en ond og maktsyk Gud.»
    Til det har jeg å si:
    Budene hjelper oss til å leve.
    De er Guds trafikkregler for å unngå kaos.
    Dersom alle hadde fulgt alle budene, hvordan hadde da verden sett ut?
    Dersom vi i tillegg fulgte Jesu tolkning av budene, hvor mye bedre hadde ikke DA verden sett ut?

    Den andre tanken jeg har greid å luke ut, kommer fra kristne. Den tanken sier «Disse budene gjelder ikke lenger, fordi Jesus døde for våre synder» eller kort fortalt «Vi trenger ikke bry oss om budene, fordi vi er gode nok som vi er.»
    Til den tanken kan jeg si: Det står ingen steder at du ikke trenger å overholde budene. Det står at du ikke kommer til å greie det.
    Du skal likevel forsøke. Til og med Jesus sa: «Gå bort og synd ikke mer.»
    Målet med livet er å ha nært samfunn med Gud, og å leve i fred med andre, og ha fred på jorden.
    Å synde er å bomme på målet.

  • Frelst av nåde, ved tro

    Noen tanker om Romerbrevet kapittel 3, vers 22-24:

    Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.

    Da Gud skapte himmelen og jorden, sa han «Det er overmåte godt».
    Menneskene hadde det helt fint. De hadde godt fellesskap med hverandre og med Gud.
    De hadde nok å spise, nok å drikke, og de hadde ingen bekymringer. Det kan på mange måter sammenlignes med et spedbarn i magen til en god mor. Barnet har alt det trenger inne i magen. Temperaturen er bra, barnet får næring, og slipper å tenke på annet enn å eksistere og vokse.
    En dag møtte mennesket på en slange i hagen, som fristet dem. Først Eva, så Adam. Begge falt for fristelsen, spiste av den forbudte frukten, og valgte å sette seg selv i førersetet, og dermed si «Jeg vet bedre enn Gud.»

    Dette gjelder ikke bare Adam og Eva, men alle mennesker. Vi gjør støtt og stadig ting som strider mot Guds gode vilje for våre liv. Vi gjør ting som er galt, vi synder, og ingen av oss lever liv som er i samsvar med Guds gode vilje for oss. Og fordi Gud ikke tåler synd i det hele tatt, så kan vi ikke være sammen med ham lenger. Romerbrevet 6,23 sier at «Syndens lønn er døden«. Vi må dø som en straff for det gale vi gjør.

    Vi mennesker prøver gjerne å leve godt nok, for å komme tilbake til Gud. Mange mennesker mener at dersom de bare lever bra og er snill mot dem rundt seg, så kommer de til himmelen. Det er en slags folketro på at dersom du gjør mer enn 50% rett, og dermed mindre enn 50% galt, så kommer du automatisk til Himmelen. Dessverre funker ikke det sånn. Vi kan uansett ikke klare å nå fram til Gud på egen hånd.

    Helt fra den dagen da Adam og Eva ble vist ut fra hagen, jobba Gud med å få til en måte å få menneskene tilbake til seg. Han er så ufattelig glad i oss (han har tross alt skapt oss), at han ikke kunne tenke seg at vi alle bare skulle dø. Han ville vi skulle komme tilbake til han.
    Og for å redde oss, sendte han Jesus til jorda.

    Jesus levde som et menneske, opplevde alt vi opplever, ble frista og kjempa mot det. Og han levde et perfekt liv. Han gjorde mye som vi kan lære av: hvordan han forholdt seg til andre mennesker, og hvordan han brukte tida og kreftene sine. På slutten av livet ble han tatt til fange, pint og til slutt korsfesta. Og fordi han hadde levd et helt syndefritt liv, og så måtte dø, så tok han den straffa vi skulle ha. Da Jesus døde, betalte han for alt galt alle mennesker har gjort, fordi synden krever død.

    Jesus ble hengt opp på korset, og led all den lidelse som måtte til for å betale for våre overtredelser. Han led den ultimate smerte da han ble forlatt av Gud. Deretter ble han sendt ned til dødsriket, som ikke kunne holde på ham, fordi han ikke hadde gjort noe galt!

    Han ble sendt fra dødsriket tilbake til jorda, og deretter opp til Himmelen, hvor Han nå sitter ved Guds den allmektige Faders høyre hånd og venter på den rette tid til å komme tilbake for å dømme levende og døde.

    Jesus har nøkkelen til dødsriket, og kan veien gjennom. Han har betalt for alle syndene dine, og du har fått tilbudet om å ta imot nåden gjennom troen på at Jesus allerede har betalt all din skyld, slik at du kan stå ren og rettferdig og skyldfri foran Gud på dommens dag.

    Vi må velge. Vi kommer ikke automatisk til Himmelen. Gud vil at vi skal tro på det som står i Bibelen, og velge å komme til ham. Og dersom vi tror på Jesus, og tror at han er veien til Gud, så kommer vi tilbake til Gud

  • Salige visshet!

    En av de store gaver Gud har gitt meg i løpet av de siste årene, er kjennskapen til at folk kan like meg slik som jeg er. Jeg forstod ikke det før. Jeg måtte være på en bestemt måte, eller gjøre noe for at jeg skulle føle at folk likte meg. Det har sannsynligvis vært helt bortkastet, fordi det er ikke det jeg gjør som gjør at folk liker meg. Og dersom jeg gjør noe som ikke er meg for at folk skal like meg, så blir ikke folk kjent med meg.
    Jeg har som regel lykkes i det jeg har foretatt meg, og jeg har tenkt at det måtte fortsette sånn om folk skulle ha et positivt syn på meg.
    Nå vet jeg heldigvis bedre.

    Det er noe av det som er så flott med å følge Jesus; at vi er en gjeng med ødelagte syndere som har blitt elsket tilbake til livet, som har blitt gjeninnsatt i Guds plan, og får leve hver dag i forventning og håp om hva den kjærlige og gode Gud har planlagt for våre liv!

    Det betyr at ting du så på som sikkert, som faste holdepunkter i livet, kan endres over natten. Mirakler kan skje, vi kan bli helbredet fra alt som ikke er fra Gud, vi kan komme til Gud på både dårlige og gode dager, fordi vi er allerede godtatt gjennom Jesus. Jeg er et Guds barn, adoptert inn i Guds familie og pakket inn i Guds plan! Jeg vil aldri bli bedt om å forlate familien, fordi Guds kjærlighet til meg er så uendelig mye større enn den kjærlighet noen andre kan oppdrive til noe eller noen som helst.

    Uansett hvor ofte jeg bommer på målet, mislykkes, dummer meg ut, og hvor mange feil jeg gjør, er det en tilgivende Gud som ER kjærlighet som har betalt for alt jeg har gjort galt, og som VIL at akkurat jeg skal tilbringe en evighet sammen med Ham.
    Jeg kan stå opp hver dag i visshet om at Gud elsker meg slik jeg er, og ikke slik jeg burde ha vært. Jeg kan leve i visshet om at om mitt liv tar slutt senere i dag, uansett om det er ved en ulykke, hjerteinfarkt eller en grusom sykdom, vil jeg være garantert å komme til Himmelen, siden Gud ved sin sønn har tilgitt meg alle mine synder. Jeg kan stå ren og skyldfri foran Gud, som tar imot meg med åpne armer!
    Religion vil holde deg i tvil. Jesus vil at du skal være helt sikker på at du er frelst!

    Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. Og siden vi har en så stor prest over Guds hus, så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann. La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast.

    Paulus brev til Hebreerne, kapittel 10, vers 19-23

  • Å elske seg selv

    Sa Jesus at vi skulle lære å elske oss selv?
    Bibelen sier at i de siste tider skal menneskene bli selvopptatte (les: kjærlighet til seg selv, jmf 2. Timoteus 3,2). Siden de siste tider i Bibelen blir omtalt som noe som straks skulle dukke opp, er det greit å trekke konklusjonen at vi er i de siste tider akkurat nå. Det viser seg spesielt godt i at til og med kirkene har begynt å praktisere egenkjærlighet, ved å bytte ut kjærlighet til Gud og Hans ord, med kjærlighet til alle mennesker.
    Kom Jesus for å lære oss hvordan vi kan elske oss selv, gi oss syndenes tillatelse, og slippe alle inn i Himmelen?

    Nei. Jesus kom først og fremst for å betale for dine synder, slik at du kan bli med ham til himmelen når du en gang skal dø. Det kostet Gud dyrt å se sin egen Sønn korsfestet, og dine synder er derfor ikke noe du kan ta lett på. Dersom jeg krasjer bilen min, og min far 100.000 kroner for å få bilen fikset, så skylder jeg min far å være mer forsiktig med bilen neste gang jeg er ute og kjører. Sammenligningen er ikke fullverdig, fordi våre liv er uendelig mye mer verdt enn en bil, og Jesu offer på korset var uendelig mye større enn vi kan tenke oss til.

    Absolutt alle mennesker som blir født, dør. Det betyr at du også en gang skal dø.
    Jesus døde for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
    Er du forberedt på døden?
    Hvor langt vil egenrettferdighet, selvopptatthet, pengegriskhet, brautende, hovmodig og spottende adferd føre deg?
    Hva oppnår du med å være ulydig ovenfor foreldrene dine, være utakknemlig og uten respekt for det hellige? Være ukjærlig og uforsonlig, baktalende, ubehersket, rå og ondsinnet? Ved å være svikefull, oppfarende og innbilsk?
    Jesus kom for å frelse deg fra alt det.
    Kun ved Jesus kan du komme deg velberget ut av livet, og inn i Livet

  • Den nye nåden

    1. Johannes 3,1

    Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham.

     

    Nåde slik vi ser det utviklet i Det Nye Testamente, var ukjent i Det Gamle Testamente.
    Guds nåde ble øst over objekter i Guds favør. Men Guds kjærlighet og omsorg, barmhjertighet og mektige hånd kunne ikke måles opp mot Hans ufortjente frelse, retterdiggjørelse, og trosgaver og nådegaver.

    Det Nye Testamentes ord for nåde, «charis», hadde en klassisk betydning.
    Aristoteles definerte det som «overdragelse, fritt uten forventning om avkastning, hvor en finner det eneste motiv i dusør og fri åpenhjertighet av giver«. Mottakeren av dette var alltid en venn, men Det Nye Testamente la en ny mening til ordet, og gav det en fyldigere, rikere og mer betydningsfull mening.

    1. Peters brev 2,19-20:

    «For dette er takknemlighet (charis): For det er godt om noen finner seg i uforskyldte lidelser fordi han har Gud for øye. Om dere holder ut å bli straffet når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne.»

    Men Kristus gikk enda lengre.
    Når Han utvidet sin nåde, var det ikke bare til venner, ikke en gang til urettferdige slaveeiere, men til bitre fiender. Han forlot himmelen med et grusomt kors i sikte for skitne ormer som oss, stappfull av synd, utakknemlige, opprørske, uten verdi. De syndige objekter for Hans nåde vil spikre ham til treet, og likevel kom han til jorda. «Se hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss» starter teksten vår med. Bokstavelig talt lyder setningen «Hva slags fremmed kjærlighet».

    Dette er en utenomjordisk kjærlighet. Denne type kjærliget og nåde er ikke menneskelig. Det kunne bare ha kommet fra hjertet av en nådig Gud. Man kunne aldri tenke seg en ordning for frelse som stedfortredende soning, der Gud selv vlle dø for syndere, hvor ingen jobb eller innsats fra mennesket er involvert.
    Dette er sann nåde.

    At Kristus kom til verden.

  • Jesus og kobberslangen

    Mange har kanskje lest teksten: «For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Johannes 3,16)
    Dette er viktige og sentrale vers i vår Bibel, og de fleste har hørt dem.
    Versene som står rett før disse, er det imidlertid ikke så mange som vet om. Det er mulig årsaken til dette er at det er en referanse ti ldet Gamle Testamente, men dette skal få forbli usagt.

    Johannes 3, 14-15

    Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.

    4. Mosebok 21, 1-9

    Da kanaaneerkongen som bodde i Arad i Negev, fikk høre at israelittene drog fram på veien til Atarim, angrep han dem og tok noen av dem til fange. Da gav israelittene Herren et løfte.
    «Hvis du gir dette folket i våre hender,» sa de, «skal vi bannlyse byene deres.» Herren hørte deres bønn og overgav kanaaneerne til dem. Israelittene slo dem og byene deres med bann. Derfor fikk stedet navnet Horma. Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen; for de ville gå utenom Edom-landet. Men underveis ble folket utålmodig og talte mot Gud og mot Moses:
    «Hvorfor førte dere oss ut av Egypt når vi må dø her i ørkenen? Her er jo verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.» Da sendte Herren giftslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde.
    Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi talte mot Herren og mot deg. Be nå til Herren at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses gikk i forbønn for folket. Da sa Herren til ham: «Lag deg en slange og sett den på en stang! Hver den som blir bitt, skal berge livet når han ser opp på den.» Moses laget en kobberslange og satte den på en stang. Og det gikk slik at når en mann ble bitt av en slange, berget han livet ved å se på kobberslangen.

    Israelerne bannlyste altså et helt land, fordi de fikk vinne en kamp. Når de så skulle gå rundt det bannlyste landet, ble de utålmodige, begynte å klage, og ville gå rett gjennom landet de nettopp hadde slått i bann. Jeg tenker at det er ikke så rart at det kom slanger og bet dem, dersom Herren hadde forbannet stedet de gikk gjennom.

    Dette er noe som går igjen i hele det Gamle Testamente. Israelittene og Gud er på talefot, og Gud gir et løfte til folket, og folket gir et løfte til Gud. Så bryter folket løftet sitt, og Gud straffer dem på en eller annen måte. Så går det en tid før folket vender om til Gud igjen, hvorpå Gud stopper avstraffelsen, og alt er tilbake til utgangspunktet igjen.
    Dette er en sirkel hverken Gud eller folk vil være i.
    Løsningen kom i at Gud gav dem en utvei fra lidelsen de selv var skyld i. Han gav instrukser om å lage en slange i kobber, og at de som så på den, skulle overleve. Johannes sier at Jesus fungerer på akkurat samme måte! Her i vår verden, full av lidelse, død og fordervelse, kan vi få en gratisbillett ut, og inn i et evig godt liv, ved å vende oss til Jesus. «Hver den som tror» skal bli frelst!

    Å tro på Jesus er mer enn å tro at han har eksistert en eller annen gang. Å tro på Jesus er å tro på hans frelsesverk på korset, og at han stod opp fra de døde, og lever fortsatt, slik at han fortsatt kan frelse deg ut av lidelsen!
    Vi venter på at Jesus skal komme til oss enda en gang, men denne gangen for å dømme verden.

    2. Peter 3,12b-15a

    Da skal himlene bli fortært av ild, og elementene skal brenne og smelte. Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.
    Mens dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte. Og Herrens tålmod skal dere se som en mulighet til frelse.

    Fest blikket på Jesus.

  • Ferdiglagte gjerninger

    For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.
    Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er
    hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har
    lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

    Efeserne 2, 8-10

    Da jeg skulle begynne å jobbe i en spesiellmenighet hadde jeg en sterk følelse av å bli ledet, og jeg tror fast og bestemt at Gud
    plasserte meg i der. Men hva om jeg ikke hadde følt at jeg ble plassert, ledet og kalt?
    Hva skulle jeg gjort med det?
    Jeg har en venn i Oslo som en gang sa “Det viktigste er ikke Guds plan med ditt liv, men Guds plan I ditt liv.”
    Jeg skal ikke bli paralysert av å være et sted hvor jeg ikke føler Guds kall. Jeg skal ikke bli handlingslammet
    av å ikke føle meg kalt til stedet jeg er nå, eller dit jeg skal flytte snart. Det er bruk for meg der jeg blir satt.
    Det er bruk for deg der du er, og det er bruk for deg der du drar.

    Gud har mange ferdiglagte gjerninger.
    Det er ofte du bare gjør saker og ting, og om du blir spurt om det etterpå, så svarer du “Men det er bare slikt jeg gjør”. Har du tenkt på at det like gjerne kan være gjerninger som er lagt der av Gud? Hver eneste gudstjeneste i kirka, har vi forberedt hvilke sanger som skal synges, i hvilken rekkefølge ting skal skje, og som regel har taleren forberedt noe å si. Alt dette skjer på fastsatte steder og tider i gudstjenesten. Det er rammer som vi bruker. Gjerninger Gud har lagt foran deg, som du skal gå i, føles ikke tvunget selv om de er fastsatte.

    Vi er skapt forskjellige.
    Min svigerfar springer maraton, og min bestemor strikker ullsokker og ullgensere. Jeg spiller bassgitar og holder andakter. Vi liker forskjellige ting, og er gode til forskjellige ting.
    Gud ser deg, og Gud har gitt deg gaver du skal bruke i din tjeneste.

    Hva er dine gaver?
    Har du sett Idol, “Så du tror du kan danse” eller X-factor?
    Alle disse har ca tre dommere, hvor en er slem, en er snill, og en er sånn midt på treet. Deltagerne kommer inn, viser seg frem, og får ros eller slakt av dommerne. Se for deg at dette handler om deg og menigheten. Du tar med din gave foran dommerpanelet, og får testet ut om dette er noe du kan benytte deg av. Vi som er i menigheten skal ikke såre eller fornærme når noen gjør noe de ikke kan, slik de gjør i Idol, men rettlede og bygge hverandre opp.
    Vi må være villig til å gjøre Guds tjeneste og de gjerninger som er lagt foran oss. Om noen ligger i grøfta og blør, kan vi ikke skylde på manglende eksamen i grunnkurs sykepleie. Vi må være villige til å gjøre jobben. Vi må være villige til å gå dit vi skal og gjøre det vi skal gjøre. Vi skal bruke våre gaver og gjøre dette med Jesu sinnelag.

    Vi kan i de fleste situasjoner bruke Jesus som eksempel. Jesus sa i en bønn “Jeg har gjort den gjerning du vil jeg skal gjøre.” Gjør det du skal. Gjør det Gud vil. Det er ofte vi tenker at vi skulle gjort mer, men at vi ikke greier.
    Det er hvertfall ofte jeg tenker slik. Da er det godt å vite at Gud aldri ber deg gjøre mer enn han har skapt deg til.
    Paulus sier i 2. Korinterbrev 12,7 følgende:

    For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene,
    har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg
    ikke skal bli hovmodig.

    Hva betyr så dette?
    Gud har lagt ned begrensninger i deg, men du er kalt til å tjene likevel.
    Det at du har litt å streve med, gjør at du kan være nærmere Gud. Vi skal være nært inntil Gud. Vi skal gå i de ferdiglagte
    gjerningene, og vi skal ha samme sinnelag som Jesus mens vi gjør det.

  • Jesus, hvem er han?

    Det er et vanskelig spørsmål å stille, fordi det finnes så uendelig mange svar.
    Det fins mange påstander om hvem Jesus var.
    Noen av de mest populære er

    – Jesus har aldri eksistert

    – Jesus var en stor moralsk lærer

    – Jesus var en gal mann

    – Jesus var en stor leder

    – Jesus var en som var god til å snakke for seg

     

     

    Noen av dere som leser dette, tror på en av disse påstandene. En del av dere tror på et alternativ jeg ikke har listet opp, nemlig at han var den levende Guds sønn, og fortsatt er det.

    Da jeg satt og jobbet med dette, forsøkte jeg å gå gjennom temaene: «Hvem, hva, hvor»?
    Hvem er Jesus? Hva vet vi egentlig om han? Hvor er han nå?

    Det vi vet om ham, har vi stort sett fra de fire evangeliene i Bibelen.
    Vi har også noen andre kilder, f.eks Josefus, Tacitus, og Plinius den yngre, men disse bekrefter stort sett bare det Bibelen sier om saken, og tilføyer ikke så mye nytt.
    Lukas begynner sitt evangelium med å si at han har kildematerialet sitt fra øyenvitner. Forfatterne av evangeliene mener bestemt at det de skriver er historisk korrekt.

    De fleste av dere tror at Jesus har eksistert. Det er altså ikke her stridens kjerne ligger. Det store spørsmålet er da «Er Jesus den han sier han er?»
    I kirken har vi noen trosbekjennelser som vi sier under gudstjenestene. Vi har den vanlige apostoliske som er kort og grei, og så har vi en litt lengre som ikke blir like mye brukt. Den litt lengre sier følgende om Jesus

    «Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt skapt. For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen, og ved Den Hellige Ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod.»

    Vi stopper litt her.. Går det an å være både menneske og gud?
    Dette er skikkelig vanskelig, og det beste svaret jeg kan gi er «Jeg tror det.»
    Dette er et mysterium. Vi kan rett og slett ikke vite så mye om dette, sånn rent naturvitenskapelig, fordi vi ikke har funnet Jesu kropp.

    La oss se litt på Hva sa Jesus om seg selv?
    Jesus ble flere ganger stilt spørsmålet om hva han var? Var han Gud, eller var han bare menneske? Eller var han begge delene?
    Jesus ble stilt spørsmålet under rettssaken mot han: «Er du Messias, Guds sønn?»

    Jesus sier han kan tilgi synd. I følge jødisk tro er det bare Gud som kan det. Jesus fortalte at det var han som skulle dømme verden. I følge jødisk tro er det bare Gud som kan dømme verden. Jesus sa at «den som har sett meg, har sett vår Himmelske far».

    Jesus forkynte med autoritet og innsikt som ingen før hadde sett, og han gjorde undre ingen andre hadde sett før. Jesus hadde makt over naturkreftene, sykdom, onde ånder, og døden selv.
    Han velsignet fem brød og to fisker en gang, slik at det ble nok mat til 5000 menn, pluss kvinner og barn.

    Jesus gjorde ikke disse undrene bare fordi han er snill. Bibelens forfattere kaller undrene for «tegn». Det betyr at de skulle vise oss at han virkelig er Guds sønn, og at han har guddommelig makt.

    Hvem Jesus er ble spesielt demonstrert gjennom det som skjedd ved hans død og oppstandelse.
    Evangeliene i Bibelen forteller en del om Jesus, og om vi ser på hvordan de er bygd opp, så har de stort sett den samme handlingsrekkefølgen. Jesus blir født, døpes, gjør sitt virke, blir korsfestet, dør og står opp igjen.
    Alt sikter frem mot det som skjedde da Jesus døde på korset som en forbryter, og det som skjedde etter tre dager. Etter tre dager var graven tom, og Jesus viste seg for mange som seierherre over døden.
    Det fortelles at han frivillig gikk i døden, og at han klart og tydelig på forhånd hadde fortalt at dette gjorde han i vårt sted, for at vi skulle frelses fra Guds dom over vår synd.

    Jeg anser meg selv som en ganske ok fyr, som forsøker å synde minst mulig.
    Sett at jeg synder så lite om fem ganger om dagen. Hvis jeg lever et gjennomsnittlig liv, så synder jegså mange som 127.000 ganger. Det er 127.000 lovbrudd på Guds lov!
    Dersom du utfører så mange lovbrudd i f.eks Afghanistan, Somalia eller Texas, så blir du nok dømt til døden.
    Guds lov sier at syndens lønn er døden.

    Det som skjedde da Jesus gikk opp på korset, var at dommeren gikk ned fra dommerstolen, og sa «Jeg tar straffen for deg».
    Dommeren soner forbryterens straff.

    Gud sendte sin sønn fra evighet av, for å sone din og min, og hele verdens synd.
    Vi har gjentatte ganger brutt Guds lov.
    Straffen for det er allerede sonet av Jesus, og forsoningen med Gud får vi idet vi tar imot tilbudet om å få del i denne gaven Gud har gitt oss!

    Tro og bli frelst!

    Det handler ikke om følelser eller opplevelser. Det handler om troen din, og hva du setter ditt håp til.
    Hvis du føler at Gud er langt borte i livet ditt, eller at du ikke føler at du tror, så spør deg selv «Tror jeg at Jesus har eksistert? Tror jeg at han døde på et kors? Tror jeg at han gjorde dette for min skyld? Gjelder det meg?»

    Jesu siste ord på korset var «Det er fullbragt».
    Det betyr at veien er gjort ferdig, sannheten er at du er frelst ved troen på Jesu stedfortredende soning, og det evige Livet ligger foran deg.
    Etter oppstandelsen sa Jesus «Meg er gitt all makt i Himmel og på jord». Det betyr at han har makt til å reise deg opp, tilgi all din synd, gi deg et nytt liv, ta bolig i deg, og ta deg med opp til vår Far i Himmelen!

    Det er Jesus. Din Herre og Frelser!

  • Lys og salt

    De siste dagene har det kretset rundt et bilde på personalrommet på skolen jeg jobber på.
    Det er et bilde av den typen som ser ut som masse kaos, men så, når du studerer det veldig nøye, oppdager du at det er noen linjer der et sted.

    Bildet er sånn, at dersom du greier å flytte fokuset litt bort fra bildet, og ha fokuset festet f.eks 15 cm foran bildet, så vil det dukke opp en form av et helikopter.
    På arket vi hadde på personalrommet, dukket det opp en propell. Med slike bilder er det alltid slik at noen får til å se dette bildet, mens andre får det absolutt ikke til.
    Da er det gjerne slik at de som ser det, sier «Det er bare å flytte fokuset litt bort fra bildet, så vil alt åpenbare seg», mens de som ikke ser det enten tuller det bort med å si «Ja, jeg ser 20 helikoptre», eller «Det fins ikke noe helikopter».

    Sånn opplever mange Gud.
    Noen merker at Gud er tilstede, og at Han er virkelig og nær, mens andre greier ikke å se det i det heletatt, og nekter for at det går an. Nederst på arket med bildet vi hadde på personalrommet, stod det «Du klarer det nok». Sånn er det ikke nødvendigvis med Gud.

    Apostlenes gjerninger 17, 26-28a

    Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til

    Lukas 11,10

    For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for.

    Gud gjemmer seg ikke i en abstrakt virkelighet som ikke alle har umiddelbar tilgang på.
    Gud kaller på absolutt alle, og vil at alle skal få høre evangeliet. Gud er nærmere deg enn din egen skygge, og Han er hos deg akkurat nå.

    Du har direkte tilgang på Den Hellige Ånd, Gud selv, om du bare vil.
    Men det er snakk om prioritering. Hva setter du først, og hva er det du vil fram til med det du gjør?
    Spiller Gud på laget ditt, eller spiller du på Guds lag?
    Jobber du sammen med, ved siden av, eller for Gud?

    Å være kristen, betyr å ha Kristus i livet ditt. Det ligger i navnet.
    Ordet «kristen» ble opprinnelig brukt om de som trodde på Jesus, og som var «som Kristus». «Som Kristus» ble da til «Kristen».

    Hvordan gjør man da dette?
    Man MÅ ikke lese ut Bibelen på under ett år, men det kan være veldig lurt å lese i den av og til. Det er tross alt der det står om det vi tror på, og det er det vi bygger livet vårt på. Hva er da bedre enn å være sikker på sin grunnvoll?
    Mange av dere som leser dette, er elever ved en eller annen skole, mens noen av dere er studenter, eller er ansatte i en eller annen stilling. Jeg selv driver med tilrettelagt opplæring innen IKT ved en kristen videregående skole. Det at skolen er kristen, gjør at jeg ikke bare kan lære elevene at de ikke skal bruke CD-rommen som kaffekoppholder, eller at skjermen på laptopen ikke er egnet til å hvile albuene på. For all del, det er viktig å lære mye slikt, men det er bare en ting som kan være viktigst.

    Det viktigste av alt, er Jesus.
    Og det må få en konsekvens for hva jeg sier i timene.

    Det at jeg har tatt standpunktet om å bygge livet mitt på Jesus gir meg frimodighet til å skrive til deg nå, og si fra at Jesus står rett ved siden av deg!
    Han står ved deg, og ønsker at du skal lete etter han! Den som leter, han finner!

    Johannes 3,16

    For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

    Det jeg må fortelle deg med dette innlegget, er at Gud elsker deg så høyt, at han gav sin Sønn, for at du som tror på han, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
    Hvis du formidler dette videre, er du lys og salt akkurat der du er!
    Gud skapte oss, for å være sammen med seg, til evig tid.

    Dette livet er kort. Vi er satt her for å gjøre et valg.
    Med Gud, eller uten Gud. Gi folk rundt deg en sjanse til å ta det valget.

    Dette ble et noe rotete innlegg, men jeg håper jeg fikk frem poenget mitt. Jeg kan kanskje oppsummere med å si at Gud vil at alle skal være sammen med Ham, og Gud gir evig liv til alle som tror. Go tell it on the mountains!

  • Anti-Janteloven

    Kjære Gud.
    Jeg går av og til rundt og tenker at jeg ikke er noe særlig.
    Hvordan kan jeg, som er slik jeg er, vite noe som helst om noen ting?
    Jeg vet jo så lite, og det merkes så godt.
    Jeg føler ikke at jeg duger til noen ting.
    Det føles ikke som om noen bryr seg om meg, og jeg er jo ikke bedre eller klokere eller mer kunnskapsrik enn noen andre. Jeg synes ikke noen har noe å lære av meg.
    Kjære Gud, hva er jeg?

    Du har sagt at jeg er enestående, og den eneste av mitt slag.
    Ingen andre er som meg, og jeg har en verdi i meg selv som gjorde at du gav din Sønn for meg, slik at jeg kunne komme til deg.
    Du har sagt at jeg kan noe som ingen andre kan.
    Jeg har blitt ustyrt med helt spesielle nådegaver fra deg!
    Du har sagt at jeg har noe jeg kan gi andre, som jeg kan være stolt over, fordi det kommer fra deg.
    Du sier rett og slett at jeg duger som ditt verktøy, og at jeg har store, ubrukte ressurser som jeg kan få bruke til din ære.
    Du sier at jeg kan lære mye av andre, gi mye til andre, og at jeg er ditt barn slik som jeg er.
    Hva er jeg?
    Jeg er ditt barn.