Ofte h\u00f8rer jeg at enkelte mener at barned\u00e5p ikke tillater at barnet selv f\u00e5r ta en avgj\u00f8relse om \u00e5 f\u00f8lge Jesus. Mange mener dette er dypt urettferdig, og at man derfor m\u00e5 vente til barnet blir eldre og selv kan\u00a0\u00abakseptere Jesus\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 hvor kommer denne tanken fra at det er\u00a0urettferdig \u00e5 d\u00f8pe et barn f\u00f8r det er i stand til \u00e5 ta denne avgj\u00f8relsen selv? Generelt kan vi si at det er fordi det krenker l\u00e6ren om fri vilje, slik den blir l\u00e6rt i baptist-milj\u00f8erDet er krenkende fordi man tar bort barnets valg fra frelsen. \u00c5 si at en baby blir frelst ved d\u00e5p n\u00e5r babyen ikke har tatt et aktivt valg, synes\u00a0skandal\u00f8st for teologer som\u00a0omfavner doktrinen om fri vilje, og det er veldig st\u00f8tende mot den gamle Adam. Den gamle Adam t\u00e5ler ikke monergisme. Monergisme er i teologien en motvekt mot synergisme. Synergisme er en beskrivelse av at det er to parter som samarbeider om frelsen, nemlig Gud og deg selv. Du bidrar med din avgj\u00f8relse, eler din vilje, og Gud s\u00f8rger for resten. I monergisme derimot er det kun Gud alt st\u00e5r og faller p\u00e5. I barned\u00e5p er det alts\u00e5 snakk om monergisme, og det t\u00e5ler ikke den gamle Adam, for i barned\u00e5p er det ikke noe rom for \u00e5 hevde at fri vilje er ut\u00f8vd. Det er kun drukning av den gamle Adam.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 beskytte doktrinen om fri vilje har mange evangeliske kirkesamfunn valgt \u00e5 utsette d\u00e5pen til barnet selv er i stand til \u00e5 ta et valg. Dette s\u00f8rger imidlertid for en rekke nye problemer. Hvordan skal man h\u00e5ndtere arvesynd og det at barnet synder i tidsrommet mellom f\u00f8dsel og n\u00e5r barnet er i stand til \u00e5 ta en beslutning om \u00e5 tro? For \u00e5 motvirke dette er det videre utviklet en flytende alder for ansvarlighet. Alts\u00e5 har mange valgt \u00e5 tenke at barnet ikke selv er ansvarlig for syndene sine f\u00f8r denne alderen oppn\u00e5s, og det har dermed f\u00e5tt en periode med n\u00e5de. Ansvarets alder handler om at barn under en viss alder som d\u00f8r ikke holdes ansvarlig for sine synder fordi de ikke var i stand til \u00e5 forst\u00e5 forskjell p\u00e5 rett og galt, og kunne ikke forst\u00e5 Jesu d\u00f8d p\u00e5 korset.\u00a0Enkelte trossamfunn som praktiserer barned\u00e5p kan ogs\u00e5 bli bytte for den samme tenkningen. De d\u00f8per barnet i den treenige Guds navn, men tenker at d\u00e5pens n\u00e5de bare strekker seg frem til barnet selv kan ta en beslutning for Kristus p\u00e5 et senere tidspunkt. N\u00e5r avgj\u00f8relsen blir tatt, s\u00e5 er det dette som blir ansett som forsikringen p\u00e5 at barnet faktisk er frelst, og ikke selve d\u00e5pen. B\u00e5de dette synet og de evangelikales fors\u00f8ker \u00e5 beskytte fri vilje som doktrine, og unng\u00e5 de guddommelige monergistiske egenskapene i d\u00e5pens fornyelse.\u00a0<\/p>\n\n\n\n
Er barned\u00e5p virkelig s\u00e5 radikalt? Her er det viktig \u00e5 huske p\u00e5 at barned\u00e5p ikke er en useri\u00f8s teologi som er i strid med resten av Bibelen. Ta f.eks. Jesu mirakler. Personene som er omtalt som blinde var ikke bare svaksynte, de var fullstendig, hjelpel\u00f8st blinde fra f\u00f8dselen av (f.eks. Matteus 9). De lamme var ikke bare halte, men fullstendig, hjelpel\u00f8st lamme (Matteus 9). De spedalske var ikke bare litt syke, men fullstendig, h\u00e5pl\u00f8st rammet av spedalskhet (Matteus 8), og de d\u00f8de var ikke bare nesten d\u00f8de, men fullstendig, komplett og ugjenkallelig d\u00f8de (Johannes 11). Disse personene var, akkurat som spedbarna, hjelpel\u00f8se. Likevel ser vi den mirakul\u00f8se kraften i Ordet! Jesus snakker ut handlekraftige ord som taler disse miraklene inn i eksistensen! \u00abLa det skje!\u00bb, \u00abSt\u00e5 opp og g\u00e5!\u00bb, \u00abV\u00e6r ren!\u00bb, \u00abKom ut!\u00bb. Disse menneskene, akkurat som spedbarna, bidro p\u00e5 ingen som helst m\u00e5te til at miraklene skulle skje. Akkurat som at verden begynte \u00e5 eksistere ved at Gud talte, slik talte Kristus disse helbredende miraklene inn i eksistensen (Romerbrevet 10, 17). Ordet er virksomt, Ordet virker tro, og det er sant ogs\u00e5 for spedbarn.\u00a0<\/p>\n\n\n\n
Som lutheranere s\u00e5 tror vi, og vi bekjenner at barned\u00e5p ikke virker gjenf\u00f8delse uten tro (Markus 16,15-16; Romerbrevet 4,20-25). N\u00e5r det er sagt s\u00e5 tror, l\u00e6rer og bekjenner vi at tro ikke er et produkt av menneskets intellekt, eller et resultat av menneskets vilje, eller noe som er oppr\u00f8rt av menneskets f\u00f8lelser. Tro er en gave som er gitt av Den Hellige \u00c5nd gjennom Ordet (f.eks. Romerbrevet 10,17 og Efeserne 2,8). Luther l\u00e6rte alts\u00e5 med rette at Ordet er i og med vannet, noe som gj\u00f8r at d\u00e5pens virkning er helt og fullt avhengig av evangeliets l\u00f8fter (1. Petersbrev 3,21; Apostlenes Gjerninger 2,38). Fordi evangeliet ogs\u00e5 er knyttet til d\u00e5p s\u00e5 er d\u00e5p et effektivt virkemiddel hvor Den Hellige \u00c5nd gir tro og n\u00e5de til spedbarn, uavhengig av alle rettferdighetsverk som de gj\u00f8r eller kan gj\u00f8re (Titus 3,5).\u00a0<\/p>\n\n\n\n
Martin Luther inns\u00e5 problemet dersom vi p\u00e5 noen som helst m\u00e5te var delaktige i v\u00e5r egen frelse. Dersom vi diskuterer dette temaet om d\u00e5p med noen av v\u00e5re evangelikale br\u00f8dre og s\u00f8stre, kan vi sitere Luther.<\/p>\n\n\n\n
«Jeg m\u00e5 \u00e6rlig innr\u00f8mme at jeg for min del, selv om det faktisk hadde v\u00e6rt mulig, ikke ville \u00f8nsket at en fri vilje skulle bli meg gitt\u2026 Men n\u00e5 som Gud har tatt min frelse ut av mine egne henders kontroll og lagt den under Sin kontroll, og lovet \u00e5 frelse meg, ikke i henhold til min innsats eller mitt l\u00f8p, men i henhold til Hans n\u00e5de og barmhjertighet, s\u00e5 har jeg den komfortable visshet om at Han er trofast og ikke kommer til \u00e5 lyve for meg, og at Han ogs\u00e5 er stor og mektig, slik at ingen djevler eller motstand kan bryte Ham ned eller plukke meg fra Ham.\u00bb (De Servo Arbitrio, Martin Luther).\u00a0<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n
S\u00e5 hvorfor synes mange\u00a0evangelikal at det er vanskelig \u00e5 akseptere barned\u00e5p? Det er vanskelig fordi det er d\u00e5rlige nyheter for den gamle Adam, og det gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 holde fast i\u00a0\u00abbeslutnings-\u00bb eller\u00a0\u00abfri vilje-teologien\u00bb. I barned\u00e5pen kan ikke tro misforst\u00e5s som en handling som produseres av den frie vilje. Tro gj\u00f8r ikke d\u00e5p, men f\u00e5r den. I barned\u00e5pen er frelsen f\u00f8rst og fremst en tydelig gave fra Gud som blir gitt til en hjelpel\u00f8s baby, i stedet for at den gamle Adam bruker d\u00e5pen som et tegn p\u00e5 sin lydighet ovenfor Gud. Selvsagt f\u00f8rer samtaler om dette temaet til konflikter og spenninger!\u00a0<\/p>\n\n\n\n
Uansett hvilke argumenter vi m\u00f8ter mot denne Guds gave som er v\u00e5r d\u00e5p, s\u00e5 kan vi elske v\u00e5r d\u00e5p som et plagg vi alltid kler oss med, slik at vi kan bli funnet i troen. For barned\u00e5p er ikke bare et bilde p\u00e5 monergisme. Det ER monergisme i aksjon! Rikt, livgivende vann som sammen med Ordet gir tro, syndenes tilgivelse, redder oss fra d\u00f8d og djevel, og som gir oss et evig liv sammen med Gud. Frelsen gj\u00f8r oss til Guds egne. Vi vasker ikke spedbarna, men Gud vasker dem og gj\u00f8r dem til sine!<\/p>\n\n\n\n
M\u00e5tte vi alle huske p\u00e5 at Gud har handlet med oss i d\u00e5pen, gitt oss tro, og be om at Han m\u00e5 holde oss fast i en sann tro til det evige liv. Amen!<\/p>\n\n\n\n
<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Ofte h\u00f8rer jeg at enkelte mener at barned\u00e5p ikke tillater at barnet selv f\u00e5r ta en avgj\u00f8relse om \u00e5 f\u00f8lge Jesus. Mange mener dette er dypt urettferdig, og at man derfor m\u00e5 vente til barnet blir eldre og selv kan\u00a0\u00abakseptere Jesus\u00bb. S\u00e5 hvor kommer denne tanken fra at det er\u00a0urettferdig \u00e5 d\u00f8pe et barn f\u00f8r […]<\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":813,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[18,22,182,200,114],"class_list":["post-812","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-greier","tag-bibelen","tag-dap","tag-luther","tag-monergisme","tag-tro"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/812","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/7"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=812"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/812\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":814,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/812\/revisions\/814"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/813"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=812"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=812"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=812"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}