Har du str\u00f8ket p\u00e5 en pr\u00f8ve, sviktet en venn, eller feilet p\u00e5 noe du tenkte du skulle greie? F\u00f8lelsen er ikke god.<\/p>\n
Henry Ford var helt blakk da han var 40, og likevel greide han \u00e5 lage det f\u00f8rste bil-imperiet. Det heter Ford. Du har h\u00f8rt om det.
\nAlbert Einstein str\u00f8k i matte. Likevel st\u00e5r han bak noen av de beste lignelsene som finnes.
\nDonald Trump vet vi jo altfor godt hvem er, og han har g\u00e5tt konkurs flere ganger, skilt seg flere ganger, og lyver og svikter p\u00e5 flere forskjellige m\u00e5ter.<\/p>\n
Disse folkene har feilet grovt p\u00e5 en del ting, men likevel har de kommet seg opp og fram. Enkelte av dem er (eller var) overbevist om at de har mening og verdi – en mening med livet som handikapene deres ikke kunne stoppe dem fra.<\/p>\n
Abraham Lincoln gikk p\u00e5 en rekke smell b\u00e5de i privatlivet og i jobbsituasjonen, men han er kjent som en av de beste presidentene i USA. Han forklarte hvorfor han hadde v\u00e6rt i stand til \u00e5 oppn\u00e5 s\u00e5 mye i livet:<\/p>\n
\u00abGud hadde da ikke skapt noe slikt som mennesket med mulighet til \u00e5 gripe det uendelige, hvis vi var skapt for \u00e5 leve bare en kort tid. Nei, nei. Mennesket ble lagd for ud\u00f8delighet.\u00bb<\/p><\/blockquote>\n
I Salme 139 s\u00e5 har David landet p\u00e5 den samme konklusjonen.<\/p>\n
Du har vevd meg i mors liv.
\nJeg takker deg for at jeg er s\u00e5 underfullt laget.
\nUnderfulle er dine verk, det vet jeg godt.
\n(Salme 139:13b-14 BM11)<\/p><\/blockquote>\nHan har kommet fram til at han m\u00e5 v\u00e6re skapt av Gud. Han inns\u00e5 at Gud har \u00abvevd\u00bb ham sammen. Kanskje satt han og passet sauer og s\u00e5 p\u00e5 hendene sine.<\/p>\n
Se p\u00e5 hendene dine. Nitten bein er satt sammen for \u00e5 forme en kopp, en vinkel, en flate, eller en ball. Og alle disse formene oppst\u00e5r ved hjelp av viljen! Fingrene dine er i stand til \u00e5 forsiktig l\u00f8fte en n\u00e5l opp fra et bord, eller skru opp et litt vanskelig\u00a0syltet\u00f8yglass, eller kjenne forskjellen p\u00e5 en femkroning og en tjuekroning ved \u00e5 bare v\u00e6re borti den. Ingen roboth\u00e5nd har noen gang v\u00e6rt i n\u00e6rheten av \u00e5 n\u00e6rme seg slik perfeksjon.<\/p>\n
Tenk p\u00e5 \u00f8rene dine. De er formet slik at du kan fange opp lyder over et rimelig bredt frekvensspekter. Du kan h\u00f8re dyp bass og veldig lyse toner. Og du kan h\u00f8re hvor lydene kommer fra!<\/p>\n
Eller tenk p\u00e5 luften du puster inn. Pust inn n\u00e5, og pust ut. Tenk om du m\u00e5tte kontrollere den handlingen hele livet ditt? Hvis du ikke konsentrerte deg, s\u00e5 glemte du \u00e5 puste!
\nDa hadde du ikke blitt gammel.. Gud har designet lungene og hodene v\u00e5re slik at dette skjer automatisk!<\/p>\nN\u00e5r David begynte \u00e5 tenke, s\u00e5 kom han alltid frem til at Gud hadde skapt han. Og da kom han frem til at han m\u00e5tte bety innmari mye for Gud.<\/p>\n
Hvor skulle jeg g\u00e5 fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt? Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i d\u00f8dsriket, er du der. Tar jeg soloppgangens vinger og sl\u00e5r meg ned der havet ender, da f\u00f8rer din h\u00e5nd meg ogs\u00e5 der, din h\u00f8yre h\u00e5nd holder meg fast.
\n(Salme 139:7-10 BM11)<\/p><\/blockquote>\nHvor langt kan man komme fra Gud? Opp til himmelen, dypt ned, over havet, langt unna. Det spiller ingen rolle. Gud er der.\u00a0Og David inns\u00e5 det. Han fant ut at uansett hvor han s\u00e5, bare han s\u00e5 dypt nok, s\u00e5 fant han Gud.<\/p>\n
Men det er folk der ute som ikke tror at Gud har skapt, eller som til og med p\u00e5st\u00e5r at Gud ikke finnes. De tror at vi mennesker bare er veldig avanserte dyr. En kompleks, men tilfeldig sammenklumping av stjernest\u00f8v som ble til kjemikalier som ikke har noen mening og som ikke har noen verdi utenom \u00e5 reprodusere.<\/p>\n
Men du er skrudd sammen helt utrolig!
\nOg det var det David s\u00e5. Han var designet av Gud.<\/p>\nVi tror at vi er skapt av Gud. Og fordi vi er skapt av Gud, s\u00e5 kan vi tro at vi er skapt til noe mer enn egoisme og \u00e5 s\u00f8ke etter adrenalin og endorfiner. Vi ble skapt for \u00e5 v\u00e6re noe stort.<\/p>\n
For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud p\u00e5 forh\u00e5nd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
\n(Efeserne 2:10 BM11)<\/p><\/blockquote>\nSelv om vi faller gang p\u00e5 gang, feiler grovt og miserabelt og f\u00f8ler oss som en bunnl\u00f8s avgrunn, s\u00e5 kan vi vite at det er noe i oss som er skapt for \u00e5 v\u00e6re bedre. Vi har gudgitt verdi, og vi er i stand til \u00e5 gj\u00f8re det vi er ment \u00e5 gj\u00f8re, fordi Gud utruster oss med det vi trenger for \u00e5 gj\u00f8re det vi er skapt for \u00e5 gj\u00f8re.
\nMen det er ikke nok \u00e5 tenke \u00abJeg kan f\u00e5 det til\u00bb og s\u00e5 f\u00e5r du det til. Ofte vil du merke at nei, dette er klin umulig.<\/p>\nDu kan ikke tenke \u00abJeg skal\u00a0bli milliard\u00e6r\u00bb og s\u00e5 plutselig har det dukket opp en milliard p\u00e5 kontoen din. Du kan ikke tenke \u00abDisse kvisene i panna kommer til \u00e5 v\u00e6re borte n\u00e5r jeg \u00e5pner \u00f8ynene\u00bb. De kommer nok til \u00e5 v\u00e6re der.
\nDet handler ikke om tillit til det DU kan f\u00e5 til, men til hva Gud allerede har gjort og sagt. Stol p\u00e5 Guds l\u00f8fter til deg, og gj\u00f8r Hans gode vilje, s\u00e5 gir Han deg det du trenger.<\/p>\nDavid, som vi snakker om her, m\u00f8tte en gang en sv\u00e6r mann som skulle ta livet av ham. Den store mannen het Goliat. David fikk tilbud om sverd og rustning, men de var store og tunge. David valgte \u00e5 ikke bruke rustning, og han valgte bort sverdet. Han stilte med tillit til Gud, og til at Gud ville han vel. Historien endte med at David vant ved hjelp av en liten stein!<\/p>\n
Herre, du ransaker meg og du vet \u2013\u00a0du vet om jeg sitter eller st\u00e5r, p\u00e5 lang avstand kjenner du mine tanker. Om jeg g\u00e5r eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.\u00a0F\u00f8r jeg har et ord p\u00e5 tungen, Herre,\u00a0kjenner du det fullt ut.\u00a0Bakfra og forfra omgir du meg,\u00a0du har lagt din h\u00e5nd p\u00e5 meg.\u00a0Det er et under jeg ikke forst\u00e5r,\u00a0det er s\u00e5 h\u00f8yt at jeg ikke kan fatte det.
\n(Salme 139:1-6 BM11)<\/p><\/blockquote>\nDette er ikke bare en salme. Det er en kj\u00e6rlighetssang. Det er David som skriver en kj\u00e6rlighetssang til Gud. Se for deg f\u00f8lgende:
\nEn gutt er forelsket i ei jente.<\/p>\nHan kan ikke tenke p\u00e5 noe annet enn jenta.
\nHan snakker bare om jenta.
\nHan vil v\u00e6re sammen med henne hele tida.
\nN\u00e5r han har m\u00f8tt henne og snakket med henne, s\u00e5 vrir han hjernen for \u00e5 tenke p\u00e5 alt han sa og gjorde, og pr\u00f8ver \u00e5 tenke p\u00e5 om det var noe han hadde sagt eller gjort som \u00f8dela for en mulig fremtid med denne jenta.<\/p>\nDen gutten har forst\u00e5tt hvor mye han har, og hvor fortapt han ville v\u00e6re uten henne.
\nOg s\u00e5nn er det med David og Gud, og s\u00e5nn er det med oss ogs\u00e5.<\/p>\nVi ser hvor uendelig stort det er at Gud elsker oss, og hvor uendelig fortapt vi er uten Gud.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Har du str\u00f8ket p\u00e5 en pr\u00f8ve, sviktet en venn, eller feilet p\u00e5 noe du tenkte du skulle greie? F\u00f8lelsen er ikke god. Henry Ford var helt blakk da han var 40, og likevel greide han \u00e5 lage det f\u00f8rste bil-imperiet. Det heter Ford. Du har h\u00f8rt om det. Albert Einstein str\u00f8k i matte. Likevel st\u00e5r […]<\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":647,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[8,18,172,48,175,174,173,114],"class_list":["post-646","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-andakt","tag-apologetikk","tag-bibelen","tag-david","tag-gud","tag-salme","tag-skapelse","tag-skapt","tag-tro"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/646","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/7"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=646"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/646\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":648,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/646\/revisions\/648"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/647"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=646"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=646"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=646"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}