I dag var jeg i en begravelse til en gutt som bare ble 21 \u00e5r. Det virker s\u00e5 meningsl\u00f8st at et liv tar slutt s\u00e5 tidlig. Presten sa at «Det er s\u00e5 mange \u00e5r som ikke blir levd. S\u00e5 mange ting som blir ugjort. Ting blir ikke slik vi planla.» Og det er noe sant i det.<\/p>\n
Men s\u00e5 er det samtidig p\u00e5 en m\u00e5te b\u00e5de enklere og mye vanskeligere. P\u00e5 den enkle siden er livet kun det \u00f8yeblikket vi har n\u00e5, for livet leves ikke i fortid eller fremtid, men akkurat her og akkurat n\u00e5. Vi har bare det \u00f8yeblikket vi er i n\u00e5. S\u00e5 kan vi lengte frem imot det som ligger foran, og se tilbake p\u00e5 det som ligger bak, men det er her og n\u00e5 som gjelder. Hva gj\u00f8r vi med det vi har f\u00e5tt? Hvordan g\u00e5r vi med Gud i dag?<\/p>\n
S\u00e5 p\u00e5 den andre siden er det s\u00e5 vanskelig. Livet leves og forst\u00e5s ut fra enten fortid eller fremtid. Vi blir alle formet av det som har hendt oss, eller det vi ser for oss skal hende.<\/p>\n
Og det er veldig lov \u00e5 se fremover p\u00e5 det som ligger foran oss.<\/p>\n
Han skal t\u00f8rke bort hver t\u00e5re fra deres \u00f8yne,\u00a0og d\u00f8den skal ikke v\u00e6re mer,\u00a0heller ikke sorg eller skrik eller smerte. (\u00c5penbaringen 21:4a BM11)<\/p>\n
D\u00f8den er noe vi m\u00e5 b\u00e6re med oss, et eller annet sted. Men det er ikke noe som er s\u00e5 popul\u00e6rt \u00e5 holde fram. Samfunnet vi lever i nevner d\u00f8den i meget liten grad. Det er skremmende og skummelt \u00e5 tenke p\u00e5 at vi selv en dag skal d\u00f8, eller at familie, ektefelle, barn, venner og kjente skal d\u00f8.<\/p>\n
Vi som tror p\u00e5 Jesus trenger ikke \u00e5 v\u00e6re redd for d\u00f8den. D\u00f8den er ikke slutten, men et komma p\u00e5 veien videre. Gud har lovet oss evig liv der det ikke finnes sorg, smerte, skrik eller d\u00f8d.<\/p>\n
I livet her og n\u00e5 g\u00e5r det an \u00e5 b\u00e6re med seg dette perspektivet. N\u00e5r d\u00f8den f\u00e5r v\u00e6re n\u00e6rv\u00e6rende i livet, er livet s\u00e5 dramatisk at det ryster v\u00e5re grunnvoller. Det mangler ikke innhold og er slett ikke trist. N\u00e5r vi velger bort det ukomfortable, og velger \u00e5 fokusere p\u00e5 det som behager oss, s\u00e5 blir vi overfladiske og triste mennesker.<\/p>\n
Men et menneske som har d\u00f8den med seg, og lever livet ut ifra h\u00e5pet om evig liv med Gud, vil i stedet se livets fantastiske storhet. D\u00f8den gj\u00f8r oss friskere og mer levende! D\u00f8den viser oss livet p\u00e5 en m\u00e5te som vi ikke er herre over og ikke kan kontrollere.<\/p>\n
Det evige livet med Gud er fantastisk, nettopp fordi Gud er opphavet til alt som er godt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I dag var jeg i en begravelse til en gutt som bare ble 21 \u00e5r. Det virker s\u00e5 meningsl\u00f8st at et liv tar slutt s\u00e5 tidlig. Presten sa at «Det er s\u00e5 mange \u00e5r som ikke blir levd. S\u00e5 mange ting som blir ugjort. Ting blir ikke slik vi planla.» Og det er noe sant […]<\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":592,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[29,58,79],"class_list":["post-591","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-andakt","tag-dod","tag-jesus","tag-livet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/591","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/7"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=591"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/591\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":593,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/591\/revisions\/593"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/592"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=591"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=591"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=591"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}