{"id":385,"date":"2014-01-20T04:00:36","date_gmt":"2014-01-20T03:00:36","guid":{"rendered":"http:\/\/andaktsbloggen.com\/?p=385"},"modified":"2014-01-21T14:22:22","modified_gmt":"2014-01-21T13:22:22","slug":"barnedapen-en-solid-gjennomgang","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/?p=385","title":{"rendered":"Barned\u00e5pen – en solid gjennomgang"},"content":{"rendered":"

\"Barned\u00e5p\"<\/a>Den f\u00f8lgende teksten er hentet fra bloggen til en av brukerne p\u00e5 kristenblogg.no. Jeg gjengir her materialet i sin helhet med noen modifikasjoner for \u00e5 gj\u00f8re teksten mer forst\u00e5elig. Den var opprinnelig skrevet p\u00e5 noe som virket som en form for dansk, s\u00e5 den er fors\u00f8kt oversatt i den grad det lot seg gj\u00f8re.<\/p>\n

For en tid siden stilte jeg meg selv sp\u00f8rsm\u00e5let: Skal jeg la meg d\u00f8pe en gang til? Jeg jobbet lenge og vel med det, og kom fram til at, nei, det skulle jeg ikke. Jeg vil med denne teksten fors\u00f8ke \u00e5 belyse betydningen av barned\u00e5pen, og kanskje gi dere som nekter for barned\u00e5pens gyldighet, noen tanker til refleksjon. F\u00f8rst og fremst: Hvordan er dette sp\u00f8rsm\u00e5let om gjend\u00e5p oppst\u00e5tt? Er det et sp\u00f8rsm\u00e5l som har trengt seg p\u00e5 ved lesning av Bibelen, eller er det gjennom andre mennesker at sp\u00f8rsm\u00e5let er blitt alvorlig?<\/p>\n

Egentlig det siste, ved at andre har p\u00e5st\u00e5tt at voksend\u00e5p er det eneste riktige og at barned\u00e5p er ubibelsk og ikke har noen gyldighet, hvorp\u00e5 man s\u00f8ker \u00e5 bevise at barned\u00e5pen ikke har noen gyldighet etter skriftene. Er du blitt overbevist om du skal la deg d\u00f8pe p\u00e5 nytt? Har vedkommende du har snakket med, og har de skriftene du har lest overbevist deg om at du skal ta dette skrittet? Eller er det bare slik at sp\u00f8rsm\u00e5let har vakt uro i ditt sinn? N\u00e5r en f\u00e5r saken lagt fram bare fra en side, blir man lett p\u00e5virket. Du \u00f8nsker \u00e5 se saken fra begge sider for \u00e5 finne ut av hva som er riktig og galt, ikke sant?<\/p>\n

Du har lest skrifter som taler imot barned\u00e5pen. Godt! Og n\u00e5 \u00f8nsker du \u00e5 finne ut hva som taler til fordel for barned\u00e5pen? Har din samvittighet overbevist deg om at voksend\u00e5pen er n\u00f8dvendig, er det til ingen nytte \u00e5 lese dette innlegget. For anser man voksend\u00e5pen som en n\u00f8dvendighet, kommer en ikke til ro f\u00f8r den er fullbyrdet. Alts\u00e5: Hva er det som i s\u00e6rlig grad har foruroliget deg?<\/p>\n

St\u00e5r det noe i Bibelen om barned\u00e5pen? Er den ikke f\u00f8rst oppst\u00e5tt senere? La oss unders\u00f8ke det i lys av Bibelen: Vi vil f\u00f8rst ta beretningen om offiseren Kornelius. Det st\u00e5r om han i Ap.gj. 10,2, at han var en from mann som fryktet Gud med hele sitt hus. S\u00e5 kom Peter til han etter at Gud hadde veiledet han gjennom et spesielt syn, og Den Hellige \u00c5nd falt ned p\u00e5 alle som h\u00f8rte ordet, og de ble d\u00f8pt som f\u00f8rstegr\u00f8den av hedningene. Ja, men det st\u00e5r da ikke noe om at barn ble d\u00f8pt. Nei, det gj\u00f8r det ikke. Det st\u00e5r ikke s\u00e6rlig omtalt, men det heter: \u00abMed hele hans hus<\/i>\u00bb, s\u00e5 er det minst like stor sannsynlighet for at det har v\u00e6rt barn, som det ikke har v\u00e6rt barn. For med uttrykket \u00abMed hele hans hus\u00bb, forst\u00e5r vi hele familien, som omfatter b\u00e5de store og sm\u00e5.<\/p>\n

\u00abJa. Men jeg er ikke overbevist.\u00bb sier du da. Godt! Vi g\u00e5r videre.<\/p>\n

Jeg vil ikke i s\u00e6rlig grad fremheve denne historien alene. I Ap.gj. 16 har vi fortellingen om Lydias omvendelse, der st\u00e5r det enda tydeligere: \u00abMen da hun og hennes hus var blitt d\u00f8pt\u00bb. N\u00e5 sier man ganske visst igjen at det heller ikke har v\u00e6rt barn til stede. Men det blir en p\u00e5stand som ikke lar seg bevise. Det mest sannsynlige er at det har v\u00e6rt barn, ellers er det vanskelig \u00e5 forst\u00e5 uttrykket \u00abog hennes hus\u00bb. N\u00e5r man snakker om hr. N.N. og hans hus eller fru NN. og hennes hus s\u00e5 forst\u00e5r man at det gjelder hele husstanden, og i f\u00f8rste rekke naturligvis samtlige familiemedlemmer. Og s\u00e5 kan man etter spr\u00e5kbruken heller neppe tenke seg noe annet enn at det ogs\u00e5 har v\u00e6rt barn med. Men legg merke til at det st\u00e5r ikke om noen andre enn Lydia som ble troende. Det st\u00e5r ikke om at hennes husstand ble troende. Men allikevel heter det: \u00abDa hun og hennes hus ble d\u00f8pt\u00bb. Gir ikke det noe \u00e5 tenke p\u00e5, n\u00e5r man p\u00e5st\u00e5r at det i skriftene kun omtales voksne som var blitt troende og deretter d\u00f8pt?<\/p>\n

Men, dette blir bare en p\u00e5stand som ikke kan bevises. Jeg er overbevist om at det motsatte var tilfelle. Jeg tror ikke jeg gj\u00f8r galt mot ordet n\u00e5r jeg forestiller meg saken slik at Lydia, da hun var kommet til troen, \u00f8nsket at de som h\u00f8rte til henne ogs\u00e5 skulle d\u00f8pes sammen med henne. Hun ville gi uttrykk for dette: \u00abJeg og mitt hus, vi vil tjene Herren\u00bb. Var det \u00f8vrige medlemmer av familien som ble d\u00f8pt og enn\u00e5 ikke var kommet til troen, s\u00e5 tvilte ikke Lydia p\u00e5 at det under hennes innflytelse nok skulle skje.<\/p>\n

Du sier kanskje: \u00abJeg m\u00e5 tilst\u00e5 at man kan se slik p\u00e5 saken, men jeg skulle likevel \u00f8nske at det hadde st\u00e5tt der med klare ord\u00bb. Jeg vil da lede oppmerksomheten p\u00e5 en annen begivenhet som er omtalt i samme kapittel, og som synes for meg \u00e5 v\u00e6re enda mer avgj\u00f8rende: Fangevokteren i Filippi, en hedning, som nettopp hadde tenkt \u00e5 ta sitt eget liv, ble en troende ved Paulus\u2019 forkynnelse. \u00abHan ble straks d\u00f8pt med alle sine.\u00bb<\/p>\n

Lydia var en gudfryktig kvinne. Hun var vant til \u00e5 g\u00e5 i synagogen, og i hennes hus var man vant til \u00e5 be. Men det kan en ikke si om fangevokteren. Han var en romersk soldat, en mann som plikttro og samvittighetsfullt passet sitt embete. Derfor ville han ta sitt liv da han trodde fangene var flyktet. Sammen med alle dem som var i hans hus, h\u00f8rer han en preken av Paulus og tror ordet, og til tegn p\u00e5 at hans hus fra n\u00e5 av skal v\u00e6re et kristent hjem, vil han at alle i familien skal d\u00f8pes, \u00abFor alle sine\u00bb, var det kun voksne? Var de alle sammen blitt troende samtidig? Det st\u00e5r det ikke noe om.<\/p>\n

Tvert imot: \u00abHan gledet seg sammen med hele sitt hus over \u00e5 ha fatt troen p\u00e5 Gud.\u00bb Det kan tolkes som at han var kommet til troen, for deretter \u00e5 ha bestemt at resten av familien og tjenestefolkene i huset ogs\u00e5 skulle tilh\u00f8re Gud, (Ap.gj. 16, 34). Det ville egentlig v\u00e6re h\u00f8yst usedvanlig om alle var blitt troende over natten. Det ville ha v\u00e6rt et s\u00e5 stort under at det sikkert p\u00e5 en s\u00e6rlig m\u00e5te ville v\u00e6rt fremhevet. Jeg har enn\u00e5 til gode \u00e5 h\u00f8re at en hel familie p\u00e5 en og samme dag er blitt troende. Vi vil la ordet st\u00e5, slik som Lukas har skrevet det.<\/p>\n

Fangevokteren kom til troen, han b\u00f8yde seg for den korsfestede, som i denne natt hadde m\u00f8tt han med sin makt og n\u00e5de, og han stilte ikke seg ikke alene, men ogs\u00e5 hans hus og alle sine under Guds herred\u00f8mme. Vi ser alts\u00e5 at Kornelius, Lydia og fangevokteren kom til troen. Men de ble ikke d\u00f8pt alene, men sammen med hele deres hus. Det var for dem ganske selvf\u00f8lgelig \u00e5 la seg d\u00f8pe sammen med hele deres hus, og dette var like selvf\u00f8lgelig for apostelen Paulus. Derfor sa han til fangevokteren: \u00abTro p\u00e5 Herren Jesus, s\u00e5 skal du og dine bli frelst.\u00bb
\nOg s\u00e5 d\u00f8pte Paulus alle husfolkene i den overbevisning at ogs\u00e5 de andre ville komme til troen p\u00e5 Kristus.<\/p>\n

Viser ikke kirkehistorien at barned\u00e5pen er en senere innretning? Jeg er ikke i stand til \u00e5 kontrollere det selv, men i et skrift er det henvist til at flere kirkefedre allerede p\u00e5 et tidlig tidspunkt har erkl\u00e6rt seg imot barned\u00e5pen. Ja, det kan ikke benektes, men det kommer her an p\u00e5 fra hvilket synspunkt man ser p\u00e5 et bevis, og hvordan man vurderer det.<\/p>\n

N\u00e5r en kirkefader som Tertullian, for \u00e5 nevne ett eksempel, uttaler seg imot barned\u00e5pen, s\u00e5 kan man med full rett si: \u201cSe, Tertullian var ogs\u00e5 motstander av barned\u00e5pen\u201d. Men man kan ogs\u00e5 av Tertullians motstand konkludere med at barned\u00e5pen eksisterte. Han bekjemper ikke en praksis som er p\u00e5 vei til bli innf\u00f8rt, men en praksis som allerede eksisterer. Derfor kan man si at barned\u00e5pen ble praktisert. Slik kan man alts\u00e5 v\u00e6re b\u00e5de for og imot barned\u00e5pen, alt etter hvordan man ser p\u00e5 saken. Her gjelder det \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 n\u00f8ktern som mulig og ikke forutinntatt n\u00e5r man vil pr\u00f8ve Skriftens vitnesbyrd og det som kirkefedrene har sagt. Du sier kanskje: \u00abJa, jeg har allerede innsett at man ut av de samme skriftene kan lese noe forskjellig, alt etter det standpunktet man selv har\u00bb. Vel, derfor er det godt og riktig at du n\u00e5 ogs\u00e5 ser p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let fra et annet synspunkt, etter at du har lest de skriftene som forkaster barned\u00e5pen og alene holder voksend\u00e5pen for bibelsk. Jeg er overbevist om at b\u00e5de voksend\u00e5p og barned\u00e5p har v\u00e6rt i bruk samtidig.<\/p>\n

Det beviser ogs\u00e5 Tertullian for meg. Omkring \u00e5r 200 utsendte han et skrift om d\u00e5pen. Han var en l\u00e6rd mann, en jurist. I artikkel 18 snakker han om at man ikke skulle d\u00f8pe barn. Han sier: \u00abEn utsetting av d\u00e5pen er \u00e5 anbefale, spesielt n\u00e5r det gjelder de sm\u00e5. Og hvorfor skal man ogs\u00e5 utsette faddere for at de ved \u00e5 d\u00f8 (f\u00f8r barnet vokser til) hindres i \u00e5 oppfylle det de har lovet, eller at de skal skuffes i sine forh\u00e5pninger ved at barnet ikke oppf\u00f8rer seg vel. Ganske visst sier Herren: \u00abHindre dem ikke i \u00e5 komme til meg\u00bb. Ja vel. S\u00e5 la dem komme n\u00e5r de l\u00e6rer, n\u00e5r de er blitt undervist om hvem det er de skal komme til. La dem bli kristne, n\u00e5r de kan bekjenne Kristus.<\/p>\n

\u00abOg hvorfor skal man ta uskyldige sm\u00e5 barn til syndenes forlatelse? Man ville jo alltid handlet mer forsiktig med jordiske ting. Her betror man himmelske verdier til slike som man enn\u00e5 ikke vil kunne forst\u00e5 jordiske. La dem f\u00f8rst ha lyst p\u00e5 frelsen, og deretter kan man, n\u00e5r de selv ber om det, d\u00f8pe dem\u00bb.<\/p>\n

Tertullian stod alts\u00e5 p\u00e5 det baptistiske standpunkt. Som en dyktig jurist har han her stilt opp grunnene som man enda i dag bruker mot barned\u00e5pen. Men som jeg allerede har sagt blir han, etter min erkjennelse og oppfattelse, selv et vitne for barned\u00e5pen. For det f\u00f8rste fremg\u00e5r det tydelig av hans skrift at barned\u00e5pen ble praktisert p\u00e5 hans tid. For det andre taler ogs\u00e5 et annet forhold til fordel for barned\u00e5pen: Tertullian nevner ikke med et eneste ord at Apostlene ikke har d\u00f8pt noen barn. Hvis han hadde sagt det, hadde sp\u00f8rsm\u00e5let v\u00e6rt avgjort. Det beviset ville v\u00e6rt avgj\u00f8rende. Hvorfor har han ikke benyttet det? Fordi et slikt bevis ikke eksisterte.<\/p>\n

Barned\u00e5pen var en overlevering fra den apostoliske tid. Hadde dette ikke v\u00e6rt tilfellet, ville han ikke ha glemt \u00e5 fremheve dette punktet. Han snakker jo heller ikke som en som bekjemper en nylig oppst\u00e5tt uskikk, men som en som uttrykker sin bekymring over noe som allerede foreg\u00e5r, noe nedarvet som han anser for \u00e5 v\u00e6re galt, og noe han mener \u00e5 m\u00e5tte gj\u00f8re front imot. Det nye er at Tertullian drar til felts imot denne. Jeg finner slik i Tertullians skrift et sterkt bevis for at barned\u00e5pen allerede p\u00e5 hans tid var i bruk i kirken.<\/p>\n

Men er det ingen andre stemmer fra kirkehistorien? Jovisst, men de taler mer til gunst for barned\u00e5pen og dens apostoliske opprinnelse. En yngre samtidig var kirkefaderen Origenes, den mest fremragende l\u00e6rde p\u00e5 sin tid. Han er den f\u00f8rste som uttrykkelig bekrefter at barned\u00e5pen var en skikk fra apostlenes tid. Han sier det forbig\u00e5ende ved utlegningen av et bibelsted. Saken er for han enn\u00e5 ikke noe stridssp\u00f8rsm\u00e5l, og derfor har hans ord mye st\u00f8rre vekt. I hans utlegging av Romerbrevet sier han: \u00abKirken har fra apostlene mottatt den overlevering ogs\u00e5 \u00e5 meddele de sm\u00e5 barn d\u00e5pen\u00bb.<\/p>\n

For meg virker det som saken er avgjort. Origens hadde sikkert ikke skrevet slik dersom en av hans samtidige, som jo m\u00e5tte vite det, hadde kunnet motbevise ham. Han levde jo ogs\u00e5 s\u00e5 n\u00e6rt den apostoliske tid (\u00e5r 183-252), at det er utenkelig at han ikke skulle v\u00e6re n\u00f8ye informert gjennom p\u00e5litelige kilder. Hans egne foreldre var kristne, dannede, vidtskuende mennesker. Han var fra ungdommen n\u00e6r forbundet med biskopen i Aleksandria, som var rik p\u00e5 erfaring, og selv sto han som l\u00e6rer for en kateketskole, midt i menighetslivet, der hvor det pulserte sterkest. Origens har alts\u00e5 ganske tydelig sagt at kirken har mottatt barned\u00e5pen som en overlevering fra apostlene.<\/p>\n

Men for \u00e5 gj\u00f8re denne henvisningen til kirkefedrene kort, vil jeg nevne at kort tid etter Origens d\u00f8d i \u00e5r 256, ble det i Kartago i Afrika avholdt et kirkem\u00f8te under ledelse av den senere martyrbiskop Cypian. 66 biskoper deltok. P\u00e5 dette m\u00f8tet ble det b.la. behandlet et stridssp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende barned\u00e5pen. Det var ingen uenighet om man skulle d\u00f8pe barna eller ikke, men kun om man skulle vente til de var 8 dager gamle. Kirkem\u00f8tet holdt p\u00e5 at man skulle foreta d\u00e5pen den 2. eller 3. dag. Det ble ikke diskutert om d\u00e5pen var n\u00f8dvendig eller ikke. Det var man enige om.<\/p>\n

Jeg tenker \u00e5 ha gitt deg tilstrekkelig svar p\u00e5 dette f\u00f8rste punktet. For meg st\u00e5r det klart at utfra skriftenes og kirkefedrenes vitnesbyrd, kan det ikke v\u00e6re noen tvil om at barned\u00e5pen fra begynnelsen av er blitt praktisert av apostlene side om side med voksend\u00e5p.<\/p>\n

Et annet punkt som jeg har m\u00f8tt i de skriftene jeg har lest, er at d\u00e5pen forutsetter troen hos den som d\u00f8pes, og at alts\u00e5 barn ikke kan bli d\u00f8pt fordi de enn\u00e5 ikke har noen tro. Riktig. Det er en av hovedinnvendingene mot barned\u00e5pen.<\/p>\n

I Markus 16,16 st\u00e5r det: \u00abDen som tror og blir d\u00f8pt, skal bli frelst\u00bb. Alts\u00e5 f\u00f8rst tro og s\u00e5 d\u00e5p, slik det st\u00e5r. Men n\u00e5 sp\u00f8r jeg: \u00abOg hva s\u00e5?\u00bb
\nDet er ikke et overfl\u00f8dig og t\u00e5pelig sp\u00f8rsm\u00e5l. La oss tenke oss at et menneske blir d\u00f8pt, men etter d\u00e5pen begynner det daglige liv med alle dets pr\u00f8velser og vanskeligheter, med strev og kamp utenfra og innenfra. Hvor vil han hente kraft til \u00e5 leve fra? Hva vil han \u00e5ndelig talt ern\u00e6re seg ved? Og hva vil han engang d\u00f8 p\u00e5? Kan han n\u00f8ye seg med sin d\u00e5p? Det var derfor jeg spurte: \u00abOg hva s\u00e5\u00bb
\nH\u00f8rer ikke troen til ogs\u00e5 etter d\u00e5pen? Jo, m\u00e5 den ikke v\u00e6re alt?<\/p>\n

Det g\u00e5r ett \u00e5r etter d\u00e5pen. Det g\u00e5r 5 \u00e5r. Minnet om d\u00e5pen er nesten borte, og de f\u00f8lelsene som han hadde den gang han ble d\u00f8pt er forsvunnet. Alle og enhver som overhodet har et \u00e5ndelig liv, m\u00e5 leve av tro. D\u00e5pen, som man hadde ventet s\u00e5 mye av, skrumper inn, men troen vokser seg stor og sterk. Det er en sunn utvikling. Troen er i liv og d\u00f8d det avgj\u00f8rende. Derfor fortsetter Jesus ogs\u00e5: \u00abMen den som ikke tror, han skal bli ford\u00f8mt\u00bb. Derfor sp\u00f8r jeg: \u00abOg hva s\u00e5?\u00bb Jeg m\u00e5 advare mot en overvurdering av d\u00e5pen, og s\u00e5 m\u00e5 jeg videre si:<\/p>\n

Det gis en bestemt regel for utlegging av skriften. Den er slik: Man m\u00e5 forst\u00e5 skriften i sammenheng. Kontekst, kontekst, kontekst. La oss derfor ogs\u00e5 sette Markus 16,16 inn i sammenhengen. I verset foran har Jesus sagt: \u00abG\u00e5 ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt!\u00bb<\/p>\n

Han har vist dem misjonsbefalingen. Det dreier seg alts\u00e5 her om en ordre fra Jesus om grunnleggelse av menigheter, alts\u00e5 i hedningeverdenen. Der g\u00e5r man fram i overenstemmelse med Jesu\u2019 ord: Forkynnelse, tro, d\u00e5p. Men hvordan skal man g\u00e5 frem n\u00e5r det allerede er dannet en menighet? Det sies det ingen ting om i dette skriftstedet. Den som ikke anvender Mark. 16, 16 p\u00e5 menighetsplanting, men p\u00e5 tid og forhold der det allerede finnes en menighet, river ordet ut av sin sammenheng og bruker det galt.<\/p>\n

Og videre, en annen grunnsetning for skrifttolkning lyder slik: Man m\u00e5 fortolke skriften ved hjelp av skriften. Og n\u00e5 har ikke Jesus snakket kun om d\u00e5pen i Mark. 16, 16. men ogs\u00e5 i Mt.28. Vi har for\u00f8vrig allerede snakket om det. Der heter det i vers i 9: \u00abG\u00e5 derfor og gj\u00f8r alle folkeslag til disipler! D\u00f8p dem til Faderens og S\u00f8nnens og Den hellige \u00e5nds navn og l\u00e6r dem \u00e5 holde alt det jeg har befalt dere\u00bb.<\/p>\n

Etter disse ord skal det alts\u00e5 f\u00f8rst d\u00f8pes og deretter l\u00e6res, og det er slett ikke snakk om tro. Hvis n\u00e5 et menneske lar seg d\u00f8pe igjen, handler han i motsatt rekkef\u00f8lge av hva dette skriftstedet l\u00e6rer, i og med at han f\u00f8rst er blitt undervist og deretter d\u00f8pt. Hvis alts\u00e5 noen vil st\u00f8tte seg til bokstaven i Mark. 16, kan man med like full rett st\u00f8tte seg til bokstaven i Mt.28. Jeg vil ikke dermed si at man etter Mt.28 alltid f\u00f8rst skal d\u00f8pe og siden l\u00e6re. Ogs\u00e5 dette er en misjonsbefaling. Jeg vil kun peke p\u00e5 hvordan man ved en bokstavelig utlegging av det ene skriftstedet kan sl\u00e5 det andre til jorden, og at man ved slik \u00e5 presse bokstaven kommer i motsigelser og f\u00e5r galt resultat av det. D\u00e5psbefalingen i Mt.28 setter d\u00e5pen f\u00f8rst, og deretter kommer undervisningen. Det ville v\u00e6re ganske galt \u00e5 klynge seg til bokstaven kun det ene stedet.<\/p>\n

Jeg finner ogs\u00e5 i disse forskjellige ordlydene av d\u00e5psbefalingen en bekreftelse p\u00e5 min oppfattelse at barned\u00e5p og voksend\u00e5p har foreg\u00e5tt ved siden av hverandre. Naturligvis var voksend\u00e5p det f\u00f8rste. F\u00f8rst d\u00f8pte man de menneskene som var kommet til troen i overenstemmelse med Mark. 16. Men like naturlig var det at foreldrene, som var blitt troende, ogs\u00e5 lot deres barn d\u00f8pe i overensstemmelse med Mt.28. Begge slags d\u00e5p foregikk ved siden av hverandre, slik man enn\u00e5 ser p\u00e5 misjonsmarken.<\/p>\n

N\u00e5r v\u00e5re misjon\u00e6rer kommer ut p\u00e5 misjonsmarken, tenker de ikke f\u00f8rst og fremst p\u00e5 \u00e5 d\u00f8pe barna. De forkynner evangeliet for \u00e5 f\u00f8re mennesker til tro p\u00e5 den korsfestede frelser. F\u00f8rst n\u00e5r det finnes kristne familier og barna kan f\u00e5 en kristen oppdragelse, f\u00f8rst n\u00e5r det er opprettet kristne menigheter, da trer barned\u00e5pen i kraft. Slik var det fra begynnelsen. Barned\u00e5pen er den selvf\u00f8lgelige f\u00f8lge av voksend\u00e5pen.<\/p>\n

Hvordan var barnas stilling i den gamle pakts tid? Man opptok barna i pakten ved \u00e5 omskj\u00e6re dem p\u00e5 den \u00e5ttende dag (gutter). Du sier: \u00abJa, men man kan da ikke sammenlikne d\u00e5pen med omskj\u00e6relse. Enhver israelitt h\u00f8rte jo ved f\u00f8dselen med til paktsfolket, og derfor m\u00e5tte han ogs\u00e5 motta paktstegnet, omskj\u00e6relsen. Men i den nye pakt er det likevel annerledes. Ingen h\u00f8rer med til den som f\u00f8lge av den naturlige f\u00f8dsel. Det som er f\u00f8dt av kj\u00f8det, er kj\u00f8d\u00bb.<\/p>\n

La oss unders\u00f8ke saken. Vi leser i 1.Mos.17,9-14 om hvordan Abraham fikk befaling fra Gud om omskj\u00e6relsen, og i vers 23-27 om hvordan han utf\u00f8rte den. Omskj\u00e6relsen er det synlige tegn p\u00e5 den pakt som Gud har sluttet med Abraham. For i vers 13 heter det: \u201cSlik skal min pakt vise seg p\u00e5 kroppen deres, en evig pakt.\u201d<\/p>\n

Gud hadde kalt Abraham og opprettet en pakt med han. Abraham var g\u00e5tt inn i denne pakten. Han trodde Gud og var villig til \u00e5 vandre i hans bud, og s\u00e5 er det forst\u00e5elig at omskj\u00e6relsen n\u00e5 ble gitt han som det synlige tegn p\u00e5 den allerede fullbyrdede inng\u00e5elsen av pakten. Men det er verdt \u00e5 legge merke til at dette paktstegnet skulle fullbyrdes p\u00e5 hans etterkommere n\u00e5r de var 8 dager gamle. Det leser vi om i vers 12: \u00abI slekt etter slekt skal hvert guttebarn hos dere omskj\u00e6res n\u00e5r det er \u00e5tte dager gammelt\u00bb. Og saken blir enda merkeligere n\u00e5r vi tilf\u00f8yer det som Paulus sier om omskj\u00e6relsens betydning i Rom.4,1 1: \u00abOg omskj\u00e6relsen fikk han som et tegn som skulle bekrefte den rettferdighet av tro som han hadde f\u00f8r han ble omsk\u00e5ret.\u00bb<\/p>\n

For Abraham var omskj\u00e6relsen alts\u00e5 seglet, den synlige bekreftelsen p\u00e5 troens rettferdighet, som han if\u00f8lge 1 Mos. 15,6 hadde f\u00f8r han mottok det synlige bekreftende tegn. Alts\u00e5 var det hos Abraham f\u00f8rst tro og deretter omskj\u00e6relse. Men n\u00e5 skal hans etterkommere motta det samme tegnet med den samme betydningen – for det fortelles ikke om noen endring n\u00e5r de er 8 dager gamle og alts\u00e5 enn\u00e5 er ganske umyndige.<\/p>\n

Du sier: \u00abJa, det gjelder alt sammen om omskj\u00e6relsen. Men ikke om d\u00e5pen. Hvordan v\u00e5ger man \u00e5 anvende det p\u00e5 d\u00e5pen?\u00bb La oss se.
\nI Kol 2, 11-12: \u00abI ham ble ogs\u00e5 dere omsk\u00e5ret, men ikke av menneskehender. Dere ble omsk\u00e5ret med Kristi omskj\u00e6relse da dere kledde av dere den kroppen som er av kj\u00f8tt og blod. For i d\u00e5pen ble dere begravet med ham\u00bb. Betydningen er kort oppsummert med disse ordene: \u00abDere ble omsk\u00e5ret da dere ble d\u00f8pt. Det omskj\u00e6relsen betydde under den gamle pakt, betyr d\u00e5pen under den nye pakt\u00bb. S\u00e5 svarer alts\u00e5 den nytestamentlige d\u00e5p til den gammeltestamentlige omskj\u00e6relsen.<\/p>\n

Jeg tror at Gud har ledet kirken i d\u00e5pssp\u00f8rsm\u00e5let. Det trengs ingen ny \u00e5penbaring n\u00e5r det gjelder d\u00e5pen, da anvendelsen av paktstegnet klart fremg\u00e5r av de gammeltestamentlige rettledninger vedr\u00f8rende omskj\u00e6relsen. Vi f\u00f8lger den linjen som den hellige skrift viser, n\u00e5r vi konkluderer med at det m\u00e5 v\u00e6re med det nytestamentlige paktstegn som det etter Guds befaling forholdt seg med det gammeltestamentlige. En ny rettledning er overfl\u00f8dig. 1 .Mos. 17 er tilstrekkelig for \u00e5 bli klar over Guds vilje, og derfor savner vi heller ikke i det Nye Testamente rettledning ang\u00e5ende d\u00e5pen. Vil man protestere med at barna ikke vet noe om deres d\u00e5p og ikke forst\u00e5r noe av dens betydning, s\u00e5 stiller jeg motsp\u00f8rsm\u00e5let: -Hva kan en liten gutt p\u00e5 \u00e5tte dager vite og forst\u00e5 om sin omskj\u00e6relse?<\/p>\n

Anser man d\u00e5pen av umyndige barn for verdil\u00f8s og t\u00e5pelig, s\u00e5 kritiserer man dermed Gud, som har befalt at paktstegnet skal meddeles til de umyndige. Vi m\u00e5 under den gamle pakt, akkurat som under den nye, regne med to klasser av mennesker. Ikke alle som h\u00f8rte til Israel etter kj\u00f8det h\u00f8rte til Israel etter \u00e5nden. Alle hadde mottatt paktstegnet, alts\u00e5 omskj\u00e6relsen, etter Guds befaling. Men hvor mange av dem har ikke levd i synd og er g\u00e5tt fortapt? Judas, som forr\u00e5dte Jesus, og yppersteprestene som d\u00f8mte Jesus. De var alle omsk\u00e5ret etter Guds befaling. Det synlige tegn plasserte dem i ytre forstand blant Guds folk. Men det frelste dem ikke.<\/p>\n

Men hos \u00c5ndens Israel, den lille flokken midt i det store folket, hersket tro, lydighet og vandring i Guds bud, og de som h\u00f8rte til dette Israel hadde del i den samme \u00e5ndelige velsignelsen ved omskj\u00e6relsen som Abraham.<\/p>\n

Det forholder seg p\u00e5 n\u00f8yaktig samme m\u00e5te i den nye pakt og paktstegnet i den. Millioner mottar paktstegnet og kommer derved innenfor rammene av den synlige kirke og nyter derved p\u00e5 mange m\u00e5ter fortrinn, men det gj\u00f8r dem ikke salige. Men midt i den store mengden av d\u00f8pte \u2013 p\u00e5 samme m\u00e5te som under den gamle pakt, midt imellom store mengder av omsk\u00e5rne – finnes det et nytestamentlig Israel etter \u00e5nden, et Guds folk, en usynlig kirke. Og kun de, som ved omvendelse og tro er blitt knyttet til den og av takknemlighet er villig til \u00e5 vandre etter Herrens bud ved troen, har del i den egentlige \u00e5ndelige velsignelsen ved paktstegnet. Men ettersom det ikke st\u00e5r at en israelitt, n\u00e5r han omvendte seg, skulle la seg omskj\u00e6re en gang til, s\u00e5 er det heller ikke Guds vilje at den som n\u00e5 ved omvendelse og gjenf\u00f8delse blir innlemmet i det sanne Guds folk, skal la seg d\u00f8pe en gang til. Det en gang mottatte paktstegn gjelder for bestandig. Bryter mennesket pakten, bryter ikke Gud den. Derfor m\u00e5 det en sann omvendelse til. Det er noe innlysende i denne tankegangen. N\u00e5r barna under den gamle pakt fikk del i paktstegnet, kan man heller ikke under den nye pakt nekte dem det.<\/p>\n

Jeg har lest hva en omvendt j\u00f8de, J.C.F. Frei har sagt om det sp\u00f8rsm\u00e5let: \u00abOm en ting er jeg overbevist: N\u00e5r engang mine kj\u00e6re br\u00f8dre av Israels og Judeas hus omvender seg til Messias og bringes til Hans kirke, s\u00e5 vil de aldri g\u00e5 med p\u00e5 at deres barn skal frar\u00f8ves deres medlemskap og v\u00e6re utelukket fra den synlige kirke. Siden Abrahams dager var barna medlemmer og delaktige i paktstegnet. \u00abHva for noe\u00bb, vil de si, \u00abEr Messias\u2019 kirke med det forunderlige frelsesbudskap d\u00e5rligere enn v\u00e5r gamle mosaiske kirke?\u00bb. Nei, det kan ikke v\u00e6re riktig. Denne uttalelsen legger jeg mye vekt p\u00e5. Den viser oss hvordan j\u00f8der f\u00f8ler det. Gjennom \u00e5rhundrer har barna v\u00e6rt medlemmer av pakten, og det skulle n\u00e5 ikke lenger v\u00e6re tilfellet. Det var etter j\u00f8disk oppfattelse en ganske umulig tanke. J\u00f8diske foreldre, som kom til tro p\u00e5 Messias, m\u00e5tte etter deres \u00e5rhundrelange tradisjon anse det for ganske selvf\u00f8lgelig at deres barn m\u00e5tte ha del i pakten som foreldrene var g\u00e5tt inn i.<\/p>\n

N\u00e5r vi pr\u00f8ver \u00e5 tenke oss inn i den tiden da kristendommen begynte og den f\u00f8rste kristne menighet ble dannet, den som opprinnelig besto av j\u00f8der som var blitt troende, da vil vi forst\u00e5 at det slett ikke kunne v\u00e6re annerledes enn at foreldrene ogs\u00e5 \u00f8nsket \u00e5 se deres barn som medlemmer av den nye pakt, p\u00e5 samme m\u00e5te som de tidligere hadde v\u00e6rt medlemmer av den gamle pakt. Da Gud sluttet sin pakt med Abraham, de troendes far, sa Han til han: \u00abDu skal holde min pakt, du og ditt avkom etter deg fra slekt til slekt\u00bb. Og det f\u00f8rste Abraham gjorde med sine barn for \u00e5 oppfylle Herrens befaling, var \u00e5 omskj\u00e6re dem for dermed \u00e5 gj\u00f8re dem til medlemmer av denne pakten, og formane dem til \u00e5 leve i den. Sp\u00f8r vi: \u00abHvilken stilling har Gud tildelt barna i det gamle og det nye testamente?\u00bb s\u00e5 kan svaret i begge tilfeller kun bli: \u00abPaktstilling\u00bb.<\/p>\n

Du sier; \u00abJeg m\u00e5 tilst\u00e5 at det har jeg ikke hittil forst\u00e5tt, men det virker innlysende at for j\u00f8dene var opptakelsen av barna i den nye pakt selvf\u00f8lgelig\u00bb. Ja, sikkert. Det er enn\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt barna er skikket og verdige til \u00e5 bli paktsmedlemmer. N\u00e5 vil jeg g\u00e5 inn p\u00e5 et skriftsted som egentlig ikke har noe med d\u00e5pen \u00e5 gj\u00f8re, men som likevel kaster lys over sp\u00f8rsm\u00e5let. Jeg tenker p\u00e5 det avsnittet hvor Jesus velsigner barna. Foreldrene brakte sm\u00e5 barn til Jesus for at Han skulle legge hendene p\u00e5 dem. Det dreier seg om de som enn\u00e5 var s\u00e5 sm\u00e5 at de m\u00e5tte b\u00e6res p\u00e5 armen. Foreldrene var av den oppfattelse at om frelseren r\u00f8rte ved barna, betydde det velsignelse, selv om de selv ikke forstod noe av det. Men disiplene truet dem som bar dem, antageligvis av to grunner: F\u00f8rst fordi de ikke ville at Herren skulle forstyrres, og deretter fordi de tenkte at umyndige barn ikke hadde noe hos frelseren \u00e5 gj\u00f8re. Men Jesus bebreidet sine disipler og sa til dem: \u00abLa de sm\u00e5 barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilh\u00f8rer slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.\u00bb<\/p>\n

Jeg vet godt nok at det her ikke snakkes om barned\u00e5pen, men det dreier seg her om et annet sp\u00f8rsm\u00e5l, nemlig: \u00abI hvilket forhold st\u00e5r umyndige barn til Guds rike?\u00bb Og p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let svarer Herren: \u00abGuds rike tilh\u00f8rer slike som dem\u00bb. Det vil si at Guds rike er for alle som har barnesinn, som er s\u00e5 enfoldige, ydmyke og hjelpel\u00f8se som et barn. S\u00e5 m\u00e5 barna selv i f\u00f8rste linje kunne f\u00e5 del i Jesu\u2019 velsignelse. Disse barn som ble bragt til Jesus trengte ogs\u00e5 velsignelse. Og slik blir dette ordet, som egentlig ikke har med d\u00e5pen \u00e5 gj\u00f8re likevel et fast st\u00f8ttepunkt for barned\u00e5pen. Ingen grunner eller motbevis kan avkrefte dette ord: \u00abGuds rike tilh\u00f8rer slike som dem\u201d. Derfor d\u00f8per vi barna p\u00e5 dette ord fra Jesu munn. P\u00e5 denne grunn, av dette ord har jeg brakt mitt barn til Herren i den Hellige d\u00e5p, og jeg lar meg det ikke frata at det var en bibelsk d\u00e5p, en d\u00e5p etter Jesu vilje. Og n\u00e5r noen snakker nedsettende om en slik d\u00e5p, er det ikke med Kristi sinn eller drevet av Guds \u00e5nd. Det er jeg overbevist om.<\/p>\n

Men vi har ogs\u00e5 andre ord fra Jesu munn som viser oss hvordan Han ser p\u00e5 barna og vil at de skal behandles. F.eks. Mat. 18,1-4,. Her stiller Han et barn midt i blant sine disipler og sier: \u00abUten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.\u00bb, dvs. s\u00e5 enfoldige og s\u00e5 beskjedne. Av dette fremg\u00e5r det likevel utvilsomt at barna st\u00e5r himlenes rike n\u00e6rmere enn de voksne. For disse m\u00e5 f\u00f8rst bli gjort sm\u00e5, ofte gjennom vanskelige pr\u00f8velser, mens barna er sm\u00e5 og vet at de ikke kan noe av seg selv.<\/p>\n

Noe ganske lignende leser vi om i Lukas 9, 47-48. Og jeg regner ogs\u00e5 de ord Jesus gav Peter ved Genesaretsj\u00f8en blant disse ordene: \u00abVokt mine lam\u00bb. Det hadde Han lagt p\u00e5 sitt hjerte, slik at Han p\u00e5 f\u00f8rste pinsedag vektla det Han sa: \u00abFor l\u00f8ftet gjelder dere og barna deres\u00bb. Hvordan man ansikt til ansikt med slike ord fra skriftene kan snakke foraktelig om barna og d\u00e5pen, slik det har blitt gjort, er for meg uforst\u00e5elig. Man setter seg opp imot Guds ord. Paulus sier f.eks. i 1. Kor. 7,14: \u00abFor den ikke-troende mannen blir regnet som hellig p\u00e5 grunn av sin kone, og den ikke- troende konen blir regnet som hellig fordi mannen er en troende bror. Ellers ville jo barna deres v\u00e6re urene, men n\u00e5 er de hellige.\u00bb Og disse ord skrev apostelen om barn av slike foreldre der kun den ene parten var troende.<\/p>\n

Vi har sett at barn fra begynnelsen av har blitt d\u00f8pt inn i den kristne menighet. Og vi har ogs\u00e5 sett at barned\u00e5pen er begrunnet slik i Skriften at den ikke betyr en utglattelse av kirken, heller ikke en verdsliggj\u00f8relse av denne, men at menigheten fra begynnelsen av p\u00e5 Jesu ord har rett og plikt til \u00e5 utf\u00f8re den.<\/p>\n

Jeg er spesielt opphengt i det Jesus sa til Johannes da Han ble d\u00f8pt av ham: \u00abLa det n\u00e5 skje! Dette m\u00e5 vi gj\u00f8re for \u00e5 oppfylle all rettferdighet.\u00bb Fremg\u00e5r det her at d\u00e5pen er en lydighetshandling, noe Gud forlanger av oss?<\/p>\n

Kj\u00e6re bror, hvordan kan dette gj\u00f8re deg urolig? Jesu d\u00e5p ved Johannes fant sted ved begynnelsen av Hans virksomhet, og innstiftelsen av den kristnes d\u00e5p fant f\u00f8rst sted etter oppstandelsen, f\u00f8r Jesu\u2019 himmelfart. Allerede av denne grunn kan Jesu\u2019 d\u00e5p ikke komme i betraktning for v\u00e5rt vedkommende. Og likesom Jesu\u2019 person og kall var ganske enest\u00e5ende, slik var ogs\u00e5 Hans d\u00e5p noe enest\u00e5ende.<\/p>\n

Johannes d\u00f8pte med omvendelsens d\u00e5p til syndenes forlatelse. Derfor vegret han seg for \u00e5 d\u00f8pe Jesus da Han kom til han ved Jordan og ville bli d\u00f8pt. Han avviste det og sa: \u00abJeg trenger \u00e5 d\u00f8pes av deg, og s\u00e5 kommer du til meg?\u00bb Johannes hadde rett. Jesus trengte ikke den d\u00e5p han d\u00f8pte med.<\/p>\n

Hans d\u00e5p var \u00e5 vaske bort syndene, og den som sto for han n\u00e5, var uten synd. Jesus trengte ikke la seg d\u00f8pe for sine synders skyld. Han gjorde det likevel. Han gjorde seg syndere lik.<\/p>\n

Allerede i d\u00e5pen gikk Han inn under konsekvensene av v\u00e5r synd, og ordet: \u00abDa han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til d\u00f8den\u00bb, gjelder allerede fra Hans d\u00e5p. N\u00e5 st\u00e5r Han midt i rekken av syndere, som en av deres likemenn.<\/p>\n

Han oppfyller i lydighet all rettferdighet, som hans Far har p\u00e5lagt Han \u00e5 oppfylle. Hele Hans liv er en oppfyllelse av den gudommelige rettferdighet, i lydighet overfor Gud til d\u00f8den p\u00e5 korset. Vil du vite hva det har kostet Han \u00e5 oppfylle all rettferdighet, s\u00e5 se p\u00e5 Han som ligger der i Getsemane p\u00e5 sitt ansikt og skjelver foran lidelsens kalk, eller som Han henger p\u00e5 korset og roper ut: \u00abMin Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?\u00bb Men da Han kunne rope: \u00abDet er fullbrakt!\u00bb, da var all rettferdighet oppfylt, da var lydighetens vei til ende. Og n\u00e5 skal vi ta dette ordet fra Herrens munn, det ord hvis rekkevidde vi aner, n\u00e5r vi tenker p\u00e5 Jesu lydighet og Hans lidelser.<\/p>\n

Det finnes mange befalinger i Bibelen. Les Bergprekenen og Apostlenes brev, og les om hvordan det der snakkes om en kj\u00e6rlighet til Gud som skal fylle hele hjertet, at vi skal elske v\u00e5r neste som oss selv, om sann ydmykhet, om fordragelighet, langmodighet, t\u00e5lmodighet og mange andre dyder. Vi m\u00e5 g\u00e5 i gang med \u00e5 oppfylle all rettferdighet. Hva kan det nytte \u00e5 peke seg ut ett enkelt omr\u00e5de, d\u00e5pen f.eks., som er det letteste av dem alle sammen og la det \u00f8vrige ligge? Jakob sier: \u00abden som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i \u00e5 bryte dem alle.\u00bb Oppfyllelsen av den ene befalingen hjelper ingen ting, n\u00e5r overtredelsen av et eneste bud allerede har gjort den andre lydigheten til intet.<\/p>\n

Legger vi h\u00e5nden p\u00e5 et bud, da m\u00e5 vi legge den p\u00e5 alle. Med det aller st\u00f8rste alvor m\u00e5 jeg si: \u00abDen som legger h\u00e5nden p\u00e5 lydigheten, han skal vite hva han gj\u00f8r. Han skal da ogs\u00e5 virkelig leve et liv i lydighet og ane rekkevidden av dette. S\u00e5 vil han komme til den rette forst\u00e5else av evangeliet\u00bb<\/p>\n

Er du klar over at saken er uhyre alvorlig for den som gir seg selv til \u00e5 oppfylle all rettferdighet? At han er kommet under loven og forst\u00e5r ikke evangeliet? N\u00e5r vi leser apostlenes brev: Romerbrevet, Efeserbrevet, 1. Petersbrev osv., finner vi at rettferdiggj\u00f8relse av tro alene, rettferdiggj\u00f8relse av den vantro uten v\u00e5r fortjeneste og for Kristi skyld alene, blir klart og tydelig l\u00e6rt. Men n\u00e5r et menneske har gjort den erfaringen, n\u00e5r rettferdiggj\u00f8relsens guddommelige gave er blitt hans, da v\u00e5kner det i han en takknemmelighet til \u00e5 leve etter alle Guds bud. Der finner skriftens formaninger sin rette plass.<\/p>\n

Der er ikke lenger noen snakk om at man skal oppfylle all rettferdighet, men man gleder seg over at den er oppfylt i Kristus og av Kristus, og villigheten etter \u00e5 oppfylle formaningene kommer ikke av tanken om at jeg skal fullende den rettferdighet som gjelder for Gud. Kristi d\u00f8d er forgjeves for den som vil det.<\/p>\n

Paulus snakker veldig alvorlig til dem som mente at de skulle legge noe til Kristi verk p\u00e5 korset. Han sier til galaterne: \u00abJeg erkl\u00e6rer igjen: Hver den som lar seg omskj\u00e6re, er forpliktet til \u00e5 holde hele loven. Dere som vil bli rettferdige ved loven, er skilt fra Kristus; dere er falt ut av n\u00e5den.\u00bb Dette er et meget alvorlig punkt. Og derfor m\u00e5 jeg inntrengende advare deg mot denne veien, fordi jeg ser farene p\u00e5 den. Farer for deres sjeler og deres salighet; at du vil sette noe annet i Jesu sted og komme inn under loven, og derfor miste Jesus. Det ville v\u00e6re fryktelig. Gud bevare deg mot det!<\/p>\n

Nei, nei, vi skal ikke oppfylle rettferdigheten, den er oppfylt. Jeg begriper ikke at mennesker ut fra disse ord fra Jesus kan avlede n\u00f8dvendigheten av \u00e5 la seg d\u00f8pe p\u00e5 samme m\u00e5te som Jesus ble d\u00f8pt.<\/p>\n

Kan vi overhode oppfylle rettferdigheten? Nei, aldri. Der kommer vi for evig til kort. Vi kan ikke oppfylle noen rettferdighet. Jesus har oppfylt den! Jesus har fullbrakt verket. Vi rettferdiggj\u00f8res uten fortjeneste ved tro p\u00e5 Jesus Kristus og den forl\u00f8sning Han har gjort for oss. Den som vil etterligne Jesu d\u00e5p, han m\u00e5 ogs\u00e5 etterligne Hans forl\u00f8sende d\u00f8d. Du ser at det er fullstendig feil \u00e5 dra slutningen at vi m\u00e5 oppfylle all rettferdighet, og at vi derfor m\u00e5 la oss d\u00f8pe p\u00e5 samme m\u00e5te som Jesus.<\/p>\n

Og enda en bemerkning ang\u00e5ende den lydighetshandlingen Jesus forlanger av oss. Det hadde v\u00e6rt lett hvis lydigheten best\u00e5r i at vi skal la oss neddykke. Men s\u00e5 billig er ikke lydigheten. Nei, det h\u00f8rer med et daglig liv i selvfornektelse og hengivelse der det h\u00f8rer med \u00e5 bestandig si \u00abNei\u00bb til verden og deg selv, og bestandig \u00abJa\u00bb til Gud og Hans ord. Hvis det var sant at voksend\u00e5pen er en lydighetshandling, da lar jeg meg ikke d\u00f8pe bare en gang, men igjen og igjen.<\/p>\n

Men det er en stor misforst\u00e5else. N\u00e5r har Jesus forlangt kun en utvendig handling og sagt seg tilfreds med oppfyllelsen av en formalitet? For Han kommer det alltid an p\u00e5 hjertet og p\u00e5 viljen. Han var den st\u00f8rste motstander av seremonivesen og bokstavtrelldom. Frelseren forlanger noe helt annet: Han forlanger mye mer enn en s\u00e5kalt lydighetshandling. Han forlanger et liv i daglig lydighet, i daglig etterf\u00f8lgelse i Hans fotspor, av hjertets tro, som bringer kj\u00e6rligheten fram. Dette er noe ganske annet enn bare en gang \u00e5 la seg neddykke.<\/p>\n

Du sier: \u00abMen mange velsignede Guds menn har oppfattet det slik og har latt seg d\u00f8pe igjen. I skriftene jeg har lest fant jeg ved en hel fortegnelse over menn som har latt seg d\u00f8pe igjen\u00bb<\/p>\n

Ja, det er riktig. Jeg har ogs\u00e5 sett dette. Men jeg synes ikke det blir riktig \u00e5 bruke de som eksempler i dette tilfellet. Det kan da nevnes mange, mange flere, som ikke har latt seg d\u00f8pe p\u00e5 nytt.<\/p>\n

Antallet av dem som holder p\u00e5 voksend\u00e5pen er forholdsvis liten i forhold til de som tror og praktiserer barned\u00e5p, men de med det baptistiske synspunktet er for det meste meget virksomme og arbeider ivrig for \u00e5 verve folk for sitt syn. Og vi som tror barned\u00e5pen har tidd stille. Og dermed er det oppst\u00e5tt en oppfatning av at vi ikke har noe \u00e5 si til forsvar for v\u00e5rt synspunkt. Ja, at vi i grunnen skulle v\u00e6re overbevist om at sannheten er p\u00e5 den andre siden. Men vi t\u00f8r bare ikke \u00e5 gi dem v\u00e5rt syn, fordi vi frykter f\u00f8lgene av et slikt skritt. Det har en bror en gang skrevet: \u00abat i mitt hjerte sluttet jeg meg sikkert til sannheten om d\u00e5pen, men jeg torde bare ikke \u00e5pent uttale det for ikke \u00e5 miste mitt levebr\u00f8d. Det var ogs\u00e5 mens jeg var prest i M\u00fclheim. S\u00e5 lavt tenker de om oss. Og det er dessverre ikke noe unntak. Man anser oss for \u00e5 v\u00e6re mennesker som er ulydige mennesker som ikke vil gi sannheten \u00e6re, som imot bedre vitende fastholder barned\u00e5pen osv. Dette er en stor urett, og det skylder man \u00e5 gj\u00f8re avbikt for<\/i>\u00bb.<\/p>\n

Et betydelig antall av dem som har latt seg d\u00f8pe igjen, er senere kommet til den erkjennelsen at gjend\u00e5pen var en villfarelse. Flere sier at de ikke snakker s\u00e5 h\u00f8yt om det. Men de har erkl\u00e6rt: \u00abHvis det var n\u00e5 at jeg sto overfor sp\u00f8rsm\u00e5let, s\u00e5 hadde jeg ikke gjort det<\/i>\u00bb.<\/p>\n

Noen av dem som er nevnt som tilhengere av voksend\u00e5pen, har latt sine barn d\u00f8pe. I s\u00e5 stor grad har deres oppfattelse endret seg. Ja, slik har det seg med denne s\u00e5kalte lydighetshandlingen. Man f\u00e5r s\u00e5 mange ensidige og bastante inntrykk at man kommer inn i en ensidig og bokstavelig skriftoppfattelse, og man ser ikke lenger noen annen vei. Og deretter, n\u00e5r man er falt til ro og overveier saken, erkjenner man: \u00abDet var en villfarelse\u00bb. Tenk ogs\u00e5 p\u00e5 dette: Hvis det er sant at trosd\u00e5pen er slik en lydighetshandling, s\u00e5 ville den naturlige f\u00f8lgen v\u00e6re den at Gud p\u00e5 en s\u00e6rlig m\u00e5te ville vedkjenne seg alle dem som har latt seg d\u00f8pe igjen. Det er jo klart. Guds velbehag hviler over lydigheten. Da Jesus lot seg d\u00f8pe og dermed erkl\u00e6rte seg klar til \u00e5 g\u00e5 forl\u00f8serveien som Gudslammet, da \u00e5pnet Himmelen seg, og det h\u00f8rtes en r\u00f8st: \u201cDette er min S\u00f8nn, den elskede, i ham har jeg min glede.\u201d<\/p>\n

S\u00e5 burde man ogs\u00e5 merke noe, at de \u201cd\u00f8pte\u201d br\u00f8drene var mer velsignet enn de \u201cud\u00f8pte\u201d, som man ofte kaller oss. Men det kan man ikke si. Jeg vil ikke dermed si at de br\u00f8drene som har latt seg d\u00f8pe igjen er mindre velsignet enn oss andre. Det ville v\u00e6re \u00e5 lyve.<\/p>\n

N\u00e5r de i deres daglige vandel trofast f\u00f8lger Herren, velsigner Herren dem. Men Guds velsignelse avhenger ikke av om man lar seg d\u00f8pe en gang til eller ikke. Voksend\u00e5pen er alts\u00e5 i virkeligheten ikke noen s\u00e6rlig lydighetshandling. Det m\u00e5 en innr\u00f8mme, n\u00e5r en kjenner forholdene i Guds rike. Til og med baptistprester har beklaget at det var s\u00e5 mye d\u00f8d i deres menighet, fordi s\u00e5 mange hvilte p\u00e5 sin d\u00e5p og derfor ikke kom videre i sine liv. Det tyder ikke p\u00e5 at en har fullbyrdet en spesiell lydighetshandling, som Guds velbehag i s\u00e6rlig grad hviler over. Og det kunne ikke v\u00e6re tilfellet hvis voksend\u00e5pen var en s\u00e5 ubetinget n\u00f8dvendig lydighetshandling. Gud ville heller ikke ha latt sine barn forbli i uvitenhet om et s\u00e5 viktig punkt, hvis voksend\u00e5pen var et tegn p\u00e5 s\u00e6rlig lydighet. Vi vil ogs\u00e5 v\u00e6re lydige mot Herren slik som v\u00e5re br\u00f8dre. Det vet Gud, som kjenner hjertene.<\/p>\n

Den p\u00e5standen lar seg ikke opprettholde, at vi skal oppfylle all rettferdighet, og at voksend\u00e5pen er en lydighetshandling. Det stemmer ikke med skriften og erfaringen.<\/p>\n

Kilde: werner1 p\u00e5 kristenblogg.no<\/p>\n

http:\/\/www.kristenblogg.no\/?author=697<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den f\u00f8lgende teksten er hentet fra bloggen til en av brukerne p\u00e5 kristenblogg.no. Jeg gjengir her materialet i sin helhet med noen modifikasjoner for \u00e5 gj\u00f8re teksten mer forst\u00e5elig. Den var opprinnelig skrevet p\u00e5 noe som virket som en form for dansk, s\u00e5 den er fors\u00f8kt oversatt i den grad det lot seg gj\u00f8re. For […]<\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":386,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[136,18,22,137,138],"class_list":["post-385","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-greier","tag-barnedap","tag-bibelen","tag-dap","tag-kirkefedre","tag-voksendap"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/385","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/7"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=385"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/385\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":388,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/385\/revisions\/388"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/386"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=385"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=385"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=385"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}