{"id":36,"date":"2011-05-18T10:07:39","date_gmt":"2011-05-18T08:07:39","guid":{"rendered":"http:\/\/andaktsbloggen.com\/?p=36"},"modified":"2011-05-18T10:07:39","modified_gmt":"2011-05-18T08:07:39","slug":"gud-eksisterer-56","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/?p=36","title":{"rendered":"Gud eksisterer! 5\/6"},"content":{"rendered":"

Vi vet at Gud eksisterer fordi han forf\u00f8lger oss. Han s\u00f8ker etter oss, for at vi skal komme n\u00e6rmere Ham.
\n<\/strong>\"\"<\/a>Jeg var en ateist en gang. Og som mange andre ateister, plaget sp\u00f8rsm\u00e5let om folks tro p\u00e5 Gud meg sterkt. Hva er det med ateister som gj\u00f8r at det brukes s\u00e5 mye tid, oppmerksomhet og energi p\u00e5 \u00e5 avvise noe vi ikke engang tror eksisterer?! Hva er \u00e5rsaken til alt bryderiet? Da jeg var ateist, sa jeg at mine intensjoner var omsorg for de fattige, desillusjonerte folkene som fikk livene sine \u00f8delagt av \u00e5 tro p\u00e5 Gud … \u00e5 hjelpe dem til \u00e5 innse at h\u00e5pet deres var d\u00e5rlig fundert.
\nFor \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig, s\u00e5 jeg hadde ogs\u00e5 et annet motiv. Jeg \u00f8nsket \u00e5 stadfeste min egen tro p\u00e5 at det ikke fantes noen Gud. Dersom jeg vant alle debattene jeg hadde med kristne, s\u00e5 ville det bevise at det ikke finnes noen Gud, og da ville jeg v\u00e6re fri fra sp\u00f8rsm\u00e5let.<\/p>\n

Jeg inns\u00e5 ikke at \u00e5rsaken til at temaet l\u00e5 s\u00e5 tungt for meg, var at Gud trykte p\u00e5 problemet for \u00e5 gj\u00f8re meg klar over at Han finnes. Jeg har funnet ut at Gud \u00f8nsker \u00e5 bli kjent. Han skapte oss for at vi skulle kjenne ham. Han har omgitt oss med bevis for sin egen eksistens og han holder sp\u00f8rsm\u00e5let om sin eksistens foran oss. Det var som om jeg ikke kunne slippe \u00e5 tenke p\u00e5 muligheten for at Gud finnes. Faktisk, den dagen jeg valgte \u00e5 erkjenne Guds eksistens, begynte min b\u00f8nn med, «Ok, du vinner …»<\/em> Det kan v\u00e6re at den underliggende \u00e5rsaken til at ateister er plaget av at folk tror p\u00e5 Gud, er fordi Gud er aktivt med dem.<\/p>\n

Jeg er ikke den eneste som har opplevd dette. Malcolm Muggeridge, sosialistisk og filosofisk forfatter, skrev: «Jeg hadde en forestilling om at jeg p\u00e5 en eller annen m\u00e5te, foruten s\u00f8ken, var forfulgt.»<\/em> CS Lewis sa han husket, «… kveld etter kveld, f\u00f8lelsen n\u00e5r mitt sinn l\u00f8ftet enda et sekund av mitt arbeid, den st\u00f8dige, formildende tiln\u00e6rmingen av ham som jeg s\u00e5 inderlig \u00f8nsket \u00e5 ikke m\u00f8te. Jeg ga opp, og innr\u00f8mmet at Gud var Gud, og knelte og ba: kanskje den natten, den mest nedsl\u00e5tte og motvillige konverterte i hele England. »<\/p>\n

<\/em>Lewis skrev s\u00e5 en bok med tittelen «Overrasket av Gleden»<\/em> (Surprised by Joy<\/em>) som et resultat av \u00e5 kjenne Gud. Ogs\u00e5 jeg hadde ingen forventninger annet enn \u00e5 rettmessig bekjenne Guds eksistens. Likevel over de f\u00f8lgende m\u00e5nedene og \u00e5rene ble jeg forbl\u00f8ffet over hans kj\u00e6rlighet til meg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vi vet at Gud eksisterer fordi han forf\u00f8lger oss. Han s\u00f8ker etter oss, for at vi skal komme n\u00e6rmere Ham. Jeg var en ateist en gang. Og som mange andre ateister, plaget sp\u00f8rsm\u00e5let om folks tro p\u00e5 Gud meg sterkt. Hva er det med ateister som gj\u00f8r at det brukes s\u00e5 mye tid, oppmerksomhet og […]<\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[8,48],"class_list":["post-36","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-greier","tag-apologetikk","tag-gud"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/36","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/7"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=36"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/36\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=36"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=36"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=36"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}