{"id":222,"date":"2012-01-04T18:57:37","date_gmt":"2012-01-04T17:57:37","guid":{"rendered":"http:\/\/andaktsbloggen.com\/?p=222"},"modified":"2014-01-29T22:08:05","modified_gmt":"2014-01-29T21:08:05","slug":"uro","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/?p=222","title":{"rendered":"Lidelse"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Hva gj\u00f8r du n\u00e5r noen lider?\u00a0Kanskje de har f\u00e5tt d\u00e5rlige nyheter, og de er i n\u00f8d – hvordan takler du situasjonen?\u00a0Jeg mistenker at mange av oss \u00f8nsker \u00e5 hjelpe, \u00f8nsker \u00e5 gi noen tr\u00f8st, men vi vet ikke hva vi skal gj\u00f8re.\u00a0Vi er redd for \u00e5 bli involvert, fordi vi ikke vet hva vi skal si eller hvordan vi skal si det, s\u00e5 vi rygger litt unna.\u00a0Eller kanskje vi bykser inn i det altfor fort og brutalt og alt g\u00e5r galt.<\/p>\n

Hva hvis personen begynner \u00e5 snakke, og en flom av ord kommer ut – noen sjokkerende ting, ting vi ikke var forberedt p\u00e5, ting vi ikke forventet \u00e5 h\u00f8re. Jeg skal skrive litt om mine tanker bak Job 3, og da er det kanskje akkurat her vi befinner oss.\u00a0Lyttende, uten \u00e5 vite helt hva jeg skal gj\u00f8re med Jobs tanker og f\u00f8lelser og ord, som driver av sted.<\/p>\n

Hva om den personen som sliter er deg?\u00a0Er det ok \u00e5 f\u00f8le slikt?\u00a0Er det en plass for tvil, m\u00f8rke og forferdelse i det kristne livet?<\/p>\n

Jeg har m\u00f8tt noen kristne som mener at man ikke kan f\u00f8le p\u00e5 vonde f\u00f8lelser n\u00e5r man er kristen, fordi Jesus har satt oss til frihet og vi skal bli fylt av Den Hellige \u00c5nd og f\u00f8le glede og lykke.<\/p>\n

Det jeg foresl\u00e5r vi gj\u00f8r er noe vi er befalt \u00e5 gj\u00f8re i Romerne 12, 15.\u00a0«Gled dere med de glade og\u00a0gr\u00e5t med dem som gr\u00e5ter<\/em>.\u00a0» Vi er nok bedre rustet for en fest enn en sorg, men vi er kalt til \u00e5 gr\u00e5te sammen med dem som gr\u00e5ter.<\/p>\n

Enkelte har referert til kapittel 3 som Jobs Getsemane.\u00a0Det er det stedet hvor Job er testet, og p\u00e5 overflaten ser det ut til at han har feilet – klage og fortvilelse snarere enn ydmyk underkastelse.\u00a0Det er tre hovedtrekk i Jobs klage – hans f\u00f8dselsdag, hans \u00f8nske om d\u00f8d, og hans klage mot Gud.<\/p>\n

Husk at dette er utgytelser etter en uke med angst.\u00a0Han har sittet stille p\u00e5 haugen av aske, og skrapt s\u00e5rene sine mens tankene har rast gjennom hodet hans, og angst og hjelpel\u00f8shet har hele tiden bygd seg opp.\u00a0Det ligner p\u00e5 hvordan vi finner profeten Elia etter hans store seier over Ba’al-profetene, og som svar p\u00e5 Jesabels drapstrusler l\u00f8per han bort og ber<\/em><\/p>\n

\u00abN\u00e5 er det nok, Herre!\u00bb sa han. \u00abTa mitt liv! For jeg er ikke bedre enn fedrene mine.\u00bb
\n(1. Kongebok 19, 04).<\/p><\/blockquote>\n

F\u00f8rst klager Job p\u00e5 sin f\u00f8dselsdag.\u00a0Ikke p\u00e5 den m\u00e5ten noen av oss beklager at enda en bursdag kommer med \u00f8kende alder, men han klager p\u00e5 det faktum at han ble f\u00f8dt.\u00a0Legg merke til den store mengden av forbannelser han ramser opp mot dagen for hans f\u00f8dsel:
\nVers 2-9: – la dagen g\u00e5 til grunne, la det bli m\u00f8rke, la skyer legge seg over den, m\u00f8rke gripe den, la den v\u00e6re ufruktbar, m\u00f8rk, forbannet.\u00a0Hvorfor \u00f8nsker han alle disse tingene over sin f\u00f8dselsdag?\u00a0Fordi han \u00f8nsker han aldri hadde v\u00e6rt f\u00f8dt.\u00a0Til tross for et langt og velst\u00e5ende liv med lykkelige \u00f8yeblikk og et godt hjem, s\u00e5 ser vi sammenlignet med forrige ukes elendighet, at han \u00f8nsker han aldri hadde levd.<\/p>\n

Selv om dagen har hatt aldri s\u00e5 mye solskinn, f\u00f8rer natten med seg fortvilelse og frykt. Alt m\u00f8rkner og blir svart, og alt Job kan se n\u00e5 er de problemene han st\u00e5r overfor og f\u00f8ler p\u00e5 i sitt tap og sin lidelse. D\u00f8dens tungsinn er \u00e5 foretrekke fremfor den smerten han n\u00e5 opplever, tror han.<\/p>\n

S\u00e5 finner vi Jobs \u00f8nske om d\u00f8d.\u00a0Fra der han sitter opp\u00e5 askehaugen, mener Job at graven er \u00e5 foretrekke – og han lengter mer etter d\u00f8den enn etter skjulte skatter (vers 21).\u00a0Hvorfor er det slik at d\u00f8den synes \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 attraktiv at han ville juble og fryde seg n\u00e5r han finner graven (vers 22)? Det ser ut til at Job ser p\u00e5 d\u00f8den som et sted for hvile og s\u00f8vn (vers 13), fri fra de smertene og byrdene han n\u00e5 b\u00e6rer p\u00e5.<\/p>\n

D\u00f8den virker som en stor opptur.\u00a0Se p\u00e5 vers 19:<\/p>\n

Der er b\u00e5de sm\u00e5 og store, der er tjeneren fri fra sin herre.<\/p><\/blockquote>\n

Det er det som omtales som «d\u00f8dens demokrati» – konger og dronninger, prinser og prinsesser, fanger, slaver, alle er der sammen og lever i frihet og fred. Dette virket sikkert attraktivt for den som hadde v\u00e6rt den st\u00f8rste mannen i \u00f8st, men s\u00e5 hadde mistet alt etter en serie forferdelige hendelser.<\/p>\n

Lengten etter d\u00f8den er noe vi ser i bevegelsene for aktiv d\u00f8dshjelp, eller assistert selvmord. Vi har de siste \u00e5rene lest i avisene om folk som reiser utenlands for \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 ta sitt eget liv, fast bestemt p\u00e5 \u00e5 ende sitt liv slik de selv vil. Men legg merke til at Job aldri tenker p\u00e5 \u00e5 ta sitt eget liv. Selvmord er ikke et alternativ for han. Selv om Job klager og skriker, s\u00e5 erkjenner han at Gud er tilstede i disse omstendihetene.<\/p>\n

Hvorfor gir dagen lys til de lidende og liv til de ulykkelige
\n(Job 3, 20)<\/p>\n

[Hvorfor er lys gitt] en mann som ikke finner vei fordi Gud stenger for ham?
\n(Job 3, 23)<\/p><\/blockquote>\n

Selv om Job klager, er han klar over at\u00a0Gud er til stede, og at han har f\u00e5tt lys og liv midt i lidelsen. Se tilbake til kapittel 1, vers 10. Satan anklager Gud for \u00e5 beskytte Job.\u00a0En kommentator skrev en gang at sikringen og beskyttelsen var blitt et fengsel for Job. Lytter Job n\u00e5 til stemmen til demoner, plaget av halvsannheter som vris for \u00e5 f\u00e5 maks effekt?<\/p>\n

Job fortsetter sin klage mot Gud med sukk og st\u00f8nn. Det viser seg at dette er hva han hadde fryktet hele tiden, at selv i de gode dagene var det en frykt for det hele skulle bli tatt bort.<\/p>\n

Det jeg frykter mest, har rammet meg. Det jeg gruer for, kommer n\u00e5.
\n(Job 3, 25)<\/p><\/blockquote>\n

Vers 26 oppsummerer klagen hans s\u00e5 langt. Hans liv er stikk motsatt av hvordan han forestiller seg d\u00f8den: Han har ikke fred (vers 18), han er ikke stille (vers 13), og han har ingen hvile (vers 17).<\/p>\n

S\u00e5 hva sier man til Job?\u00a0Hvordan h\u00e5ndterer vi denne flommen av fortvilelse som er sluppet ut etter en ukes stillhet? Vil du g\u00e5 opp til ham og si «Ikke bekymre deg Job», «Det ordner seg»? V\u00e5rt r\u00e5d om \u00e5 fortsette \u00e5 be og ha tillit virker nesten banalt i lys av hva han har sagt. Vi har to fordeler ved \u00e5 se Job fra den vinkelen vi gj\u00f8r i Jobs bok. Vi vet hvordan det vil ende opp, og vi vet ogs\u00e5 om diskusjonen i himmelen. Men Job vet ingen av delene.\u00a0Han er midt i det hele og han responderer p\u00e5 det han ser.<\/p>\n

Det er to ting vi m\u00e5 huske her. F\u00f8rst snakker Job om en «mann som ikke finner vei<\/em>» (vers 23). Dette betyr at veien er skjult for mannen som skal vandre p\u00e5 den. Det betyr ikke at Gud ikke bryr seg lenger, er frav\u00e6rende, fjern eller ubekymret. Her ligger selve essensen av den troendes vandring med Gud: Vi vandrer ved tro, og ikke ved synet – vi vet ikke hva som er rett rundt hj\u00f8rnet – ellers\u00a0ville det v\u00e6re «sebart», og ikke tro.\u00a0Det er bare gjennom bortgjemthet, gjennom lidelser, at v\u00e5r tro er testet og bevist.\u00a0Det faktum at vi har lys og liv er beviset p\u00e5 at Gud ikke er ferdig med oss! Det gj\u00f8r at vi kan fortsette \u00e5 tro.<\/p>\n

Den andre tingen vi m\u00e5 huske p\u00e5, er Guds dom over Job.\u00a0Gud snakker om sin «tjener Job» i det f\u00f8rste kapitlet (1, 8 og 2, 3), og igjen i kapittel 42 n\u00e5r han forteller vennene<\/p>\n

«Dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job.»
\n(Jobs bok 42, 7).<\/p><\/blockquote>\n

Jobs utbrudd er ikke regnet som synd, og Job frelse er ikke i tvil – selv den st\u00f8digste troende kan ha en m\u00f8rk natten i sjelen, samtidig som han sitter godt i Herrens h\u00e5nd.<\/p>\n

S\u00e5 hvordan responderer vi til Job? Hva ville du si til Job etter utbruddet hans?\u00a0Kanskje v\u00e5r klokeste reaksjon i kj\u00f8lvannet er, som Romerbrevet sier, «gr\u00e5t med dem som gr\u00e5ter.<\/em>» Guds svar er 35 kapitler unna enn\u00e5. Vi m\u00e5 be sammen med og for dem vi vet kan g\u00e5 gjennom slik angst som Job hadde.<\/p>\n

Job sp\u00f8r hvorfor lyset er gitt, og grunnen til at d\u00f8den ikke er gitt. N\u00e5r vi ser tilbake fra denne siden av Golgata, ser vi Jobs sp\u00f8rsm\u00e5l med en annens ord som ropte «Min Gud, min Gud, hvorfor …?<\/em>
\nP\u00e5 grunn av den forlatte er vi aldri alene, og han st\u00e5r med\u00a0oss n\u00e5r vi lider.\u00a0Som en moderne sang uttrykker det: «\u2018I\u2019m forgiven because you were forsaken, I\u2019m accepted, you were condemned… Amazing love, how can it be, that you my king should die for me!»<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hva gj\u00f8r du n\u00e5r noen lider?\u00a0Kanskje de har f\u00e5tt d\u00e5rlige nyheter, og de er i n\u00f8d – hvordan takler du situasjonen?\u00a0Jeg mistenker at mange av oss \u00f8nsker \u00e5 hjelpe, \u00f8nsker \u00e5 gi noen tr\u00f8st, men vi vet ikke hva vi skal gj\u00f8re.\u00a0Vi er redd for \u00e5 bli involvert, fordi vi ikke vet hva vi skal […]<\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":397,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[18,42,58,59,66,77,114,117],"class_list":["post-222","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-andakt","tag-bibelen","tag-frelse","tag-jesus","tag-job","tag-klagesang","tag-lidelse","tag-tro","tag-tvil"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/222","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/7"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=222"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/222\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":398,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/222\/revisions\/398"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/397"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=222"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=222"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=222"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}