{"id":1078,"date":"2026-08-03T10:28:55","date_gmt":"2026-08-03T08:28:55","guid":{"rendered":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/?p=1078"},"modified":"2026-08-03T10:28:55","modified_gmt":"2026-08-03T08:28:55","slug":"frykt-og-tro","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/?p=1078","title":{"rendered":"Frykt og tro"},"content":{"rendered":"\n
\n

Straks etter fikk han disiplene til \u00e5 g\u00e5 i b\u00e5ten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for \u00e5 v\u00e6re for seg selv og be.
Da kvelden kom, var han der alene.\u00a0B\u00e5ten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i b\u00f8lgene, for det var motvind. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, g\u00e5ende p\u00e5 sj\u00f8en. Da disiplene fikk se ham der han gikk p\u00e5 vannet, ble de skrekkslagne. \u00abDet er et gjenferd!\u00bb sa de og skrek av angst. Men i det samme talte Jesus til dem: \u00abV\u00e6r ved godt mot! Det er jeg, v\u00e6r ikke redde!\u00bb
Da sa Peter til ham: \u00abHerre, er det deg, s\u00e5 si at jeg skal komme til deg p\u00e5 vannet.\u00bb \u00abKom!\u00bb sa Jesus. Peter steg ut av b\u00e5ten og gikk p\u00e5 vannet bort til Jesus. Men da han s\u00e5 hvor hardt det bl\u00e5ste, ble han redd. Han begynte \u00e5 synke, og ropte: \u00abHerre, berg meg!\u00bb Straks rakte Jesus h\u00e5nden ut og grep fatt i ham og sa: \u00abDu lite troende \u2013 hvorfor tvilte du?\u00bb S\u00e5 steg de opp i b\u00e5ten, og vinden stilnet. Men de som var i b\u00e5ten, tilba ham og sa: \u00abDu er i sannhet Guds S\u00f8nn!\u00bb<\/p>\nMatteus 14,22-33 NBM11<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

F\u00f8rsteinntrykk kan lure oss. N\u00e5r vi ikke skj\u00f8nner hva som skjer, er det lett \u00e5 tenke det verste.<\/p>\n\n\n\n

I jobben min m\u00f8ter jeg mange forskjellige mennesker. Noen vil snakke om livet sitt, andre stiller sp\u00f8rsm\u00e5l de har g\u00e5tt og tenkt p\u00e5 lenge. En gang snakket jeg med en dame som var helt sikker p\u00e5 at hun hadde sett den d\u00f8de moren sin som et sp\u00f8kelse. Jeg sa at jeg ikke trodde det var mulig. Kanskje hadde hun sett en skygge, en refleksjon eller noe annet som lurte \u00f8ynene hennes. Hun likte ikke svaret mitt. Men samtalen fikk meg til \u00e5 tenke p\u00e5 \u00e9n ting: N\u00e5r vi m\u00f8ter noe vi ikke forst\u00e5r, blir vi ofte redde.<\/p>\n\n\n\n

Det skjedde med disiplene ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

De satt i en b\u00e5t ute p\u00e5 sj\u00f8en. Jesus hadde g\u00e5tt opp p\u00e5 et fjell for \u00e5 be. Plutselig kom det en skikkelig storm. Vinden ulte, b\u00f8lgene slo inn over b\u00e5ten, og disiplene kjempet for \u00e5 holde seg flytende. De var slitne, gjennomv\u00e5te og sikkert ganske desperate.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 s\u00e5 de en skikkelse komme mot dem \u2013 g\u00e5ende p\u00e5 vannet!<\/p>\n\n\n\n

De fikk fullstendig panikk.<\/p>\n\n\n\n

\u00abDet er et sp\u00f8kelse!\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Men det var ikke et sp\u00f8kelse. Det var Jesus.<\/p>\n\n\n\n

Han sa: \u00abSlapp av! Det er meg. Ikke v\u00e6r redde.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Jeg tror mange av oss hadde reagert akkurat som disiplene. N\u00e5r det er m\u00f8rkt, kaotisk og alt f\u00f8les ute av kontroll, er det vanskelig \u00e5 tenke klart.<\/p>\n\n\n\n

Vi har kanskje ikke storm p\u00e5 en innsj\u00f8, men vi har v\u00e5re egne stormer.<\/p>\n\n\n\n

Kanskje du kjenner p\u00e5 stress, press om \u00e5 prestere, ensomhet, angst, sorg eller usikkerhet om framtiden. Kanskje du er redd for \u00e5 ikke passe inn, eller bekymrer deg for noen du er glad i.<\/p>\n\n\n\n

Frykt er en del av livet.<\/p>\n\n\n\n

Men frykten trenger ikke f\u00e5 siste ord.<\/p>\n\n\n\n

Disiplene hadde allerede sett hva Jesus kunne gj\u00f8re. Han hadde mettet tusenvis av mennesker, helbredet syke og vist at ingenting var umulig for ham. Stormen var stor \u2013 men Jesus var st\u00f8rre.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 er det Peter.<\/p>\n\n\n\n

Han sier: \u00abHvis det virkelig er deg, Jesus, s\u00e5 be meg komme.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Jesus svarer bare ett ord:<\/p>\n\n\n\n

\u00abKom.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Peter g\u00e5r ut av b\u00e5ten. S\u00e5 lenge han ser p\u00e5 Jesus, g\u00e5r det bra. Men idet han begynner \u00e5 se p\u00e5 b\u00f8lgene og kjenne p\u00e5 frykten, begynner han \u00e5 synke.<\/p>\n\n\n\n

Da roper han:<\/p>\n\n\n\n

\u00abHerre, frels meg!\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Og Jesus n\u00f8ler ikke. Han rekker ut h\u00e5nden og drar Peter opp.<\/p>\n\n\n\n

Det synes jeg er noe av det fineste i denne historien.<\/p>\n\n\n\n

Jesus lar ikke Peter synke fordi han ble redd. Han redder ham.<\/p>\n\n\n\n

Slik er Jesus med oss ogs\u00e5. Vi kommer til \u00e5 bli redde av og til. Vi kommer til \u00e5 tvile. Vi kommer til \u00e5 falle. Men Jesus slipper oss ikke.<\/p>\n\n\n\n

Da Jesus steg opp i b\u00e5ten, stilnet stormen. Disiplene skj\u00f8nte at de var sammen med Guds S\u00f8nn.<\/p>\n\n\n\n

Det betyr ikke at livet alltid blir enkelt n\u00e5r vi tror p\u00e5 Jesus. Vi kommer fortsatt til \u00e5 m\u00f8te motgang, sykdom, skuffelser og vanskelige dager.<\/p>\n\n\n\n

Men vi m\u00f8ter dem ikke alene.<\/p>\n\n\n\n

Jesus har lovet \u00e5 v\u00e6re med oss. N\u00e5r vi ber. N\u00e5r vi leser Bibelen. N\u00e5r vi er p\u00e5 m\u00f8te eller gudstjeneste. Og n\u00e5r vi sitter alene og ingen andre vet hvordan vi egentlig har det.<\/p>\n\n\n\n

Vi kan ikke kontrollere alt som skjer i livet.<\/p>\n\n\n\n

Men vi kan stole p\u00e5 han som har kontroll.<\/p>\n\n\n\n

Jesus har gjort det viktigste for oss. Han d\u00f8de, stod opp igjen og vant over synden og d\u00f8den. Derfor finnes det h\u00e5p \u2013 uansett hvordan livet ser ut akkurat n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 neste gang frykten pr\u00f8ver \u00e5 ta over, kan du huske Jesu ord:<\/p>\n\n\n\n

\u00abV\u00e6r ved godt mot! Det er meg. Ikke v\u00e6r redd.\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n

De ordene sa han til disiplene den gangen.<\/p>\n\n\n\n

Og de gjelder fortsatt i dag.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Straks etter fikk han disiplene til \u00e5 g\u00e5 i b\u00e5ten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for \u00e5 v\u00e6re for seg selv og be.Da kvelden kom, var han der alene.\u00a0B\u00e5ten var allerede langt fra land, […]<\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":1079,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[242,58,114],"class_list":["post-1078","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-andakt","tag-frykt","tag-jesus","tag-tro"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1078","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/7"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1078"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1078\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1080,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1078\/revisions\/1080"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/1079"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1078"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1078"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/andaktsbloggen.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1078"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}