Stikkord: vranglære

Kategorier
Andre saker og ting

Er alle religioner like?

Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap. De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.
De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre. De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse.
De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. De er fulle av all slags urett, umoral, grådighet og ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. De farer med sladder og baktalelse, hater Gud, bruker vold, er overmodige og brautende, de pønsker ut ondskap og er ulydige mot foreldrene, de er uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige. De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.
(Romerne 1:18-32 BM11)

Her står det at alle kan se Gud. Vi er alle skapt i Guds bilde, og vi er alle sånn sett like. Vi kan alle kjenne den sanne Gud, fordi vi er alle i stand til å se og kjenne Gud, men Johannes 8 sier at vi er alle slaver under synden.

Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden.» (Johannes 8:34 BM11)

Vi holder altså sannheten nede i urett. Hvorfor finnes det så mange religioner i verden? Fordi vi alle kjenner Gud, men vi holder sannheten nede. Vi påstår vi er kloke, men vi ender i dårskap. Tankene våre er gale, og vi ønsker ikke å vite om Gud, så vi bytter ut Gud med en avgud. Noen ganger er avguden veldig åpenbar. Hvis du har vært i ei kebabsjappe i Oslo, så har du sett figurer av hinduistiske guddommer med halskjeder, blinkende lys og kanskje noe appelsin eller frukt liggende ved siden.
Noen ganger er ikke avguden så åpenbar. Det kan handle om sex, penger, alkohol, Facebook, eller noe annet. Du går til det for å finne det som kun Gud kan gi. Du ofrer og tilber den tingen. Det er det vi gjør. Det ligger dypt nedi oss å løpe av gårde og tilbe en avgud.

Alle kjenner Gud, og problemet er at vi holder nede sannheten og bytter Ham ut med en avgud. Hvis noen sier at de tror på Gud, så vil jeg si at Jesus sier

«Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» (Johannes 14:6 BM11)

Han sier at han er den eneste veien til fred og forsoning med Gud.

Ta f.eks. mormonerne. De bruker mange av de samme ordene som oss. De bruker ord som Jesus, Gud, frelse, og det kan høres veldig ut som om de tror på det samme som kristne, men dersom du skreller av det ytterste laget i språket, og spør hva de mener med «Jesus», så får du høre at Jesus er deres eldre bror og Satans åndelige bror. Han er sønn av Faderen som er en gjenoppstått gude-mann. Faderen har mange koner og er polygam, og hensikten med våre liv er å gå gjennom den samme prosessen som Faderen gikk gjennom, slik at vi en dag skal bli guder og få våre egne planeter vi kan herske over. Det er mormonernes gud.

Så dersom noen sier «Men er ikke alle religioner like?» så kan du riste veldig sikkert på hodet.

«I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.» (Johannes 1:1-3 BM11)

På gresk ser teksten i vers 1 slik ut

Ἐν ἀρχῇ ἦν ὁ Λόγος, καὶ ὁ Λόγος ἦν πρὸς τὸν Θεόν, καὶ Θεὸς ἦν ὁ Λόγος (Johannes 1,1 GNT1904)

Ordrett oversatt står det «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var med Gud, og Gud var Ordet.»

Altså: Så langt tilbake i tid du kan komme, i all evighet og vel så det, der var allerede Jesus. Og der var han ansikt til ansikt med Faderen, i nært fellesskap med Faderen, og det står at han ER Gud. Han var i begynnelsen, og han skapte alle ting.

Jesus er Gud som alltid har eksistert sammen med Faderen, og har skapt alt, inkludert Satan. Mormonernes Jesus er en av mange guder, det åndelige avkommet av en polygam gud, og er Satans bror.

Jesus sier «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.»
Det er mulig å ha en falsk gud og en falsk Jesus som ikke frelser. Og jeg vet at det gjør at enkelte som leser denne teksten føler seg ukomfortable. Det er ukomfortabelt å snakke om helvete. Det er ukomfortabelt å snakke om dom.
Men jeg vil si at kjærlighet forlanger mer enn en følelse. Kjærlighet krever handling. Og hvis du virkelig elsker Gud og mennesker, så forteller du sannheten uansett konsekvensene.

Kategorier
Andakt

Vranglære – hvordan forholde seg til det

Norwich katedral detalj fra taket

Mine barn, dette er den siste tid. Dere har hørt at Antikrist skal komme, og mange antikrister har alt stått fram. Derfor vet vi at dette er den siste tid. De kom fra oss, men de var ikke av oss. Hadde de vært av oss, ville de blitt hos oss. Slik skulle det bli klart at ikke alle er av oss. Men dere er alle salvet av Den hellige og kjenner sannheten. Jeg skriver ikke til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den og vet at ingen løgn kommer fra sannheten. Og hvem er løgneren, om ikke den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen. Den som fornekter Sønnen, har ikke fellesskap med Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også fellesskap med Faderen. La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli værende i dere. For dersom det dere har hørt fra begynnelsen, blir i dere, vil også dere bli værende i Sønnen og i Faderen. Og dette er det han har lovet oss: det evige liv.
Når jeg skriver dette, tenker jeg på dem som fører dere vill. Men salven dere har fått fra ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. For hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i ham, slik den har lært dere. (1. Johannes 2, 18-27 BM11)

Vi nærmer oss tiden da Jesus skal komme igjen, og det vil bli mer og mer vanskelig å skille mellom usunn og sunn forkynnelse og lære. Bibelen gjør det helt klart at mange falske lærere (antikrister) vil komme for å bedra troende før den tiden kommer at Antikrist står i templet gjør seg selv til gud.

Forførelse kommer i mange former, men for enkelhets skyld skal vi diskutere de tre viktigste formene som vanligvis brukes til å spre falsk lære. Disse tre formene for bedrag er også de kriteriene som vanligvis brukes til å avgjøre om en gruppe kan kategoriseres som en sekt.

Bedrag er ofte pakket inn i sannhet.

Enhver person eller gruppe som ønsker å lure deg vil ikke komme rett ut og fortelle deg sine intensjoner. Hvis noen gikk opp til deg og sa: «La oss gå og tilbe Satan», så ville du vært i stand til å gjennomskue det ganske kjapt.

På den annen side, hvis noen kommer opp til deg og sier: «Vi tror at Jesus var en klok lærer med et godt hjerte, men han var bare et menneske», så burde du som kristen forstå at du akkurat har blitt servert et stort stykke vranglære. Alle andre har ikke like lett for å forstå hva som er feil med setningen.

Men jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus. (2. Korinterbrev 11,3 BM11)

Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til demoners lære fra løgnaktige hyklere med avsvidd samvittighet. Disse forbyr folk å gifte seg og krever avhold fra mat, den som Gud har skapt for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot den med takk. (1. Timoteus 4,1-3 BM11)

Forførelse forvrenger sannheten om hvem Jesus er.

Jeg er ikke kjent for å være rund i kantene, og jeg kommer av og til med uttalelser som kan støte folk. Jeg skal nå komme med enda en, men jeg tror og mener at det handler om kjernen i vår tro. Dersom en person eller menighet prøver å fortelle deg at Jesus ikke var Gud, at Han var bare en mann (eller noe annet enn Gud), da de er falske lærere om kristendommen. De er vranglærere og har plassert seg selv utenfor den kristne troen.

Som kristne er det en ting vi ikke kan være uenige om. Mange grupper hevder å være kristne, men hvis de fornekter Jesu guddommelighet, er de vranglærere. Bibelen gjør det klinkende klart at Jesus var og er Gud. Og, hvis noen kommer og sier til deg at vi kan bli guder vi også, så kan du med god samvittighet si til vedkommende at det har han ikke fra Bibelen, og han har dermed satt seg over Gud og kan ikke kalles en kristen.

Jeg kommer til å liste opp noen vers fra Bibelen her som sier noe om Jesu guddommelighet, og jeg vil oppfordre deg til å merke av stedene i Bibelen din, slik at når du blir kontaktet av folk som hevder at Jesus ikke er Gud, så kan du vise til hvorfor de tar feil.

Mange kristne er åndelig utslitt etter møte med sekter og grupper fordi de ikke vet hvordan de skal forklare hva de mener. Å bare si: «Vel, jeg tror slik og slik fordi det står i Bibelen» hjelper ikke når de blir utfordret til å vise hvor det står.

Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.» (Johannes 8,58 BM11)

Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss. (Matteus 1,23 BM11)

Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild.
Men om Sønnen: Din trone, Gud, står til evig tid, din herskerstav er rettferdighetens septer. (Hebreerbrevet 1,7-8 BM11)

Se også Johannes 10, 30-33, Johannes 1, 1, Mika 5, 2, 1. Timoteus 3, 16, og Johannes 5, 18 for å nevne noen. Det er litt vanskelig å argumentere for at Jesus ikke er Gud når Faderen selv sier til Jesus i Hebreerne 1, 8 : «Din trone, Gud» Det er ett vers som binder tungen på vranglærerne.

Vranglære sier at vi er frelst av gjerninger og ikke av nåde.

Alle kristne er frelst av Guds nåde og ikke av hva vi gjør eller har gjort. Vi har aldri og kommer aldri til å bli i stand til å fortjene frelse. Det er bare ved å tro på Jesus, og hans verk for oss på korset at vi blir frelst.

Mange sekter tror at hvis de gjør nok, eller gjør de riktige tingene, så blir de frelst. Alle som forteller deg at du må holde visse menneskeskapte lover for å bli frelst, er en vranglærer. Det er mange religiøse grupper som har en form for kristendom som pålegger loviskhet i Guds navn. Men husk at du er frelst enten av nåde eller av gjerninger. Det kan ikke være begge deler.

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. (Efeserbrevet 2,8-9 BM11)

I Galaterne 1, 6-9 blir vi bedt om å være forsiktig for ikke å bli lurt av vranglærere. Paulus tok falsk lære veldig seriøst. Han fortsetter med å si at hvis noen underviser et «annerledes» evangelium enn det han forkynte, så skulle de være forbannet. Det Paulus sier er «la dem dra til helvete!»
Dette er ganske sterke ord.

Det undrer meg at dere så raskt vender dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og til et annet evangelium, men det finnes ikke noe annet, det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi forkynte dere, forbannet være han! Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, forbannet være han! (Galaterbrevet 1,6-9 BM11)

Paul stopper ikke der. I Galaterne 3, 1-3 fortsetter han med å si at hvis vi godtar falsk undervisning da vi har blitt forhekset.

Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere, dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som den korsfestede? Svar meg på én ting: Fikk dere Ånden ved lovgjerninger eller ved å høre og tro? Er dere så uforstandige? Dere begynte ved Ånden, vil dere nå fullføre med kjøttet? (Galaterbrevet 3,1-3 BM11)

Paulus gjør det veldig klart at falsk lære er en alvorlig sak. Jeg oppfordrer deg med dette til å gjøre det til en prioritet å vite hva du mener. Vi lever i en tid da mange kristne faller for bedrag og vranglære. Menn og kvinner av Gud som burde vite bedre har falt for vranglære og er dermed på vei bort fra troen.

Som etterfølgere av Jesus Kristus er det viktig at vi er forankret i de grunnleggende prinsippene som Gud lagt ut for oss som troende. Mange har allerede begynt å føre vranglære inn i kirker og hjem. Vær forberedt. Vit hva du mener.

Husk, du er den eneste som er ansvarlig for hva du mener. Du kan ikke skylde på noen andre for dine beslutninger. Det er ikke opp til dine venner, din ektefelle, dine foreldre, eller din prest eller pastor å fortelle deg hva du skal tro. Det er opp til deg selv.

Kategorier
Andakt

Jesaja 1

Dette er de syner som Jesaja, sønn av Amos, fikk om Juda og Jerusalem i den tiden da Ussia, Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda. Hør, du himmel, og lytt, du jord! For Herren taler: Barn har jeg fostret og oppdratt, men de har satt seg opp mot meg. (Jesaja 1, 1-2).

Jesaja skrev til folk som bodde i Juda og Jerusalem under disse kongene til forskjellige tider, men som var i trøbbel, og som hadde problemer som f.eks ødeleggelse forårsaket av babylonerne som nærmet seg i horisonten. Jesaja går til kjernen i problemet, selve årsaken, og gir dermed en beskjed som er like aktuelt for oss i dag, som for israelerne for mange tusen år siden.

Profeten Jesaja gir oss i denne introduksjonen en klar oversikt over hele beskjeden han har tenkt å gi. Han viser årsaken til problemene, hvordan folkene feilaktig forsøker å takle dem, og forklarer deretter den eneste sanne veien til utfrielse og befrielse.
Hans beskjed til de syndefulle israelittene i akkurat denne epoken av historien er derfor Guds beskjed til hele menneskeheten midt i våre problemer og vanskeligheter.

Og selvfølgelig er problemet for dem, så vel som for oss, det samme: det er synd. Verden slik den er nå er ikke den samme som da den ble skapt, fordi synden kom inn. Gud sier: «Barn har jeg fostret og oppdratt, men de har satt seg opp mot meg» (vers 2).

Her kommer vi over noe interessant. Jesaja sier at de har satt seg opp i mot Gud. Synd er altså ikke så mye et spørsmål om hva vi gjør, men det handler mer om vårt forhold til Gud. Profeten snakker her om essensen av synd: det er opprør, opprør mot Gud.
Gud skapte seg et folk, eller som Augustin sa: «Du har lagd oss for deg selv og våre hjerter er urolige til de finner hvile i Deg».

Og hva gjør synd? Det gjør at folk slutter å tenke, og det fører til uvitenhet.

En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe; men Israel kjenner ingen ting, mitt folk er uten forstand.  (Jesaja 1, 3)

Selv de dummeste dyr søker til sine herrer for å få næring, og følger sitt instinkt. Men menneskeheten kjemper mot sine «instinkter av evigheten». Selv om vi vet at vi ikke er lagd for denne verden, argumenterer vi likevel mot vårt instinkt.

Jesaja maler et veldig realistisk bilde av synd. Det er bare ved å forstå hva synd er at vi kan se oss selv som syndere, og det er da vi kan få et håp om å bli befridd fra den! Bibelen setter omvendelse før tro. Vi må gå ned før vi kan gå opp. Så det nytter ikke å stå og si: «Kom til Jesus.»
«Hvorfor skal vi komme til Jesus?» sier de da. Og det er vår oppgave å vise dem hvorfor. Bibelen sier: «Vend om og tro på evangeliet»  (Markus 1,15)

Bibelen insisterer på at vi skal møte årsaken til våre bekyringer, ansikt til ansikt. Og bare da forteller den oss om den rette veien ut av det: Evangeliet, frelsens vei, som alene kan håndtere og helbrede!
Og dette var problemet med Israels folk. De hadde ikke skjønt at det var noe var galt. I stedet lyttet de til de falske profetene som sa «Fred, fred – og så er det ingen fred.» (Jeremia 6, 14).

Og vi er ikke noe bedre i dag. Vi er akkurat som Israels folk på den tiden. Vi vil ikke høre at det er problemer vi må ta tak i og få helbredelse for. Vi vil høre at alt er bra, at Gud elsker oss, og at vi garantert kommer til himmelen. Gud sier at vi er som Sodoma og Gomorra (vers 9). Men Gud har latt oss slippe unna.

I dette verset får vi et glimt av håp. Jesaja har presentert karakteren, naturen og resultatene av synd. Men nå kommer et ord om nåde.

For noen herlige ord, disse «slippe unna». Det introduserer hele evangeliet. I dette ene verset har vi en perfekt oppsummering av det kristne budskap, noe som Bibelen er veldig glad i å gjøre. Den liker å gi en beskjed i en oppsummering som dette, slik at vi kan huske det! Johannes 3, 16 er evangeliet i et nøtteskall. Og det er akkurat det samme her.
Jeg vil forsøke med på å oppsummere ved hjelp av tre setninger:

Synd fortjener straff og total ødeleggelse

Mennesker er fullstendig ute av stand til å gjøre noe som helst for sin egen frelse

Vi er totalt avhengige av Gud for å få frelse

Den Gud som vi har hånet og fornærmet, den Gud vi har spottet, den Gud vi har kranglet med og kritisert, er den som selv utleverer oss! Han er den som har makt til å sende oss til fortapelse. Denne Herren, Allhærs Gud, bruker den selvsamme makten i vår frelse og for vår befrielse.

Vi er derfor frelst av Guds nåde, som er Guds makt i oss. Vend om, og tro på evangeliet!

Kategorier
Andre saker og ting

Mormonere (Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige)

Når du snakker til våre mormonske venner om religiøse spørsmål, er det ikke uvanlig å høre dem fortelle oss: «Vi er kristne, akkurat som deg.» Det kan være mange grunner til et svar som dette. Kanskje mormonerne du snakker ikke egentlig forstår hva kristne har trodd på gjennom århundrene, eller det kan være at de egentlig ikke er kjent med det deres egen kirke står for. Det kan være at fordi både «vanlige kristne» og mormonere deler et ønske om å leve moralske liv, og at dette kvalifiserer dem til tittelen «kristen.» Imidlertid er denne påstanden tilbakebevist av det faktum at mange religioner vektlegger et sunt moralsk liv som en del av sin tro. Kristendommen, som en religiøs tro, er kjent for sin lære (doktrine), og ikke nødvendigvis for oppførselen til sine tilhengere (selv om jeg håper at kristne i sin tro reflekterer kristen moral i sin praksis).

En ting jeg har funnet, er at i de fleste tilfeller er det er svært sjeldent at den gjennomsnittlige siste-dagers-hellige er i stand til fullt ut å forklare den unike læren i mormonismen. I Mormoner-kirken har det vært lært at melk må gis før kjøtt. Siden mange mormonere vet at noen av deres unike læresetninger vil bli stilt spørsmål ved av deres evangeliske bekjente, gir de ofte en forklaring på mormonsk tro som er alt annet enn presis.

Det er vanskelig å forstå hvorfor mormonere vil si at de er kristne «akkurat som oss» gitt at grunnlaget for deres kirke forutsetter at alle bekjennende kristne kirker utenfor «siste dagers hellige»-kirken er i en tilstand av frafall. Tror da personene som gjør disse påstandene, at de også er «frafalne»? Uansett må du stille deg selv noen viktige spørsmål før du automatisk kan akseptere forestillingen om at de forskjeller som skiller kristne fra mormonere er ubetydelige. For eksempel, hvis din Mormonske venn egentlig er en «kristen akkurat som deg», betyr det at du mener:

 Gud har ikke alltid vært Gud?

Joseph Smith, grunnleggeren av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige lærte bort at

«Vi har trodd og ment at Gud var Gud fra evighet. Jeg vil motbevise den ideen, og ta bort sløret, slik at du kan se. Disse ideene er uforståelige for noen, men de er enkle. Det er det første prinsipp i evangeliet å kjenne Guds karakter med sikkerhet, og å vite at vi kan snakke med ham som en mann samtaler med en annen, og at han var en gang en mann som oss «(Teachings of the Prophet Joseph Smith, side 345, også sitert i Evangeliets Prinsipper, p.305).

I kontrast til dette sier Salmene 90:2

«Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, ja, fra evighet til evighet er du, Gud.»

Gud er et herliggjort, perfeksjonert menneske med en kropp av kjøtt og bein?

Joseph Smith sa,

«Gud selv var en gang som vi er nå, og er en opphøyet mann, som sitter på tronen i den fjerne himmelen! Det er den store hemmeligheten. Hvis sløret revnet i dag, og den store Gud som holder denne verden i dens bane, og som opprettholder alle verdener, og alle ting ved sin makt, gjorde seg synlig ,-jeg sier, hvis du skulle se ham i dag, ville du se ham som en mann i samme form som dere selv med både personlighet, utseende, og egenskapene som en mann, for Adam ble skapt i samme fasong, bilde og likhet med Gud, og mottok instruksjon fra, og gikk, snakket og konverserte med ham, som en mann snakker, og kommuniserte med hverandre«(Teachings of the Prophet Joseph Smith, side 345. Også sitert i Achieving a Celestial Marriage, p.129).
The Doctrines of Covenants,  som anses av Siste Dagers Hellige å være en del av Skriften, lærer at, «Faderen har en kropp av kjøtt og ben like følbart som menneskets» (130:22).

Jesus lærte at Gud Faderen var ikke en mann i det hele tatt. Faktisk sier Jesus i Johannes 4:24 :

«Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

Gud er bare en blant mange guder? 

Joseph Smith sa: «Jeg ønsker å erklære at jeg alltid og i alle menigheter når jeg har forkynt om emnet Guddommen, har det vært et mangfold av guder. Det har blitt forkynt av de eldste i femten år» (Discourses of the Prophet Joseph Smith, side 35).

Brigham Young, den andre presidenten i Siste Dagers Hellige-kirken, uttalte en gang,

«Hvor mange guder det er, vet jeg ikke. Men det var aldri en tid da det ikke var guder og verdener, og da menneskene ikke gikk gjennom de samme prøvelsene som vi nå går gjennom. Denne kursen har vært fra evighet, og det er og vil være i all evighet. Du kan ikke fatte dette, men når du kan, vil det være en sak til stor trøst for deg«(Brigham Young, Journal of 7:334 Discourses 8. oktober 1859).
Men, Jesaja 44:6,8 forteller oss at Bibelens Gud ikke kjenner noen andre guder.

«Jeg er den første, og jeg er den siste, og foruten meg er det ingen Gud … Er det noen Gud ved siden av meg? Jeg vet ikke om noen annen klippe.»

Gud er gift?

Gordon B. Hinckley, mormonismen sin 15. president, bemerket en gang i en konferansemelding: «Logikk og fornuft vil sikkert foreslå at hvis vi har en Far i himmelen, har vi en mor i himmelen. Den læren hviler godt i meg» («Døtre av Gud, «Daughters of God,” Ensign (Conference Edition), November 1991, side 100. Dete er også sitert i «The Teachings of Gordon B. Hinckley», side 257).

Mormonerapostelen Bruce R. McConkie skrev,

«Implisitt i den kristne sannhet at alle mennesker er åndsbarn av en evige Fader, er vanligvis den uuttalte sannheten at de også er avkom av en evig mor. En opphøyet og herliggjort Mann av Hellighet (Moses bok 6:57) kunne ikke være en far med mindre en kvinne av lik herlighet, fullkommenhet og hellighet var assosiert med ham som en mor. Unnfangelsen av barn gjør en mann til en far og en kvinne til en mor om vi har å gjøre med mannen i hans dødelige eller udødelige tilstand «(Mormons Lære, side 516).

Akkurat på samme måte som at det er ingenting i mormonismens unike skrift som nevner at Gud er gift med en «himmelsk mor,» er det ingenting som kan underbygge en slik lære i Bibelen heller.

Jesus er Lucifers åndelige bror?

Den 12. Mormonerpresident Spencer W. Kimball skrev,

«Lenge før du ble født, ble et program utviklet av skaperne … De viktigste personlighetene i dette store dramaet var en far Elohim, fullkommen i visdom, dømmekraft og person, og to sønner, Lucifer og Jehova. «(Teachings of Spencer W. Kimball, side 32-33).
Siden Det nye testamente hevder at det var gjennom Jesus er alt blitt skapt (Johnannes 1:3; Kolosserbrevet 1:16, 17), er det vanskelig å anta en slik familiær sammenheng. Lucifer er beskrevet som en engel og engler, ifølge Salme 148:1-5, er skapte vesener, ikke pro-skapte vesener i en seksuell forstand.

Jesus er den bokstavelige «Guds sønn» som ble født naturlig ved en udødelig far? 

I en brosjyre utgitt av Siste Dagers Helli- kirkens første presidentskap, sies det:

«Jesus Kristus er Guds Sønn av Elohim både som åndelig og kroppslig avkom. Det vil si, Elohim er bokstavelig talt Far av ånden i Jesus Kristus og også av kroppen hvor Jesus Kristus utførte sin misjon i kjødet, og hvis kropp døde på korset og etterpå ble tatt opp av prosessen med oppstandelsen, og er nå det udødeliggjorte tabernakel av den evige ånd av vår Herre og frelser» («The Father and The Son; A Doctrinal Exposition by The First Presidency and The Twelve,» 30. Juni, 1916. Gjengitt i «Articles of Faith», side 421).

Mormonerapostelen Bruce McConkie lærte at Gud steg ned fra sin trone for å «slå seg sammen med en som er begrenset og dødelig for å bringe frem, på samme måte som kjødet» (Bruce R. McConkie, The Mortal Messiah: From Bethlehem to Calvary, 1:315).

Bibelen beskriver inkarnasjonen av Kristus som et mirakel kjent som jomfrufødselen. Maria, Jesu mor ble gravid uten hjelp av mannen, hverken kroppslig eller på annen måte (Lukas 2:35).

Kristne er frelst av nåde kombinert med gjerninger? 

Mormons bok lærer i 2. Nephi 25:23, «For vi arbeider flittig med å skrive, å overbevise våre barn, og også våre brødre, å tro på Kristus, og bli forsonet med Gud, for vi vet at det er av nåde at vi er frelst, etter alt vi kan gjøre. »

President Spencer W. Kimball sa:

«En av de mest villedende doktriner stammer fra Satan, og som er løftet fram av mennesket, er at mennesket er frelst av Guds nåde alene, at troen på Jesus Kristus alene er alt som er nødvendig for frelse» («12th Prophet Spencer W. Kimball, The Miracle of Forgiveness», side 206; også sitert i «The Book of Mormon Student Manual», religion 121 og 122, 1996, side 36). .
Selv om kristne er frelst «til gode gjerninger» (Efeserne 2:10), kan ikke gode gjerninger rettferdiggjøre, eller gjøre den troende høyere ansett ovenfor Gud. Apostelen Paulus gjorde dette veldig klart da han skrev:

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.» (Efeserne 2:8-9).

Nåde er gitt av Gud bare etter at en person har nektet seg selv all ugudelighet? 

BYU professor Clyde J. Williams sa da han skrev for Mormonermagasinet Ensign,

«Det perfekte forholdet mellom Kristi forsonende nåde og den lydige innsatsen til menneskeheten er mektig oppgitt av Nephi: «Vi vet at det er ved nåde vi blir frelst, etter alt vi kan gjøre» (2. Nephi 25:23). Videre er vi invitert til å «komme til Kristus og bli fullkomne i ham» Når vi fornekter oss selv «all ugudelighet, da og bare da» er hans nåde tilstrekkelig for oss (Moroni 10:32)” (“Plain and Precious Truths Restored,” Ensign, Oktober 2006, side 53).
Mormonerapostlen Bruce McConkie skrev: «Og med mindre menn har muligheten til å velge å gjøre godt og arbeide rettferdig – og faktisk gjør det, kan de ikke bli frelst. Det fins ingen annen måte«(The Mortal Messiah 1:406).

Men i hans pastorale brev til Titus, skrev apostelen Paulus dette om den troendes frelse:

«Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig, han frelste oss ved det bad som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd»

Han fortsatte med å skrive at denne store godhet var rikelig

«øst ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, så vi ved hans nåde skulle stå rettferdige for Gud og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp.»(Titus 3:5-7 ).

Mennesker kan bli guder? 

Ifølge Encyclopedia of mormonismen,

«Logisk og naturlig, er det ultimate ønske hos et kjærlig Høyeste vesen å hjelpe sine barn til å nyte alt som han nyter. For Siste Dagers Hellige, betegner begrepet «guddommelighet» oppnåelsen av en slik tilstand, en av å ha alle guddommelige egenskaper og gjør slik Gud gjør og være som Gud «(2:553).

Brigham Young erklærte

«Herren skapte deg og meg for det formål å bli Guder som seg selv, når vi har blitt godkjente i vår nåværende kapasitet, og vært trofast med alle ting han setter inn i vår besittelse. Vi er skapt, vi er født for det uttrykkelige formål å vokse opp fra det lave stadiet manndom, til å bli guder lik vår Far i himmelen. Det er sannheten om det, akkurat som det er«(Brigham Young 8. august 1852, Journal of Discourses 3:93).
Historisk har en slik forestilling vært ansett blasfemisk av kristne. Aldri har kristne lært at menneskeheten har kapasitet til å bli ontologisk lik Gud. Som Gud selv sa gjennom profeten Jesaja:

«Før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal ingen komme» (Jesaja 43:10).

Mennesker må tro at Joseph Smith var en Guds profet for å komme til himmelen? 

«Det er i enhver betydning ingen større profet enn Joseph Smith … Joseph Smith var en profet, og all bakvaskelse og forhåpninger om det motsatte kan ikke motsi det faktum. Alle som har bekymringer for hans evige sjel bør gi oppmerksomhet til denne meldingen. Enhver mann som har levd siden dagene Joseph Smith levde er underlagt å akseptere ham som en profet fra Gud for å inngå i vår himmelske fars tilstedeværelse «(A. Theodore Tuttle, “Joseph Smith re-established fullness of true gospel, Church,” Church News, 17. mars, 2001, side 14).

Dette stemmer med hva Brigham Young sa i 1859:

«Fra den dag Prestedømmet ble tatt bort fra jorden til den avviklende scene av alle ting, må hver mann og kvinne har sertifikat for Joseph Smith, junior, som et pass til inngangen inn i herskapshuset hvor Gud og Kristus er – jeg med deg og du med meg. Jeg kan ikke gå dit uten hans [Joseph Smith] samtykke» (Brigham Young, 9. oktober 1859, Journal of Discourses 7:289).
Bibelen erklærer at Jesus er den kristnes levende profet og det er Jesus som kristne må lytte til og adlyde (5. Mosebok 18:15, Johannes 5:46, 6:44, 7:40, Apg 3:22, 23; 07:37 ; Hebreerne 1:1-2). Dommen har blitt gitt til Jesus alene ved Faderens autoritet.

«Og Far dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til Sønnen» (Johannes. 5:22).

Kristendommen opphørte å eksistere etter de tolv apostlenes død? 

Ifølge Siste Dagers Hellige-kirkens manual Evangeliets Prinsipper,

«En etter en ble apostlene drept. På grunn av forfølgelsen kunne ikke overlevende apostler møtes for å velge og ordinere menn til å erstatte de som var døde. Til slutt var lokale prestedømsledere de eneste som hadde myndighet til å dirigere de spredte grener av Kirken. Den perfekte organiseringen av Kirken eksisterte ikke lenger, og forvirring fulgte. Flere og flere feil krøp inn i Kirkens lære, og snart var ødeleggelsen fullført. Tiden da den sanne kirke ikke fantes på jorden kalles det store frafallet»(Evangeliets Prinsipper, side 105,).
Men Jesus lovet å være med sin kirke til «verdens ende (eller alder)» (Matteus 28:20).

Apostelen Johannes er fortsatt i live? 

«Doctrine and Covenants» 7:1-3 sier,

«Og Herren sa til meg: Johannes, min elskede, hva ønsker du? For hvis du spør om hva du vil, skal det gis deg. Og jeg sa til ham: Herre, gi meg makt over døden, så jeg kan leve og bringe sjeler til deg. Og Herren sa til meg: Sannelig, sannelig, jeg sier deg at siden du begjærer dette skal du vente til jeg kommer i min herlighet, og du skal profetere foran nasjoner, slekter, tungemål og folk» 
BYU Professor Robert Millet bemerket at ikke bare var apostelen Johannes ennå i live, men at de tre» nephittene» som nevnes i Mormons bok også lever i dag i en annen tilstand.

«Vi vet fra Mormons bok (se 3. Nephi 28:6) og fra moderne åpenbaring (se D&C 7) at Johannes ble oversatt-endret til en jordisk tilstand, slik at han ikke lenger er offer for virkningene av syndefallet, herunder fysisk lidelse, kroppslig forfall og død. Som de tre nephittene, er han fortsatt i tjeneste blant folkene på jorden og vil forsette med det inntil Jesus Kristi andre komme, da han og de vil bli endret fra dødelighet til udødelighet (se 3. Nephi 28:8, 27 – 30)»(«Selected Writings» av Robert L. Millet: «Gospel Scholars Series», side 85).
Jesus har aldri avgitt et slikt løfte. Det er klart at en slik konklusjon er basert på en misforståelse som Johannesevangeliet korrigerer i Johannes 21:22, 23.

Indianerne er «jødiske»? 

Joseph Smith sa

«At Amerika i gammel tid har vært bebodd av to ulike raser av mennesker. De første ble kalt jaredittene og kom direkte fra Babels tårn. Den andre kom direkte fra byen Jerusalem, omtrent seks hundre år før Kristus. De var hovedsakelig israelitter av etterkommerne til Josef. Jaredittene ble utryddet på den tiden israelittene kom fra Jerusalem, som arvet landet av dem. Den viktigste nasjonen i den andre rase falt i kamp mot slutten av det fjerde århundre. Resten er indianerne som nå bebor dette landet.»(Joseph Smith, Times and Seasons 3:707).

Harold B. Lee, mormonismen sin 11. president uttalte,

«Indianerne på det amerikanske kontinent er etterkommere av stammene Efraim, Juda, og Manasse, blir vi fortalt av Mormons bok. (Omni 15-19;. Jeg Nephi 5:14-16) Deres mørke hud er en forbannelse satt over dem på grunn av deres overtredelser, som på en dag som skal komme for deres etterkommere, skal løftes bort og de vil bli hvite og tiltalende idet de aksepterer evangeliet og vender seg til Herren» («Decisions for Successful Living», side 166-167.)
Genetiske bevis benekter en slik kobling. Moderne data konkluderer med at amerikanske indianere ikke er av hebraisk opphav, men er i stedet av asiatisk avstamning.

Edens hage lå i Missouri? 

Mormonerapostelen John A. Widtsoe skrev,

«De Siste Dagers Hellige vet, gjennom moderne åpenbaring, at Edens hage var på det nordamerikanske kontinentet, og at Adam og Eva begynte sin erobring av jorden i den øvre delen av det som nå er delstaten Missouri. Det virker veldig sannsynlig at barn av våre første jordiske foreldre flyttet nedover langs det fruktbare, hyggelige landet i Mississippi dalen. De store flommene som ofte skjer der gjør beskrivelsen i 1. Mosebok svært sannsynlig faktisk. Og hvis historikeren så flommen der, er det ikke usannsynlig at vannet dekket de høyeste punktene eller toppene, for fjellene er mer som åser der» (Evidences and Reconciliations, side 127).
Milton R. Hunter, en Mormon 70, uttalte, «Fra det foregående bevis, er det sikkert at Edens Hage lå i Amerika,i det som i dag er kjent som staten Missouri, og trolig den tilstøtende regionen» («Pearl of Great Price Commentary», side 109).

Ovennevnte representerer bare en liten mengde av de mange motstridende oppfatninger mellom mormonismen og bibelsk kristendom. Min bønn er at du tar deg tid til å nøye studere kravene Mormonerkirken gjør på sannhet, og sammenligne dem med hva Bibelen allerede erklærer. Ved å gjøre det vil du være bedre forberedt til å se hva mormonismen handler om.

Kategorier
Andre saker og ting

Jehovas vitner – fjorten små punkter

Jeg har flere ganger hatt folk fra Jehovas Vitner på døra, og bladd litt i Vakttårnet, og sett dem stå på gata og dele ut brosjyrer om verdens undergang. Hva er så galt med Jehovas Vitner? Tror vi ikke på omtrent det samme?

Jeg har flere ganger stilt meg selv disse spørsmålene, og bestemte meg for å sett meg ned og google meg frem til noen punkter om hvor de tar feil.

Jehovas Vitner ser på seg selv som en teokratisk organisasjon. Det betyr at de mottar instrukser om hva de skal gjøre, rett fra Gud. På grunn av dette, har ikke medlemmer i Jehovas lov til å stemme når det er valg, reise seg når nasjonalsangen spilles, vise respekt for flagget, eller delta i militæret.

De feirer ikke jul eller påske eller andre dager som virker viktig for andre. De feirer ikke bursdag, og de synes morsdag er noe tull.

I 1945 bestemte Vakttårnet at ingen kunne motta blod. Å gjøre det ville være syndig, og du ville mest sannsynlig ikke bli frelst ved Armageddon (jordas undergang).

De har et sett med ekstra bøker som man ifølge Vakttårnet må lese for å forstå Bibelen. De sier at dersom man ikke leser disse bøkene sammen med Bibelen, så ender man opp i et åndelig mørke.

De nekter å be sammen med folk som ikke er medlem av Jehovas Vitner.

Jehovas Vitner har endret sin doktrine 148 ganger. Det i seg selv burde være nok til å fastslå at de ikke har patent på riktig tolkning av Guds ord.

Jehovas Vitner har over 6 millioner medlemmer, og er spredt over 234 land i hele verden. De har over 500.000 heltidsmisjonærer over hele verden.

Hva tror de på?

Punkt 1:

Jehovas Vitner tror at Jehova Gud skapte sin Sønn. «Det var derfor en tid da Jehova var helt alene i universet.» (Fra «La Gud være sann» side 25).

I Johannes Evangelium 8,58 står det «Før Abraham var, er jeg.»

Alle Bibler i hele verden sier «Jeg er», som er Guds måte å forklare sin natur på, bortsett fra Jehovas Vitners bibeloversettelse, som blasfemisk nok sier «Jeg har vært».

Se ellers Jesaja 9:6, Johannes 5:18, 14:9, og Filipperne 2:6 for flere bevis på at Jesus var, er og blir den ene sanne Gud.

I Johannes 1:23 siterer Johannes Døperen Jesaja 40:3 og forteller publikumet sitt at han rydder en vei for Herren – JHVH Gud selv, som inkarneres til å bli Jesus Kristus, Ordet (vers 14).

Paulus sier i Filipperbrevet 2:11:

«og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, Gud vår Far til ære!»

Disse linjene er ikke noe Paulus finner opp helt selv. Han siterer Jesaja 45:23 som snakker om Herren JHVH Gud selv, Jesus Kristus, som er Guds bilde (2. Korinterbrev 4:4), og fullheten av Gud i menneskelig skikkelse (Åpenbaringen 1:8, Jesaja 41:4)

Hvis Jesus ikke er evig, så kunne han ikke påtatt seg denne tittelen. Det var jo dette som førte til at Jesus ble korsfestet. Han tilgav synd, som bare Gud selv kunne gjøre, og gjorde det på den måten «offentlig» at han var Gud selv, fra evighet.

«Jeg, Herren, er den første, og jeg skal være hos de siste.» (Jesaja 41:4)

«Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet» (Åpenbaringen 1:17-18)

Det finnes bare en Gud, og Jesus Kristus er hans navn. Det burde være åpenbart at forfatterne av Det Nye Testamente klart og tydelig mente at Jesus er Gud selv, i kjøtt og blod.

Punkt 2:

Jehovas Vitner tror at Jesus egentlig er erkeengelen Mikael.

For å forsøke å bevise dette, har de lagt til ordet «andre» fire ganger i Kolosserbrevet kapittel 1 vers 16 og 17. På den måten har de fått fram at Jesus var Guds første skapning. («Hjelp til å forstå Bibelen», side 920)

Det greske ordet for «førstefødt» er «Prototokos». Når dette ordet er brukt om Jesus omhandler det ALLTID dominans eller plassering av rang (Romerbrevet 8:29), og ikke en fysisk fødsel.

Jødisk kultur sa at den førstefødte sønnen skulle arve farens formue, selv om han kanskje ikke var yngst i søskenflokken. Israel, som ikke er den eldste nasjonen på jorda, kalles den førstefødte nasjonen av Gud (5. mos 4:20-22, Jeremia 31:9).

Selv Kong David, som var den yngste i sin søskenflokk, er kalt Guds førstefødte (Salmene 89:21-28). Ingen engel i det Det Gamle eller Det Nye Testamente har noen gang mottatt tilbedelse, kjærlighet eller lydighet slik Jesus gjorde (Hebreerne 1:5-9)

Apostelen Tomas sa til Jesus «Min Herre og min Gud» (Johannes 20,28). Tomas kalte altså Jesus med de samme ord man bruker på JHVH Gud.

Punkt 3:

Jehovas Vitner tror ikke at Jesus ble hengt opp på et kors, men på en påle.

I mange hundre år har teister og ateister vært universelt enige om at Jesus Kristus døde på et romersk kors. Romerne var beryktet for sin råskap og sine fryktede korsfestelser. Det finnes også en hel del arkeologiske utgravinger og historiske nedtegnelser som forteller at romerne brukte kors, og ikke påler eller staker for å henge opp folk.

Punkt 4:

Jehovas Vitner tror at Jesus stod opp som et gudommelig, åndelig vesen.

Etter Jesu oppstandelse var han fullt inkarnert, akkurat slik han var før han ble korsfestet og gravlagt. Disiplene gjorde også feilen i å anta at han var blitt en ånd og et gjenferd (Lukas 24:37-39).

Jesus var fullt Gud og fullt menneske. Den eneste grunnen til at disiplne ikke kjente igjen Jesus med en gang de så han, var fordi Gud ikke anså disiplene som klare til å ta imot den oppstandne Herre og Frelser, Jesus Kristus (Lukas 24:16, 24:31).

Punkt 5:

Jehovas Vitner mener ordet «Jehova» eller «Elohiym» på hebraisk, er et entallsord, uten mulighet for å romme mangfold.

Tvert imot, så kan ordet «JHVH» eller «Elohiym» enkelte steder bli flertall (1. mos 1:26, 3:22, 11:7)

Punkt 6:

Jehovas Vitner tror ikke at Gud er treenig. De mener at Satan står bak treenighetslæren. «Oppriktige personer som ønsker å kjenne den sanne Gud og tjene ham, synes det er litt vanskelig å tilbe en komplisert, trehodet Gud. Prestene som har slike ideer vil motsi seg selv i neste åndedrag ved å si at Gud skapte mennesket i sitt bilde, for ingen har vel noen sinne sett et menneske med tre hoder.» («La Gud være sann», side 101-102).

Mennesket er skapt i bildet av den ene Gud (5. mos 6:4, Jesaja 43:10-12). Treenigheten er ikke noen satanisk, hedensk eler katolsk doktrine, men en Bibelsk sannhet som Skriften lærer (Salmene 2:7, Salomos ordspråk 30:4, Jesaja 49:6, Matteus 3:16-17). Også de tidlige kirkefedre var helt klare på at Gud var treenig.

Punkt 7:

Jehovas Vitner tror at Den Hellige Ånd er et upersonlig vesen. De har omdøpt Ånden til «Guds virksomme kraft».

Den Hellige Ånd er en virkelig person med reelle egenskaper (Efeserbrevet 4:30, 1. tess 5:19), og er en guddom i seg selv (Apostlenes gjerninger 5:3-4).

I Johannes 14:16 lovet Jesus å sende Talsmannen, Den Hellige Ånd. Det er to greske ord for «en annen». Det første er «allos» og det andre «heteros». Allos betyr «en annen av nøyaktig samme type», og heteros betyr «en annen av en annen type». Derfor er det greske ordet som er brukt om Den Hellige Ånd i alle tekster, «allos». Samme type.

Punkt 8:

De bruker Westcott og Horts oversettelse av Skriften. (Ny Verden oversettelse)

Denne oversettelsen har endret over tre hundre vers for å støtte Vakttårnets særegne læresetninger. Følgen av denne manipueringen av Bibelen er blasfemi og bespottelse av doktriner og sannheter, som sannheten om Jesu Kristi guddommelighet og hans evige vesen (Johannes 1:1, 8:58, 1. Timoteus 2:6, APG 10:36, Kolosserbrevet 1:16-17, 2:9-10).

Punkt 9:

Når de døper konvertitter (folk som konverterer), så døpes de ikke til Faderen, Sønnen og Ånden, men til selve organisasjonen. De har greid å få til dette ved å snu litt om på formelen som sies når folk blir døpt:

«… døper deg til denne Faderen og Sønnen og Åndsstyrte organisasjonen».

De vil etter det bli slaver fram til Armageddon.

Folk skal døpes TIL Faderen og Sønnen og Ånden, slik det står i Matteus 28:19. Alt annet er kjettersk!

Punkt 10:

Jehovas Vitner mener at Adam bare døde midlertidig i Edens hage.

I 1. mosebok 2:17 advarer Gud Adam og sier at dersom han spiser av livets tre, vil han dø. Det er ingen ting som tyder på at Adam bare døde midlertidig. Adam og Eva fikk imidlertid veldig lang levetid, der de skulle fylle jorden.

Punkt 11:

Jehovas Vitner tror ikke frelsen er en gave fra Gud, men at man må jobbe for å fortjene den. Hvis man ikke banker på en dør når Armageddon kommer, kan man miste den. Det finnes ingen frelsesvisshet i Jehovas Vitner. Selv under tusenårsriket kan det hende de fortsatt svikter Gud og ender opp i Ildsjøen.

Denne læren er litt for lik katolisismen til at jeg kan sluke den. Hvis man tar seg tid til å lese sin Bibel, vil man se at frelsen er øyeblikkelig (Markus 16:16, Lukas 23:43, Johannes 3:16, 5:24, APG 16:31, Romerbrevet 10:9) og evig (Johannes 10:29, APG 7:59-60, Romerne 8:1 og 8:38-39).

I Romerne 4:1-8 forklarer Paulus hvordan en synder blir rettferdig for Gud:

«Hva skal vi da si om Abraham, vår stamfar? Hva oppnådde han? Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.»

En synder kan bare bli frelst gjennom Guds ufortjente nåde, og absolutt ingen ting annet (Romerbrevet 3:20, Galaterbrevet 2:16, Efeserbrevet 2:8).

Punkt 12:

Jehovas Vitner tror at alle folk har tre mulige «endestasjoner».

1) Den salvede Jehovas Vitne vil regjere sammen med Jehova Gud i himmelen i all evighet.

Konseptet med at bare 144000 får regjere sammen med Jehova Gud, er tatt fra Åpenbaringen 7:4 og 14:1. Dersom man ser nøyere på disse tekststedene, vil man se at de 144000 som nevnes faktisk er jødiske jomfruer fra Israels tolv stammer, beseglet av Den Hellige Ånd til å drive spesiell evangelisering under den store trengselen, ikke i kirkens alder.

Jehovas Vitner tar feil i at disse setningene fra Bibelen gjelder dem, fordi Jehovas Vitner er overveiende hedninger, ikke jøder.

2) Resten av de trofaste vitnene (ikke de 144000) vil leve evig på en paradisisk jord, men bare etter enorm innsats og misjonering på vegne av de trofaste 144.000 vitnene.

To bibelsteder brukes for å vise til at utholdenhet og adskillelse fra resten av verden er avgjørende for adgang til himmelen og frelse (Matteus 10:22 og 24:13). Å «holde ut» eller «å tåle» kan her også oversettes med «å vinne». I dette tilfellet sier 1. Johannesbrev 5:4 følgende:

«For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.»

Derfor kan det å overvinne Satan/verden være synonymt med Jesu klare lære om at Guds barn må overvinne den onde, og dette bekrefter Johannes at nå har skjedd med alle som har blitt født på nytt som Guds barn (Titus 3:5).

For det andre, kan Matteus 10:22 og 24:13 også tolkes til at det gjelder kun jøder under den store trengsel, og da vil deres utholdenhet være avgjørende for deres frelse. Ettersom vi lever i kirkens alder, og ikke i den store trengsel, vil ikke disse versene gjelde direkte på hverken jøde eller hedning i dag.

Punkt 13:

Jehovas Vitner tror at de som ikke er medlemmer at deres organisasjon vil bli ødelagt av Jehova Gud, og opphøre å eksistere. Det er ingen «evig straff» eller et «helvete» i Vakttårnets teologi. Tilintetgjørelse vil bli skjebnen for mange, tror de.

Jesus gav en veldig klar, tydelig og dyster kommando i Matteus 7:13-14

«Gå inn gjennom den trange port! For vid er den porten og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.»

Læren om helvetet er ganske klar kun i den ene setningen. Paulus snakker også om dette i 2. Tessalonikerbrev 1:9. Her snakker Paulus om evig straff, ikke tilintetgjørelse. I Matteus 8:12 står det at «… rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.»

Åpenbaringen 20:15 sier «Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.»

Doktrinen om helvetet er ikke satanisk eller frafallen, men en klar og skremmende beskjed for de uomvendte å ta tak i. Husk at Jesus snakket flere ganger om helvetet enn om himmelen.

Punkt 14:

Jehovas Vitner tror ikke at sjelen har noe liv i seg selv. De tror at når en person dør, så opphører sjelen å eksistere. Kroppen derimot sover/venter i graven til oppstandelsen.

Det er to måter å forsøke å knekke denne påstanden fra Vakttårnet. Først, dersom det refererer til uomvendte døde, vil de forsøke å bruke Forkynneren 9:5. Men med en større forståelse av Skriften, kan man se at det lett kan bety at de døde ikke har noen forståelse for hva som har skjedd på jorda mens de har vært fysisk døde. Vi vet fra Lukas 16:19-31 at den rike mannen i dødsriket var veldig bevisst på sine omgivelser, men var ikke klar over hva som var skjedd på jorda mens han var død. Alt han ønsket å gjøre var å komme tilbake og advare sine uomvendte familiemedlemmer om de grusomheter som ventet dem.

For det andre, er det minst fire steder i Det Nye Testamente som motsier påstanden om at sjelen ikke har noe liv før etter oppstandelsen (Lukas 23:43, 2. Kor 5:8, Filipperne 1:21-25 og 2. Timoteus 4:8)

Apostelen Paulus var veldig tydelig på at når han døde, ville han gå rett inn i Herrens nærhet. Det finnes altså ingen skjærsild heller. Himmel eller Helvete, valget er ditt.

Men det er en ting Jehovas Vitner er MYE bedre enn stort sett alle oss andre «vanlige kristne» på. Det er å ta Jesu ord om misjonsbefalingen på alvor. Jeg vet ikke om noen annen organisasjon som er så frampå med å fortelle om sin tro, som Jehovas. Dersom alle vi som er kristne hadde hatt samme innsatsvilje som dem, og ikke gjemt oss inne i de lune og komfortable kirkene våre, så kunne det kristne klimaet sett veldig annerledes ut.

Mitt neste innlegg nå må bli om å ta Jesus på alvor, og se til å være kristen på utsiden også.