Kategorier
Andakt

Nåde = revolusjon

Jeg heter Frank, og jeg har vært kristen i 8 år nå.
Jeg er kristen fordi jeg er elsket av Gud.

Før jeg ble kristen, tenkte jeg at alle kom til himmelen om man bare var snill. Så lenge jeg gjorde flere gode enn dårlige ting, så burde det da vel gå fint. Det var det jeg hadde hørt hvertfall.
Så leste jeg Bibelen. Der leste jeg at jeg måtte være som Gud for å få være sammen med Gud.

Jeg tenkte “jess, den er grei.” og satte i gang.
Etter to dager gav jeg opp, og la hele prosjektet på hylla. Jeg fant rett og slett ut at jeg ikke var god nok, og fortjente ikke å være sammen med Gud.
Jeg satte meg ned for å lese mer i Bibelen, for å finne ut om Jesus virkelig mente dette seriøst, og leste ut av teksten at alt jeg er og noen sinne kan bli, skyldes det Han har gjort for meg.

Da jeg innså det, ble jeg fri til å være ærlig og oppriktig om livet mitt. Jeg ble fri til å legge fram alle feil, fiaskoer og all min synd, og jeg innså at ting faktisk er som ting er. Jeg kunne ikke lenger lulle meg inn i en illusjon om at jeg var god nok, og at jeg kom til Guds rike ved egen maskin.

“Først når fasaden blir likegyldig, kan den egentlige tilstanden bli forandret”

Kirk Franklin kom med en bra uttalelse under konserten ved Sentrum Scene:

“I USA bruker folk så mye tid på å fikse ansiktet, fikse magen, fikse rumpa, fikse brystene, men de tar seg ikke tid til å fikse hjertet!”

Da jeg innså at Gud ikke brydde seg om det ytre, men kun var interessert i det jeg virkelig hadde, og at ikke engang det var godt nok, gav jeg som sagt opputsiden, og fant ut at kun nåden var god nok for meg.
Jesu Kristi kors og Guds nåde betyr kort sagt at det er trygt å være ærlig, virkelig og derfor sunn i møte med Gud.

Jesu kors, fordi troen på frelsesgjerningen er en inngang for nåden, og fordi nåden frelser.
Gud ville at jeg skulle leve evig, evig godt, og evig godt med seg selv, siden det er det eneste stedet man virkelig kan leve evig godt.
Jeg heter Frank, og jeg er frelst av nåden alene. Fordi Gud elsket meg først.

Kategorier
Andakt

Alkohol

Jeg heter Frank, og jeg ble kristen da jeg var 17 år gammel.
Jeg er kristen fordi jeg er elsket av Gud.

Jeg kommer ikke fra en kristen familie. Min far var alkoholiker. Min mor er en ordentlig dame, og kasta ut min far da jeg var bitteliten, fordi han drakk for mye, og så hadde han ei dame på si. Den nye dama tok også til fornuft, og kasta han ut etter ei stund. Min far er ateist, min mor er en anelse nyreligiøs, og min stefar er inne i samisk folketro. Min mor har oppdratt meg stort sett alene, og hun har egentlig gjort en kjempegod jobb. Likevel har også jeg en slags fortid. Den skal jeg fortelle om nå.

Første gang jeg smakte øl var hjemme hos en kompis av meg. Vi var vel ca 11-12 år gamle, og hadde knabba noen flasker fra faren i huset. Vi var alene hjemme, og brukte vel stort sett kvelden på å fortære en flaske hver. Det jeg husker best var at jeg ikke egentlig likte smaken.

Første gangen jeg drakk hjemmebrent var på en fest på en hybel hos noen som gikk på videregående. Jeg var 13 år og drakk ikke så mye, bare nok til å bli «brisen». Da jeg var 14 år var jeg med i en gjeng som drakk jevnlig hver helg. Som regel kjøpte vi en halvliter hjemmebrent, men vi tok stort sett det vi fikk tak i.

Da jeg var 15 år, drakk jeg en gang så mye at jeg besvimte og måtte passes på av en lege. Jeg og en kompis satt inne hos han og snakka om gamledager og shotta hjemmebrent og skylte ned med brus. Vi drakk en og en halv liter i løpet av et par timer. Etter denne episoden ble jeg ganske redd, fordi mamma ble virkelig oppmerksom på hva jeg holdt på med. Jeg roa ned en måneds tid, men fortsatte som før etterpå.

Da jeg var 16 år ble jeg med i en gjeng som kaltes «Mandagsklubben» som var av den typen som drakk hele helga, og møtte opp bittelitt brisen på skola mandags morgen. Derav navnet..

På denne tida begynte vi å tåle en del alkohol før det «kjentes» skikkelig, så vi måtte begynne tidlig på fredagen, helst torsdag, for å oppnå «full effekt» innen vi måtte på skola på mandagen. Noen av oss endte opp med å drikke ca tre liter hjemmebrent hver i løpet av et par-tre dager, og dette ble for dyrt i lengden. Vi begynte derfor å eksperimentere med andre ting.
Hasj funka kjempebra i starten, helt til man ikke får den store effekten av det. Så forsøkte noen av oss å dra en stripe kokain. Så ble liksom ikke det nok heller, og det vi fortsatte med tyngre og tyngre saker, helt til jeg endte opp som første nordmann som ble tatt for besittelse av GHB. Jeg greide å snike meg unna rulleblad ved å angi en jeg visste pleide å oppbevare saker og ting, men som egentlig ikke hadde noe med oss å gjøre. Jeg slutta helt med å prøve ut nye ting etter den episoden. De andre fortsatte, så vidt jeg vet.

Før jeg ble kristen, hadde jeg en noe rotete tankegang rundt alt dette med himmel, helvete og hvor jeg komme til å ende opp.
På en side fornektet jeg blankt alt som hadde med tro å gjøre, og på en annen side tenkte jeg at alle kom til himmelen om man bare var snill. Jeg elsket å diskutere med kristne, fordi jeg alltid vant diskusjonen. Jeg vant fordi jeg ikke hørte på hva de hadde å si, men heller durte i vei med mine innøvde argumenter, og lukka ørene.

Da jeg var ca 16 år, var det en dame i England som fikk et kall fra Gud om å dra til nordnorge. Hun kom til stedet hvor jeg gikk videregående, og starta ei bibelgruppe. Av en eller annen grunn begynte jeg å gå i den bibelgruppa. Jeg har spurt alle de som var med, og jeg har aldri blitt invitert med, og jeg skulle egentlig ikke visst om at gruppa eksisterte. Hver eneste samling var stort sett lik. Vi samlet oss hjemme hos Ruth (den engelske dama), sang to lovsanger, leste fra Bibelen, diskuterte det som stod der, drakk te og spiste kjeks. Ingenting fancy, og jeg hadde egentlig ingen grunn til å være der. Jeg, som vanligvis var glad i å diskutere og vise meg frem, ble den stille gutten i hjørnet.
Jeg gikk i denne bibelgruppa i litt over to år før jeg fant ut at jeg trodde på det som stod der i boka.
Innen den tid hadde jeg slutta å drikke, slutta å røyke, og hadde så vidt begynt å få øynene opp for hun jeg nå er gift med!
Jeg kan fortelle ganske fantastiske ting om meg og henne en annen gang. I dag er det alkohol som er temaet.

I Bibelsk sammenheng kan alkohol kalles en gråsone.
Bibelen er kjempeklar på enkelte saker og ting. Om du lurer på om du skal ha en ekstra kjæreste på si, så er det ikke noe å be til Gud over. Gud har sagt veldig klart hva han mener om slikt. Det er ikke noe vits i å spørre hva Gud synes om å stjele i butikken eller sette fyr på huset til naboen. Andre ting står det klart og tydelig at man har lov å gjøre.
Men altså, dette med alkohol er det verre med.
Jeg vet ikke om jeg skal prøve å gjøre dette om til et sort/hvitt-tema, fordi Bibelen sier både ja og nei. Hvis jeg sier «Du må aldri røre alkohol», så tar jeg jo feil. Om jeg sier «Bare drikk», så tar jeg feil da og. Jeg vil derimot forsøke å gi noen perspektiver på hvordan man kan tenke rundt dette med alkoholbruk, og kanskje lærer du noe nytt underveis også?

1. Kor 10,23-33 sier

Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste. Alt kjøtt som selges på torget, kan dere spise med god samvittighet og uten å spørre hva det er. For jorden og alt som fyller den, hører Herren til. Hvis en ikke-troende inviterer dere, og dere sier ja til å komme, så spis også da med god samvittighet alt som blir satt fram, uten spørsmål. Men om noen sier: «Dette er offerkjøtt», så spis det ikke, av hensyn til den som sa det, og for samvittighetens skyld. Jeg mener da den andres samvittighet, ikke din! For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet? Hvis jeg tar imot dette med takk, hvorfor skal jeg da klandres for det jeg takker Gud for? Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære! La verken jøder, grekere eller Guds kirke få noe å utsette på dere! Selv prøver jeg på alle måter å komme alle i møte. Jeg søker ikke mitt eget beste, men alle de andres, så de kan bli frelst.

Det det står her er: Bare fordi jeg KAN, betyr ikke at jeg burde.
Jeg KAN klippe sertifikatet mitt i stykker og spise det, men det betyr ikke at det er smart.
KAN jeg fjerne alle strømførende ledninger fra huset mitt? Jada, jeg er i stand til det, og det er ingen ting som forbyr meg å gjøre det. Bibelen sier ingen ting om at jeg ikke skal gjøre slike ting, men jeg ville vært ganske teit om jeg gjorde det.
Det er saker og ting vi alle gjør som vi ikke burde ha gjort. Kristus gav oss frihet, men det er ikke frihet til å være idioter, eller til å synde.

Hver gang du møter på en gråsone, hvor Bibelen ikke sier tydelig hva du skal eller ikke skal, så går det an å stille seg selv disse spørsmålene:
– Er det til det beste?
– Bygger det opp?
– Binder det?

Paulus sier i Efeserbrevet 5,18:

Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser. Bli heller fylt av Ånden

Så kommer det uunngåelige spørsmålet. “Er du avholds, Frank?”
Nei, jeg er ikke det.

Men så lenge jeg jobber med kristent ungdomsarbeid, eller har noen som helst som ser opp til meg på et eller annet område, så vil jeg ikke bli fersket med en ølboks i handa.
Om jeg skulle komme til å sitte på en pub med en halvliter i handa, så har jeg sannsynligvis ikke drukket mer enn den ene halvlitern i løpet av hele kvelden, fordi Bibelen sier at man ikke skal drikke seg full, og jeg vil holde meg langt unna den grensa. Men dersom det nå knipses et bilde av meg som havner på facebook eller noe, og dere går inn og ser dette bildet, så vet jo ikke dere at jeg har begrensa meg til den ene halvlitern, eller den ene flaska. Jeg ser teit nok ut på bilder om dere ikke skal tro jeg er full i tillegg..

Derfor drikker jeg ikke.
Dersom du har tatt standpunktet om å være avholds, så vil jeg si at jeg respekterer deg enormt.
Det viser at du har tenkt gjennom hele greia med alkohol og hva det gjør med folk.
Alkohol er tross alt samfunnsproblem nr. 1, og om du ikke vil bidra til å holde oppe en slik statistikk, så får du herved en haug respekt fra meg.

Hvert år dør 400 personer som direkte følge av alkoholinntak.
70 – 80 prosent av alle oppdagede voldsepisoder har skjedd i forbindelse med at volds utøveren eller voldsofferet, eller begge to, har drukket alkohol.

Så over til hva Bibelen sier om å drikke.
3. Mosebok 10:9

Vin eller sterk drikk må du og dine sønner ikke drikke når dere skal gå inn i møteteltet. For da kommer dere til å dø. Dette skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt

Ordspråkene 31:4

Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel,
det sømmer seg ikke for konger å drikke vin,
eller for fyrster å nyte rusdrikk.
For da glemmer de lov og vedtekt
og fordreier retten for alle undertrykte.

1Timoteus 5:23

Drikk ikke lenger bare vann, men bruk også litt vin for magen og fordi du så ofte er syk.

Salmenes bok 104, 15

Du lar gresset gro for dyrene og for menneskene vekster som de kan dyrke. Slik lar du brødet komme fra jorden og vinen som gjør menneskene glade.

Som sagt, så er dette en gråsone i Bibelen. Her står det både at vin er godt og bra, at det ikke er godt og bra, og at det er sunt for magen. Et av de stedene jeg tenkte på først da jeg fikk dette temaet, var Galaterbrevet 5. Der står det noen virkelig beinharde ord om hva som skjer om man drikker for mye:

Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. For det kjøttet vil, står imot Ånden, og det Ånden vil, står imot det kjøttet vil. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke er i stand til å gjøre det dere vil. Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven. Det er klart hva som kommer fra vårt kjøtt og blod: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.

Ut fra disse versene kan man trekke konklusjonen at Bibelen ikke sier at det er galt å drikke alkohol, men at man ikke skal drikke seg full.

Så hvor går grensa?
Hvor mye kan man drikke før man er full? Er det et merkbart skille mellom full og ikke full? Nøyaktig hvor går den grensa?
Det står ikke noe om dette i Bibelen. Kan det hende at det er fordi man ikke helt merker det selv før man har drukket litt for mye?
Dette er en grense det er viktig å holde seg unna. Bibelen putter den på samme linje som avgudsdyrkelse og hor. Så står det at de som driver med slikt ikke skal arve Guds rike. Jeg har forresten sjekket opp ordet «festing» som omtales her, og den egentlige betydningen ligner mer på situasjonen man finner på en typisk hjemme-alene fest, med høy musikk, mye bråk og støy, folk som raver fulle rundt og ikke har kontroll på seg selv.
Hold deg unna slikt.

Mange bruker det at Jesus lagde vann om til vin som påskudd for å få drikke. Det er helt rett at Jesus lagde vann om til vin. Faktisk lagde han mellom 450 og 700 liter vin, selv om han bare utførte dette underet en gang. Noe de fleste ikke tenker så mye på når det gjelder akkurat denne episoden, er at vannet som Jesus brukte, var fra renselseskarene. Dette var svære og kjempetunge kar med vann som ble brukt til seremoniell rensing. Det var rett og slett vann som var en anelse hellig, og som ble brukt til å rense seg med. Når Jesus gjorde dette om til vin, har det kanskje en litt annen betydning enn bare det at det går an å drikke alkohol.

Vin er et bilde på blod. Dette vet vi ut fra Jesu ord om nattverdsmåltidet. Når Jesus lager vannet i renselseskarene om til vin, så betyr det at blod renser fra synd. Det betyr at Jesu død på korset renser bort synden. Det at Jesus lagde såpass mye vin, betyr at det er rikelig med soning for våre synder. Bare noe å tenke over.
Jeg vil avslutte med det viktigste.

Jeg stilte spørsmålet om «Hvor nært grensa kan jeg gå før jeg er over den?»
Dette spørsmålet gjelder på veldig mange områder Bibelen er mer eller mindre klar på. Det gjelder både alkohol, sex før ekteskapet, bilkjøring, og mye, mye mer. Spørsmålet er: Hvor mye kan vi gjøre før det er for mye? Hvor langt er for langt?

Tenk deg at du får en unge. Du elsker denne ungen høyere enn noe annet på jorda. Ungen vokser opp og blir 6-7 år gammel, og begynner å være utendørs uten at du holder han i handa hele tida. Så får du vite at hver gang ungen er ute, går han nærmere og nærmere et stup. Han starta på ca 50 meter fra stupet, men hver eneste gang han er i området, går han nærmere og nærmere kanten. Han vil finne ut hvor nært kanten han kan komme.
Hvor langt kan vi pushe grensa før vi er over?

Hva med å slutte å balansere på kanten, og heller spørre seg selv «Hvor nært kilden kan jeg komme?»
Vi er Guds barn. Hva synes vår Far om at vi balanserer på kanten?
Hvorfor går vi nærmere kanten når Jesus står bak oss og roper?
Gud har elsket deg med en slik kjærlighet at han gav sin egen sønn som betaling for alt du noen sinne har gjort galt, for at du skulle kunne komme HELT inntil han. DER kan du få være, omsluttet av Hans evige nåde og kjærlighet, og få være Hans barn i evighet.
Du er adoptert av Gud, inn i Guds familie, og Han vil aldri miste deg. Du kan velge å gå fra han, men Han velger deg aldri bort.

Se for deg at du blir rammet av en mystisk sykdom, og du faller om og besvimer. Du holder på å dø.
Du våkner opp på sykehuset, og kong Harald sitter på sengekanten din. Han smiler og gråter, og sier at han har vært kjempebekymra. Han forteller videre at han sperra av alle flyplassene i Norge, slik at de kunne bruke alle flyene til å hente inn de beste legene i verden for å se på deg. Han hadde samla regjeringen og stortinget og alle hadde blitt enige om å bruke hele årets og neste års statsbudsjett og oljefondet på medisiner til å gjøre deg frisk.
Slik er Gud for deg.