tilgivelse – Andaktsbloggen

Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!
Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden.
Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.
Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.
Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.»
Matt 18,21-35 NBM11

Er det ikke rart hvordan vi ofte tenker at dersom noen har gjort noe galt, så vil vi at de skal straffes? Spesielt hvis det er en selv det er gjort urett mot! Men dersom det er jeg som har gjort noe galt mot noen, så ber jeg om nåde. Jeg skal ikke holdes ansvarlig! Det er jo ikke rettferdig..

Det er selve definisjonen på dobbel standard.

Rettferdighet og nåde er to av de tingene Jesus snakket mest om. Peter kommer og spør «Hvor mange ganger skal jeg tilgi? Så mange som syv?» og Jesus svarer på en måte som sprenger grensene våre. Jeg tror ikke meningen var at vi skulle stoppe å tilgi noen ved 490 synder mot oss, men at det ikke skal finnes grenser for hvor mye tilgivelse vi skal gi.

For å illustrere så forteller Jesus en lignelse. En tjener skylder en enorm pengesum. 10.000 talenter. En talent er et vektmål, og en talent i gull kunne tilsvare opp mot 20 årslønner. Hvis vi regner om til dagens valuta, så er en årslønn omtrent en halv million. Så vi kan forestille oss at mannen skyldte omtrent 100 milliarder kroner. Det er en latterlig høy sum. Det kan aldri nedbetales av en privatperson, og i hvert fall ikke en tjener. Han ber om nåde for kongen, og han får ettergitt gjelden.

Men så går denne tjeneren ut og møter en mann som skylder ham 100 denarer. Det er en omtrent en dagslønn. Hvis vi regner på samme måte som ovenfor, så er det snakk om omtrent 190.000 kroner. Det er mye penger, men det er ikke i nærheten av gjelden den første tjeneren fikk ettergitt!

Og hva skjer når disse to møtes? Jo, den første tjeneren tar strupetak og skal kvele mannen, for deretter å få han kastet i fengsel. Det er åpenbart hva Jesus forteller oss her. Kongen er Gud. Den første tjeneren er oss. Den andre tjeneren er vår neste. Den latterlig høye gjelden er våre synder mot Gud. Den mindre gjelden er andres synder mot oss. Det betyr ikke at andres synd mot oss ikke er ekte, smertefull og forferdelig! Men om vi sammenligner en milliard med 190.000, altså hvor mye Gud har tilgitt oss for synd vi har gjort mot kongenes konge, hva er da en synd eller til og med 490 synder begått mot oss av noen andre?

Kongen ettergir all gjeld! Det er ikke en eneste krone igjen. Ingen synder vi selv må ta oss av. Jesu død var komplett og betalte vår synd og skyld til fulle. Vår konge og Gud har tilgitt oss og rettferdiggjort oss. Vår skyld er betalt.

Hør på dette: Forlat oss vår skyld, slik vi og forlater våre skyldnere. Kanskje er vi ikke i stand til å tilgi nå, men jeg tenker at det er noe vi må jobbe frem imot. Ikke vekk i fra. Vi må vende ansiktet riktig vei på en måte. Vi kan begynne med å løfte vår synd frem for Gud og be om tilgivelse, og søke å tilgi de som h ar gjort galt mot oss.

Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. (1. Johannes 1:9 BM11)

Har du hatt noen av de dagene hvor alt ser ut til å gå galt?
Uansett hva du gjør så ender du opp med å være misfornøyd, sur, og det kjennes ut som om hele verden motarbeider deg.
Her kommer en setning du ikke vil like: Slik ER du.
Det er som om Gud er imot deg, folkene rundt deg hjelper ikke, og syndene dine vokser i stedet for å avta. Og det er ikke sånn at du prøver å synde mer for å få mer tilgivelse, nei du forsøker å synde mindre, men jo mer du forsøker å la være å synde jo mer fiasko ser du i livet ditt.
Du ser på deg selv, og du tenker «Jeg kan ikke forstå at Gud vil frelse en som meg.»
Du frykter dommedag, siden Gud kommer til å se hvilken hykler du er. Og du vet at du er en hykler, og du bekjenner at du er en hykler, og du ønsker ikke å være en hykler! Men du kommer liksom ikke ut av det.

Det vi har i den kristne troen er de tre ordene som endrer livet og universet: «Jeg tilgir deg.»
Evangeliet har en stemme. Jesus korsfestet for deg og reist opp fra de døde har en stemme, og den høres ut som «Jeg tilgir deg».
Jeg tilgir deg alle dine synder. Jeg tilgir alt du noen sinne har gjort. Jeg tilgir deg for det du feilet i, og jeg tilgir deg for alt du har lyktes med. Du kan ikke stå foran Gud med det du har eller ikke har gjort, og jeg tilgir deg for alt det.
Ikke på grunn av deg, men på grunn av Jesus. Alt du har mislyktes i kommer til å være helt greit, all din sykdom kommer i til å være helt ok på grunn av tilgivelsen i Jesus Kristus, gitt deg gjennom vannet, ordet, i ordene «Jeg tilgir deg» og i brødet og vinen som er Hans kropp og blod.

Ordene «Jeg tilgir deg» vil gi deg liv og kraft til å gå ut og streve mer mot djevelen, verden og din syndige natur. Kjemp med alt du har for å leve et liv for andre. Ikke lev for deg selv som om du betyr mer og de andre mindre, men lev i frihet for de rundt deg. Deres behov før dine behov, og deres ønsker før dine ønsker. Sett andre først, og ha omsorg for dem slik Gud i Kristus har omsorg for deg. Tilgi dem deres synd og endre deres univers med ordene som har forandret ditt. Jeg tilgir deg alle dine synder.

De ordene som sies hver søndag i kirken av presten eller pastoren er like gyldige og pålitelige som om Jesus selv hadde stått og sagt dem rett til deg.
Fordi Han har sagt det selv gjennom munnen til den han har sendt. Ordene ble sagt til deg, av dine kristne medmennesker, brødre og søstre.
Ordene «Jeg tilgir deg» som forandret universet for deg er de ordene som åpner opp himmelen for folkene rundt deg.
Ordene blir gitt for ingen ting, og mottas kun med tro, med Golgata bak og himmelens rike foran. Prisen betalt av Jesus!

Han ble korsfestet for vår synd og oppreist for vår rettferdiggjørelse. Hans «Jeg tilgir deg» er hans evangelium, hans frigjørelse som forandrer alt. Det forandrer deg, og det forandrer meg fra å være en synder til å bli en helgen. Det betyr ikke at du ikke kommer til å synde igjen, men det betyr at du ikke kommer til å leve i dine synder lenger. Der hvor du lever i synd vil du løpe for å bekjenne og motta mer tilgivelse fra Gud. For Han forandrer deg, begraver deg med Kristus, og reiser deg opp igjen i tilgivelsen for alle dine synder. «Jeg tilgir deg». Ordene som forandrer universet, deg og de rundt deg.