Kategorier
Preken

Palmesøndag

Johannes 12:12-24

Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
Hosianna!
Velsignet være han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!
Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
Frykt ikke, Sions datter!
Se, din konge kommer,
ridende på en eselfole.
Dette skjønte ikke disiplene den gang. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»

Det var noen grekere blant dem som var kommet for å feire høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Historien om Jesus som red inn i Jerusalem kan ses på to forskjellige måter, eller på to forskjellige nivåer.
Det første er Jesus som rir inn i byen hvor det til vanlig bor ca 140.000 folk. Det var påske og da var det omtrent 2,5 millioner folk i byen. Ryktet om at Jesus var på vei hadde spredt seg. Han hadde gjort mange undre og tegn. Blant annet hadde han nettopp vekket Lasarus opp fra de døde, og dette var et klart og tydelig tegn på at han var Messias.
Mange folk hadde sett og hørt om det Jesus var i stand til, og kjempemange hadde møtt opp ved inngangen til Jerusalem for å ta imot han.
De ville gjøre han til konge over Israel, slik at landet kunne rive seg løs fra romerne, og bli stort og mektig slik det en gang hadde vært.
De ropte «Hosianna» mens de la ned palmegrener på bakken foran ham, da han red inn.
Mange tror at Hosianna betyr hurra, men det gjør det nok ikke. Det betyr «frels». De var nok passe lei av å være under romersk okkupasjon.
Vi leser også at saddukeerne, fariseerne og øverstepresten rottet seg sammen og ville få han henrettet.

Det andre nivået er at Jesus er på vei opp til Jerusalem, opp til tempelet, og opp til Det Aller Helligste.
Det Aller Helligste var det aller helligste stedet i hele verden, fordi der bodde Gud. Det lå innerst i tempelet i Jerusalem. Det var så hellig at det bare var én mann som fikk gå inn dit, én gang i året. Rommet var gjemt bort innerst i tempelet, som ikke hadde særlig mange vinduer. I tillegg, for å gjøre det HELT mørkt der inne, var rommet dekket til av et kjempestort og kjempetykt forheng. Det fantes ikke lys der inne i det heletatt.
Stedet var så hellig at ypperstepresten, som var mannen som fikk lov til å gå inn en gang i året, måtte ha et tau rundt foten da han gikk inn, fordi om han skulle omkomme mens han var der inne, kunne ingen gå inn og hente ham. Han måtte dras ut ved hjelp av dette tauet.
Det som skjedde når ypperstepresten gikk inn i Det Aller Helligste, var at han skulle si Guds navn, som er så hellig at det bare kunne uttales en gang i året. Deretter skulle det ofres et lytefritt lam, for å bøte for Israels synder.

Gud hater synd, og har bestemt at all synd må straffes med døden. Det som skjer når ypperstepresten gikk inn for å ofre et dyr for menneskenes skyld, var at Gud holdt igjen vreden og straffen, fordi han ventet på det endelige, siste, store offeret.
Jesus er det aller siste offerlammet. Hans liv ble gitt for at alle skal kunne leve i fellesskap med Gud.
Det er Gud som ofrer Jesus ved yppersteprestens hånd. Jesus gir jo sitt liv frivillig.
Jesus er altså ikke bare på vei opp mot Jerusalem. Han skal til alteret inne i Det Aller Helligste.

I Hebreerbrevet kan vi lese om at det foregår en parallell handling i Himmelen.
Det som skjer i Himmelen med vår synd, er at Jesus nærmer seg Faderen, nedlesset i vår synd, skam og alt som er vondt. Han går nærmere og nærmere Faderen i Det Aller Helligste. Så nært at Far og Sønn blir ett. Det er kun Jesus som blir til syne, nedlesset av synd. DA slipper Faderen løs sin straff, som er den straff Gud gir synd.

Jesus ba om å få slippe straffen, men fikk til svar at dersom hvetekornet ikke faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.
Det er det palmesøndag dreier seg om.
Å ri inn i Jerusalem, gå inn i tempelet, inn i Det Hellige, inn i det Aller Helligste, og gjøre det ene offer, som gjøres en gang for alle.

Det er bare da Gud kan tilgi all synd for alltid, og det er da det er frelse for både meg og deg. Dommeren tok steget ned fra tronen, ble et menneske, og tok på seg straffen du og jeg skulle hatt. Forsoningen ligger åpen ved troen på Jesu frelsesverk.
Han har gitt deg to valg:
Ta i mot syndenes forlatelse, eller bær din egen skyld.

Dø så bort fra synden, og lev for Guds rettferdighet!