Følgende er sakset fra en ukjent bok:
«Kva hjelp det å syngje
som elv i det aude?
Kva hjelp det å kyngje
med klokker for daude?
Kva hjelp det å skapa
all venleik i verda,
når Ordet lyt tapa
for svolten og sverda?»
Slik skrev dikteren og tvileren Tor Jonsson i et dikt. For dikteren var Ordet ikke et synonym for Jesus Kristus, men apostelen Johannes skriver med overbevisning:
I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud og Ordet var Gud
Joh 1,1 NBM11
Og Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss, og vi så hans herlighet.
Joh 1,14 NBM11
Det er ikke vanskelig å oppdage tilværelsens ondskap, for den finner frem til oss av seg selv. Det onde er en rød tråd i verdensveven. Når vi hører de verste skrekkhistorier husker vi hvor veldig ondskapens problem er – hvis det er en realitet som lar seg glemme. Naturkatastrofer, terror, konsentrasjonsleirer, global urettferdighet, sykdom og allslags lidelser skriker i våre ører. Og så er det alt som er skjult og ikke rammer oss. Men vi husker i alle fall bønnen:
Frels oss fra det onde
Matt 6,13 NBM11
Hvis vi vender oss fra verdensbildet og ser ærlig inn i vår sjel, er det ikke mye som trøster og bærer oss. «Jeg er i bunn og grunn ikke så forskjellig fra disse forferdelige skikkelsene,» skriver C.S. Lewis når han skildrer Hitler og Stalins ugjerninger. Vi har i alle fall vage anelser om de demoniske kreftene i oss selv. Riktignok kan vi identifisere oss med ofrene – «det kunne ha vært en av oss» – men vi registrerer også risikoen i vårt eget bryst.Himmelen vil imidlertid ikke tie for alltid, for det onde har én løsning: Jesus Kristus. Ordet. Vår ondskap var årsaken til korsfestelsen, men hans død er garantien for helbredelsen. De siste ordene i Bibelen: «Kom, Herre Jesus!» minner oss om bønnen: «Frels oss fra det onde.» For en underfull dag!
«Dei gløymest dei gjæve,
og alt det dei gjorde.
Men livet er æve,
og evig er Ordet»
skriver Tor Jonsson i den siste strofen. Når vi står uten ord, er Ordet iblant oss.