Kategorier
Andakt

Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke

Du har kanskje sittet og hørt noen skryte av hvor fulle de ble på fest i helga. Og så skryter de av å ha gjort et eller annet teit, hvem «prøvde seg» på hvem, hvor mye drakk de, hvor sterkt var det de drakk. Det kan være vanskelig å forholde seg til. Hvordan skal du reagere? Du kan le med, eller være stille, himle med øynene eller si «Hvem bryr seg?». Det kan hende de synes du er teit som prioriterer annerledes.
Tenker du på folkene rundt deg som noen du skal overleve? Eller kanskje ser du på dem som misjonsmark? Tenker du «Jeg har mine egne venner, og trenger ikke forholde meg til dem.»
Eller er du av de heldige som ser på dem som medmennesker?

Problemet er hvordan vi tenker om andre mennesker som er annerledes enn oss. Vi har et holdningsproblem. Spesielt dersom vi har Jesus som forbilde.

Derfra gikk Jesus videre og fikk se en mann som satt på tollboden. Han het Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham. Senere var Jesus gjest i huset. Det kom også mange tollere og syndere og var sammen med Jesus og disiplene hans til bords. Dette så fariseerne, og de sa til disiplene: «Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?» Men Jesus hørte det og sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»
(Matteus 9, 9-13 BM11)

Tollere og syndere er bibelske ord for folk som lyver, stjeler og er litt på kjøret. Fariseerne (de religiøse nerdene) tenkte at Jesus , som tross alt var en respektert religiøs lærer, burde holde seg for god til å være sammen med slike folk, men Jesus avviste denne tankegangen.

Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham.
(Lukas 15, 1 BM11)

Jesus tilbrakte mye tid sammen med folk som var utrolig ulik ham selv, og som levde liv som var veldig på kanten. Og selvsagt var det en hel del pliktoppfyllende, religiøse folk som ikke likte det og som klagde over at Jesus prioriterte de syke fremfor dem selv.

Saken er at vi alle er syke, men det er ikke alle som vil innse det. Vi som kaller oss kristne løper en stor risiko for å være skinnhellige, fordomsfulle og avvisende ovenfor dem som tydelig trenger Jesus. De som ikke kaller seg kristne opplever derfor ofte at vi kristne oppfører oss ugreit. Enten ved å være stille, himle med øynene, eller på en eller annen måte vise at vi ikke liker dem.

Kaller du deg en kristen?
Kristen betyr «Som Kristus». Du er kalt til å være en liten Jesus, og da skal du ikke gjemme deg bort i kirka og spille ludo og se på gullrekka på TV i helga. Det er helt fint å være på møte, treffe andre kristne, og høre om Jesus, men du er kalt til å være lys og salt også!
Og det gjør du utenfor kirka, og utenfor stua. Du må ut til der de er de som snakker om hvor fulle de ble, og hvor mye teit de har gjort.
Jeg sier ikke at du skal bli som dem, drikke deg full og skryte av at du gjorde et eller annet teit. Du skal stå i kampen, og gjøre som Jesus ville gjort!

Be for dem, og kanskje til og med sammen med dem. Og ikke be om at de skal ta til fornuft og bli som deg, men be for at Jesus må møte dem der de er. Be for familiene deres og for at det skal gå bra med dem.

Snakk med dem og vis interesse for livene deres. Hva liker de å gjøre? Hva tenker de om fremtiden?

Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Og vi er alle syke.

Kategorier
Andakt

Lys og salt

De siste dagene har det kretset rundt et bilde på personalrommet på skolen jeg jobber på.
Det er et bilde av den typen som ser ut som masse kaos, men så, når du studerer det veldig nøye, oppdager du at det er noen linjer der et sted.

Bildet er sånn, at dersom du greier å flytte fokuset litt bort fra bildet, og ha fokuset festet f.eks 15 cm foran bildet, så vil det dukke opp en form av et helikopter.
På arket vi hadde på personalrommet, dukket det opp en propell. Med slike bilder er det alltid slik at noen får til å se dette bildet, mens andre får det absolutt ikke til.
Da er det gjerne slik at de som ser det, sier «Det er bare å flytte fokuset litt bort fra bildet, så vil alt åpenbare seg», mens de som ikke ser det enten tuller det bort med å si «Ja, jeg ser 20 helikoptre», eller «Det fins ikke noe helikopter».

Sånn opplever mange Gud.
Noen merker at Gud er tilstede, og at Han er virkelig og nær, mens andre greier ikke å se det i det heletatt, og nekter for at det går an. Nederst på arket med bildet vi hadde på personalrommet, stod det «Du klarer det nok». Sånn er det ikke nødvendigvis med Gud.

Apostlenes gjerninger 17, 26-28a

Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til

Lukas 11,10

For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for.

Gud gjemmer seg ikke i en abstrakt virkelighet som ikke alle har umiddelbar tilgang på.
Gud kaller på absolutt alle, og vil at alle skal få høre evangeliet. Gud er nærmere deg enn din egen skygge, og Han er hos deg akkurat nå.

Du har direkte tilgang på Den Hellige Ånd, Gud selv, om du bare vil.
Men det er snakk om prioritering. Hva setter du først, og hva er det du vil fram til med det du gjør?
Spiller Gud på laget ditt, eller spiller du på Guds lag?
Jobber du sammen med, ved siden av, eller for Gud?

Å være kristen, betyr å ha Kristus i livet ditt. Det ligger i navnet.
Ordet «kristen» ble opprinnelig brukt om de som trodde på Jesus, og som var «som Kristus». «Som Kristus» ble da til «Kristen».

Hvordan gjør man da dette?
Man MÅ ikke lese ut Bibelen på under ett år, men det kan være veldig lurt å lese i den av og til. Det er tross alt der det står om det vi tror på, og det er det vi bygger livet vårt på. Hva er da bedre enn å være sikker på sin grunnvoll?
Mange av dere som leser dette, er elever ved en eller annen skole, mens noen av dere er studenter, eller er ansatte i en eller annen stilling. Jeg selv driver med tilrettelagt opplæring innen IKT ved en kristen videregående skole. Det at skolen er kristen, gjør at jeg ikke bare kan lære elevene at de ikke skal bruke CD-rommen som kaffekoppholder, eller at skjermen på laptopen ikke er egnet til å hvile albuene på. For all del, det er viktig å lære mye slikt, men det er bare en ting som kan være viktigst.

Det viktigste av alt, er Jesus.
Og det må få en konsekvens for hva jeg sier i timene.

Det at jeg har tatt standpunktet om å bygge livet mitt på Jesus gir meg frimodighet til å skrive til deg nå, og si fra at Jesus står rett ved siden av deg!
Han står ved deg, og ønsker at du skal lete etter han! Den som leter, han finner!

Johannes 3,16

For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Det jeg må fortelle deg med dette innlegget, er at Gud elsker deg så høyt, at han gav sin Sønn, for at du som tror på han, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Hvis du formidler dette videre, er du lys og salt akkurat der du er!
Gud skapte oss, for å være sammen med seg, til evig tid.

Dette livet er kort. Vi er satt her for å gjøre et valg.
Med Gud, eller uten Gud. Gi folk rundt deg en sjanse til å ta det valget.

Dette ble et noe rotete innlegg, men jeg håper jeg fikk frem poenget mitt. Jeg kan kanskje oppsummere med å si at Gud vil at alle skal være sammen med Ham, og Gud gir evig liv til alle som tror. Go tell it on the mountains!