Jeg heter Frank, og jeg har vært kristen i 8 år nå.
Jeg er kristen fordi jeg er elsket av Gud.
Før jeg ble kristen, tenkte jeg at alle kom til himmelen om man bare var snill. Så lenge jeg gjorde flere gode enn dårlige ting, så burde det da vel gå fint. Det var det jeg hadde hørt hvertfall.
Så leste jeg Bibelen. Der leste jeg at jeg måtte være som Gud for å få være sammen med Gud.
Jeg tenkte «jess, den er grei.» og satte i gang.
Etter to dager gav jeg opp, og la hele prosjektet på hylla. Jeg fant rett og slett ut at jeg ikke var god nok, og fortjente ikke å være sammen med Gud.
Jeg satte meg ned for å lese mer i Bibelen, for å finne ut om Jesus virkelig mente dette seriøst, og leste ut av teksten at alt jeg er og noen sinne kan bli, skyldes det Han har gjort for meg.
Da jeg innså det, ble jeg fri til å være ærlig og oppriktig om livet mitt. Jeg ble fri til å legge fram alle feil, fiaskoer og all min synd, og jeg innså at ting faktisk er som ting er. Jeg kunne ikke lenger lulle meg inn i en illusjon om at jeg var god nok, og at jeg kom til Guds rike ved egen maskin.
«Først når fasaden blir likegyldig, kan den egentlige tilstanden bli forandret»
Kirk Franklin kom med en bra uttalelse under konserten ved Sentrum Scene:
«I USA bruker folk så mye tid på å fikse ansiktet, fikse magen, fikse rumpa, fikse brystene, men de tar seg ikke tid til å fikse hjertet!»
Da jeg innså at Gud ikke brydde seg om det ytre, men kun var interessert i det jeg virkelig hadde, og at ikke engang det var godt nok, gav jeg som sagt opputsiden, og fant ut at kun nåden var god nok for meg.
Jesu Kristi kors og Guds nåde betyr kort sagt at det er trygt å være ærlig, virkelig og derfor sunn i møte med Gud.
Jesu kors, fordi troen på frelsesgjerningen er en inngang for nåden, og fordi nåden frelser.
Gud ville at jeg skulle leve evig, evig godt, og evig godt med seg selv, siden det er det eneste stedet man virkelig kan leve evig godt.
Jeg heter Frank, og jeg er frelst av nåden alene. Fordi Gud elsket meg først.