Igjen talte Jesus til dem i lignelser: «Himmelriket kan sammenlignes med en konge som skulle holde bryllup for sønnen sin. Han sendte tjenerne sine til de innbudte og ba dem komme til bryllupet. Men de ville ikke komme. Da sendte han andre tjenere ut som skulle si til de innbudte: ‘Festmåltidet har jeg gjort i stand, oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!’ Men de brydde seg ikke om det; en gikk til sin åker og en annen til sin forretning. Resten av dem la hånd på tjenerne, mishandlet dem og slo dem i hjel. Da ble kongen sint og sendte ut troppene sine, som drepte disse morderne og brente byen deres. Så sa han til tjenerne: ‘Alt er ferdig til bryllupet, men de innbudte var ikke verdige. Gå derfor ut på veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner.’ Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de kunne finne, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
Matteus 22, 1-14 NBM11
Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær. Han spurte ham: ‘Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?’ Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ For mange er kalt, men få er utvalgt.»
Tenk at du er invitert! Som mennesker så har vi alle i en eller annen form et ønske om å være velkommen, inkludert, elsket og akseptert. Det er flott å bli invitert til fest og feiring, til middagsselskap og andre tilstelninger. Her kan man møtes og dele glede, og det er godt.
I teksten i dag så forteller Jesus om en meget hyggelig invitasjon. Verten er ingen hvemsomhelst. Det er kongen selv som inviterer til bankett for å feire sin sønns bryllup! Alt er gjort klart, og han sender ut tjenere for å be de inviterte om å komme og glede seg sammen med ham. Men de inviterte avviser invitasjonen. Og det kan jo være at det ikke passet så bra akkurat den dagen. Kanskje var det en kollisjon i kalenderen?
Så kongen sender ut tjenerne på nytt for å fortelle akkurat hvor bra denne festen blir, slik at de inviterte skal rydde plass i kalenderen. Men noen kommer med dårlige unnskyldninger, mens andre slår ihjel tjeneren som kom med budskapet. Kongen blir sint, selvsagt. Han sender ut hæren som tar livet av de som har gjort urett mot både kongen og tjenerne hans.
Så sender kongen ut enda flere tjenere, ut på veiene, for å be inn alle folk. Hallen skal fylles! Når festen skal til å starte, så ser kongen noen som sitter der uten å ha tatt på bryllupsklær.
«‘Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?’ Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ For mange er kalt, men få er utvalgt.»
Matteus 22,12-14
Akkurat denne lignelsen er som en knyttneve i ansiktet på de skriftlærde og fariseerne. Den slår også mot israelsfolket som gjentatte ganger ble invitert av Gud, kongen, til å bli med på feiringen av Sønnen, Jesus. Gud hadde sendt ut tjenere, profeter, til å fortelle folket at de måtte ta på bryllupsklær, men de inviterte hadde tatt profetene og mishandlet dem og slått dem i hjel.
Banketten, bryllupsfesten, som Gud holder til ære for sin Sønn, Jesus, verdens frelser, blir avvist av de inviterte.
Så hva gjør Gud? Jo, han utvider invitasjonen. Han sender tjenere ut til hele verden for å invitere alle mennesker til å komme og fylle hans rike. Han sender ut misjonærer, evangelister, diakoner, vanlige mennesker, og til og med prester for å invitere folk til å komme til festen! Invitasjonen går ut til hele verden.
Lignelsen avslutter like brutalt som den startet. Mange er inviterte, men få er utvalgte. Bare de som kler seg i Jesu tilgivelse og nåde blir regnet som rettferdige, rett kledd og vel forberedte til den evige bryllupsfesten. Må vi få være i skaren hvit som sne som står foran tronen og roper
Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet.
Åpenbaringen 7,10
Måtte vi høre og ta imot Guds nådige invitasjon til å sitte ved det evige festmåltidet! For en glede å leve for ham og med ham i evighet!