Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be.
Matteus 14,22-33 NBM11
Da kvelden kom, var han der alene. Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst. Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!»
Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!» Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!»
Førsteinntrykk kan lure oss. Når vi ikke skjønner hva som skjer, er det lett å tenke det verste.
I jobben min møter jeg mange forskjellige mennesker. Noen vil snakke om livet sitt, andre stiller spørsmål de har gått og tenkt på lenge. En gang snakket jeg med en dame som var helt sikker på at hun hadde sett den døde moren sin som et spøkelse. Jeg sa at jeg ikke trodde det var mulig. Kanskje hadde hun sett en skygge, en refleksjon eller noe annet som lurte øynene hennes. Hun likte ikke svaret mitt. Men samtalen fikk meg til å tenke på én ting: Når vi møter noe vi ikke forstår, blir vi ofte redde.
Det skjedde med disiplene også.
De satt i en båt ute på sjøen. Jesus hadde gått opp på et fjell for å be. Plutselig kom det en skikkelig storm. Vinden ulte, bølgene slo inn over båten, og disiplene kjempet for å holde seg flytende. De var slitne, gjennomvåte og sikkert ganske desperate.
Så så de en skikkelse komme mot dem – gående på vannet!
De fikk fullstendig panikk.
«Det er et spøkelse!»
Men det var ikke et spøkelse. Det var Jesus.
Han sa: «Slapp av! Det er meg. Ikke vær redde.»
Jeg tror mange av oss hadde reagert akkurat som disiplene. Når det er mørkt, kaotisk og alt føles ute av kontroll, er det vanskelig å tenke klart.
Vi har kanskje ikke storm på en innsjø, men vi har våre egne stormer.
Kanskje du kjenner på stress, press om å prestere, ensomhet, angst, sorg eller usikkerhet om framtiden. Kanskje du er redd for å ikke passe inn, eller bekymrer deg for noen du er glad i.
Frykt er en del av livet.
Men frykten trenger ikke få siste ord.
Disiplene hadde allerede sett hva Jesus kunne gjøre. Han hadde mettet tusenvis av mennesker, helbredet syke og vist at ingenting var umulig for ham. Stormen var stor – men Jesus var større.
Så er det Peter.
Han sier: «Hvis det virkelig er deg, Jesus, så be meg komme.»
Jesus svarer bare ett ord:
«Kom.»
Peter går ut av båten. Så lenge han ser på Jesus, går det bra. Men idet han begynner å se på bølgene og kjenne på frykten, begynner han å synke.
Da roper han:
«Herre, frels meg!»
Og Jesus nøler ikke. Han rekker ut hånden og drar Peter opp.
Det synes jeg er noe av det fineste i denne historien.
Jesus lar ikke Peter synke fordi han ble redd. Han redder ham.
Slik er Jesus med oss også. Vi kommer til å bli redde av og til. Vi kommer til å tvile. Vi kommer til å falle. Men Jesus slipper oss ikke.
Da Jesus steg opp i båten, stilnet stormen. Disiplene skjønte at de var sammen med Guds Sønn.
Det betyr ikke at livet alltid blir enkelt når vi tror på Jesus. Vi kommer fortsatt til å møte motgang, sykdom, skuffelser og vanskelige dager.
Men vi møter dem ikke alene.
Jesus har lovet å være med oss. Når vi ber. Når vi leser Bibelen. Når vi er på møte eller gudstjeneste. Og når vi sitter alene og ingen andre vet hvordan vi egentlig har det.
Vi kan ikke kontrollere alt som skjer i livet.
Men vi kan stole på han som har kontroll.
Jesus har gjort det viktigste for oss. Han døde, stod opp igjen og vant over synden og døden. Derfor finnes det håp – uansett hvordan livet ser ut akkurat nå.
Så neste gang frykten prøver å ta over, kan du huske Jesu ord:
«Vær ved godt mot! Det er meg. Ikke vær redd.»
De ordene sa han til disiplene den gangen.
Og de gjelder fortsatt i dag.