Jeg tenker at forsoning kan være tre ting.
Du kan forsone deg med noe. Du kan bli forsont med noen, og Gud kan forsone seg med deg. La oss gå gjennom de tre i rekkefølge.
Vi har sikkert sett slike amerikanske TV-programmer der en eller annen lat mann kommer hjem fra jobben, og kona har jobbet hele dagen med klesvask og barnepass, og han setter seg rett ned og forventer at hun skal fortsette å jobbe mens han slapper av.
I andre tilfeller har vi kanskje en mann som slår kona si fordi hun ikke har gjort alt slik han så for seg.
Det står i Bibelen i første Johannes 1,8:
Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. (1. Johannes 1,8 BM11)
Dersom du slår kona di, så vit dette: Gud lar ikke en ugjerning gå ustraffet. Å mishandle en Guds datter vil utvilsomt få Guds vrede til å vendes mot deg, og det forferdelig å havne i Guds hender!
Hvis noen gjør noe galt mot deg, hvordan er det riktig å reagere?
Det heter at man må legge det vonde bak seg og gå videre i livet. Men hvordan gjør man det? Det fins ingen bruksanvisning på det!
Hva om noen gjorde noe som var så vondt mot meg at jeg ikke kan bare «la det gå»? Det gjør vondt, og tankene vil ikke forsvinne. Hvordan «legger du det bak deg»?
Jeg tror ikke det er mulig å legge alt mulig bak seg. Noen ting er så kjipe og vonde at de henger fast på deg resten av livet. Det gjør kanskje at dersom du forsøker å «legge det bak deg», og «komme deg videre i livet», så greier du ikke det. Da kan du få skyldfølelse på toppen av det hele, og ingen er tjent med å få sorg oppå sorg.
Den oppleste og vedtatte sannheten om at «du må komme deg videre i livet», går ikke an å leve opp til.
Den som leste opp og vedtok at «man må komme seg videre i livet, og glemme det», kan umulig ha blitt utsatt for noe spesielt ille.
Vi har kanskje et ganske teoretisk forhold til store krenkelser og svik. Uten å ha opplevd det kan vi tro det er enklere enn det rent faktisk er, å gå videre. Det betyr ikke at det ikke er viktig.
Hva er det verste noen har gjort mot deg?
Husker du hva det var? Kjenner du litt av følelsen enda?
Sånn er det nemlig. Hvis det du har opplevd er ille nok, så henger det med deg og påvirker deg hver dag resten av livet, og det er heller lite du kan gjøre med det.
For livet leves ikke i fortiden, det leves her og nå. Mange forfølges av fortidens spøkelser i en slik grad som gjør det er umulig å leve et god liv.
Tilgivelse og forsoning
Hva er forskjellen?
Tilgivelse er noe man bestemmer seg for. Det innebærer å si, først og fremst til seg selv, at man ikke vil bære nag.
Forsoning innebærer å akseptere og integrere det som har skjedd som en del av din historie det er mulig å leve med. Forsoning med andre innebærer både tilgivelse og fornyet tillit.
Forsoning innebærer at du blir venner med den som har gjort noe galt mot deg. Tilgivelse trenger ikke innebære dette.
Dersom vi mennesker er dårlige på tilgivelse, så er vi desto dårligere på forsoning.
Da Gud skapte mennesket
så skapte han det uten synd, men med mulighet for å synde. Jeg har noen ganger tenkt «kunne ikke Gud bare ha satt det teite treet oppå en klippe, der vi ikke kunne få tak i det?»
Da hadde hverken Adam eller Eva rukket opp for å hente frukten, og mennesket ville fortsatt levd i fred i hagen, tenkte jeg. Men etter å ha tenkt gjennom saken, så tror jeg ikke poenget er å frata oss muligheten. Hvis det ikke hadde vært treet, så hadde det vært noe annet.
Om Gud ikke hadde gitt oss muligheten til å synde, hadde vi ikke hatt frihet, egentlig. Med friheten så følger det at vi har mulighet til å synde og såre.
Og dette gjelder ikke bare mellommenneskelige forhold.
Saken er at vi har alle gjort noe som har såret Gud så mye at han ikke kan «la det gå». Du tenker kanskje «Jeg er da ikke så ille», eller «Gud tilgir meg nok», men husk hva jeg sa om tilgivelse og forsoning. Gud er både hellig og rettferdig, og han elsker oss. Det betyr at tilgivelse ikke er nok. Han vi ha et forhold til oss, og at vi skal stå i et far – barn forhold til Han. Da må det forsoning til.
Forsoning er et sammensatt ord
For og soning.
Gud sier at syndens lønn er døden. Vi har gjort så mye synd at vi virkelig fortjener døden, til og med etter menneskelig målestokk. Hvis du er uenig i min påstand, så tenk på et land hvor dødsstraff er tillatt. Så tenk deg at jeg er et skikkelig godt menneske. Jeg gjør så lite som fem synder om dagen. Det er fem lovbrudd på Guds hellige lov, hver dag. Hvis jeg lever til jeg blir 70, så har jeg utført 127.000 lovbrudd. Det er mer enn nok til å få deg dømt til døden i ganske mange land her på jorda, og det er etter en mye lavere målestokk enn Gud måler oss etter. Syndens lønn er altså døden, og det er en straff ingen kan unnslippe.
Gud så det, og ønsket ikke at vi skulle dø. Ikke på grunn av at det er noe elskelig med oss, men fordi Han er hellig og rettferdig. Han valgte da å ta straffen for våre lovbrudd på seg selv. Jesus tok straffen, så vi skulle slippe. Gud visste at vi ikke ville klare å leve perfekt, og derfor kom han ned til oss i stedet, for å forsone oss med seg selv. Jesus sonet, så vi ble forsonet.
Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og gav oss forsoningens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss. (2. Korinterbrev 5,18-19 BM11)
Jesus tok straffen, og går foran oss inn til Gud. Det betyr at vi kan stå rene og rettferdige foran Gud, fordi Gud ikke ser alt det gale vi har gjort, men bare Jesu plettfrie liv og vesen. Jesus betalte straffen ved å leve et syndefritt liv, og deretter betale syndens lønn.
Gud visste at vi kom til å trenge forsoning
Gjennom Jesus er du et perfekt menneske. Ved troen har du fått mange og store synder tilgitt, og det gjør at vi skylder andre å se gjennom Jesu briller, for å si det på den måten.
Se det positive i deg selv og andre!
For livet leves her og nå, og det er fullt av muligheter. De fleste mennesker vil oss bare godt og fortjener at vi stoler på dem. Veien dit er ikke alltid lett, men den er viktig og nødvendig.
Still deg selv spørsmålet: Hva er bra i livet mitt?
Hva betyr det for deg at Jesus har gjort deg ren og rettferdig? Har du tatt imot Jesus som din Herre og Frelser?
Hva har det å si for hvordan du kan møte andre mennesker?
Gud har forsonet seg med oss. Hvordan kan vi forsones med andre?
Det føles kanskje ikke lett å komme seg «dit» hvor man kan åpent og ærlig si «Jeg tror på Jesus, og at han døde for meg». Kanskje trenger du hjelp for å nå dit. Kanskje er du en av dem som alltid har trodd, og som står trygt i din barnetro. Kanskje er du tvilende og er usikker på hvordan du skal forholde deg til dette med Jesus. Uansett hvor du er, så tror jeg denne andakten har talt til deg. Hvis du trenger en til å hjelpe deg det siste stykket på veien mot Jesus, så ta kontakt med nærmeste kirke eller menighet som tror på Jesus som Herre og Frelser.
Tro. Det er det som skal til. Jesus har gitt sitt liv for deg, og alt han ber om til gjengjeld er at du skal tro på at han har gjort det han har gjort.
