Til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen:
Lukas 18,9-14 NBM11
«To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’
Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»
Jesus fortalte denne lignelsen til noen som mente seg å være mer rettferdige enn enkelte andre. Vi kjenner alle noen slike som synes å sette seg selv over andre mennesker.
Historien Jesus forteller er detaljert, klar og tydelig, og den inneholder en fariseer. De fariseerne som satt og hørte på må ha tenkt «Oi. Dette høres bra ut. Det handler jo om meg.» Og den andre personen er jo en toller! For en forferdelig person! Landsforræder! Som ikke bryr seg om å overholde hver tøddel i loven slik fariseerne mente seg å gjøre! Det er som å skyte fisk i en tønne. Tolleren har jo ikke en sjans. Han BURDE kalles en synder.
Se for deg reaksjonen når Jesus sier at det ikke var fariseeren som gikk hjem rettferdig den dagen. Den fantastiske fariseeren ble slått av den forferdelige tolleren. For en kontrast! Fariseerne som hørte på måtte ha forstått at denne historien ikke handlet om en tilfeldig fariseer og en toller, men at det handlet om livene deres. Og det handler om våre liv.
Vi har lært at fariseeren tok feil. Ikke fordi han prøvde å leve slik at han tilfredsstilte Gud, men ved å tro at han hadde noe å komme med foran Gud. Han levde ikke etter den siste setningen i vers 14: «For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»
For alle har syndet og mangler Guds herlighet.
Romerbrevet 3,23 NBM11
Det finnes ingen som gjør det gode, ikke en eneste.
Salme 53,4
Alle ble vi som urene, all vår rettferd som urent tøy.
Jesaja 64,5
Så vi bøyer oss og bekjenner vår synd, og erkjenner at vi fortjener fordømmelse og straff. Vi vender oss mot Gud og ber om nåde, i stedet for å ta det for gitt og at vi har et fortrinn over andre. Da tilgir Gud.
Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.
1. Johannes 1,9 NBM11
Og vi får gå hjem rettferdiggjorte. Vi er tilgitt og har fått fred med Gud.
Gud vil ikke at vi skal gå rundt og kjenne oss dårlige og ha dårlig samvittighet. På noen områder vil Han at vi skal være som fariseeren, og streve etter å leve etter Guds vilje og være hellige og gjøre det som er rett. Han vil ikke at vi skal tenke at vi er bedre enn andre.
Han vil at vi skal kjenne sannheten om oss selv og aldri glemme hvem vi er: Syndere som ikke fortjener noe godt fra Gud.
Og han vil at vi skal kjenne sannheten om hvem Han er: Den som gir oss alt godt og som sendte sin Sønn for å betale for all vår skyld og skam. Han har gitt oss alle ting i seg selv.
Da ser vi vekk fra oss selv, og vender oss mot Gud, slik tolleren gjorde. En omvendt synder som hviler i Guds nåde.