Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.
Matt 5,20-26 N11BM
Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’ Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild.
Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din! Skynd deg å komme overens med motparten din mens du ennå er sammen med ham på veien. Ellers vil motparten din overgi deg til dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i fengsel. Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.
Bibelen inneholder masse tekster. Mange av de er slik at man slår opp, og så trøster de oss. «Jeg vil gi dere fremtid og håp», «Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære». Dette er tekster det er umiddelbart godt å slå opp og lese.
Andre tekster knuser oss, og så trøster de etterpå. Dagens tekst er en slik tekst.
Jesus møter oss med å si at vi skal være rettferdige. Ja, ikke bare det! Hvis ikke vår rettferdighet LANGT overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer vi aldri inn i himmelriket.
Det høres umulig ut.
Fariseerne var gode på memorering av loven. De kunne budene. De fastet, de ba, de gav tiende. Dersom noen så ut til å ha orden på livene sine, så var det dem.
Jesus sier ikke at vi skal bli sånn. Nei, vi skal være mye bedre! Vår rettferdighet skal langt overgå deres. Og der begynner problemet. For hvis fariseerne ikke var gode nok for himmelriket, hva da med oss?
Og det er akkurat dette Jesus vil! Jesus vil ta oss til den tanken! For vi er så gode på å fortelle oss selv at vi er gode nok. Den falske tryggheten vi pakker oss inn i som sier «Jeg er ikke perfekt, men jeg er da ganske grei!»
Jesus lar oss ikke slippe så lett. Han begynner med det femte bud: Du skal ikke slå i hjel.
Og så lenge man ikke slår i hjel noen, så er det jo greit? Det tenkte i alle fall fariseerne. Men Jesus forklarer hva budet egentlig betyr. Han tok dette litt misforståtte budet og satte det inn i sin rette sammenheng. Han hang bildet rett på knaggen. Å ikke slå ihjel handler ikke om handlingene, men om hjertet. «Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen.» Og plutselig er ingen av oss trygge!
For hvem av oss har ikke vært sint? Hvem har ikke hatt noe i mot noen andre? Hvem har ikke ønsket et annet menneske noe annet enn det aller beste?
Dette er en utspekulert synd. Den skjuler seg under dekke av rettferdighet. Vi blir sinte, men vi kaller det ikke sinne. Vi kaller det å være prinsippfaste. Vi kaller det sannhet, eller rettferdig indignasjon. Vi har alltid en forklaring, eller bortforklaring.
«Jeg hadde en god grunn», «Det var han som begynte», «Jeg reagerte bare på det som var feil.»
Og kanskje er det sant. Du ble behandlet urettferdig. Men Jesus spør ikke om du har en grunn til å være sint! Han spør hva som bor i hjertet ditt. For det er der synden bor.
Mord begynner ikke med at vi finner en kniv. Det begynner med hat, sinne, bitterhet. Det begynner med et hjerte som ikke lenger ønsker godt for sin neste. Derfor er ikke det femte budet et bud mot å drepe. Luther sier i sin forklaring til det femte budet at «vi skal elske og frykte Gud så vi ikke gjør vår neste noe skade eller vondt på hans kropp, men hjelper og støtter ham i alle legemlige behov«.
Det er ikke bare å la være å skade, men å hjelpe, støtte, gjøre godt!
Spørsmålet er om du har elsket din neste? Har du hjulpet, båret byrder, bedt for han? Har du ønsket han alt vel?
Når loven får tale på denne måten, så blir ingen stående.
Vi står alle avslørte. Vår rettferdighet overgår ikke fariseernes. Tvert imot!
Så hva gjør Jesus? Han tar loven, og setter den på sitt rette sted, i sin rette sammenheng. Loven setter en standard vi ikke har sjans til å nå. Han lar oss se at lista ligger ekstremt mye høyere enn vi trodde.
Jesus vil drive oss bort fra oss selv. Det kan ikke handle om din fortjeneste. Jesus stenger alle nødutganger, og til slutt står vi igjen med bare en eneste mulig utvei: Jesus selv.
Fariseerne trodde at veien til Gud gikk gjennom deres lydighet, men vi som tilhører Veien vet at den har et navn: Jesus Kristus. Når Jesus snakker om rettferdigheten som overgår fariseernes, så snakker han om sin egen rettferdighet.
For Jesus alene oppfylte loven.
Bare Jesus elsket sin neste fullkomment. Bare han var uten sinne og hat. Bare han hadde et rent hjerte. Og så gjør Jesus noe helt utrolig.
I hagen før Jesus ble tatt til fange, så ba Jesus. «Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!.» Hvilket beger?
Du ser, Gud tåler ikke synd. Det er en av konsekvensene av å være hellig og perfekt. Du kan ikke ha vanhellig og ufullkomment i nærheten. Da er ikke det perfekte perfekt lenger.
Derfor må Gud hate synden. Se for deg at alt Guds rettferdige hat og sinne mot all verdens synd ble gjort om til flytende form, og det helles i et beger.
Bibelen sier at Jesus tar vår synd på seg, ja, at Han BLE til synd for oss. Alt vårt sinne, hat, bitterhet og selvrettferdighet. Alt vi har tenkt, gjort, sagt, eller som vi ER i oss selv som ikke er ifølge Guds perfekte lov. Han tok alt det på sin kropp, og bar det med seg opp på korset. Og der måtte Jesus drikke dette vredens beger! Han tok den fulle straff for alt som er ditt.
«Jesu guddommelighet gjorde at det ikke var så ille», tenker du kanskje. Jesu guddommelighet er ikke en paraply som skjermet han fra lidelsen. Nei, den var det som holdt han oppe, slik at lidelsen kunne bli fullbyrdet. Guds vrede rammet Hans egen Sønn. Og da hver eneste dråpe i begeret var drukket, og alt Guds hat og vrede var stilt, så sa Jesus «Det er fullbrakt».
Han fikk dommen vi har fortjent, og tilbake står Jesu egen rettferdighet. Den som langt overgår fariseernes. Derfor kan vi være frimodige. Ikke fordi vi har fulgt og oppfylt loven, men fordi Jesus gjorde det for oss! Ikke fordi hjertet ditt er rent, men fordi Jesu blod renser hjertet ditt!
Når Gud ser på deg, så ser han ikke synderen du er. Han ser den rettferdigheten som Jesus har gitt deg i dåpen og troen.
Dette er ikke en oppskrift på hvordan bli frelst. Det er en forklaring av hvorfor vi trenger en frelser. Og når Jesus har tatt oss dit at vi forstår at vi trenger han selv, så starter det nye livet!
«Gå først bort og forlik deg med din bror.»
Vi elsker forsoning. Men det er ikke lett! Vi lykkes ikke alltid med det. Og det er ikke alltid det er mulig. Men vi søker forsoning, fordi vi er forsonet med Gud.
Du kjenner tilgivelsens glede, og derfor ønsker du selv å tilgi. Du kjenner nådens frihet, og derfor ønsker du å vise nåde. Du har kjent Guds barmhjertighet, så du ønsker å vise barmhjertighet med andre.
Så dagens tekst handler om to ting:
Loven avslører oss. La den knuse selvrettferdigheten. La den vise at synden sitter dypere enn handlinger. Den bor i hjertet.
Og så evangelium! For det er Jesus som avslører synden. Og det er også Jesus som bærer den bort. Den samme Jesus som fordømmer vår vrede, bærer den til korset. Den samme Jesus som krever fullkommen rettferdighet, gir fullkommen rettferdighet.
Derfor kan syndere som oss stå foran Gud uten frykt.Ikke fordi vi er uskyldige, men fordi Kristus er vår rettferdighet!
Amen!