Jeg har kommet frem til Markus i leseplanen, og jeg leste i går et vers som jeg har tenkt veldig, veldig mye på.
De skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, sa: «Han har Beelsebul i seg! Det er ved hjelp av herskeren over de onde åndene at han driver de onde åndene ut.» Da kalte han dem til seg og talte til dem i lignelser: «Hvordan kan Satan drive ut Satan? Om et rike kommer i strid med seg selv, kan det riket ikke bli stående, og om et hus kommer i strid med seg selv, kan det huset ikke bli stående. Om nå Satan har reist seg mot seg selv og er kommet i strid med seg selv, kan han ikke bli stående. Da er det ute med ham. Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten at han først har bundet den sterke. Da kan han plyndre huset hans. Sannelig, jeg sier dere: Alt skal menneskene få tilgivelse for, både synder og spott, hvor mye de enn spotter. Men den som spotter Den hellige ånd, får aldri i evighet tilgivelse, men er skyldig i evig synd.» Dette sa han fordi de hadde sagt: «Han har en uren ånd i seg.» (Markus 3:22-30 BM11)
Man kan jo bli nervøs av mindre! Hva er det å spotte Den Hellige Ånd?
Jeg må først som sist innrømme at jeg ikke er den aller mest karismatiske av meg. Det skyldes nok oppvekst, menighetsfellesskap, og at jeg er som jeg er. Jeg har vært på noen møter der det sies at Den Hellige Ånd var sterkt til stede, men hvor jeg føler jeg gjennomskuer mye som menneskeskapt og av og til direkte ubibelsk. Det kan hende Den Hellige Ånd var aktiv, men jeg merka isåfall ikke noe til det.
Jeg har opplevd både falsk og ekte tungetale, jeg har sett mennesker knekke sammen i tårer og overgitt seg helt til Jesus, og jeg har opplevd helbredelse av en så absolutt overnaturlig art som en direkte konsekvens av bønn.
Jeg tror altså at Den Hellige Ånd er virksom, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har opplevd og sett Ånden i aksjon.
Men dersom jeg ser Den Hellige Ånd virksom i et annet menneske, og jeg mener det ikke kan være Den Hellige Ånd, og avviser det som en ond ånd, eller som menneskeskapt, har jeg da syndet på en slik måte som Jesus forteller om her?
Jeg tror det er tre spørsmål man må stille seg selv da.
1 – Finnes det virkelig en utilgivelig synd?
2 – Hvis det fins, hva er det?
3 – Hvordan burde vi leve i lys av det?
Først og fremst må det sier at tilgivelsen det er snakk om i bibelverset, er Guds tilgivelse. De gode nyhetene er at Gud allerede har tilgitt, og at Gud ikke holder noen synder mot deg. De dårlige nyhetene er at Gud aldri tilgir deg.
Jesus sier at en som spotter Den Hellige Ånd aldri skal tilgis. Når et menneske sier «Jeg skal aldri tilgi deg», så er det sjeldent så veldig alvorlig. Vi kan leve videre, og uansett er det veldig få som greier å få «aldri» til å faktisk blir til «aldri». Men dersom Gud sier «Jeg vil skal aldri tilgi deg», så mener han det faktisk. Om ti tusen år vil du fortsatt ikke være tilgitt, og hans ord står fast for evig tid.
Dersom du spotter Den Hellige Ånd, vil du altså være skyldig i all evighet. På samme måte som Guds nåde varer herfra og til evig tid, så varer slik Guds vrede til evig til. Gud er aldri nøytral til synd. Enten tilgir Han den, eller så straffer Han den. Å ikke bli tilgitt av Gud er å lide under konsekvensene av sin synd til evig til. Å avvise læren om helvete, er å avvise Jesu lære. Markus 3,29 er et av de aller klareste skriftstedene om å være «beyond forgiveness» til evig til. Og det er sagt av Jesus som elsket oss slik at han gav sitt liv for oss!
Så for å svare på det første spørsmålet, så er svaret ja. Det finnes utilgivelig synd.
Hva er så denne utilgivelige synden?
Vers 29 sier at den som spotter Den Hellige Ånd skal aldri få tilgivelse. Den utilgivelige synd er blasfemi mot Den Hellige Ånd. Men hva er det? Vers 30 peker på at vi skal forstå dette verset i lys av vers 20-27. Vers 30 sier
Dette sa han fordi de hadde sagt: «Han har en uren ånd i seg.»
I vers 22 sier de skriftlærde at Jesus er besatt av Beelsebul. Merk deg at Jesus ikke sier at disse skriftlærde har begått en utilgivelig synd! Han hører at de sier at han fikk sin kraft fra Satan, og ikke Den Hellige Ånd, og han sier «Den som spotter Den Hellige Ånd, får aldri tilgivelse». Det er altså en advarsel, heller enn en direkte fordømmelse. Vi vet rett og slett ikke om de gikk over grensa eller ikke. Kanskje begikk de den utilgivelige synden, kanskje ikke.
Det vi vet er at de så et verk av Den Hellige Ånd, og kalte det for Satans verk. De er hvertfall på kanten på vei mot evig, utilgivelig skyld.
Gjelder dette uansett hvilken måte man spotter på?
Vel, jeg er slett ikke sikker. Fordi Jesus sier i vers 28: «Alt skal menneskene få tilgivelse for, både synder og spott, hvor mye de enn spotter». Altså, alt skal bli gitt tilgivelse for. Ingen unntak er nevnt. Nøkkelen til å forstå den utilgivelse synden må ligge i forholdet mellom vers 28 og 29.
Vi er tilgitt alt, men synd mot Den Hellige Ånd er utilgivelig. Det er to absolutter.
Markus gjør det klart at synder er tilgitt dersom en vender om og tror på evangeliet.
Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. (Markus 1:4 BM11)
Etter at Johannes var blitt fengslet, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium og sa: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!» (Markus 1:14, 15 BM11)
For å få tilgivelse for syndene må man vende om, det vil si å slå fra seg synd, og stole på at Gud vet best, og la Hans nåde få virke i ditt liv. Så når Jesus sier i Markus 3,28 at alle synder skal bli tilgitt, så må det gjelde alle som vender om og tror.
Utilgivelig
Hvorfor er ikke vers 29 skrevet som et unntak fra regelen gitt i vers 28? Jeg tror grunnen er at blasfemi mot Den Hellige Ånd setter deg utenfor omvendelse, og dermed utenfor tilgivelse. Vers 29 er altså ikke et unntak fra vers 28. Han sier at alle synder og all blasfemi skal tilgis, og at blasfemi mot Den Hellige Ånd setter deg utenfor omvendelse. Du vil altså ikke være i stand til å vende deg fra synden. Jeg siterer ofte Johannes når det er snakk om Ånden.
Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: (Johannes 16:7, 8 BM11)
Når du synder mot Den Hellige Ånd, kan ikke Ånden være bosatt i deg, og du vil ikke overbevises om din synd, slik at du ikke kan vende deg fra den. Hvis en synd gjør det umulig for deg å omvende deg, så er det en utilgivelig synd, fordi tilgivelse bare er lovet for syndene du omvender deg fra.
Hva er så spesielt med blasfemi mot Den Hellige Ånd?
Jeg tror det kan ha noe å gjøre med den spesielle rollen Ånden har når det gjelder vår frelse. Hvis vi synder mot Gud etter å ha sett Hans herlighet, er det ille. Hvis vi synder mot Jesus etter å ha sett Hans herlighet, er det også ille. Men det er fortsatt håp! Gud sendte Jesus for å være en løsepenge for oss. Dette er en ekstern handling, utført av Gud, for å legge til rette for at vi skal kunne tro. Den Hellige Ånds oppgave er å ta bolig i oss, få oss til å se Guds frelsesverk for oss, og skape tro i oss.
Hvis vi spotter Gud eller Jesus, er det fortsatt håp, fordi Ånden kan ennå jobbe i oss, ydmyke oss og bringe oss til omvendelse. Men hvis vi sier til Ånden, som er den som peker på Jesus og overbeviser oss om vår synd, slik at vi kan omvende oss og bli frelst, at det er et Satans verk, da har vi satt oss utfor troen, omvendelsen og frelsen. Da har vi har fraskrevet oss det eneste som noen sinne kunne føre oss til frelse.
Den utilgivelige synden er altså en nedvurdering av Den Hellige Ånd som er av en slik grad at Ånden trekker seg bort fra deg for alltid, og du vil ikke få mulighet til å overbevises om din synd, så du aldri vender om, aldri blir tilgitt, og dermed aldri blir frelst.
3. Hvordan skal vi leve for å unngå å havne der?
Jeg skrev en gang om viktigheten av å forlate sin synd, og ikke se seg tilbake. Faktumet at det finnes en mulighet for å havne utfor frelsen, bør drive oss til å vende oss bort fra vår synd, og snu oss mot Jesus. Mange kristne ser ikke for seg at de ikke kan bli frelst, selv om de vet at de synder. De er ikke med på det Jesus sa i Markus 9,43 da han sa
Om hånden din lokker deg til fall, så hugg den av! Det er bedre for deg å gå lemlestet inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete, til ilden som aldri slukner, (Markus 9:43 BM11)
Hvis du graver deg ned i synd, og ikke vender om, så vil det skje at du ikke lenger ser at det er synd du holder på med. Det er en risiko for at du fryser ut Den Hellige Ånd fra livet ditt ved å ikke ta på alvor når Han peker på synden din og ber deg vende om. Da får du ikke muligheten til å bli overbevist om din synd, så du ikke vender om, og ikke blir frelst, uansett om du kaller deg kristen, går på møter, eller hva du nå måtte gjøre.
Det er som en musvåk som oppdager et kadaver på et stykke is som flyter på elva. Han lander og begynner å spise. Han vet at det er farlig fordi fossen nærmer seg. Men han ser på vingene sine og sier til seg selv: «Jeg kan fly i sikkerhet på et øyeblikk.» Og han fortsetter å spise. Like før isen går over kanten av fossen sprer han vingene sine for å fly, men klørne er frosset fast i isen. Den Hellige Ånd kan forlate den arrogante synderen.
Vend om og bli tilgitt!
Nådens tid er nå! Alle dine synder er allerede betalt for på korset, og du trenger å få gitt dem til Jesus så de kan korsfestes med Ham. Ved Guds nåde, vend deg bort fra din synd. Gjør det nå, i dag, fordi i morgen kan det hende du ikke er i stand til det.