Hjemme hos meg står en julekrybbe laget av ull. Ulla kommer fra sauer som befinner seg utenfor Betlehem. Når jeg tar den frem, føles det nesten som om jeg pakker ut hele julehistorien. Figurene er små og myke, og jeg liker å tenke på at ulla kommer fra sauer som faktisk går rundt i områdene der Jesus ble født. Kanskje de vandrer rundt på akkurat de samme engene som gjeterne gjorde for over 2000 år siden?
Når jeg setter julekrybben på plass, kjenner jeg at advent har begynt.
Advent betyr å komme. Det er Jesus som skal komme. Han kom en gang, og han skal komme igjen. Det er noen julesanger som sier at vi venter på at barnet skal bli født, men det er jo ikke det vi gjør. Jesus ble født for litt over 2000 år siden, og han lever i dag. Og det er verdt å feire på juleaften, eller første juledag om du er mer vant til det.
Advent bruker vi på å vente på julen. Når vi venter, kan det kjennes litt som når du venter på bursdagen din. Du vet den kommer, men det går sakte. Eller som når du skal åpne julekalenderen, men må vente til det blir morgen.
Da jeg var liten, så hadde jeg en adventskalender med sjokolade inni. Ett år så fant jeg ut at det gikk an å åpne kalenderen i bunnen, dra ut alle sjokoladene, og så spise dem, uten at det så ut som om jeg hadde åpnet kalenderen i det hele tatt! Det var veldig bra akkurat mens jeg spiste opp all sjokoladen, men dagen etter var det veldig kjedelig. Søskenene mine hadde sine sjokoladebiter, men jeg hadde jo spist opp alle mine for hele desember. Det ble en lang adventstid.
Men over til det viktige! Tenk på Gud et øyeblikk: Gud har skapt alt. Hele universet. Fra de bittesmå atomene som utgjør klærne du har på deg, til det største fjellet du kan tenke deg – Gud skapte det. Den minste skapningen du nesten ikke kan se – Gud skapte den også. Han laget snøfnuggene som faller når det snør, og han laget hjertet ditt som banker uten at du trenger å passe på det selv. Det er en enormt stor og virkelig mektig og kraftig Gud vi har.
Og denne store Gud kom til jorda som en baby. Tenk deg: En celle stor i magen til Maria. Babyen vokste og ble født. En baby som ikke kan snakke, som må bæres, og som gråter når han er sulten. Gud ble så liten at han trengte hjelp til alt. Det er ganske fantastisk! Litt som om en kjempestor konge plutselig kom ridende inn i byen på en liten sykkel. Helt annerledes enn forventet.
Jesus ble født i en stall. En stall på den tiden var mer som en hule i fjellet, og julekrybba jeg har ser også litt ut som en hule. Og den lukter antagelig litt som en stall på den tida. Litt av høy, litt av dyr. Ikke akkurat et sted man tenker at en baby burde bo. Men Gud valgte det enkle og lille. Det viser at Jesus kom for folk som oss – vanlige mennesker, helt vanlige familier.
Hvis vi snur oss litt og ser ut på jordene som lå rundt Betlehem da Jesus ble født. Der satt en gjeng med vanlige mennesker og passet på noen sauer. De satt kanskje rundt et lite bål om natta og passet på sauene sine. Og plutselig kom englene! Det må ha vært som om hele himmelen tente seg på – som raketter på nyttårsaften, bare mye vakrere. Og englene sa:
«Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Den salvede, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
Lukas 2,10-14 NBM24
«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»
I dag blir vi ofte litt opptatt av alt vi skal rekke: pakker, julemat, pynting, arrangementer og juleavslutninger. Det er ikke feil – det kan være koselig! Men midt i alt dette kan vi glemme å stoppe opp. Litt som hvis du løper så fort at du glemmer å se hvor du løper. Advent hjelper oss å stoppe opp og se Jesus.
Jesus kom med fred, en fred som gjør at hjertet roer seg.
Har du noen gang vært veldig urolig eller spent, og så kommer noen og legger en hånd på skulderen din og sier: «Det går bra»? Da kjenner du kanskje at du slapper litt mer av. Guds fred er litt sånn – bare enda større og dypere. Den kan fylle hele deg.
Og du kan be Gud om den freden når som helst. Du kan si: «Gud, vær hos meg nå.» Da kan du stole på at Gud alltid hører.
Julekrybben min minner meg på at Jesus kom for alle mennesker, overalt i verden.
Og en dag skal mennesker fra alle verdens hjørner stå sammen foran Gud og synge den samme sangen som englene sang den natten Jesus ble født:
«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden!»