Kategorier
Andakt

Hvem er Jesus for meg?

Jeg ble for noen dager siden bedt om å holde et innlegg på et møte over dette spørsmålet. Jeg takket selvsagt ja til å få si noen ord, men ti minutter etterpå, så raste det en del tanker gjennom hodet mitt. Hva er egentlig Jesus for meg? Man kan vektlegge spørsmålet på flere måter. Hvem er Jesus for MEG? Hvem ER Jesus for meg? Jeg må innrømme at jeg slet med det ganske lenge før jeg greide å stable tankene mine sånn noen lunde sammen.

Jeg endte opp med et bibelvers. Jesus spurte disiplene sine en gang

«Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» «Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. (Matteus 16, 13b-17 BM11)

Der ønsker jeg å være. Der at jeg kan si “Du er Messias, den levende Guds sønn”, og at Jesus kan si til meg at “dette har Gud selv gitt deg å kjenne!” Men det er ikke lett å føle seg der alltid. Følelsen av å være frelst og av å “kjenne Jesus i hjertet” er slett ikke alltid der. Og da kan det være godt å minne seg selv på hvem Jesus er. Ikke bare for meg, men hvem Jesus faktisk ER!

Jesus er Gud selv, født som et menneske. Han gikk rundt på jorda sammen med oss, og opplevde vanskeligheter, gode tider, og han identifiserte seg fullt og helt med oss. Til slutt, etter å ha levd et perfekt og totalt syndefritt liv på alle måter, ble han korsfestet, døde og ble begravd. Etter tre dager stod han opp igjen og viste seg som seierherre også over døden!

Ikke bare betalte han for all vår synd ved å lide døden på korset, men han triumferte over alt vondt, over verden og viste seg som herre over både død og liv! Han for opp til Himmelen og sitter ved Gud Faders høyre hånd. Et menneske! Jesus stod opp fra de døde som et menneske av kjøtt og blod! Han kunne spise, og disiplene kunne ta på han. Dette mennesket lever enda, og han vil at du skal kjenne han. Han vil at jeg skal kjenne han, og jeg vil så gjerne være kjent av han!

Uten Jesus kan du kanskje leve til du blir 80 år, og så dør du. Med Jesus beveger du deg i en god retning, fordi Gud er god. Og denne vandringen fortsetter inn i evigheten! Det handler om en relasjon, og å bli kjent med din skaper og frelser. Det er universets Herre, verdens Frelser. Ikke bare min, men også din.

Paul Washer snakket en gang om et møte med en ung gutt som hadde sagt “Jeg vil bare ha Jesus!”, og Paul Washer svarte “Du har ingen ting annet enn Jesus.”.

Uten Jesus, har du i grunnen ikke noe håp, fordi livet er kort og døden er evig. Med Jesus har du et håp inn i evigheten, og det er et håp forankret i en grunn som holder! Du har fått til tilbud fra et levende menneske om evig liv sammen med Ham. Vil du ta imot tilbudet fra en Gud som elsker deg uten grenser?

Gud vil ha meg, og jeg må ha Gud.

Hvordan er det med deg?

Kategorier
Andakt

Lov ham og pris ham, vår Frelser og venn

Jeg var på et møte i helga som ble etterfulgt av en lovsangskonsert, og det slo meg hvor forskjellige folk er i måten de lovsynger på. Noen sitter, noen står. Noen lukker øynene, noen har de åpne. Noen løfter hendene, mens andre folder de, eller har de i lommene. Finnes det en riktig eller en feil måte å lovsynge på? Finnes det en riktig eller feil måte å tilbe på?

Møtet i helga hadde høyt volum, elgitar og slagverk, og sanger med fart og rytme. En del folk liker det slik. Andre liker det rolig og kontemplativt. Noen liker moderne lovsang, inspirert av U2 og Coldplay, mens andre liker salmer spilt på piano bedre. Noen igjen liker viser, mens noen liker barokkinspirert orgelmusikk.
Noen folk leser bønnene sine fra et ark, noen forteller Gud det som dukker opp i hodet der og da, mens andre taler i tunger når de ber. Noen tar nattverd hver uke, noen annen hver uke, mens andre tar nattverd mye sjeldnere. Noen lovsynger i nydelige kirkebygg, noen i varehus, huler, eller hjemme hos folk. For enkelte er prekenen senteret i gudstjenesten, mens for andre er det en mindre del.

Så er spørsmålet mitt: Finnes det noe riktig eller galt i dette landskapet?
Ja, det tror jeg det er. Men det som gjør tilbedelse riktig eller galt har ingen ting med om du står eller sitter, eller folder hender eller løfter hender. En kvinne spurte en gang Jesus om den riktige måten å tilbe på, og da svarte han:

Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. (Johannes 4:23 BM11)

Å tilbe i ånd betyr at du mener det. At du tilber med innsiden ut, og ikke bare går gjennom følelsene du får der og da.
Å tilbe i sannhet betyr at du tilber den eneste sanne Gud, og ikke en eller annen avgud du har lagd deg. Det betyr at du er sann mot ordene og tankene du tar med deg inn i lovsangen. Du prøver ikke å imponere noen ved å stå og synge.

Gjennom historien så har kristne vært enige om enkelte nøkkelelementer i tilbedelse:

  • Lovsang. Å gi lov og pris til Gud med ord og sang.
  • Bekjennelse. Tilbedelse betyr å erkjenne hvem Gud er (hellig og god) og hvem vi er (ikke så hellige og ikke så gode) i relasjon til ham. Det betyr å innrømme og bekjenne vår synd, og akseptere Guds tilbud om syndenes forlatelse.
  • Bønn. I lovsang og kanskje spesielt i tilbedelse, så snakker vi direkte til Gud om det som ligger oss på hjertet. Det er våre og andres behov). Men det er også å erkjenne hva som ligger på Guds hjerte (Hans ønske om kjærlighet og rettferdighet, og forsoning med verden)!
  • Høre Guds ord. Det betyr å lese Bibelen. Det betyr å lytte til hva Gud sier til deg gjennom musikken, preken og alt annet som skjer i tilbedelsen.
  • Huske Jesu offer. Dette skjer tydeligst gjennom nattverden. Å tenke på hvordan Gud har reddet oss fra syndens konsekvens er midtpunktet i tilbedelsen!
  • Respondere på Guds kjærlighet. Tilbedelsen slutter ikke når møtet er over. Tilbedelse betyr at vi går fra møtet med en overbevisning om Guds storhet og godhet som gjør at vi adlyder og ærer Ham gjennom hele uken!

Før vi kommer sammen for å lovsynge vår Herre og Gud, så be om å få disse kvalitetene. Det vil gjøre at lovsangen blir mye mer betydningsfull og uunnværlig!

Kategorier
Andakt

Hvorfor er det så mye ondskap i verden?

Jeg har noen spørsmål som dukket opp i hodet mitt mens jeg leste overskriften.

Hvorfor diskuterer vi problemet med ondskap, egentlig, hvis det ikke finnes noen Gud? Hva definerer hva ondskap er? For å ha ”ondt”, må man ikke da ha et objektivt ”godt”, som ondskap måles mot? Og hvis det finnes et objektivt ”godt”, må det ikke da finnes en Gud som har skapt det som er godt?

Hvem definerer hva objektiv moralsk ondskap er?

Hvordan forstår vi problemet med ”godt”?

Hvis det finnes ondskap, så må det finnes godhet, men hvorfor finnes det godhet, og ikke bare ondskap hele tiden?
Folk tror at det ondes problem er noe som bekjemper tro på Gud, men bare det at vi kan stille spørsmålet i utgangspunktet er å ta utgangspunkt i at det finnes en universell normativ kilde til en god verden, og at ondskap er en feil ved verden.

Hvordan svarer kristendommen på dette spørsmålet?
Når man går gjennom religionene og filosofiene i denne verden, er en av tingene som går igjen at ondskap blir forklart som at ”det er bare sånn det er”. I kristendommen er det ganske annerledes. Verdens opphav er treenigheten som i evighet elsker hverandre, og ut fra deres felles kjærlighet til hverandre og deres glede over hverandres eksistens lagde de sammen en verden som reflekterer den gleden og kjærligheten. Mennesker med fri vilje, skapt i Guds bilde, valgte å ikke lenger være bærere av det bildet. De ville være Gud selv. I stedet for å være månen som reflekterer solas lys, ville de være sola selv.
Som et resultat av den ulydigheten, og bruddet på pakten med Gud, er hele menneskeheten kastet ut i synd og fordervelse.

Det finnes ingen god filosofisk forklaring på det ondes problem, fordi det er utenfor vår fatteevne. Likevel fins det en historisk løsning på det ondes problem, og det er Jesu død, begravelse og oppstandelse!
Jobs bok i Bibelen har ofte vært utgangspunktet for å snakke om lidelsens problem, som er nært knyttet til det ondes problem. Der er spørsmålet ”Hvordan kan en god Gud tillate lidelse?” Der hører du mange svar frem og tilbake, på samme måte som mange teologer og filosofer snakker. Men etter å ha hørt på alle forslagene på svar, så sier Job

Jeg vet at min gjenløser lever. som den siste skal han stå fram i støvet. Når huden er revet av meg og kjøttet er borte, skal jeg se Gud. Mine øyne ser, det er jeg som får se ham, ikke en fremmed. Mitt indre fortæres av lengsel! (Jobs bok 19, 25-27 BM11)

Det er vårt håp. Jeg vet ikke hvorfor Gud tillater ondskap, men Bibelen sier en del om hva Han har gjort med det. Han har tatt på seg skylden vi ikke kan betale og har med det omgjort den dommen og forbannelsen som vi mennesker har lagt på verden. Han gjorde opp dommen og betalte prisen. Og han stod opp igjen, frigjort fra syndens og dødens bånd, så han kunne være den første frukten! Den første i en ny skapelse!

Så vi kan være sikker på at Han som stod opp fra de døde tredje dag etter skriftene er pålitelig når han sier at

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» (Johannes Åpenbaring 21, 24-25a BM11)

Frem til da kan jeg ikke si at jeg forstår Guds tanker.

Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg, summen av dem er ufattelig! Teller jeg dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg. (Salme 139, 17-18 BM11)

Jeg har ikke de filosofiske svarene, men det vil bli gjort klart! Hvordan kan jeg vite det? Jo, fordi det allerede har blitt det i Jesu død og oppstandelse.

Kategorier
Andakt

Forsoning

Jeg tenker at forsoning kan være tre ting.

Du kan forsone deg med noe. Du kan bli forsont med noen, og Gud kan forsone seg med deg. La oss gå gjennom de tre i rekkefølge.

Vi har sikkert sett slike amerikanske TV-programmer der en eller annen lat mann kommer hjem fra jobben, og kona har jobbet hele dagen med klesvask og barnepass, og han setter seg rett ned og forventer at hun skal fortsette å jobbe mens han slapper av.
I andre tilfeller har vi kanskje en mann som slår kona si fordi hun ikke har gjort alt slik han så for seg.
Det står i Bibelen i første Johannes 1,8:

Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. (1. Johannes 1,8 BM11)

Dersom du slår kona di, så vit dette: Gud lar ikke en ugjerning gå ustraffet. Å mishandle en Guds datter vil utvilsomt få Guds vrede til å vendes mot deg, og det forferdelig å havne i Guds hender!

Hvis noen gjør noe galt mot deg, hvordan er det riktig å reagere?

Det heter at man må legge det vonde bak seg og gå videre i livet. Men hvordan gjør man det? Det fins ingen bruksanvisning på det!
Hva om noen gjorde noe som var så vondt mot meg at jeg ikke kan bare «la det gå»? Det gjør vondt, og tankene vil ikke forsvinne. Hvordan «legger du det bak deg»?

Jeg tror ikke det er mulig å legge alt mulig bak seg. Noen ting er så kjipe og vonde at de henger fast på deg resten av livet. Det gjør kanskje at dersom du forsøker å «legge det bak deg», og «komme deg videre i livet», så greier du ikke det. Da kan du få skyldfølelse på toppen av det hele, og ingen er tjent med å få sorg oppå sorg.
Den oppleste og vedtatte sannheten om at «du må komme deg videre i livet», går ikke an å leve opp til.
Den som leste opp og vedtok at «man må komme seg videre i livet, og glemme det», kan umulig ha blitt utsatt for noe spesielt ille.

Vi har kanskje et ganske teoretisk forhold til store krenkelser og svik. Uten å ha opplevd det kan vi tro det er enklere enn det rent faktisk er, å gå videre. Det betyr ikke at det ikke er viktig.
Hva er det verste noen har gjort mot deg?
Husker du hva det var? Kjenner du litt av følelsen enda?
Sånn er det nemlig. Hvis det du har opplevd er ille nok, så henger det med deg og påvirker deg hver dag resten av livet, og det er heller lite du kan gjøre med det.
For livet leves ikke i fortiden, det leves her og nå. Mange forfølges av fortidens spøkelser i en slik grad som gjør det er umulig å leve et god liv.

Tilgivelse og forsoning

Hva er forskjellen?
Tilgivelse er noe man bestemmer seg for. Det innebærer å si, først og fremst til seg selv, at man ikke vil bære nag.
Forsoning innebærer å akseptere og integrere det som har skjedd som en del av din historie det er mulig å leve med. Forsoning med andre innebærer både tilgivelse og fornyet tillit.
Forsoning innebærer at du blir venner med den som har gjort noe galt mot deg. Tilgivelse trenger ikke innebære dette.
Dersom vi mennesker er dårlige på tilgivelse, så er vi desto dårligere på forsoning.

Da Gud skapte mennesket

så skapte han det uten synd, men med mulighet for å synde. Jeg har noen ganger tenkt «kunne ikke Gud bare ha satt det teite treet oppå en klippe, der vi ikke kunne få tak i det?»
Da hadde hverken Adam eller Eva rukket opp for å hente frukten, og mennesket ville fortsatt levd i fred i hagen, tenkte jeg. Men etter å ha tenkt gjennom saken, så tror jeg ikke poenget er å frata oss muligheten. Hvis det ikke hadde vært treet, så hadde det vært noe annet.
Om Gud ikke hadde gitt oss muligheten til å synde, hadde vi ikke hatt frihet, egentlig. Med friheten så følger det at vi har mulighet til å synde og såre.
Og dette gjelder ikke bare mellommenneskelige forhold.

Saken er at vi har alle gjort noe som har såret Gud så mye at han ikke kan «la det gå». Du tenker kanskje «Jeg er da ikke så ille», eller «Gud tilgir meg nok», men husk hva jeg sa om tilgivelse og forsoning. Gud er både hellig og rettferdig, og han elsker oss. Det betyr at tilgivelse ikke er nok. Han vi ha et forhold til oss, og at vi skal stå i et far – barn forhold til Han. Da må det forsoning til.

Forsoning er et sammensatt ord

For og soning.
Gud sier at syndens lønn er døden. Vi har gjort så mye synd at vi virkelig fortjener døden, til og med etter menneskelig målestokk. Hvis du er uenig i min påstand, så tenk på et land hvor dødsstraff er tillatt. Så tenk deg at jeg er et skikkelig godt menneske. Jeg gjør så lite som fem synder om dagen. Det er fem lovbrudd på Guds hellige lov, hver dag. Hvis jeg lever til jeg blir 70, så har jeg utført 127.000 lovbrudd. Det er mer enn nok til å få deg dømt til døden i ganske mange land her på jorda, og det er etter en mye lavere målestokk enn Gud måler oss etter. Syndens lønn er altså døden, og det er en straff ingen kan unnslippe.

Gud så det, og ønsket ikke at vi skulle dø. Ikke på grunn av at det er noe elskelig med oss, men fordi Han er hellig og rettferdig. Han valgte da å ta straffen for våre lovbrudd på seg selv. Jesus tok straffen, så vi skulle slippe. Gud visste at vi ikke ville klare å leve perfekt, og derfor kom han ned til oss i stedet, for å forsone oss med seg selv. Jesus sonet, så vi ble forsonet.

Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og gav oss forsoningens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss. (2. Korinterbrev 5,18-19 BM11)

Jesus tok straffen, og går foran oss inn til Gud. Det betyr at vi kan stå rene og rettferdige foran Gud, fordi Gud ikke ser alt det gale vi har gjort, men bare Jesu plettfrie liv og vesen. Jesus betalte straffen ved å leve et syndefritt liv, og deretter betale syndens lønn.

Gud visste at vi kom til å trenge forsoning

Gjennom Jesus er du et perfekt menneske. Ved troen har du fått mange og store synder tilgitt, og det gjør at vi skylder andre å se gjennom Jesu briller, for å si det på den måten.

Se det positive i deg selv og andre!
For livet leves her og nå, og det er fullt av muligheter. De fleste mennesker vil oss bare godt og fortjener at vi stoler på dem. Veien dit er ikke alltid lett, men den er viktig og nødvendig.
Still deg selv spørsmålet: Hva er bra i livet mitt?
Hva betyr det for deg at Jesus har gjort deg ren og rettferdig? Har du tatt imot Jesus som din Herre og Frelser?
Hva har det å si for hvordan du kan møte andre mennesker?
Gud har forsonet seg med oss. Hvordan kan vi forsones med andre?

Det føles kanskje ikke lett å komme seg «dit» hvor man kan åpent og ærlig si «Jeg tror på Jesus, og at han døde for meg». Kanskje trenger du hjelp for å nå dit. Kanskje er du en av dem som alltid har trodd, og som står trygt i din barnetro. Kanskje er du tvilende og er usikker på hvordan du skal forholde deg til dette med Jesus. Uansett hvor du er, så tror jeg denne andakten har talt til deg. Hvis du trenger en til å hjelpe deg det siste stykket på veien mot Jesus, så ta kontakt med nærmeste kirke eller menighet som tror på Jesus som Herre og Frelser.
Tro. Det er det som skal til. Jesus har gitt sitt liv for deg, og alt han ber om til gjengjeld er at du skal tro på at han har gjort det han har gjort.

Kategorier
Andakt

Ingen fordømmelse

Så er det da ingen fordømmelse for de som er i Kristus.
Å ikke ha noen fordømmelse er et juridisk språk. Det betyr å ha blitt funnet uskyldig i anklagen, at du slipper rulleblad og dom. Ved Guds nåde vil de som tror på Jesus Kristus ikke bli fordømt av Gud. Vi har gått over fra døden til livet!

Bibelen lærer oss at ethvert menneske vil bli stilt foran Guds trone for å få en endelig og avgjørende dom (2. Korinterbrev 5, 10), og Kristus selv vil være dommer. Men de kristne vil ikke bli funnet skyldige på dommens dag (Johannes 3, 18 og Matteus 25, 32-34).

Men det å ikke ha noen fordømmelse vil si mer enn frifinnelse på dommens dag. I Romerbrevet 8,1 snakker apostelen Paulus i presens, nåtid. Legg også merke til ordet ”derfor” som peker tilbake på Romerbrevet 7, 21-25. I kapittel 7 forteller Paulus om en kamp som alle troende erfarer. ”Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.” , og ”Jeg ulykkelige menneske!
Paulus uttrykker sitt hat mot den syndige naturen som går til krig mot den nye naturen i Kristus. Paulus hater synden han begår, men han er også takknemlig for at han har blitt satt fri fra slaveri til synd. Han har nå muligheten til å gjøre det som er bra fordi Kristus har satt han fri.

Paulus tar dette et skritt videre i Romerbrevet 8 når han sier at troende ikke bare er fri fra syndens slaveri, men de er fri fra følelsene og tankene som har en tendens til å bringe med seg følelsen av fordømmelse for den kristne når han begår synden.
Kristne er fri fra ”syndens lov”, som betyr at selv om man vil begå synd, har loven ingen ting å fordømme han for, fordi Jesus har oppfylt loven helt perfekt. Fordi den troende er i Kristus, har en gleden av å bli regnet som rettferdig, rett og slett fordi Kristus er rettferdig!

For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro. (Filipperne 3, 9 BM11)

Paulus peker på at ekte kristne selv om de sliter med synd, ikke vil leve ”etter kjødet”, det vil si at de ikke vil leve i konstant synd. Paulus sier at vi ikke trenger å frykte fordømmelse fordi vi kan komme til Gud som vår kjærlige, tilgivende Far.

Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn. (Romerne 8, 15-16 BM11)

Kristne som stadig tenker tilbake på tidligere synd og skammer seg over den burde heller ”glemme det som er bak og strekke seg etter det som ligger foran. (Filipperne 3,13)
Som kristne må vi forstå at vår rettferdighet kommer fra Kristus og fra hans fullbrakte verk på korset, og ikke i det vi er eller gjør. Vi kristne kan finne trøst i vissheten om at vi har blitt adoptert inn i Guds familie, og har blitt gjort til arvinger og medarvinger sammen med Kristus (Romerne 8, 17).

For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. (Romerbrevet 8, 38-39)

Kategorier
Andakt

Det er bare Jesus som holder

Jesus led døden på korset for deg og meg. Han fikk smake Guds vrede over all synd, slik at Gud kunne ha fellesskap med deg.
Jesus stod opp igjen, slik at det ikke skal finnes fordømmelse for de som tror.

For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus. Han døde for oss for at vi skal leve sammen med ham enten vi våker eller sover. (1. Tess 5, 9-10 BM11)

Han har gjort det mulig for deg å tro på han.
Slik at enten du sover eller er våken, skal du kunne tro på Han og leve sammen med han.
Han døde for å ødelegge døden, synden, og alle mørkets makter. Han gjorde det på korset, for deg. Det er noen av dere som leser dette som ikke vil ha del i det Kristus har gjort, og som derfor ikke kan ha noe håp om noe annet enn fordømmelse. Les dette:
Jesus Kristus døde for dine synder. Legg ned opprøret, og ta imot evangeliet om Jesus, Guds sønn, den rettferdige som døde for dine synder. Han stod opp på den tredje dagen og triumferte over sine fiender. Han regjerer til han har lagt alle sine fiender under sine føtter. Tilgivelse for syndene og et rett forhold til Gud kommer gjennom troen på Jesus og det han har gjort for deg, og kun gjennom det.
Ved tro alene.
Ikke vær sterk i deg selv, for den styrken vil ikke være der når du trenger den. Tro på Jesus, han er det eneste som holder.

Les evangeliet, og la det styrke deg. Troen kommer fra ordene, og ordene står i Bibelen. Og det er bare troen som kan redde deg fra fordømmelsen.

Kategorier
Andakt

Vranglære – hvordan forholde seg til det

Mine barn, dette er den siste tid. Dere har hørt at Antikrist skal komme, og mange antikrister har alt stått fram. Derfor vet vi at dette er den siste tid. De kom fra oss, men de var ikke av oss. Hadde de vært av oss, ville de blitt hos oss. Slik skulle det bli klart at ikke alle er av oss. Men dere er alle salvet av Den hellige og kjenner sannheten. Jeg skriver ikke til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den og vet at ingen løgn kommer fra sannheten. Og hvem er løgneren, om ikke den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen. Den som fornekter Sønnen, har ikke fellesskap med Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også fellesskap med Faderen. La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli værende i dere. For dersom det dere har hørt fra begynnelsen, blir i dere, vil også dere bli værende i Sønnen og i Faderen. Og dette er det han har lovet oss: det evige liv.
Når jeg skriver dette, tenker jeg på dem som fører dere vill. Men salven dere har fått fra ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. For hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i ham, slik den har lært dere. (1. Johannes 2, 18-27 BM11)

 

Vi nærmer oss tiden da Jesus skal komme igjen, og det vil bli mer og mer vanskelig å skille mellom usunn og sunn forkynnelse og lære. Bibelen gjør det helt klart at mange falske lærere (antikrister) vil komme for å bedra troende før den tiden kommer at Antikrist står i templet gjør seg selv til gud.

Forførelse kommer i mange former, men for enkelhets skyld skal vi diskutere de tre viktigste formene som vanligvis brukes til å spre falsk lære. Disse tre formene for bedrag er også de kriteriene som vanligvis brukes til å avgjøre om en gruppe kan kategoriseres som en sekt.

Bedrag er ofte pakket inn i sannhet.

Enhver person eller gruppe som ønsker å lure deg vil ikke komme rett ut og fortelle deg sine intensjoner. Hvis noen gikk opp til deg og sa: “La oss gå og tilbe Satan”, så ville du vært i stand til å gjennomskue det ganske kjapt.

På den annen side, hvis noen kommer opp til deg og sier: “Vi tror at Jesus var en klok lærer med et godt hjerte, men han var bare et menneske”, så burde du som kristen forstå at du akkurat har blitt servert et stort stykke vranglære. Alle andre har ikke like lett for å forstå hva som er feil med setningen.

Men jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus. (2. Korinterbrev 11,3 BM11)

Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til demoners lære fra løgnaktige hyklere med avsvidd samvittighet. Disse forbyr folk å gifte seg og krever avhold fra mat, den som Gud har skapt for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot den med takk. (1. Timoteus 4,1-3 BM11)

Forførelse forvrenger sannheten om hvem Jesus er.

Jeg er ikke kjent for å være rund i kantene, og jeg kommer av og til med uttalelser som kan støte folk. Jeg skal nå komme med enda en, men jeg tror og mener at det handler om kjernen i vår tro. Dersom en person eller menighet prøver å fortelle deg at Jesus ikke var Gud, at Han var bare en mann (eller noe annet enn Gud) , da de er falske lærere om kristendommen vranglærere og har plassert seg selv utenfor den kristne troen.

Som kristne er det en ting vi ikke kan være uenige om. Mange grupper hevder å være kristne, men hvis de fornekter Jesu guddommelighet, er de vranglærere. Bibelen gjør det klinkende klart at Jesus var og er Gud. Og, hvis noen kommer og sier til deg at vi kan bli guder vi også, så kan du med god samvittighet si til vedkommende at det har han ikke fra Bibelen, og han har dermed satt seg over Gud og kan ikke kalles en kristen.

Jeg kommer til å liste opp noen vers fra Bibelen her som sier noe om Jesu guddommelighet, og jeg vil oppfordre deg til å merke av stedene i Bibelen din, slik at når du blir kontaktet av folk som hevder at Jesus ikke er Gud, så kan du vise til hvorfor de tar feil.

Mange kristne er åndelig utslitt etter møte med sekter og grupper fordi de ikke vet hvordan de skal forklare hva de mener. Å bare si: “Vel, jeg tror slik og slik fordi det står i Bibelen” hjelper ikke når de blir utfordret til å vise hvor det står.

Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.» (Johannes 8,58 BM11)

Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss. (Matteus 1,23 BM11)

Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild.
Men om Sønnen: Din trone, Gud, står til evig tid, din herskerstav er rettferdighetens septer. (Hebreerbrevet 1,7-8 BM11)

Se også Johannes 10, 30-33, Johannes 1, 1, Mika 5, 2, 1. Timoteus 3, 16, og Johannes 5, 18 for å nevne noen. Det er litt vanskelig å argumentere for at Jesus ikke er Gud når Faderen selv sier til Jesus i Hebreerne 1, 8 : “Din trone, Gud” Det er ett vers som binder tungen på vranglærerne.

Vranglære sier at vi er frelst av gjerninger og ikke av nåde.

Alle kristne er frelst av Guds nåde og ikke av hva vi gjør eller har gjort. Vi har aldri og kommer aldri til å bli i stand til å fortjene frelse. Det er bare ved å akseptere det ferdige arbeidet av Jesus på korset at vi er frelst.

Mange sekter tror at hvis de gjør nok, eller gjør de riktige tingene, så blir de frelst. Alle som forteller deg at du må holde visse menneskeskapte lover for å bli frelst, er en vranglærer. Det er mange religiøse grupper som har en form for kristendom som pålegger loviskhet i Guds navn. Men husk at du er frelste enten av nåde eller av gjerningen. Det kan ikke være begge deler.

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. (Efeserbrevet 2,8-9 BM11)

I Galaterne 1, 6-9 blir vi bedt om å være forsiktig for ikke å bli lurt av vranglærere. Paulus tok falsk lære veldig seriøst. Han fortsetter med å si at hvis noen underviser et “annerledes” evangelium enn det han forkynte, så skulle de være forbannet. Det Paulus sier er “la dem dra til helvete!”
Dette er ganske sterke ord.

Det undrer meg at dere så raskt vender dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og til et annet evangelium, men det finnes ikke noe annet, det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi forkynte dere, forbannet være han! Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, forbannet være han! (Galaterbrevet 1,6-9 BM11)

Paul stopper ikke der. I Galaterne 3, 1-3 fortsetter han med å si at hvis vi godtar falsk undervisning da vi har blitt forhekset.

Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere, dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som den korsfestede? Svar meg på én ting: Fikk dere Ånden ved lovgjerninger eller ved å høre og tro? Er dere så uforstandige? Dere begynte ved Ånden, vil dere nå fullføre med kjøttet? (Galaterbrevet 3,1-3 BM11)

Paulus gjør det veldig klart at falsk lære er en alvorlig sak. Jeg oppfordrer deg med dette til å gjøre det til en prioritet å vite hva du mener. Vi lever i en tid da mange kristne faller for bedrag og vranglære. Menn og kvinner av Gud som burde vite bedre har falt for vranglære og er dermed på vei bort fra troen.

Som etterfølgere av Jesus Kristus er det viktig at vi er forankret i de grunnleggende prinsippene som Gud lagt ut for oss som troende. Mange har allerede begynt å føre vranglære inn i kirker og hjem. Vær forberedt. Vit hva du mener.

Husk, du er den eneste som er ansvarlig for hva du mener. Du kan ikke skylde på noen andre for dine beslutninger. Det er ikke opp til dine venner, din ektefelle, dine foreldre, eller din prest eller pastor å fortelle deg hva du skal tro. Det er opp til deg selv.

Kategorier
Andakt

Tidsklemma

Tidsklemma.

Vi kjenner alle på den av og til, håper jeg.
Av og til føler jeg at jeg har fått så mye å gjøre at jeg ikke har tid til å lese i Bibelen og be. Enten føler jeg at jeg trenger søvn, og når jeg våkner opp, så er både kropp og sinn allerede i gang med å pløye gjennom dagens gjøremål. Og man får aldri nok søvn.
Jeg vet at jeg som driver en kristen blogg burde ta meg tid til å være sammen med Gud, og utvikle mitt forhold til Han. Jeg vet at jeg ikke kan gi videre noe uten å ha fått det først, og for å få noe fra Gud, må jeg ta meg tid til å lytte til Han. Men gjør jeg det?
Viser jeg med mine ord og handlinger at jeg ikke synes jeg har det for travelt, eller at jeg føler at jeg har «ting såpass på stell» at jeg ikke trenger å sette med ned ved Hans føtter?
Eller stoler jeg ikke på at å tilbringe tid med Gud er avgjørende for mitt liv, mitt ekteskap, min jobb, og for det jeg har å legge ut på denne nettsiden?

Denne uken har Gud minnet meg på hvorfor jeg er sliten, uinspirert, trøtt og umotivert til å lese i Bibelen. Jeg løper rundt og tjener Gud, men tar meg ikke tid til å sette meg ned ved Hans føtter og lytte til hva Han vil si til meg.

Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la det regne brød ned til dere fra himmelen. Hver dag skal folket gå ut og sanke en dagsrasjon. Slik vil jeg sette dem på prøve og se om de følger min lov eller ikke. (5. Mosebok 16:4 BM11)

Hver morgen sanket hver enkelt så mye mat som han trengte. Når solen begynte å varme, smeltet det., (5. Mosebok 16:21 BM11)

Israelittene spiste manna i førti år, til de kom til bebodd land. De spiste manna helt til de kom til grensen mot Kanaan (5. Mosebok 16:35 BM11)

Tusenvis av år før Gud sendte sin Sønn Jesus til jorda, viste han at vi har et behov for å tilbringe tid med livets brød fra Himmelen: Jesus selv!

Jesus er brødet fra Himmelen.
Jeg må spise det daglige brødet for å ha åndelig næring.
Jeg må plukke med meg så mye jeg trenger for i dag, men det vil ikke være nok for i morgen.
På morgenen er den beste tiden for å samle denne maten, før dagen starter.
Beskjeden Gud har til meg i dag vil forsvinne dersom jeg ikke plukker den opp og tar den med meg.
Dette er måten jeg vil få næring på frem til Han henter meg hjem til seg.

Jesus er ikke bare noe vi kan ta med oss, men Han var et godt eksempel for oss også. Jesus hentet påfyll hos Gud før viktige hendelser som: Da Jesus valgte sine tolv disipler, helbredelse av syke, forkynnelse, og utdrivelse av onde ånder.
Da han åpenbarte sin herlighet (Lukas 9:28 – 36)
Da Jesus ble døpt (Lukas 3:21 – 22)
Da han ble korsfestet (Matteus 26:36)

Hvis Jesus trengte styrke for å ta jobben Gud hadde plassert på hans skuldre, hvor mye mer trenger ikke jeg det da?

Det er sånn at når jeg forsømmer denne daglige rutinen, så kan det gå helt fint den dagen. Det kan gå ganske bra en god stund, men til slutt, etter en stund, har det mye å si. Brønnen tømmes, jeg blir sliten, uinspirert, trøtt og umotivert til å lese i Bibelen. Jeg blir en målskive for synd, stolthet og hardhjertethet. På grunn av dette er jeg tvunget til Hans føtter igjen, og jeg blir minnet på at jeg trenger Jesus og at det er godt å være hos Han. Jesus er mitt brød for dagen, og hos Han er det næring å få. Og Jesus lover at hvis jeg fylles opp av Han, skal jeg aldri sulte! For et løfte!

Bestem deg i dag du også for å tilbringe tid med Jesus hver dag! Bestem deg for at du ikke vil gå glipp av hva Han har å si til deg i dag! Han har et ord til deg i dag, som vil være borte i morgen. Be «Gi oss i dag vårt daglige brød»

Kategorier
Andakt

Hva må til for å tro?

Evangeliene er spesielle tekster. De er skrevet ned for at vi skal komme til tro. Lukas sier i begynnelsen av sitt evangelium at det han har skrevet er for å vise at nyhetene er pålitelige.

Ved å lese, kommer man til tro på at Jesus er Messias, Guds sønn.

Men hva må til for at noen skal komme til tro?

I Johannes 20 møter vi Maria. Hun leter etter Jesus, og tror noen har tatt han. Hun har altså sett at graven er tom. Oppstandelsen har skjedd, men hun tror det ikke, og hun vet det ikke. Så møter hun en person som hun mistenker har flyttet på Jesus. Det er Jesus selv hun spør, men hun innser det ikke før Jesus sier navnet hennes. Da kommer hun til tro!

Disippelen Tomas hadde hørt de andre disiplene si at Jesus var blitt levende igjen, men han greide ikke å tro det. Han nektet for at døde kunne bli levende igjen, all fornuft tilsier at det ikke skal gå an. Han trengte et møte med Jesus, og det fikk han. Det førte til at Tomas sa «Min Herre og min Gud».

Det hjelper ikke å høre om Jesus for å tro på han. Det hjelper heller ikke å vite masse om han, og tro at han har eksistert. Man trenger å få et møte med Jesus. Ordene om Jesus må bli gjort virksomme av Jesus selv.

Johannes skrev for at mennesker som ikke hadde sett Jesus selv, skulle komme til tro. Vi trenger altså ikke se Jesus med øynene for å møte han og for å tro på han. «Salige er de som ikke ser, og likevel tror» står det i Bibelen.

Det står også “Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren.”

Å søke Jesus er å henvende seg til han. Jesus vil henvende seg til deg på en måte som gjør at du forstår at det er Han. Han står klar og venter på å få kontakt med deg. Søk Jesus av et helt hjerte, så vil han la deg finne det du leter etter!

 

Kategorier
Andakt

Jesus kommer gjennom stormen

Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.» Han fortalte dem en lignelse: «Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt det som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.» (Lukas 21:25-36 BM11)

Jesus forbereder oss på at det kommer til å bli et voldsomt uvær før han kommer igjen. Himmelens krefter skal rokkes. Det betyr at strukturene som holder skaperverket sammen, kommer til å bli ristet, snudd opp ned, og tøyd. Havet kommer til å koke. Det kommer til å bli et slikt vær at folk blir redde. De vil bli slått av redsel over alt det fryktelige som kommer over verden.

Men når det skjer, skal dere løfte hodet. Dere skal ikke være redde. Det er jeg som kommer gjennom stormen, sier Jesus.
Jeg kommer for å berge dere.

Du kommer til å bli redd. Jeg kommer til å bli redd. Men vi skal huske på det Jesus har sagt: Dere skal ikke være redde. Løft hodet! Det er jeg som kommer.
Det var akkurat som den gangen disiplene rodde over Genesaretsjøen. Plutselig kom Jesus på bølgene. De ble livredde fordi de trodde det var et spøkelse. Sånn blir det kanskje med oss også. Vi kommer til å bli livredde. Vi føler oss så svake. Men så kommer Jesus, og han sier: Frykt ikke, det er meg.

Sånn blir det på den dagen. Derfor sier han fra på forhånd om alle de forferdelige tingene som kommer til å skje, slik at vi kan være forberedt på hva som kommer. Det ser fælt ut, men det er en god ting. Det er som når treet i hagen skyter skudd om våren. Det er like før det blir sommer! Det er like før frelseren kommer, og vi kan være glade!
Det er det beste som kan skje! Slik vil Jesus lære oss til å tenke om den dagen vi kaller dommedag. Da blir det slutt på menneskenes stolthet, selvsikkerhet og synd. Det blir angst og redsel, og alt faller i grus. Det er et godt tegn, for det betyr at Jesus kommer. Det er slik Jesus lærer oss å tenke.

La alle andre senke hodet og krype i skjul. Dere skal rette dere opp og løfte hodet. Det er jeg som kommer.
Slik lærer Jesus oss å møte dommedag. Det skal være stor glede innerst inne i oss. Selv om kroppen vår skjelver – vi klarer ikke la være, så er det en stor glede innerst inne i oss. Det er Jesus som kommer!

Det ser fælt ut, men det er noe godt som skjer. For gjennom stormen som kommer, roper Jesus at vi ikke skal være redde. Han kan ikke komme på noen annen måte, for veldige murer står imot han. Verden har bygd store murer for å holde han ute. Men når han kommer, må alle disse murene ramle ned. Menneskenes stolthet og selvsikkerhet må bryte sammen. Det kan ikke skje på noen annen måte.
Men det er Jesus som kommer. Det er noe godt som skjer. Derfor kan vi være glade.

Kristne er nødt til å forsøke å lære dette slik at vi ikke mister troen når dette begynner å skje. Jesus har sagt det på forhånd. Han vet at noen kristne kommer til å møte dette. Det kan godt komme til å bli oss. Det har gått mange generasjoner med kristne i graven som aldri fikk oppleve det. Det er ille å måtte slippe alt, ikke ha kontroll med noen ting lenger, bare synke i mørke. Hvis vi ikke hadde Jesus, hadde vi hatt all grunn til å være fortvilt!
Det er mange av de som tror på Jesus som har begynt å rope “Jesus kom, kom snart! Vi holder ikke ut dette!”.

Det er kanskje det Jesus har ventet på. At vi kristne skal begynne å rope på han. “Nå må du komme Jesus! Du må komme og rydde opp. Det er fælt i verden , og vi har det vondt!”

Og Jesus sier: Jeg kommer. Men da må dere være forberedt på at det kommer til å skje ganske voldsomme ting. Når jeg kommer, vil det bli et veldig stormvær, og da blir alle stolte mennesker på jord vettskremte. Men bare hold ut. Jeg kommer snart!

Ja vel, han kommer snart. Vi skal holde ut. Vi skal ikke gi oss. Vi skal stå fast på Gud ord og vitne om at det er Jesus, Herren. Han kom, og han kommer igjen nå.

Vi skal ikke gi etter når verden sier: “Det er ikke sikkert det er sant det som står i Bibelen. Det går sikkert an å lese på en helt annen måte enn det som står i Bibelen og i budene. Det andre har sagt kan være like rett.”
Vi skal holde fast på det Jesus har sagt. Vi skal holde det frem for verden, for det er sannheten. Vi skal ikke la oss skremme, og vi skal ikke gi opp. Vi skal holde ut til Jesus kommer. Han kommer snart! Hold ut!
Den som holder ut til enden, skal bli frelst. Det er et av løftene Jesus har gitt oss.

Det er dette som er vår oppgave nå, når det blir vanskelig å være kristen. Det ser ut som at verden rundt oss blir sterkere og tøffere, og det blir vanskeligere å tro på Jesus. Men vi har fått løftet om at dersom vi holder ut, skal vi bli frelst.
Og da skal vi ikke trenge å være redd for den store dagen da Jesus kommer!
For også for oss kristne er teksten om Jesus gjenkomst, dommedag, stor og skremmende. Selv om det er skummelt, og vi kjenner skuta rulle under føttene våre, så er det som om Jesus kommer gående mot oss på vannet for å redde oss. Vi skal få løfte hodet og være glade når alle disse tegnene begynner å gå i oppfyllelse. Tegnene om sol og måne og stjerner og himmelens krefter som blir rokket, og hav og brenninger bruser og menneskene blir livredde og fryktelige ting skjer. For Jesus er her. Sommeren er her. Det er Jesus som kommer!

Alle de vante tingene ramler sammen. Men hold fast på Guds ord. For Jesus sier: Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri i evighet forgå.

Når du holder fast i ordene, holder Jesus deg.

Kategorier
Andakt

Jesus gir deg et nytt liv!

20130306-221643.jpgDet er ikke ofte jeg forteller om folk jeg kjenner eller har snakket med, men i dag skal jeg gjøre et unntak. Jeg kjenner ei jente, la oss kalle henne Lisa.

Første gang jeg møtte Lisa var på en samtalegruppe for ungdom, drevet av en kateket jeg jobbet sammen med. Det var nesten bare jenter der, og jeg var innom for å fortelle om temaet «Når livet gjør vondt», i forbindelse med en oppgave jeg holdt på å skrive på.

Det var 6 eller 7 ungdommer i rommet når jeg gikk inn. De hadde potetgull, og det lå noen bibler åpne, så de kunne følge med dersom jeg siterte noen skriftsteder.

Kateketen spurte jentene om de kunne dele noe fra livene sine, og fortelle om hvordan de hadde endt opp som kristne, og den første jenta var ganske kjapp med å komme med sitt vitnesbyrd. Hun kom fra en familie med nok penger, og hun fortalte om det å innse at verden ikke roterte rundt henne, men at Jesus betyr mer enn det materielle.

Noen flere kastet seg på og fortalte sine historier, noen lange og noen korte. Jeg satt i sofaen og lyttet, og i det jeg skulle til å komme med noen kommentarer, reiste Lisa seg opp.

Hun fortalte at hun hadde vokst opp utfor byen, og da hun var 6 år begynte faren å gi henne øl så han kunne gjøre ting med henne. Da hun var 8 gav han henne hasj så han kunne fortsette.
Da hun var 11, stakk hun hjemmefra, men hun ble funnet igjen, og da fikk hun virkelig gjennomgå.
Da hun var 12 år prøvde hun første gang å ta sitt eget liv.
Nå hadde faren flyttet til Tyrkia, så ting var litt roligere.

Hun hadde forsøkt å stikke av igjen da hun var 14, og da hadde hun blitt funnet av kateketen. Hun sa «Siden da har jeg funnet kjærligheten, for første gang i mitt liv. Jeg hadde aldri hørt om Jesus før jeg kom hit. Etter et par dager ble jeg kristen ved å spørre Jesus om å tilgi meg, og nå jobber jeg med å tilgi faren min.»

Her satt jeg foran en helt ødelagt jente, vokst opp i et hjem med omsorgssvikt, seksuelle overgrep og rusmisbruk. Hun var skjør og ødelagt, ensom og fortapt i smerte, langt fra kjærlighet og helbredelse, langt fra Gud.
Men så møtte hun Jesus.

Dette er noe av det Jesus gjør. Han gir liv.

Han tar de som er såret og knust, som er fanget i fortvilelse og isolasjon, og han gir dem liv. Han gir bokstavelig talt liv!

Bibelteksten jeg limer inn her nå, er fra ganske tidlig i Jesu virke. Døperen Johannes er fortsatt i live, men Jesus har rukket å kalle alle 12 disiplene. Og det er nå Jesus kommer med en skikkelig overraskelse.

Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham. Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!» Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren. Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.» Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring. (Lukas 7:11-17 BM11)

Hvis vi ikke er forsiktige, så går vi glipp av all desperasjonen og frustrasjonen i øyeblikket Lukas forteller oss om. Lukas er en som tar alle detaljene i betraktning. Han forteller at Jesus hadde gjengen med 12 disipler med seg, sammen med en god del andre folk. De var alle sammen på vei mot en liten by som het Nain. Ironisk nok betyr Nain «hyggelig», men Jesus så da han kom dit at det var alt annet enn hyggelig. Lukas forteller at det var en død gutt som ble båret ut av byen. Gravfølget var stort, og alle sørget. To store folkemengder samles midt på gaten. Den ene i sorg, den andre fulgte etter Jesus. Ingen av dem visste at de snart skulle være vitne til et av de største miraklene Jesus gjorde.

Vi blir fortalt at den døde gutten var sin mors ene sønn, og hun var enke. Jeg har selv en sønn, men jeg kan nok ikke begynne å ane hva hun måtte ha gått gjennom. Hun hadde mistet sin sønn, og måtte gå gjennom livet videre alene. Mannen hadde også gått bort tidligere.

Jeg har tenkt noen ganger på at det er veldig greit å ikke være alenefar, og at det hadde vært ensomt å mistet min kone. Men å miste både kone og sønn er noe helt annet. Da er man HELT alene, og jeg tror (uten å egentlig helt ha evne til å strekke empatien min så langt at jeg kan sette meg inn i følelsene) at det må være over grensen til grusomt.

Men det lå mer i det enn det på den tiden. Denne kvinnen har ingen slekt til å bære familien videre. Det er ingen flere menn til å bære familiens navn. Det var rett og slett slik at slekten døde ut med henne.
Hun har ingen til å ta vare på seg. Kvinnene var avhengige av sine ektemenn og sønner. De var ikke akkurat hjelpeløse, men kvinnene kunne ikke ha jobb, så de var avhengige av menn for å få ting til å gå rundt. Nå når alle mennene i livet hennes var borte, var hun blitt avhengig av samfunnets støtte, i den grad samfunnet ville støtte opp om henne.

Hva hadde du tenkt om livet i en slik situasjon? Uten familie, uten mulighet for å få jobb, totalt avhengig av veldedighet for å overleve. Hva ville du tenkt om Gud?

Hvis det var noen som hadde rett til å føle seg hjelpeløs og ensom, så var det denne kvinnen.

Det er bra å se at Jesus ser situasjonen med en gang, og handler!
Vanligvis så foregikk begravelsesfølgene slik at først kom moren, så kom slektninger, så venner, så kom båren med liket, så bekjente.
Da Jesus så kvinnen foran begravelsesfølget med ingen mellom henne og kisten, så forstod han med en gang at kvinnen var enke og ikke hadde slekt.

Jesus gikk ut til kvinnen, og fikk medfølelse med henne. Han handlet på en måte som ingen andre rabbinere eller lærere hadde gjort. Han gjorde seg opptatt med en sak som omhandlet en kvinne. Og han tok på båren der det lå en død mann. En slik handling hadde i følge loven gjort en mann uren, og han måtte da gjennom en hel serie renselsesritualer. Men siden Jesus er Gud, så bekymret han seg ikke for det. Jesus distanserer seg fra rabbinerne, de skriftlærde og fariseerne. Han tok på båren, vekket gutten til live igjen, og sørget for at enken fikk et videre livsgrunnlag.

Og handlingen gav avkastning ut over kvinnen og gutten. Alle folkene ropte «Gud har gjestet sitt folk.»

Disse menneskene begynte å forstå hva Jesus kom for å gjøre! Tross alt, det var Jesus som sa:

For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.» (Lukas 19:10 BM11)

Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» (Matteus 20:28 BM11)

Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. (Johannes 10:10 BM11)

Dette er ikke historier om ting som skjedde for veldig lenge siden, og som har mistet relevans for oss i dag. Historien står der fordi den skal fortelle oss noe. Jesus gav denne gutten nytt liv, og han gav Lisa et nytt liv. Og de gode nyhetene er at dette gjelder enda, også for deg. Jesus er kommet for å gi deg et nytt liv!

Noen ganger er livet forferdelig. Du møter situasjoner og ting som gjør at du føler deg utslått og hjelpeløs. Kanskje har noen løyet for deg, kanskje har noen lurt deg, kanskje har noen slått opp med deg, kanskje er det totalt kaos i livet ditt. Det er mye som kan gi oss følelsen av å være alene og fortapt.

Men noen av oss føler oss forlatt og ensom på grunn av noe vi selv har gjort. Kanskje har du drevet litt for langt bort fra det livet Gud mente du skulle leve, og hvis du er ærlig, så vil du måtte innse at selv om du kaller deg kristen og går på møter og synger i lovsangsteam, og hva det måtte være, så kan synd i livet ditt gjøre at du flyter vekk fra Gud.

Synd gjør at du isolerer deg. Djevelen ligger klar og forteller deg at du nok er den eneste som begår denne synden, og at vi må skjule det. Til slutt er vi skamfulle og alene.

Eller det kan hende du aldri har startet et forhold til Gud gjennom Jesus. Du har aldri bekjent synd og bedt om tilgivelse, og du har aldri bedt Jesus om å lede livet ditt. Du har ikke fått et nytt liv, rett og slett fordi du ikke har bedt om det.

Jesus ser våre behov like klart og tydelig som han gjorde da han så denne kvinnen utfor landsbyen. Han ser også våre behov, selv om vi forsøker å gjemme dem fra han. Når vi lar Ham gi oss et nytt liv, så handler Jesus på en best mulig måte for oss, på samme måte som han gjorde for enken for to tusen år siden.

Og til slutt: Enken hadde kanskje ikke gjort noe selv for å havne i en slik situasjon, og det har kanskje du. Det betyr ikke at ikke Jesus vil hjelpe deg også. Jesus fant og frelste tyver, opprørere, prostituerte, folk som var åndelig forvirret og som var besatt av demoner. Han tok de verste utgangspunktene, gav de et nytt liv, og sørget for at veien til Gud ble åpnet.

Ta et lite minutt i stillhet og be Gud om å gi oss en ny begynnelse. Vær ærlig med Ham og fortell at du er fortapt og ensom. La Ham vise deg barmhjertighet slik at ditt liv kan bli fornyet.

Det fins ingen feil måte å gjøre dette på. Hvis du aldri har trodd på Jesus som Frelser og Herre før, men vet at du må, så bruk øyeblikket nå til å gjøre han til din frelser. La ham fornye livet i deg.

Hvis du har akseptert Jesus som Herre og Frelser i ditt liv, men trenger at Gud leder deg gjennom situasjonen eller tilstanden du er i nå, så spør han om det.

Gud er kommet for å hjelpe sitt folk, og du er en del av Guds folk!

Kategorier
Andakt

Utilgivelig synd

Jeg har kommet frem til Markus i leseplanen, og jeg leste i går et vers som jeg har tenkt veldig, veldig mye på.

De skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, sa: «Han har Beelsebul i seg! Det er ved hjelp av herskeren over de onde åndene at han driver de onde åndene ut.» Da kalte han dem til seg og talte til dem i lignelser: «Hvordan kan Satan drive ut Satan? Om et rike kommer i strid med seg selv, kan det riket ikke bli stående, og om et hus kommer i strid med seg selv, kan det huset ikke bli stående. Om nå Satan har reist seg mot seg selv og er kommet i strid med seg selv, kan han ikke bli stående. Da er det ute med ham. Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten at han først har bundet den sterke. Da kan han plyndre huset hans. Sannelig, jeg sier dere: Alt skal menneskene få tilgivelse for, både synder og spott, hvor mye de enn spotter. Men den som spotter Den hellige ånd, får aldri i evighet tilgivelse, men er skyldig i evig synd.» Dette sa han fordi de hadde sagt: «Han har en uren ånd i seg.» (Markus 3:22-30 BM11)

Man kan jo bli nervøs av mindre! Hva er det å spotte Den Hellige Ånd?
Jeg må først som sist innrømme at jeg ikke er den aller mest karismatiske av meg. Det skyldes nok oppvekst, menighetsfellesskap, og at jeg er som jeg er. Jeg har vært på noen møter der det sies at Den Hellige Ånd var sterkt til stede, men hvor jeg føler jeg gjennomskuer mye som menneskeskapt og av og til direkte ubibelsk. Det kan hende Den Hellige Ånd var aktiv, men jeg merka isåfall ikke noe til det.
Jeg har opplevd både falsk og ekte tungetale, jeg har sett mennesker knekke sammen i tårer og overgitt seg helt til Jesus, og jeg har opplevd helbredelse av en så absolutt overnaturlig art som en direkte konsekvens av bønn.

Jeg tror altså at Den Hellige Ånd er virksom, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har opplevd og sett Ånden i aksjon.

Men dersom jeg ser Den Hellige Ånd virksom i et annet menneske, og jeg mener det ikke kan være Den Hellige Ånd, og avviser det som en ond ånd, eller som menneskeskapt, har jeg da syndet på en slik måte som Jesus forteller om her?

Jeg tror det er tre spørsmål man må stille seg selv da.

1 – Finnes det virkelig en utilgivelig synd?
2 – Hvis det fins, hva er det?
3 – Hvordan burde vi leve i lys av det?

Først og fremst må det sier at tilgivelsen det er snakk om i bibelverset, er Guds tilgivelse. De gode nyhetene er at Gud allerede har tilgitt, og at Gud ikke holder noen synder mot deg. De dårlige nyhetene er at Gud aldri tilgir deg.

Jesus sier at en som spotter Den Hellige Ånd aldri skal tilgis. Når et menneske sier “Jeg skal aldri tilgi deg”, så er det sjeldent så veldig alvorlig. Vi kan leve videre, og uansett er det veldig få som greier å få “aldri” til å faktisk blir til “aldri”. Men dersom Gud sier “Jeg vil skal aldri tilgi deg”, så mener han det faktisk. Om ti tusen år vil du fortsatt ikke være tilgitt, og hans ord står fast for evig tid.

Dersom du spotter Den Hellige Ånd, vil du altså være skyldig i all evighet. På samme måte som Guds nåde varer herfra og til evig tid, så varer slik Guds vrede til evig til. Gud er aldri nøytral til synd. Enten tilgir Han den, eller så straffer Han den. Å ikke bli tilgitt av Gud er å lide under konsekvensene av sin synd til evig til. Å avvise læren om helvete, er å avvise Jesu lære. Markus 3,29 er et av de aller klareste skriftstedene om å være “beyond forgiveness” til evig til. Og det er sagt av Jesus som elsket oss slik at han gav sitt liv for oss!

Så for å svare på det første spørsmålet, så er svaret ja. Det finnes utilgivelig synd.

Hva er så denne utilgivelige synden?

Vers 29 sier at den som spotter Den Hellige Ånd skal aldri få tilgivelse. Den utilgivelige synd er blasfemi mot Den Hellige Ånd. Men hva er det? Vers 30 peker på at vi skal forstå dette verset i lys av vers 20-27. Vers 30 sier

Dette sa han fordi de hadde sagt: «Han har en uren ånd i seg.»

I vers 22 sier de skriftlærde at Jesus er besatt av Beelsebul. Merk deg at Jesus ikke sier at disse skriftlærde har begått en utilgivelig synd! Han hører at de sier at han fikk sin kraft fra Satan, og ikke Den Hellige Ånd, og han sier “Den som spotter Den Hellige Ånd, får aldri tilgivelse”. Det er altså en advarsel, heller enn en direkte fordømmelse. Vi vet rett og slett ikke om de gikk over grensa eller ikke. Kanskje begikk de den utilgivelige synden, kanskje ikke.
Det vi vet er at de så et verk av Den Hellige Ånd, og kalte det for Satans verk. De er hvertfall på kanten på vei mot evig, utilgivelig skyld.

Gjelder dette uansett hvilken måte man spotter på?

Vel, jeg er slett ikke sikker. Fordi Jesus sier i vers 28: “Alt skal menneskene få tilgivelse for, både synder og spott, hvor mye de enn spotter”. Altså, alt skal bli gitt tilgivelse for. Ingen unntak er nevnt. Nøkkelen til å forstå den utilgivelse synden må ligge i forholdet mellom vers 28 og 29.
Vi er tilgitt alt, men synd mot Den Hellige Ånd er utilgivelig. Det er to absolutter.
Markus gjør det klart at synder er tilgitt dersom en vender om og tror på evangeliet.

Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. (Markus 1:4 BM11)

 

Etter at Johannes var blitt fengslet, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium og sa: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!» (Markus 1:14, 15 BM11)

For å få tilgivelse for syndene må man vende om, det vil si å slå fra seg synd, og stole på at Gud vet best, og la Hans nåde få virke i ditt liv. Så når Jesus sier i Markus 3,28 at alle synder skal bli tilgitt, så må det gjelde alle som vender om og tror.

Utilgivelig

Hvorfor er ikke vers 29 skrevet som et unntak fra regelen gitt i vers 28? Jeg tror grunnen er at blasfemi mot Den Hellige Ånd setter deg utenfor omvendelse, og dermed utenfor tilgivelse. Vers 29 er altså ikke et unntak fra vers 28. Han sier at alle synder og all blasfemi skal tilgis, og at blasfemi mot Den Hellige Ånd setter deg utenfor omvendelse. Du vil altså ikke være i stand til å vende deg fra synden. Jeg siterer ofte Johannes når det er snakk om Ånden.

Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er: (Johannes 16:7, 8 BM11)

Når du synder mot Den Hellige Ånd, kan ikke Ånden være bosatt i deg, og du vil ikke overbevises om din synd, slik at du ikke kan vende deg fra den. Hvis en synd gjør det umulig for deg å omvende deg, så er det en utilgivelig synd, fordi tilgivelse bare er lovet for syndene du omvender deg fra.

Hva er så spesielt med blasfemi mot Den Hellige Ånd?

Jeg tror det kan ha noe å gjøre med den spesielle rollen Ånden har når det gjelder vår frelse. Hvis vi synder mot Gud etter å ha sett Hans herlighet, er det ille. Hvis vi synder mot Jesus etter å ha sett Hans herlighet, er det også ille. Men det er fortsatt håp! Gud sendte Jesus for å være en løsepenge for oss. Dette er en ekstern handling, utført av Gud, for å legge til rette for at vi skal kunne tro. Den Hellige Ånds oppgave er å ta bolig i oss, få oss til å se Guds frelsesverk for oss, og skape tro i oss.
Hvis vi spotter Gud eller Jesus, er det fortsatt håp, fordi Ånden kan ennå jobbe i oss, ydmyke oss og bringe oss til omvendelse. Men hvis vi sier til Ånden, som er den som peker på Jesus og overbeviser oss om vår synd, slik at vi kan omvende oss og bli frelst, at det er et Satans verk, da har vi satt oss utfor troen, omvendelsen og frelsen. Da har vi har fraskrevet oss det eneste som noen sinne kunne føre oss til frelse.

Den utilgivelige synden er altså en nedvurdering av Den Hellige Ånd som er av en slik grad at Ånden trekker seg bort fra deg for alltid, og du vil ikke få mulighet til å overbevises om din synd, så du aldri vender om, aldri blir tilgitt, og dermed aldri blir frelst.

3. Hvordan skal vi leve for å unngå å havne der?

Jeg skrev en gang om viktigheten av å forlate sin synd, og ikke se seg tilbake. Faktumet at det finnes en mulighet for å havne utfor frelsen, bør drive oss til å vende oss bort fra vår synd, og snu oss mot Jesus. Mange kristne ser ikke for seg at de ikke kan bli frelst, selv om de vet at de synder. De er ikke med på det Jesus sa i Markus 9,43 da han sa

Om hånden din lokker deg til fall, så hugg den av! Det er bedre for deg å gå lemlestet inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete, til ilden som aldri slukner, (Markus 9:43 BM11)

Hvis du graver deg ned i synd, og ikke vender om, så vil det skje at du ikke lenger ser at det er synd du holder på med. Det er en risiko for at du fryser ut Den Hellige Ånd fra livet ditt ved å ikke ta på alvor når Han peker på synden din og ber deg vende om. Da får du ikke muligheten til å bli overbevist om din synd, så du ikke vender om, og ikke blir frelst, uansett om du kaller deg kristen, går på møter, eller hva du nå måtte gjøre.

Det er som en musvåk som oppdager et kadaver på et stykke is som flyter på elva. Han lander og begynner å spise. Han vet at det er farlig fordi fossen nærmer seg. Men han ser på vingene sine og sier til seg selv: “Jeg kan fly i sikkerhet på et øyeblikk.” Og han fortsetter å spise. Like før isen går over kanten av fossen sprer han vingene sine for å fly, men klørne er frosset fast i isen. Den Hellige Ånd kan forlate den arrogante synderen.

Vend om og bli tilgitt!

Nådens tid er nå! Alle dine synder er allerede betalt for på korset, og du trenger å få gitt dem til Jesus så de kan korsfestes med Ham. Ved Guds nåde, vend deg bort fra din synd. Gjør det nå, i dag, fordi i morgen kan det hende du ikke er i stand til det.