Andaktsbloggen

Stikkord: tvil

  • Jesus, hvem er han?

    Det er et vanskelig spørsmål å stille, fordi det finnes så uendelig mange svar.
    Det fins mange påstander om hvem Jesus var.
    Noen av de mest populære er

    – Jesus har aldri eksistert

    – Jesus var en stor moralsk lærer

    – Jesus var en gal mann

    – Jesus var en stor leder

    – Jesus var en som var god til å snakke for seg

     

     

    Noen av dere som leser dette, tror på en av disse påstandene. En del av dere tror på et alternativ jeg ikke har listet opp, nemlig at han var den levende Guds sønn, og fortsatt er det.

    Da jeg satt og jobbet med dette, forsøkte jeg å gå gjennom temaene: «Hvem, hva, hvor»?
    Hvem er Jesus? Hva vet vi egentlig om han? Hvor er han nå?

    Det vi vet om ham, har vi stort sett fra de fire evangeliene i Bibelen.
    Vi har også noen andre kilder, f.eks Josefus, Tacitus, og Plinius den yngre, men disse bekrefter stort sett bare det Bibelen sier om saken, og tilføyer ikke så mye nytt.
    Lukas begynner sitt evangelium med å si at han har kildematerialet sitt fra øyenvitner. Forfatterne av evangeliene mener bestemt at det de skriver er historisk korrekt.

    De fleste av dere tror at Jesus har eksistert. Det er altså ikke her stridens kjerne ligger. Det store spørsmålet er da «Er Jesus den han sier han er?»
    I kirken har vi noen trosbekjennelser som vi sier under gudstjenestene. Vi har den vanlige apostoliske som er kort og grei, og så har vi en litt lengre som ikke blir like mye brukt. Den litt lengre sier følgende om Jesus

    «Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt skapt. For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen, og ved Den Hellige Ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod.»

    Vi stopper litt her.. Går det an å være både menneske og gud?
    Dette er skikkelig vanskelig, og det beste svaret jeg kan gi er «Jeg tror det.»
    Dette er et mysterium. Vi kan rett og slett ikke vite så mye om dette, sånn rent naturvitenskapelig, fordi vi ikke har funnet Jesu kropp.

    La oss se litt på Hva sa Jesus om seg selv?
    Jesus ble flere ganger stilt spørsmålet om hva han var? Var han Gud, eller var han bare menneske? Eller var han begge delene?
    Jesus ble stilt spørsmålet under rettssaken mot han: «Er du Messias, Guds sønn?»

    Jesus sier han kan tilgi synd. I følge jødisk tro er det bare Gud som kan det. Jesus fortalte at det var han som skulle dømme verden. I følge jødisk tro er det bare Gud som kan dømme verden. Jesus sa at «den som har sett meg, har sett vår Himmelske far».

    Jesus forkynte med autoritet og innsikt som ingen før hadde sett, og han gjorde undre ingen andre hadde sett før. Jesus hadde makt over naturkreftene, sykdom, onde ånder, og døden selv.
    Han velsignet fem brød og to fisker en gang, slik at det ble nok mat til 5000 menn, pluss kvinner og barn.

    Jesus gjorde ikke disse undrene bare fordi han er snill. Bibelens forfattere kaller undrene for «tegn». Det betyr at de skulle vise oss at han virkelig er Guds sønn, og at han har guddommelig makt.

    Hvem Jesus er ble spesielt demonstrert gjennom det som skjedd ved hans død og oppstandelse.
    Evangeliene i Bibelen forteller en del om Jesus, og om vi ser på hvordan de er bygd opp, så har de stort sett den samme handlingsrekkefølgen. Jesus blir født, døpes, gjør sitt virke, blir korsfestet, dør og står opp igjen.
    Alt sikter frem mot det som skjedde da Jesus døde på korset som en forbryter, og det som skjedde etter tre dager. Etter tre dager var graven tom, og Jesus viste seg for mange som seierherre over døden.
    Det fortelles at han frivillig gikk i døden, og at han klart og tydelig på forhånd hadde fortalt at dette gjorde han i vårt sted, for at vi skulle frelses fra Guds dom over vår synd.

    Jeg anser meg selv som en ganske ok fyr, som forsøker å synde minst mulig.
    Sett at jeg synder så lite om fem ganger om dagen. Hvis jeg lever et gjennomsnittlig liv, så synder jegså mange som 127.000 ganger. Det er 127.000 lovbrudd på Guds lov!
    Dersom du utfører så mange lovbrudd i f.eks Afghanistan, Somalia eller Texas, så blir du nok dømt til døden.
    Guds lov sier at syndens lønn er døden.

    Det som skjedde da Jesus gikk opp på korset, var at dommeren gikk ned fra dommerstolen, og sa «Jeg tar straffen for deg».
    Dommeren soner forbryterens straff.

    Gud sendte sin sønn fra evighet av, for å sone din og min, og hele verdens synd.
    Vi har gjentatte ganger brutt Guds lov.
    Straffen for det er allerede sonet av Jesus, og forsoningen med Gud får vi idet vi tar imot tilbudet om å få del i denne gaven Gud har gitt oss!

    Tro og bli frelst!

    Det handler ikke om følelser eller opplevelser. Det handler om troen din, og hva du setter ditt håp til.
    Hvis du føler at Gud er langt borte i livet ditt, eller at du ikke føler at du tror, så spør deg selv «Tror jeg at Jesus har eksistert? Tror jeg at han døde på et kors? Tror jeg at han gjorde dette for min skyld? Gjelder det meg?»

    Jesu siste ord på korset var «Det er fullbragt».
    Det betyr at veien er gjort ferdig, sannheten er at du er frelst ved troen på Jesu stedfortredende soning, og det evige Livet ligger foran deg.
    Etter oppstandelsen sa Jesus «Meg er gitt all makt i Himmel og på jord». Det betyr at han har makt til å reise deg opp, tilgi all din synd, gi deg et nytt liv, ta bolig i deg, og ta deg med opp til vår Far i Himmelen!

    Det er Jesus. Din Herre og Frelser!

  • Jehovas vitner – fjorten små punkter

    Jeg har flere ganger hatt folk fra Jehovas Vitner på døra, og bladd litt i Vakttårnet, og sett dem stå på gata og dele ut brosjyrer om verdens undergang. Hva er så galt med Jehovas Vitner? Tror vi ikke på omtrent det samme?

    Jeg har flere ganger stilt meg selv disse spørsmålene, og bestemte meg for å sett meg ned og google meg frem til noen punkter om hvor de tar feil.

    Jehovas Vitner ser på seg selv som en teokratisk organisasjon. Det betyr at de mottar instrukser om hva de skal gjøre, rett fra Gud. På grunn av dette, har ikke medlemmer i Jehovas lov til å stemme når det er valg, reise seg når nasjonalsangen spilles, vise respekt for flagget, eller delta i militæret.

    De feirer ikke jul eller påske eller andre dager som virker viktig for andre. De feirer ikke bursdag, og de synes morsdag er noe tull.

    I 1945 bestemte Vakttårnet at ingen kunne motta blod. Å gjøre det ville være syndig, og du ville mest sannsynlig ikke bli frelst ved Armageddon (jordas undergang).

    De har et sett med ekstra bøker som man ifølge Vakttårnet må lese for å forstå Bibelen. De sier at dersom man ikke leser disse bøkene sammen med Bibelen, så ender man opp i et åndelig mørke.

    De nekter å be sammen med folk som ikke er medlem av Jehovas Vitner.

    Jehovas Vitner har endret sin doktrine 148 ganger. Det i seg selv burde være nok til å fastslå at de ikke har patent på riktig tolkning av Guds ord.

    Jehovas Vitner har over 6 millioner medlemmer, og er spredt over 234 land i hele verden. De har over 500.000 heltidsmisjonærer over hele verden.

    Hva tror de på?

    Punkt 1:

    Jehovas Vitner tror at Jehova Gud skapte sin Sønn. «Det var derfor en tid da Jehova var helt alene i universet.» (Fra «La Gud være sann» side 25).

    I Johannes Evangelium 8,58 står det «Før Abraham var, er jeg.»

    Alle Bibler i hele verden sier «Jeg er», som er Guds måte å forklare sin natur på, bortsett fra Jehovas Vitners bibeloversettelse, som blasfemisk nok sier «Jeg har vært».

    Se ellers Jesaja 9:6, Johannes 5:18, 14:9, og Filipperne 2:6 for flere bevis på at Jesus var, er og blir den ene sanne Gud.

    I Johannes 1:23 siterer Johannes Døperen Jesaja 40:3 og forteller publikumet sitt at han rydder en vei for Herren – JHVH Gud selv, som inkarneres til å bli Jesus Kristus, Ordet (vers 14).

    Paulus sier i Filipperbrevet 2:11:

    «og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, Gud vår Far til ære!»

    Disse linjene er ikke noe Paulus finner opp helt selv. Han siterer Jesaja 45:23 som snakker om Herren JHVH Gud selv, Jesus Kristus, som er Guds bilde (2. Korinterbrev 4:4), og fullheten av Gud i menneskelig skikkelse (Åpenbaringen 1:8, Jesaja 41:4)

    Hvis Jesus ikke er evig, så kunne han ikke påtatt seg denne tittelen. Det var jo dette som førte til at Jesus ble korsfestet. Han tilgav synd, som bare Gud selv kunne gjøre, og gjorde det på den måten «offentlig» at han var Gud selv, fra evighet.

    «Jeg, Herren, er den første, og jeg skal være hos de siste.» (Jesaja 41:4)

    «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet» (Åpenbaringen 1:17-18)

    Det finnes bare en Gud, og Jesus Kristus er hans navn. Det burde være åpenbart at forfatterne av Det Nye Testamente klart og tydelig mente at Jesus er Gud selv, i kjøtt og blod.

    Punkt 2:

    Jehovas Vitner tror at Jesus egentlig er erkeengelen Mikael.

    For å forsøke å bevise dette, har de lagt til ordet «andre» fire ganger i Kolosserbrevet kapittel 1 vers 16 og 17. På den måten har de fått fram at Jesus var Guds første skapning. («Hjelp til å forstå Bibelen», side 920)

    Det greske ordet for «førstefødt» er «Prototokos». Når dette ordet er brukt om Jesus omhandler det ALLTID dominans eller plassering av rang (Romerbrevet 8:29), og ikke en fysisk fødsel.

    Jødisk kultur sa at den førstefødte sønnen skulle arve farens formue, selv om han kanskje ikke var yngst i søskenflokken. Israel, som ikke er den eldste nasjonen på jorda, kalles den førstefødte nasjonen av Gud (5. mos 4:20-22, Jeremia 31:9).

    Selv Kong David, som var den yngste i sin søskenflokk, er kalt Guds førstefødte (Salmene 89:21-28). Ingen engel i det Det Gamle eller Det Nye Testamente har noen gang mottatt tilbedelse, kjærlighet eller lydighet slik Jesus gjorde (Hebreerne 1:5-9)

    Apostelen Tomas sa til Jesus «Min Herre og min Gud» (Johannes 20,28). Tomas kalte altså Jesus med de samme ord man bruker på JHVH Gud.

    Punkt 3:

    Jehovas Vitner tror ikke at Jesus ble hengt opp på et kors, men på en påle.

    I mange hundre år har teister og ateister vært universelt enige om at Jesus Kristus døde på et romersk kors. Romerne var beryktet for sin råskap og sine fryktede korsfestelser. Det finnes også en hel del arkeologiske utgravinger og historiske nedtegnelser som forteller at romerne brukte kors, og ikke påler eller staker for å henge opp folk.

    Punkt 4:

    Jehovas Vitner tror at Jesus stod opp som et gudommelig, åndelig vesen.

    Etter Jesu oppstandelse var han fullt inkarnert, akkurat slik han var før han ble korsfestet og gravlagt. Disiplene gjorde også feilen i å anta at han var blitt en ånd og et gjenferd (Lukas 24:37-39).

    Jesus var fullt Gud og fullt menneske. Den eneste grunnen til at disiplne ikke kjente igjen Jesus med en gang de så han, var fordi Gud ikke anså disiplene som klare til å ta imot den oppstandne Herre og Frelser, Jesus Kristus (Lukas 24:16, 24:31).

    Punkt 5:

    Jehovas Vitner mener ordet «Jehova» eller «Elohiym» på hebraisk, er et entallsord, uten mulighet for å romme mangfold.

    Tvert imot, så kan ordet «JHVH» eller «Elohiym» enkelte steder bli flertall (1. mos 1:26, 3:22, 11:7)

    Punkt 6:

    Jehovas Vitner tror ikke at Gud er treenig. De mener at Satan står bak treenighetslæren. «Oppriktige personer som ønsker å kjenne den sanne Gud og tjene ham, synes det er litt vanskelig å tilbe en komplisert, trehodet Gud. Prestene som har slike ideer vil motsi seg selv i neste åndedrag ved å si at Gud skapte mennesket i sitt bilde, for ingen har vel noen sinne sett et menneske med tre hoder.» («La Gud være sann», side 101-102).

    Mennesket er skapt i bildet av den ene Gud (5. mos 6:4, Jesaja 43:10-12). Treenigheten er ikke noen satanisk, hedensk eler katolsk doktrine, men en Bibelsk sannhet som Skriften lærer (Salmene 2:7, Salomos ordspråk 30:4, Jesaja 49:6, Matteus 3:16-17). Også de tidlige kirkefedre var helt klare på at Gud var treenig.

    Punkt 7:

    Jehovas Vitner tror at Den Hellige Ånd er et upersonlig vesen. De har omdøpt Ånden til «Guds virksomme kraft».

    Den Hellige Ånd er en virkelig person med reelle egenskaper (Efeserbrevet 4:30, 1. tess 5:19), og er en guddom i seg selv (Apostlenes gjerninger 5:3-4).

    I Johannes 14:16 lovet Jesus å sende Talsmannen, Den Hellige Ånd. Det er to greske ord for «en annen». Det første er «allos» og det andre «heteros». Allos betyr «en annen av nøyaktig samme type», og heteros betyr «en annen av en annen type». Derfor er det greske ordet som er brukt om Den Hellige Ånd i alle tekster, «allos». Samme type.

    Punkt 8:

    De bruker Westcott og Horts oversettelse av Skriften. (Ny Verden oversettelse)

    Denne oversettelsen har endret over tre hundre vers for å støtte Vakttårnets særegne læresetninger. Følgen av denne manipueringen av Bibelen er blasfemi og bespottelse av doktriner og sannheter, som sannheten om Jesu Kristi guddommelighet og hans evige vesen (Johannes 1:1, 8:58, 1. Timoteus 2:6, APG 10:36, Kolosserbrevet 1:16-17, 2:9-10).

    Punkt 9:

    Når de døper konvertitter (folk som konverterer), så døpes de ikke til Faderen, Sønnen og Ånden, men til selve organisasjonen. De har greid å få til dette ved å snu litt om på formelen som sies når folk blir døpt:

    «… døper deg til denne Faderen og Sønnen og Åndsstyrte organisasjonen».

    De vil etter det bli slaver fram til Armageddon.

    Folk skal døpes TIL Faderen og Sønnen og Ånden, slik det står i Matteus 28:19. Alt annet er kjettersk!

    Punkt 10:

    Jehovas Vitner mener at Adam bare døde midlertidig i Edens hage.

    I 1. mosebok 2:17 advarer Gud Adam og sier at dersom han spiser av livets tre, vil han dø. Det er ingen ting som tyder på at Adam bare døde midlertidig. Adam og Eva fikk imidlertid veldig lang levetid, der de skulle fylle jorden.

    Punkt 11:

    Jehovas Vitner tror ikke frelsen er en gave fra Gud, men at man må jobbe for å fortjene den. Hvis man ikke banker på en dør når Armageddon kommer, kan man miste den. Det finnes ingen frelsesvisshet i Jehovas Vitner. Selv under tusenårsriket kan det hende de fortsatt svikter Gud og ender opp i Ildsjøen.

    Denne læren er litt for lik katolisismen til at jeg kan sluke den. Hvis man tar seg tid til å lese sin Bibel, vil man se at frelsen er øyeblikkelig (Markus 16:16, Lukas 23:43, Johannes 3:16, 5:24, APG 16:31, Romerbrevet 10:9) og evig (Johannes 10:29, APG 7:59-60, Romerne 8:1 og 8:38-39).

    I Romerne 4:1-8 forklarer Paulus hvordan en synder blir rettferdig for Gud:

    «Hva skal vi da si om Abraham, vår stamfar? Hva oppnådde han? Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.»

    En synder kan bare bli frelst gjennom Guds ufortjente nåde, og absolutt ingen ting annet (Romerbrevet 3:20, Galaterbrevet 2:16, Efeserbrevet 2:8).

    Punkt 12:

    Jehovas Vitner tror at alle folk har tre mulige «endestasjoner».

    1) Den salvede Jehovas Vitne vil regjere sammen med Jehova Gud i himmelen i all evighet.

    Konseptet med at bare 144000 får regjere sammen med Jehova Gud, er tatt fra Åpenbaringen 7:4 og 14:1. Dersom man ser nøyere på disse tekststedene, vil man se at de 144000 som nevnes faktisk er jødiske jomfruer fra Israels tolv stammer, beseglet av Den Hellige Ånd til å drive spesiell evangelisering under den store trengselen, ikke i kirkens alder.

    Jehovas Vitner tar feil i at disse setningene fra Bibelen gjelder dem, fordi Jehovas Vitner er overveiende hedninger, ikke jøder.

    2) Resten av de trofaste vitnene (ikke de 144000) vil leve evig på en paradisisk jord, men bare etter enorm innsats og misjonering på vegne av de trofaste 144.000 vitnene.

    To bibelsteder brukes for å vise til at utholdenhet og adskillelse fra resten av verden er avgjørende for adgang til himmelen og frelse (Matteus 10:22 og 24:13). Å «holde ut» eller «å tåle» kan her også oversettes med «å vinne». I dette tilfellet sier 1. Johannesbrev 5:4 følgende:

    «For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.»

    Derfor kan det å overvinne Satan/verden være synonymt med Jesu klare lære om at Guds barn må overvinne den onde, og dette bekrefter Johannes at nå har skjedd med alle som har blitt født på nytt som Guds barn (Titus 3:5).

    For det andre, kan Matteus 10:22 og 24:13 også tolkes til at det gjelder kun jøder under den store trengsel, og da vil deres utholdenhet være avgjørende for deres frelse. Ettersom vi lever i kirkens alder, og ikke i den store trengsel, vil ikke disse versene gjelde direkte på hverken jøde eller hedning i dag.

    Punkt 13:

    Jehovas Vitner tror at de som ikke er medlemmer at deres organisasjon vil bli ødelagt av Jehova Gud, og opphøre å eksistere. Det er ingen «evig straff» eller et «helvete» i Vakttårnets teologi. Tilintetgjørelse vil bli skjebnen for mange, tror de.

    Jesus gav en veldig klar, tydelig og dyster kommando i Matteus 7:13-14

    «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den porten og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.»

    Læren om helvetet er ganske klar kun i den ene setningen. Paulus snakker også om dette i 2. Tessalonikerbrev 1:9. Her snakker Paulus om evig straff, ikke tilintetgjørelse. I Matteus 8:12 står det at «… rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.»

    Åpenbaringen 20:15 sier «Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.»

    Doktrinen om helvetet er ikke satanisk eller frafallen, men en klar og skremmende beskjed for de uomvendte å ta tak i. Husk at Jesus snakket flere ganger om helvetet enn om himmelen.

    Punkt 14:

    Jehovas Vitner tror ikke at sjelen har noe liv i seg selv. De tror at når en person dør, så opphører sjelen å eksistere. Kroppen derimot sover/venter i graven til oppstandelsen.

    Det er to måter å forsøke å knekke denne påstanden fra Vakttårnet. Først, dersom det refererer til uomvendte døde, vil de forsøke å bruke Forkynneren 9:5. Men med en større forståelse av Skriften, kan man se at det lett kan bety at de døde ikke har noen forståelse for hva som har skjedd på jorda mens de har vært fysisk døde. Vi vet fra Lukas 16:19-31 at den rike mannen i dødsriket var veldig bevisst på sine omgivelser, men var ikke klar over hva som var skjedd på jorda mens han var død. Alt han ønsket å gjøre var å komme tilbake og advare sine uomvendte familiemedlemmer om de grusomheter som ventet dem.

    For det andre, er det minst fire steder i Det Nye Testamente som motsier påstanden om at sjelen ikke har noe liv før etter oppstandelsen (Lukas 23:43, 2. Kor 5:8, Filipperne 1:21-25 og 2. Timoteus 4:8)

    Apostelen Paulus var veldig tydelig på at når han døde, ville han gå rett inn i Herrens nærhet. Det finnes altså ingen skjærsild heller. Himmel eller Helvete, valget er ditt.

    Men det er en ting Jehovas Vitner er MYE bedre enn stort sett alle oss andre «vanlige kristne» på. Det er å ta Jesu ord om misjonsbefalingen på alvor. Jeg vet ikke om noen annen organisasjon som er så frampå med å fortelle om sin tro, som Jehovas. Dersom alle vi som er kristne hadde hatt samme innsatsvilje som dem, og ikke gjemt oss inne i de lune og komfortable kirkene våre, så kunne det kristne klimaet sett veldig annerledes ut.

    Mitt neste innlegg nå må bli om å ta Jesus på alvor, og se til å være kristen på utsiden også.

  • Lys og salt

    De siste dagene har det kretset rundt et bilde på personalrommet på skolen jeg jobber på.
    Det er et bilde av den typen som ser ut som masse kaos, men så, når du studerer det veldig nøye, oppdager du at det er noen linjer der et sted.

    Bildet er sånn, at dersom du greier å flytte fokuset litt bort fra bildet, og ha fokuset festet f.eks 15 cm foran bildet, så vil det dukke opp en form av et helikopter.
    På arket vi hadde på personalrommet, dukket det opp en propell. Med slike bilder er det alltid slik at noen får til å se dette bildet, mens andre får det absolutt ikke til.
    Da er det gjerne slik at de som ser det, sier «Det er bare å flytte fokuset litt bort fra bildet, så vil alt åpenbare seg», mens de som ikke ser det enten tuller det bort med å si «Ja, jeg ser 20 helikoptre», eller «Det fins ikke noe helikopter».

    Sånn opplever mange Gud.
    Noen merker at Gud er tilstede, og at Han er virkelig og nær, mens andre greier ikke å se det i det heletatt, og nekter for at det går an. Nederst på arket med bildet vi hadde på personalrommet, stod det «Du klarer det nok». Sånn er det ikke nødvendigvis med Gud.

    Apostlenes gjerninger 17, 26-28a

    Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til

    Lukas 11,10

    For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for.

    Gud gjemmer seg ikke i en abstrakt virkelighet som ikke alle har umiddelbar tilgang på.
    Gud kaller på absolutt alle, og vil at alle skal få høre evangeliet. Gud er nærmere deg enn din egen skygge, og Han er hos deg akkurat nå.

    Du har direkte tilgang på Den Hellige Ånd, Gud selv, om du bare vil.
    Men det er snakk om prioritering. Hva setter du først, og hva er det du vil fram til med det du gjør?
    Spiller Gud på laget ditt, eller spiller du på Guds lag?
    Jobber du sammen med, ved siden av, eller for Gud?

    Å være kristen, betyr å ha Kristus i livet ditt. Det ligger i navnet.
    Ordet «kristen» ble opprinnelig brukt om de som trodde på Jesus, og som var «som Kristus». «Som Kristus» ble da til «Kristen».

    Hvordan gjør man da dette?
    Man MÅ ikke lese ut Bibelen på under ett år, men det kan være veldig lurt å lese i den av og til. Det er tross alt der det står om det vi tror på, og det er det vi bygger livet vårt på. Hva er da bedre enn å være sikker på sin grunnvoll?
    Mange av dere som leser dette, er elever ved en eller annen skole, mens noen av dere er studenter, eller er ansatte i en eller annen stilling. Jeg selv driver med tilrettelagt opplæring innen IKT ved en kristen videregående skole. Det at skolen er kristen, gjør at jeg ikke bare kan lære elevene at de ikke skal bruke CD-rommen som kaffekoppholder, eller at skjermen på laptopen ikke er egnet til å hvile albuene på. For all del, det er viktig å lære mye slikt, men det er bare en ting som kan være viktigst.

    Det viktigste av alt, er Jesus.
    Og det må få en konsekvens for hva jeg sier i timene.

    Det at jeg har tatt standpunktet om å bygge livet mitt på Jesus gir meg frimodighet til å skrive til deg nå, og si fra at Jesus står rett ved siden av deg!
    Han står ved deg, og ønsker at du skal lete etter han! Den som leter, han finner!

    Johannes 3,16

    For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

    Det jeg må fortelle deg med dette innlegget, er at Gud elsker deg så høyt, at han gav sin Sønn, for at du som tror på han, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
    Hvis du formidler dette videre, er du lys og salt akkurat der du er!
    Gud skapte oss, for å være sammen med seg, til evig tid.

    Dette livet er kort. Vi er satt her for å gjøre et valg.
    Med Gud, eller uten Gud. Gi folk rundt deg en sjanse til å ta det valget.

    Dette ble et noe rotete innlegg, men jeg håper jeg fikk frem poenget mitt. Jeg kan kanskje oppsummere med å si at Gud vil at alle skal være sammen med Ham, og Gud gir evig liv til alle som tror. Go tell it on the mountains!

  • Noah og arken

    Hva tenkte du når du så tittelen «Noah og arken»?

    Noah var en gammel mann som fikk beskjed fra Gud om å bygge en båt, fordi det kom til å bli flom. Noah bygde båten, akkurat slik som Gud hadde sagt, og regnet kom, akkurat slik Gud hadde sagt.

    Jeg har akkurat vært noen dager i Bergen, og det slo meg da jeg var der, at 40 dager med regn, slik Noah opplevde, ikke er noe å skryte av i Bergen. Noah var ikke særlig dreven i båtbygging, men han satte i gang etter Guds plantegninger, og satte opp den villeste passasjerlisten jeg kan tenke meg. To av hvert dyreslag på jorda. Og alle skulle inn i denne båten Noah hadde bygget.

    Poenget med denne historien, er at Noah handlet i lydighet mot Guds befaling.

    I 1. mos 7,16 står det

    Hann og hunn av alt som lever, kom inn til ham, slik Gud
    hadde sagt. Så lukket Herren døren etter ham.

    Noah var ferdig med å bygge båten, vannet kom, og Gud lukket døren på båten. Legg merke til at Noah ikke stengte døren selv. Gud gjorde det.
    Deretter drev arken rundt på havet mens det regnet i 40 dager og 40 netter.

    Det var dårlig vær, og jeg går ut ifra at de måtte holde seg innedørs for å ikke ta inn vann. De hadde ikke glass på den tida,
    og det er farlig å bruke ild inne i en båt, så de hadde det nok stummende mørkt der inne.

    Hva tenker man på når man sitter i stummende mørke i 40 dager?
    Jeg ser for meg at de kanskje tenkte «Hva mener Gud nå?», «Er vi glemt?» eller «Hvordan ender dette?». Mange spørsmål.
    Er det forskjell på når Gud åpner en dør og når han lukker en dør?

    Gud lukker dører, og vi føler oss innelåst. Tvil og vantro kan herske i våre tanker. Vi får det vanskelig, og føler på ensomhet.

    1. mosebok 8,1 sier

    Men Gud kom i hu Noah og alle ville dyr og alle husdyr
    som var med ham i arken.

    Gud fulgte med. Vannet trakk seg tilbake. Du er ikke glemt av Gud, selv om du føler deg innestengt i ditt
    livs ark. Herrens plan står fast, og den gjelder deg.

    Jobs bok 35,14

    Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent
    på ham!

    Når dørene låses, er du ikke alene. Gud er nær i mørket. Jesus er verdens lys, og lyset skinner som kjent i mørket. Når det er helt mørkt, og noen tenner et lys, hva skjer da? Jo, det blir veldig enkelt å få øye på det lyset. I mørket har vi fokus på lyset.

    Jesaja 43,2 sier

    Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal
    de ikke rive deg bort.

    Jesaja var nok ikke født da Noah seilte rundt i båten, men jeg tror dette Guds løfte var virksomt også da.

    Folkene i båten følte neppe dette mens de satt i mørket og ventet på hva Gud hadde i vente for dem. Men Guds omsorg er like sterk selv om vi føler på tvil og vantro!

    I mørket kan vi få be «Herre, lær meg å vente på din time.» Vi skal få slippe ut av arken. Ut i lys, dag og
    frihet! Jeg tror Noah opplevde fornyelse bak døra som Gud lukket igjen. Det kan skje med oss også i vårt livs ark. Det handler om å ha tillig og tro, og å handle i lydighet. Fordi Gud svikter aldri.

    Vårt skyldbrev er slettet, og vi er satt fri! Gud er like trofast selv om vi tviler.

    Åpenbaringen 3,7-11:

    Dette sier Den hellige og sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som åpner så ingen kan stenge, og stenger så ingen kan åpne: Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og du har holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn. Se, jeg skal la noen komme fra Satans synagoge, slike som lyver og sier de er jøder, men ikke er det. De skal komme og kaste seg ned for føttene dine, og de skal forstå at jeg har elsket deg. Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tiden av prøvelser som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden. Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, så ingen tar seierskransen fra deg!

    Dette er Jesu hilsen til deg.